Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at debatten blir avgrensa til 40 minutt, og at taletida blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar etter innlegget frå statsråden innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er vedteke.

Elisabeth Aspaker (H) [18:23:28]: (ordfører for saken): Stortinget har til behandling et representantforslag om 3 000 nye stillinger til politiet, fremmet av representantene Odd Einar Dørum, Vera Lysklætt, Anne Margrethe Larsen og André N. Skjelstad fra Venstre. Forslaget anbefales vedlagt protokollen.

I komiteen er det fra alle partier uttrykt vilje til å bygge et sterkere politi. Regjeringspartiene og opposisjonen har likevel skilt lag i saken. Den rød-grønne alliansen viser til tiltak Regjeringen arbeider med, mens komiteens mindretall bestående av Fremskrittspartiet og Høyre langt på vei følger opp de konkrete forslagene fra Venstre.

Mindretallet har imidlertid vært tilbakeholdne med tallfesting på det nåværende tidspunkt og mener bl.a. at dette bør utredes nærmere gjennom en egen politistudie etter mønster av forsvarsstudien, slik Høyre har foreslått. Studien bør ha et tidsperspektiv fram mot 2030, analysere kriminalitetsutviklingen, definere fremtidige politioppgaver og dimensjonere politietaten ut fra dette.

Norsk politi kjennetegnes av kvalitet og profesjonalitet i alle ledd og er en viktig bestanddel i ryggmargen på rettsstaten. Her finnes nok også kilden til den tillit politiet nyter i befolkningen.

Venstres forslag tar utgangspunkt i at politiet stadig oftere opplever å havne i skvis mellom samfunnets og ikke minst Stortingets forventninger og faktiske evne til å utføre hele spennet av pålagte oppgaver, fra forebyggende arbeid, kriminalitetsbekjempelse, utlendingsforvaltning, redningstjeneste og annen krisehåndtering, passutstedelse og ulike oppgaver innenfor sivil rettspleie.

Forslagsstillerne vil styrke politiet for å motvirke en utvikling der vekterne på en uønsket måte spiser seg inn på politiets områder der politiet kommer til kort.

Jeg vil dessuten nevne tidlig pensjonering og nye arbeidstidsbestemmelser - for øvrig rettigheter ingen bestrider - som andre forklaringsfaktorer på økt press på politiets mannskaper og tid.

Søkningen til Politihøgskolen har jevnt over vært god, og betydelig oversøkning har gjort at bare de beste har sluppet gjennom opptaksnåløyet. Det betyr at politiet består av et utvalg av våre beste kvinner og menn, som i daglig tjeneste og i møte med innbyggerne stadig viser seg oppgaven verdig. Det er imidlertid bekymringsfullt at søkertallet de siste årene viser nedgang samtidig som opptaket er økt. Faren er at dette på sikt vil svekke kvaliteten på studentene og det fremtidige politiet.

Det er enighet i komiteen om behovet for økt opptak på Politihøgskolen. Mindretallet mener Regjeringen bør sørge for å utvide kapasiteten innenfor politiutdanningen i Oslo og Bodø eller ved etablering av en tredje politihøgskole i Norge. Flertallet - Arbeiderpartiet og SV - viser her til utvidelse av Politihøgskolen neste år med en ny midlertidig avdeling ved Sæter gård med 100 studieplasser.

Forslagsstillerne er også opptatt av hvilken rolle politireserven skal spille i fremtiden. Mindretallet i komiteen, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at det er behov for avklaring på dette punkt. Forslagsstillerne er videre opptatt av at innholdet i politiutdanningen stimulerer til flere ulike karriereveier.

Et sterkt, kompetent og synlig politi er den beste trygghetsforsikring et lokalsamfunn kan ha. Utviklingen etter Politireform 2000 tyder imidlertid på at reformen har sviktet på ett vesentlig punkt: Målet om et mer synlig og tilgjengelig politi er ikke nådd. Lensmannen oppleves ikke som nær. Vaktsamarbeid i store distrikter øker utrykningstiden og reduserer lokalkunnskapen. Det forebyggende arbeidet og kampen mot kriminalitet får ikke lenger den nødvendige oppmerksomhet alle steder. Utspekulerte kriminelle får lett match når de kan skaffe seg flere timers forsprang på politiet. Fra Finnmark til Agder hører vi at det ikke lenger er en selvfølge at politiet rykker ut, og saker med kjent gjerningsmann henlegges. Slikt tærer på tilliten til politiet og skaper utrygghet. Denne utviklingen er heller ikke i pakt med målsettingene i politirollemeldingen, som et samlet storting sluttet seg til våren 2006.

Dette er den politivirkeligheten forslagsstillerne griper fatt i, og jeg oppfatter at det er tverrpolitisk enighet om behovet for å styrke politiet bemanningsmessig. Mindretallet i komiteen, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, har fremmet fem forslag der Regjeringen bes følge opp, slik at politiet bedre skal kunne løse sine oppgaver.

