Svein Flåtten (H) [11:03:37]: «Aftenposten brakte for et par uker siden veldokumenterte reportasjer om resultatene av en enkeltskattyters katastrofale møte med skattemyndighetenes skjønnsligning og det som fremstår som derpå følgende manglende rettssikkerhet i ligningsnemndene.

Hva vil statsråden foreta seg for å være sikker på at alle skattytere får en behandling som gjør at deres rettssikkerhet er ivaretatt i ligningsbehandlingen?»

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:04:21]: Ligningsforvaltningen er et typisk masseforvaltningsområde, hvor det treffes et stort antall vedtak i løpet av relativt kort tid. Ved dette arbeidet kan det dessverre bli gjort enkelte feil. Det er selvfølgelig beklagelig, ikke minst fordi feil fra ligningsmyndighetenes side kan få store økonomiske konsekvenser for den enkelte skattyter.

Hvis skattytere opplever å bli feillignet, er det viktig at rettssikkerheten deres blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Generelt mener jeg skattyters rettssikkerhet blir godt ivaretatt, men på enkelte områder har det vært rom for forbedring.

Skattytere som oppdager feil, kan klage på ligningen. Tidligere kunne det hende at klagen ble behandlet av samme saksbehandler som traff det opprinnelige ligningsvedtaket. Årsaken til dette var hovedsakelig at ligningskontorene på de enkelte stedene var små enheter med få saksbehandlere. Dette er endret ved reorganiseringen av skatteetaten, som ble iverksatt 1. januar i år. Skatteetaten er nå organisert med større og faglig sterkere enheter. Jeg legger derfor til grunn at saksbehandlingsrutinene, at saken blir behandlet av en ny saksbehandler på ethvert trinn, nå fungerer godt. Videre blir skattyternes rettssikkerhet bedre ivaretatt nå enn tidligere ved at det har blitt en økt spesialisering i skatteetaten.

I forbindelse med reorganiseringen ble ligningsnemndene og overligningsnemndene erstattet av fem skatteklagenemnder. Det er stilt krav til kompetansen til medlemmene i skatteklagenemndene. To tredjedeler av nemndas medlemmer skal ha formell utdanning innen fagområdene regnskap, økonomi eller jus og yrkeserfaring som omfatter minst ett av disse områdene. En skattyter som er uenig i skattekontorets avgjørelse, vil dermed kunne få en fornyet vurdering av saken sin ved et godt kvalifisert klageorgan.

En gruppe skattytere som jeg mener det er særlig viktig å hjelpe, er de såkalte vanskeligstilte skattyterne. Dette er skattytere som for et kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta egne interesser overfor ligningsmyndighetene, og som dermed heller ikke klarer å nyttiggjøre seg av de rettssikkerhetsgarantiene som ligger i klageordningen. Årsakene til at skattytere ikke kan ivareta sine interesser, kan være personlige forhold, psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien eller andre ting. Totalt sett er det en begrenset gruppe skattytere som faller inn under denne kategorien, men konsekvensene for den enkelte kan jo likevel være store.

Det arbeides nå med flere tiltak som kan bedre situasjonen for de vanskeligstilte skattyterne. Skattedirektoratet jobber bl.a. med å endre retningslinjene for adgangen til å endre ligning etter at klagefristen er løpt ut, slik at endringssaker i større grad skal kunne tas opp når skattyterens opplysningssvikt skyldes en vanskelig livssituasjon.

Svein Flåtten (H) [11:07:34]: Jeg takker for svaret.

Jeg forstår at omstendighetene har gjort at finansministeren har fokus på dette.

Jeg vil gjerne følge opp med et spørsmål rundt ligningsnemndenes kompetanse, som finansministeren var inne på. Det er riktig at man nå stiller sterkere faglige krav til deler av de nye ligningsnemndene, men denne typen saker som har vært beskrevet i pressen, er kompliserte saker med skjønnsligning. Det er langvarig behandling, og det er store dokumentmengder som man skal gå inn i. Føler finansministeren seg sikker på at selv om nemndene nå settes sammen av folk med bedre kompetanse, har de tilstrekkelig kapasitet og tid å bruke på dette? Godtgjørelsene er jo relativt begrenset, og jeg vil tro at da vil innsatsen også kunne bli relativt begrenset.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:08:36]: Som jeg viste til i mitt svar, er det gjort mange grep, ikke minst i forbindelse med reorganiseringen av arbeidet med skatt og ligning i Norge, også for å forsterke rettssikkerheten til den enkelte skattyter. Denne omleggingen, at ligningsnemnd og overligningsnemnd erstattes med fem skatteklagenemnder, betyr jo en mulighet for en større spesialisering, som Flåtten også er inne på.

Jeg skal følge nøye med på om dette systemet nå virker tilfredsstillende, for de problemstillingene som Flåtten tar opp, er jo viktige. Det dreier seg ikke bare om den kompetansen som vi nå stiller krav om at disse nye skattenemndene skal ha, og hvordan de skal settes sammen, men også om at medlemmene der har tid og mulighet til å gå inn i de sakene det gjelder. Jeg mener at summen av de grepene som er gjort når det gjelder ligningsnemnd, overligningsnemnd og disse nye skattenemndene, og det at vi forsikrer oss om at det er nye saksbehandlere som ser på klager som kommer inn, sammen med økt spesialisering, er mange skritt fram i forhold til rettssikkerheten til den enkelte skattyter.

Svein Flåtten (H) [11:09:48]: Avslutningsvis: Denne saken har blitt aktualisert på nytt igjen ved at Aftenposten i dag – de har for så vidt også gjort dette tidligere – bringer en reportasje om at Skatt Øst ser på gamle feil. Det kan i utgangspunktet virke greit, at det er bra at man tar dette opp igjen osv. Men det som er bakgrunnen akkurat i denne saken, er at her har en skattyter slitt over veldig mange år for å få respons på skjønnsligning og ligningsnemndsbehandlinger. Så er jeg enig med finansministeren i at vi ikke kan bygge noe generelt på enkelte oppslag, men vi kan ha en mistanke om at slik er det. Det jeg da synes er litt alvorlig, er at det skal så tunge avisoppslag til før man begynner å se på enkeltsaker. Det virker ikke tillitvekkende på meg, for det må bety at man tidligere, uten at det ble skrevet i avisene, har vurdert det slik at man ikke ville ta det opp.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:10:48]: Jeg er enig i at rettssikkerheten ikke kan knyttes til om enkeltpersoner lykkes i å få oppmerksomhet om sin sak i pressen eller ikke. Det er likevel sånn at når det kommer saker som blir offentlige, må de være et utgangspunkt for meg og skatteetaten for å gå igjennom dem og se om rettssikkerheten er godt nok ivaretatt. Jeg mener at vi nå har gjort mange grep som skal sikre rettssikkerheten bedre framover, sånn at vi minsker faren for denne typen eksempler.

Det som er viktig nå i den videre behandlingen av denne konkrete enkeltsaken, er om det også gis åpning for å gå lenger enn ti år tilbake i tid. Jeg har forstått at enkelte av disse forholdene kan ligge lenger tilbake i tid enn ti år. Det er et spørsmål som Skattedirektoratet må ta stilling til, og det som blir vurdert, er om saken om endring er tatt opp før fristen. Hvis den er det, er det også en mulighet til å gå lenger tilbake i tid enn de ti årene, som nå er til diskusjon.