Elisabeth Aspaker (H) [11:39:09]: «Menneskehandel er svært krenkende og alvorlige lovbrudd. Det er derfor positivt at norsk politi har iretteført flere saker med fellende dom. Opplysninger om at etterforskningen i slike saker står i fare pga. voldsomme tolkeutgifter, er bekymringsfulle. Regjeringen viser ofte til Soria Moria‑erklæringen, der kampen mot menneskehandel er utpekt som en prioritert oppgave.

Hva er status for politiets innsats for å bekjempe slike lovbrudd, og kan statsråden forsikre om at kampen mot menneskehandel vil fortsette?»

Statsråd Knut Storberget [11:39:44]: Jeg er veldig glad for å få dette spørsmålet. Det er helt riktig som spørreren sier, at dette er et prioritert område for oss. Jeg er også glad for at spørreren har med i spørsmålet at man har lagt merke til at det nå har kommet flere fellende dommer. Dette er et veldig vanskelig felt, men det at politiet har klart å bringe fram noen saker, er avgjort viktig for oss.

I Soria Moria‑erklæringa uttaler Regjeringa at man vil styrke politiets arbeid for å bekjempe menneskehandel og gjøre det lettere for kvinner og barn som er utsatt for menneskehandel, å få midlertidig opphold i Norge. Dette er jo vår tids slavehandel – svært alvorlig kriminalitet som rammer mange kvinner, mange barn og også noen menn.

Regjeringas handlingsplan mot menneskehandel, som jeg var med på å lansere og hadde ansvaret for, «Stopp menneskehandelen», inneholder en rekke tiltak som både hver for seg og samlet er viktige virkemidler for å bekjempe den alvorlige kriminaliteten som menneskehandel faktisk representerer.

Vi har vært opptatt av at politiet organiserer denne kampen mot menneskehandel på en mer effektiv måte, ikke minst ved at vi har fått opprettet en egen gruppe i Oslo politidistrikt, STOP‑gruppen, som spørreren kjenner godt til. Den har vært veldig viktig for oss, er viktig for oss og kommer til å bli viktig for oss. Det har vist seg at denne gruppa fungerer etter intensjonen. Den gjennomførte bl.a. en omfattende etterforskning rettet mot grupper som står bak utnytting av kvinner bl.a. fra Bulgaria. Virksomheten retter seg nå mot dem som utnytter nigerianske kvinner i Oslo, «Operasjon Benin». Det er grunn til å merke seg det arbeidet denne gruppa gjør, og jeg har lyst til å gi dem honnør her fra denne talerstol.

Den kompetente tilnærmingen som vi ser både i Oslo og i andre byer – vi har jo sett meget godt arbeid også i Trondheim og i andre byer nå – er svært viktig, og det sikrer gode prioriteringer og en mer effektiv ressursutnyttelse enn det vi har sett tidligere.

Dette krever svært store ressurser. Det er noen av de mest krevende sakene vi står overfor. I den senere tid har vi sett at utgifter til bl.a. tolking, som også er påberopt i media, har økt betydelig. «Operasjon Benin» har alene regnskapsført tolkeutgifter med 1,9 mill. kr pr. september. Det sier noe om omfanget av saken, om kompleksiteten og at dette koster penger. Oslo politidistrikt har opplyst at det ikke er tale om noen reduksjon av aktiviteten i denne saken, og at aktiviteten om nødvendig vil bli dekket gjennom omdisponeringer av midler innenfor årets budsjett.

Det er i regi av Politidirektoratet gjennomført et program for kompetanseheving på alle nivåer i politiet. I tillegg er politiet de senere år tildelt budsjetter som gjør det mulig å gi prioritet til etterforskning av slik menneskehandel.

Så er det slik at vi nå følger opp de punktene som står i den handlingsplanen mot menneskehandel som vi kom med i 2006, bl.a. at den såkalte refleksjonsperioden er utvidet til seks måneder, noe som sikrer midlertidig opphold for ofre langt utover våre konvensjonsforpliktelser.

For å ivareta dem som samarbeider aktivt med politiet for å avdekke bakmenn, kan det være nødvendig å trygge deres sikkerhet. Arbeids‑ og inkluderingsdepartementet vil i løpet av høsten 2008 gi ny instruks til Utlendingsdirektoratet som skal sikre at ofre for menneskehandel som har vitnet i en alvorlig straffesak, som hovedregel kan få arbeids‑ eller oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent tillatelse. Dette er viktig for dem som tør å stå fram.