Utfordringen til justisministeren er å iverksette tiltak som kan frigjøre polititid til oppgaver som reelt sett krever politiutdanning. Det bør f.eks. snarest ryddes opp i at ledende politietterforskere okkuperes av vaktoppdrag i retten, mens etterforskningen av voldtekter og drapssaker må stilles i bero. Slikt skaper stor frustrasjon i befolkningen, men også hos ansvarsbevisste politifolk som mener tiden deres brukes helt galt.

Sammenlignet med våre naboland har Norge den minste politistyrken uten at oppgaveporteføljen er redusert - snarere tvert imot. Stortinget imøteser derfor med stor interesse resultatet av det mye omtalte bemanningsprosjektet og hvordan Regjeringen vil følge opp dette.

Jeg tar med dette opp mindretallsforslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Thomas Breen (A) [18:28:51]: Det framlagte forslaget føyer seg inn i en rekke debatter vi har hatt de siste årene om situasjonen for norsk politi. Det er ingenting i det forslaget som er nye tanker, eller som ikke har vært debattert tidligere. Det eneste som er nytt, er vel egentlig at forslagsstillerne med dette så til de grader tar et kraftig oppgjør med sin egen politikk, som de har ført gjennom mange år i posisjon. Det skal jeg komme tilbake til.

Vi har i denne stortingsperioden behandlet en stortingsmelding om hvordan norsk politi skal være de neste ti-femten årene. Her var det et meget bredt flertall i Stortinget som vedtok veldig mange prinsipielle punkter.

I forhold til forslagets punkt 1, har alle partiene i komiteen, minus Høyre, pekt på at vi fortsatt står inne for det som ble vedtatt i forbindelse med politirollemeldingen angående utdanningen ved Politihøgskolen. Det pekes også på at man fortsatt skal ha en bachelorutdanning i grunnutdanning for politimenn og -kvinner, og at Politihøgskolen skal tilby etter- og videreutdanning opp til masternivå. Dette gir også en mulighet til forskjellige karriereveier i politiet.

Når det gjelder forslagets punkter 2, 3 og 4, vil jeg kommentere dem samlet.

Det er ingen tvil om at den aller største utfordringen norsk politi har i dag, er mangelen på utdannet personell. Det erkjente den sittende regjeringen allerede før den kom til makten, og det er ett av momentene som det ble pekt på i Soria Moria. Derfor har også den sittende regjeringen økt opptaket ved Politihøgskolen betydelig i forhold til det som var normalnivået for tidligere regjeringer. Regjeringen har også varslet at de nå ser på muligheten for å utvide kapasiteten ved eksisterende avdelinger ved Politihøgskolen. Det gjør at man allerede neste år kan øke opptaket ytterligere hvis bemanningsprosjektet viser at det er behov for det, noe det fort kan vise seg at det er, på grunn av elendig utdanningstakt fra tidligere regjeringer.

I politirollemeldingen peker man også på å utvide bruken av sivile ansatt i politiet. Dette har mange politidistrikt nå et aktivt forhold til, og antallet sivile øker for hver dag. Vi vet også at politimestrene har mulighet til å ansette enda flere siden underforbruket i Politi-Norge i fjor samlet var på godt over 200 mill. kr.

Når det gjelder punkt 5 i forslaget, har det vært diskutert før. Blant annet ble det pekt på i forbindelse med budsjettdebatten i fjor høst, hvor man pekte på stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet som kommer nå før sommeren. Med dette mener jeg at alle de fem punktene i forslaget er godt ivaretatt med den sittende regjeringens politikk, og det er bakgrunnen for at vi mener at forslaget bare bør vedlegges protokollen.

Så vil jeg tilbake til det jeg varslet i starten av innlegget, nemlig at forslagsstillerne med dette erkjenner sin egen feilslåtte politikk. Forslagsstillerne skriver i sitt forslag:

«Forslagsstillerne mener det er viktig å planlegge langsiktig for å få en forsvarlig bemanning i politiet.»

Ja, det er jo derfor vi rød-grønne nå jobber på spreng for å rette opp igjen feilene fra forslagsstillerne. Det er på grunn av en slik manglende tenkning vi nå har en stor utfordring i forhold til bemanningssituasjonen.

Det tar tre år å utdanne en politimann eller -kvinne. Det betyr at man må tenke langsiktig. Jeg vil derfor peke på de historiske fakta.

Da Bondevik I tok over etter Jagland-regjeringen, var en av dagens forslagsstillere med i den regjeringen, riktignok som samferdselsminister til å begynne med. Det første budsjettet Bondevik I la fram, var en videreføring av det høye nivået fra Jagland-regjeringen på 432 politistudenter. Men så skjedde det noe som viser bakgrunnen for den nå problematiske hverdagen i Politi-Norge. Dagens forslagsstiller Dørum ble justisminister i 1999. Dette året stupte antallet studenter til 248. Året etterpå senket han det ytterligere til 240 studenter. Dette ble siden det jeg vil kalle Dørum-nivået for antallet studenter ved Politihøgskolen. Dette nivået hadde han i ytterligere tre budsjetter under Bondevik II-regjeringen - i 2001, 2002 og 2003. Så kom det riktignok en liten økning i det siste budsjettet hans til 288 studenter.

I det første budsjettet til Stoltenberg II var vi oppe i 360 studenter, og nå har vi hatt to år med opptak av 432 studenter. Til tross for det har vi startet arbeidet med å se på muligheten for en ytterligere utvidelse neste år.

Dette er vel det råeste forsøket på ansvarsfraskrivelse jeg har sett fra en tidligere minister.

Forslagsstillerne skriver også i forslaget at man særlig må styrke arbeidet mot organisert, herunder økonomisk, kriminalitet. Ja, det er vi helt enig i. Derfor har vi også gitt Økokrim betydelig flere ansatte og bedre verktøy, f.eks. verktøy til å avdekke hvitvasking. Derfor fikk vi igangsatt kampen mot gjengkriminalitet, og derfor fikk vi i gang stopp-gruppa som skal jobbe mot trafficking, for å nevne noe.

Dette var heller ikke ukjente kriminelle størrelser da Dørum var minister. Forskjellen er at vi iverksetter tiltak mens vi er i posisjon, istedenfor å komme med alle gode tiltak når vi ikke er i posisjon. Denne typen ansvarsfraskrivelse tror jeg er det viktigste bidraget til den såkalte politikerforakten.

Solveig Horne (FrP) [18:33:56]: Det er en viktig sak forslagsstillerne her tar opp, men det er vel heller ikke et tema som er blitt mer debattert av justiskomiteen i denne sesjonen enn mer penger til politi, mer ressurser til og økt opptak ved Politihøgskolen. Det har til tider vært en ganske så hissig debatt blant debattantene, der enkelte partier har overgått hverandre i å fortelle hvem det er som har vært eller ikke vært flinkest i klassen til å satse på økt opptak av politistudenter. La oss håpe at denne debatten ikke ender likedan.

Faktum er at vi må helt tilbake til 1997 for å finne et like stort opptak som vi har i år. I budsjettforliket i 2005 klarte Fremskrittspartiet å riste ut mer ressurser fra Bondevik II-regjeringen, slik at vi fikk økt opptak til Politihøgskolen og økte budsjetter for hele sektoren.

Når Thomas Breen snakker om langsiktighet, vil jeg bare nevne at jeg kan ikke se at Arbeiderpartiet i sitt budsjett for 2005 økte opptaket til Politihøgskolen. I tillegg vil jeg få nevne at antallet uteksaminerte var på sitt høyeste under Stoltenberg I-regjeringen, hvis det kan dempe debatten lite grann.

Det jeg vil fram til, er at vi nå må slutte å krangle om hvem det er som er best i klassen, og heller konsentrere oss om den situasjonen vi har i dag, og hvordan vi kan løse dette. Situasjonen for politiet er svært bekymringsfull.

En hvilken som helst justisminister vil kunne slå seg for brystet og si at han bevilger mer penger til politiet enn tidligere justisministre. Men uansett glemmer en her å ta med at aldri har lønns- og prisjusteringer vært høyere, aldri har det blitt så mange ekstra oppgaver til politiet, og aldri har kriminaliteten vært større. Vi trenger mer politi, og vi trenger synlig politi. Vi er snart nødt til å ta det inn over oss og få øynene opp for situasjonen.

Hva er så situasjonen i dag? Jo, de aller fleste politidistriktene har i dag så stramme budsjetter og så stor mangel på ressurser at det går ut over folks trygghet. Politidistriktene må hver dag foreta avveininger og prioriteringer som er svært uheldige og kanskje stikk i strid med de prioriteringene som Stortinget ønsker. Dette medfører igjen at tilliten til politiet ute i befolkningen blir redusert.

En suksessfaktor for å lykkes med målene i politirollemeldingen, slik Fremskrittspartiet ser det, er at politiet får de ressursene som til enhver tid trengs for å gi befolkningen den polititjenesten de har krav på. Politiets utfordringer når det gjelder å gi folk den polititjenesten og tryggheten de har krav på, blir stadig større, og vi nærmer oss nå et kritisk punkt.

Vi kunne i dag lese i Stavanger Aftenblad at politiet i Stavanger i dag er mye sjeldnere ute og driver forebyggende arbeid enn de var i 1990. «Vi er ikke nok på banen når det gjelder forebygging», og «vi er under press, og må prioritere etterforskning foran forebygging,» kan vi lese. «Mer politi, ikke mer snakk,» er ønsket fra politiet i Stavanger.

Fremskrittspartiet har sagt det før, men en god ting kan ikke gjentas for ofte. Norge ligger på bunnsjiktet når det gjelder politidekning i Norden. Vi liker så godt å skryte av at vi er det rikeste landet i verden og er kåret til det beste landet å bo i. Men hvordan kan vi da gå rundt og være stolte av å være dårligst i Norden på politidekning? Penger har vi jo.