Jeg minner også om at det er innført utvidet bistandsadvokatordning for særlig disse kvinnene som er utsatt for menneskehandel, noe som er viktig for å komme i posisjon i forhold til det offentlige og til hjelpeapparatet. Vi ønsker en stadig forbedring av innsatsen på dette området.

Elisabeth Aspaker (H) [11:43:28]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Det er vel, som statsråden selv var inne på, liten tvil om at dette er blant vår tids verste former for kriminalitet. Det er også en realitet at det er summen av innsats fra politiet i mange land og på tvers av landegrenser som skal bidra til at vi skal kunne greie å bekjempe denne formen for kriminalitet.

Når man så ser på hvordan dette har vært organisert i Norge, får man ofte inntrykk av at det er litt sånn på prosjektbasis, med litt usikker finansiering, og man får ikke den kontinuiteten, den roen, rundt denne innsatsen som man skulle ønske seg. Det er klart at for kvinner som da motiveres til å anmelde, skaper det utrygghet hvis man ikke har sikkerhet for at politiet makter å gjennomføre etterforskningen, slik at sakene kan iretteføres og pådømmes.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre en enda større grad av forutsigbarhet når det gjelder finansiering av et så høyt prioritert område som dette?

Statsråd Knut Storberget [11:44:33]: Vi har jo «maktmidler» til å sikre at politiets innsats blir slik vi faktisk ønsker den, at man prioriterer de områdene som Regjeringa ønsker, hvor jeg oppfatter at Høyre har støttet oss i Stortinget. Jeg er glad for at vi har bred enighet om dette.

Det har vært to områder jeg har pekt ut som særlig viktige, og som vi er enige om også her i Stortinget, nemlig vold i nære relasjoner og innsatsen mot menneskehandel. Disse områdene trenger vi å løfte. Det betyr at vi bruker både budsjett, tildelingsbrev og også andre typer kanaler for å sikre at disse gode gruppene fortsetter det arbeidet som de gjør. Så handler det jo selvfølgelig også om ressurser og personell, som det er all grunn til å minne om også i denne sammenheng.

Så peker spørreren også på det internasjonale engasjementet. Det er viktig nå at vi bl.a. fortsetter det trykket vi har for å få norsk tilslutning til Prüm‑avtalen. Det er altså et internasjonalt instrument for å bidra til å lette etterforskningen også i disse sakene, styrke det internasjonale samarbeidet og bidra til at vi kan sette i gang prosjekter i hjemland som kan gjøre det lettere med repatriering.

Elisabeth Aspaker (H) [11:45:42]: Det er liten tvil om at politiet har en lang rekke prioriterte oppgaver, og fra nyttår skal de jo få en oppgave til når det innføres et lovforbud mot kjøp av sex. Jeg har lyst til å utfordre statsråden på følgende: Gitt at politiet står i en situasjon hvor man ikke er i stand til å prioritere begge deler, er det da slik at statsråden mener at det er menneskehandel som skal prioriteres, dersom politiet er i en situasjon – og det frykter jeg at de kan komme i – hvor man ikke kan si ja takk, begge deler, men at man må prioritere ett av disse saksområdene?

Statsråd Knut Storberget [11:46:16]: Det er alltid veldig vanskelig å få to lovbrudd opp mot hverandre og si hva man skal prioritere. Men jeg har lyst til å si at når det gjelder forbudet mot sexkjøp, fins det vel knapt noe forbud og lovmessig tiltak som så til de grader henger sammen med kampen mot menneskehandel. Så der vil vårt signal være – og det tror jeg Stortinget tidligere har sagt at man i framtida vil støtte opp under – at her må vi satse bredt på flere arenaer og nå flere mennesker. Mange av de som vil være berørte i sexkjøpsaker, vil også være aktuelle vitner i menneskehandelsaker. Så dette henger sammen. Derfor mener jeg at det sexkjøpforbudet som på et eller annet tidspunkt kommer, etter at Stortinget har håndtert det, vil bidra til at vi får enda mer styrke i kampen for å redusere det både spørreren og jeg karakteriserer som vår moderne tids slavehandel.