Norge må i framtiden ha ambisjon om å ha den beste politidekningen i Norden. Dette har vi råd til. Derfor har Fremskrittspartiet òg forventninger til Regjeringens arbeid med bemanningsprosjektet for politiet. Det er viktig å planlegge langsiktig for å møte de utfordringene som vi står overfor.

For ikke å starte en ny debatt i forhold til at vi i dag ikke har nok utdannet politi, så la oss nå prøve å gjøre noe for å løse dagens problem i påvente av at vi får flere nyutdannede politi. Vi må se på om vi kan benytte flere sivilt ansatte for å frigjøre politikraft, ved f.eks. transport av fanger, som arrestforvarere, forsterkede kontortjenester - for å nevne noe.

Det er igjen et viktig tema som blir berørt her, og økningen i antall politistudenter er et hovedtema. Likevel vil Fremskrittspartiet vise til at politiet trenger økte ressurser framover, og vi må passe oss for bare å bortforklare alt sammen med at vi må øke opptaket på Politihøgskolen. Vi kan lett ende i den situasjonen at politidistriktene ikke har ressurser nok til å ansette dem som blir uteksaminert, og det vil vi helst unngå.

Jeg vil til slutt si litt om et av forslagene og avstemningen. Fremskrittspartiet vil ikke støtte forslag nr. 9, fra Venstre. Vi er helt enig i at politireserven kan videreutvikles og brukes til nye oppgaver, men det er viktig å få på plass en plan for hvordan dette kan gjøres, før vi begynner å tallfeste hvor mye den skal økes.

Akhtar Chaudhry (SV) [18:39:29]: Først en veldig kort bemerkning til Fremskrittspartiet. Hvis den politikken som Fremskrittspartiet beskriver, blir en realitet, er det klart at vi trenger mer politi. Når Fremskrittspartiet senker bevilgningene til tollerne, når Fremskrittspartiet fjerner alkoholavgiften, må det bety at det er behov for mer politi. Det er det ene. Det andre er at det er litt rart at på alle andre områder i samfunnet skal vi prioritere og avveie. Men nettopp innen politiet skal vi ikke prioritere. Fremskrittspartiet vil i hvert fall ikke at vi skal prioritere. Jeg kan bare minne om at 43 mill. kr hadde Oslo-politiet i overskudd på slutten av fjoråret.

Så til det jeg egentlig hadde tenkt å si. SVs og Regjeringens mål er en aktiv, helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Vi skal forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Regjeringens justispolitikk har et bredt velferdspolitisk perspektiv. Gjennom en aktiv velferdspolitikk skapes gode forutsetninger for å lykkes med kriminalpolitikken.

Alle mennesker har krav på trygghet og beskyttelse og service fra politiet. SV mener at et nærpoliti er viktig, noe som også framgår av Soria Moria-erklæringen. Målet er å sikre et nært og sterkt politi. Politiet skal være lokalt forankret, og en viktig forutsetning for et lokalt forankret politi er kontakt, nærhet og dialog med publikum og kommuner.

I denne sammenheng vil jeg særlig trekke fram politirådene. Så langt er det opprettet om lag 50 politiråd. Nærpolitiet og lokalpolitikerne kjenner menneskene og lokalmiljøene best, og de kan i samarbeid løse konflikter tidlig, forebygge kriminalitet og gi trygghet. Jeg vil benytte anledningen til å sende enda en appell til lokalpolitikerne om å jobbe videre med å opprette flere politiråd i landet.

Den rød-grønne regjeringen har satt av mer midler enn noen annen regjering til å ivareta behovet for et nærpoliti. Vi skal ha en mer effektiv straffesakskjede, og har derfor økt opptaket både til politi- og fengselsutdanningen.

Det er riktig at politiet i dag har utfordringer i forhold til bemanningssituasjonen. Jeg liker egentlig ikke å polemisere unødvendig, men jeg er fristet til å spørre: Hvorfor har vi disse utfordringene? Svaret ligger litt tilbake i tid, i 2002 og 2003, da opptaket til Politihøgskolen var svært lavt. Det er opptaket i disse årene som vi i dag merker konsekvensene av. Det var under Bondevik II-regjeringen, hvor en av forslagsstillerne satt som justisminister. Da var opptakstallet på Politihøgskolen på et bunnivå. Dagens regjering har derfor tatt ansvar for bemanningssituasjonen i politiet. I 2007 økte vi opptaket ved Politihøgskolen til rekordhøye 432 studenter. Dette er en økning på nesten 200 studenter. Det samme rekordhøye opptaket fra 2007 er videreført også i år. Hadde den forrige regjeringen hatt vårt tempo når det gjelder å utdanne politifolk, kunne vi bare i fjor ha hatt nesten 200 flere politifolk rundt omkring i landet. Det er også verdt å minne om at denne regjeringen til sammen har økt bevilgningene med mer enn 500 mill. kr til politiet i perioden 2006-2008.

Flere dyktige politifolk gjør at vi kan nå målene om å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer. Vi er stolt av arbeidet denne regjeringen har gjort og gjør på bl.a. politifeltet. Dette gir økt trygghet i Norge.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:44:15]: Av og til får man et déjà vu, og det har jeg virkelig følt i denne debatten. Hvis man går tilbake til både budsjettdebatt og andre debatter, tror jeg man vil se at mye av det som har vært sagt i dag, har vært ført fram her i salen før, kanskje i en litt annen sammenheng bare.

Fra Kristelig Folkepartis side støtter vi intensjonen og forslagsstillernes ønske om å peke på behovet for flere utdannede polititjenestemenn og -kvinner. Jeg synes saksordføreren har formulert det godt i mindretallsforslagene.

En debatt om historien er jo veldig interessant, ikke minst tror jeg representanten Dørum hadde hatt stor glede av å gå opp og ned på denne talerstolen opptil flere ganger etter de innleggene som har vært før i dag. Men om det blir så veldig mange flere polititjenestemenn og -kvinner av den historiedebatten, er jo en annen sak. Sannheten er vel, i hvert fall så vidt jeg kan huske, at fra slutten av 1990-tallet var det også et ønske fra organisasjonene at man nærmest måtte være litt forsiktig med å ta opp flere på Politihøgskolen, fordi man stod i fare for ikke å få politifolkene ut i arbeid, for det var faktisk ikke jobber å få. Så det har snudd, selvfølgelig også i takt med økte behov og et annet arbeidsmarked, ikke minst.

Men utover det å utdanne flere er det jo mer man kan gjøre for å beholde dagens medarbeidere. Vi kan også se på, som jeg vet departementet gjør, hva arbeidstidsbestemmelsene har gjort med den tid politiet faktisk har til rådighet ute i distriktene, og hva vi gjør for å samordne flere av de offentlige etatenes arbeid for å avdekke alvorlig kriminalitet. Da tenker jeg særlig på samarbeidet når det gjelder den økonomiske kriminaliteten, der samarbeidet med skattevesenet, ligningsmyndighetene, er av utrolig stor viktighet for at man skal få et samlet resultat. Der ser vi dessverre at det svikter. Det siste eksemplet er jo delvis fra de drosjesakene som vi har hatt i denne byen, hvor den ene offentlige myndigheten bruker mye tid og krefter på å avdekke kriminalitet som ikke blir fulgt opp av den andre hånden. Så det felles ønsket vi har om å få flere aktive politimenn og -kvinner i tjeneste, står vi sammen om, og så får vi håpe at budsjettene framover også kan vise at det faktisk blir mulig.

Og hvis jeg får lov: Jeg har også sett at partikolleger av justisministeren i Hedmark nå ønsker å flytte Politihøgskolen dit, så det er veldig fint om han kunne si om så skal skje eller ikke.

André N. Skjelstad (V) [18:47:37]: Politiet har en rekke kjerneoppgaver knyttet til trygghetsskapende arbeid, opprettholdelse av ro og orden og kriminalitetsbekjempelse. Men politiet har også en rekke andre oppgaver, og sammenlignet med våre nordiske kolleger, som Sverige og Danmark, har norsk politi flere roller utover kjerneoppgavene. Det er slike oppgaver som gir politiet en lokal forankring og innebærer at norsk politi er tilgjengelig. Men det medfører også at politiets ressurser presses.

Venstre mener det er viktig å planlegge langsiktig for å få en forsvarlig bemanning. Vi vil øke bemanningen i politiet fordi det ikke er ønskelig å ha en vekterstat, men å ha et tydelig, aktivt og synlig politi.

Venstre mener det er et kjernepunkt i en rettsstat at det som hovedregel er politiet som har rett til å bruke personmakt. Vi mener det er uheldig at vektere pågriper borgere så ofte som de gjør, uten at den virksomheten er nærmere regulert, og den beste måten for å unngå at vektere brukes som en «privat politierstatning» er å sørge for at vi har nok politifolk.

Etter Venstres syn er det behov for økt satsing på politiet, spesielt for å styrke utetjenesten og arbeidet mot organisert - herunder økonomisk - kriminalitet. Politiets utetjeneste kommer i kontakt med befolkningen i mange ulike situasjoner, fra vanskeligstilte ungdommer til akuttpsykiatri til drapsåsted.

Opptaket på Politihøgskolen må økes for å bedre rekrutteringskapasiteten. Etter at opptakstallet gjennom ulike regjeringer lå på rundt 240, begynte en opptrapping under regjeringen Bondevik II. Dette har ført til at opptaket har økt, og for 2007 ble opptakstallet økt fra 360 til 432. Denne økningen vil gi rundt 900 nye politistillinger etter ti år. Hvis vi skal ha samme politidekning som Danmark, må vi øke antallet stillinger med 600. Skal vi ha samme dekning som Sverige, må vi øke med 1 600 stillinger. Vi har derfor ønsket å øke opptaket med 550 pr. år. Da vil vi få en økning på 2 100 politifolk etter ti år.

Samtidig ser vi at kapasiteten på Politihøgskolen er sprengt. Derfor er det hensiktsmessig at det etableres en ny politihøgskole i tillegg til avdelingene i Oslo og Bodø. Jeg hørte hva Syversen sa rundt det, og jeg har registrert at det er etablert et midlertidig anlegg på Elverum, så jeg kunne også ha tenkt meg å høre hva slags tanker statsråden har i forbindelse med dette, ettersom jeg vet at det er flere aktuelle steder i landet som har vist interesse.

Jeg vil også vise til at Venstre peker på mulighetene for frigjøring av politistillinger slik at sivile i større grad kan overta oppgaver som transport av fanger, arrestforvaring, forsterkede kontortjenester og sivile spesialister i støttefunksjoner. Vi foreslår en nødvendig rekruttering når det gjelder sivile stillinger og politijurister på ca. 90 årlig. Hvis Venstres forslag gjennomføres, vil politiet til sammen tilføres 3 000 nye stillinger over en tiårsperiode.

Det kunne selvfølgelig ha vært aktuelt å se bakover, som representanten Breen gjør, men jeg skal la det være.

Med dette tar jeg opp Venstres forslag nr. 6, 7 og 9. Jeg fremmer ikke forslag nr. 8, siden det og et av forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre er likelydende. I tillegg vil Venstre sekundært stemme for Fremskrittspartiet og Høyres forslag.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har teke opp dei forslaga han refererte til.

Statsråd Knut Storberget [18:51:12]: Dette er jo helt riktig, som flere har vært inne på, en debatt som vi vel har tangert før. Men det er en viktig debatt, og jeg er veldig stolt av å tilhøre en regjering som i hvert fall kan si fra denne talerstol at det vi vil bli målt på, er hva vi faktisk gjør - det er jo det som har betydning. Skal vi få utdannet flere politifolk i Norge, må vi øke opptaket på Politihøgskolen - punktum finale. Det har vært viktig for Regjeringa, og det er derfor vi nå er inne i det andre året med det høyeste opptaket på mange, mange år, og vi har ambisjoner om å komme oss videre i forhold til dette. Og det vi sliter med i dag - når Høyre skal markere ute i byen at man ønsker så og så mange nye politifolk, bærer man med seg svære pappfigurer, bærer papp i stedet for mennesker - er å få fylt ledige stillinger i norsk politi. Jeg mener at det er noe av grunnen til at man ved årsskiftet 2007/2008 hadde udisponerte midler ute i politidistriktene. Det er det flere som har bekreftet, og derfor er det nå helt avgjørende at vi får flere ut fra Politihøgskolen.

Historien er interessant i forhold til politisk troverdighet. Det er underlig å se at slike forslag kommer nå, og at man ikke tenkte det da man satt i posisjon - så nær beslutningsgrunnlaget som bare det. Men historien er også interessant i den forstand at den viser oss at hadde man hatt det opptaket som vi i dag har, under forrige regjering, ville vi hatt langt flere politifolk å rekruttere inn. Det er uomstridt.

Så har vi kanskje lært at da må vi i løpet av denne perioden utdanne flere, og det er det vi er i gang med. Siden Politihøgskolen i Oslo nå er sprengt - det går ikke flere enn 432 inn der - så ønsker vi å ha så raskt som mulig et midlertidig opplegg på plass, slik at vi kan øke opptaket utover det vi har i dag, og få det raskt på plass, dvs. ambisjonen er til neste år. Da må vi ha noe midlertidig. Da har det vært nærliggende for oss å ikke dra til Elverum, men å se bl.a. på anleggene i Stavern og på Kongsvinger, hvor Politihøgskolen i dag har treningsaktiviteter, for å etablere noe midlertidig, slik at vi kan få økt kapasitet mens man avklarer hvor man eventuelt skal plassere en ny og større politihøgskole. Det er slettes ikke tatt noe stilling til hvor det skal være. Jeg hører at det er lokale partifolk, fra mange lokale partier, som har mange ambisjoner i så måte, men Justisdepartementet har ikke foretatt noen beslutning i det spørsmålet. Vi venter på hva Politihøgskolen sjøl skal si i den sammenheng. Her mener jeg at vi er på rett vei.

Representanten Solveig Horne sier at nå vokser kriminaliteten oss over hodet, og da vil jeg si: Nei, den gjør ikke det. Både den forrige regjering og den nåværende regjering må kunne få lov til å si at den satsinga man har hatt i forhold til forskjellige typer kriminelle handlinger, og også satsing i forhold til politi, fengsler, straffegjennomføring, har bidratt til at når jeg nå reiser rundt i flere politidistrikter - i Sogn og Fjordane var jeg nå nylig - ser vi en betydelig nedgang i den registrerbare kriminaliteten, f.eks. vinningskriminalitet. Vi har hatt en nedgang, en ganske god nedgang, i den kanskje alvorligste forbrytelse vi står overfor, nemlig drap, i Norge. Det er ikke riktig at man ikke straffeforfølger drosjejukserne i Oslo. Jeg har lyst til å gi honnør til Oslo politidistrikt og til domstolen som håndterer de svære sakene, hvor man nå markerer veldig tydelig med straffesanksjon, og jeg mener man må bruke alle mulige midler for å kunne stanse den type kriminelle handlinger. Vi må ikke skape et bilde av at norsk politi ikke gjør jobben sin - avhengig av hvilket opptak vi hadde under den forrige regjering eller den nåværende regjering. Det leveres godt i mange politidistrikt, og vi ser faktisk resultat av det.

Til det forebyggende: Jeg vil særlig nevne det et samlet storting har vært opptatt av, det å få etablert politiråd. Det har bidratt til at politikere lokalt og politiet sammen finner mekanismer som bidrar til å få ned voldskriminaliteten, bl.a. ved å stramme inn i forhold til skjenking. Der vil jeg gi ros til lokale Høyre-folk, til lokale fremskrittspartifolk, som i disse dager i lokale kommunestyrer bidrar til å stramme inn, slik at man ikke skal bruke alle politiressursene om natta, men sette dem inn om dagen, bl.a. for å etterforske vold i nære relasjoner.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:56:25]: Det er bestandig interessant å høre statsrådens beskrivelse av virkeligheten, selv om den kanskje er mer nyansert enn han ønsker å fremstille den. Det er iallfall et faktum at når justiskomiteen diskuterer politiets muligheter, gjør vi det bl.a. gjennom budsjetthøringer om høsten før budsjettet vedtas. Det som er rart, er at hver gang vi har budsjetthøringer, oppfatter i hvert fall jeg det slik at bl.a. Politiets Fellesforbund som i stor grad er budbringer når det gjelder situasjonen i Politi-Norge sett fra deres ståsted, er gjennomgående lite fornøyd med den rammen de gis.

Jeg har også sett andre reaksjoner, kanskje spesielt fra avdelingen i Oslo som mer enn en gang har påpekt ulike forhold som de finner bekymringsverdig i forhold til egen virkelighet. Jeg hørte at statsråden nå skrytte av Oslo-politiet. Samtidig er vi klar over at det er lenge siden Oslo-politiet har vært så dårlig på vinningsforbrytelser som de er akkurat nå, noe jeg også anser som en del av statsrådens portefølje. I dag hørte jeg Arne Johannessen på radioen, som var bekymret for situasjonen i Politi-Norge i sommer. Da blir mitt spørsmål: Er det slik at statsråden mener at Politiets Fellesforbund kjører en permanent lønnskamp, eller er det slik at de gir en realitetsbeskrivelse av fakta i Politi-Norge?

Statsråd Knut Storberget [18:57:32]: Jeg har ikke noe behov for å gi karakteristikker av Politiets Fellesforbund som går i negativ retning - snarere tvert imot. Politiets Fellesforbund er for Regjeringa en veldig viktig alliert i forhold til å sette i verk tiltak, tiltak som den forrige regjering ikke satte i verk.

Vi fikk klare råd av Politiets Fellesforbund om å bygge ned soningskøen. - Vi har gjort det.

Vi fikk klare råd av Politiets Fellesforbund om å bygge nødnett til 3,6 milliarder kr. - Vi har gjort det.

Vi fikk klare råd av Politiets Fellesforbund om å utvikle en ny DNA-lov og bevilge over 100 mill. kr til å iverksette det. - Vi har gjort det.

Vi fikk klare råd om å øke opptaket til Politihøgskolen til 432. - Vi har gjort det.

Vi fikk klare råd om å bevilge mer penger til politiet. - Vi har gjort det.

Men selvfølgelig vil det alltid være noe som Politiets Fellesforbund også vil ha mer av, med all respekt for Politiets Fellesforbund, men jeg mener faktisk at de har vært en veldig viktig premissleverandør for Regjeringas kriminalpolitikk. I så måte er jeg glad for at lederen deres nettopp gir uttrykk for begeistring over de tiltak som nå er i verksatt, bl.a. DNA-loven og bemanningsprosjektet.

Elisabeth Aspaker (H) [18:58:43]: Vi er alle enige om at vi har behov for å øke opptaket til Politihøgskolen. Samtidig har vi vært i en situasjon hvor utdanningen har vært attraktiv. Vi har hatt oversøking, og vi har kunnet velge på øverste hylle.

Så ser denne trenden ut til å snu, altså færre søkere, og det skjer samtidig som vi skal ta opp flere til politiutdanningen. Da har Høyre reist følgende problemstilling: Er det faktisk slik at vi går glipp av kompetente søkere til politiutdanningen fordi den søknadsfristen er 1. november, mens ungdom flest sitter rundt 1. april og vurderer hva slags utdanning de skal søke på? Mitt spørsmål til statsråden er da: Er statsråden enig i at nedgangen i søkertall er en utfordring og et problem når vi skal ta opp flere, og hva slags tiltak vil statsråden sette i verk for å stimulere til flere kvalifiserte søkere til politiutdanningen?

Statsråd Knut Storberget [18:59:39]: Jeg har sagt det til representanten Aspaker før: Jeg tror hun må sjekke fakta bedre. Er det slik at det har vært nedgang i søkertallet til Politihøgskolen i 2007? Nei, det øker. Det er interessant, og det er bra. Jeg håper at det også øker nå i 2008. Den beskrivelsen som Aspaker gir, er altså ikke riktig.

Det som også er interessant når det gjelder søkervolumet for Politihøgskolen, er at stadig flere søkere som blir tatt opp, er kvinner, slik at vi har en veldig god kvinneandel. I år, ved siste opptak, er det også slik at vi får rekord av studenter med fremmedkulturell bakgrunn. Så vidt jeg erindrer, er det 26 eller 27. Så vi skal være varsomme med å svelge alt som blir levert, enten det er her i Stortinget eller overfor Regjeringa, om at søkermassen er så elendig. Man bør være litt mer nyansert når det gjelder fakta.

Vera Lysklætt (V) [19:00:54]: Det har i lang tid vært vanskelig å få besatt politistillinger i de samiske kommunene i Finnmark. Hva vil justisministeren gjøre for å få ungdommer fra de samiske miljøene til å søke på Politihøgskolen?

Statsråd Knut Storberget [19:01:13]: Jeg mener at det er en særs viktig oppgave å få rekruttert et bredt studentkull til Politihøgskolen. Det gjelder ikke bare i forhold til samisk bakgrunn, men, som jeg sa, generelt i forhold til internasjonal bakgrunn og i et kjønnsperspektiv. Det er særs viktig. Jeg vet at det er tatt grep fra bl.a. politidirektøren og Politidirektoratet for å sette i verk ekstraordinære tiltak slik at man kan få rekruttert flere fra forskjellige miljøer.

Jeg mener at vi også skal se på mulighetene for at man i større grad enn i dag kan rekruttere til lokale opptak, desentraliserte opptak, og et desentralisert opptak som f.eks. er rettet inn mot Finnmark, vil kunne bidra til at man også får rekruttert flere med samisk bakgrunn. Det er særs viktig å skape tillit i de samiske miljøene, og også at vi følger opp når det gjelder språk.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Anne Margrethe Larsen (V) [19:02:38]: Det er viktig for menneskers trygghet at de kan leve et liv uten frykt for eller erfaring med vold. Jeg mener det er samfunnets ansvar å bidra til å forebygge vold og overgrep på gaten, på arbeidsplassen og i nære relasjoner.

I et lokalsamfunn er det spesielt viktig med nærhet og tillit til politiet. De skal være med i forebygging og i akuttsituasjoner. Derfor er politi- og lensmannsetaten av stor betydning for enkeltmennesker i et lokalsamfunn. Samtidig er det viktig med mer spesialiserte tjenester for å kunne ta seg av forbrytelser som krever mer spesielle ressurser. Vi trenger begge deler, både et nært politi og et mer spesialisert politi.

Etter politireformen, som bl.a. skulle imøtekomme behovet for et mer spesialisert politi ved å etablere en felles kriminalenhet, har bemanningen i mange distrikter blitt sterkt redusert. Dette har gått på bekostning av nærpolitiet. I vestre deler av Vest-Agder er politidekningen blitt redusert til et minimum, spesielt i Lister-regionen. Muligheten for å ivareta den enkeltes sikkerhet er dermed blitt redusert. Responstiden til politiet er som et resultat av dette blitt betydelig forlenget. Vi opplever noen ganger at politiet kommer fram til et åsted etter at den siste journalisten har reist fra stedet - hvis politiet har ressurser til å komme i det hele tatt.

Dette er harde realiteter i Vest-Agder, og, som sagt, spesielt i Lister-regionen. Med en halvert bemanning innen politietaten i Flekkefjord må enkeltmennesker kanskje vente til mandag morgen før de får hjelp etter innbrudd i helgen. Brannfolk og ambulansefolk dirigerer noen ganger trafikken ved biluhell på E39. Og det blir nå snakket om borgervern etter at en lege holdt en innbruddstyv i 50 minutter til politiet kom. Han fikk selv bot. Dette er jo ingen positiv utvikling og bryter med folks allmenne rettsoppfatning.

Folks trygghet settes dermed på prøve hver eneste dag fordi det ikke er nok politifolk i regionen, og dette er svært uheldig. Når innbrudd og annen kriminalitet forblir uoppklart eller ikke etterforskes i det hele tatt, går det ikke bare ut over folks opplevelse av trygghet, det går også ut over folks rettsfølelse og respekt for politiet. Enkeltmennesker forstår ikke nødvendigvis svære, flotte reformer og omorganisering og spesialisering av politiet i store byer. Enkeltmenneskets trygghet avhenger av respons, nærhet til etat og hjelp i en akutt situasjon.

Venstre ønsker ikke et vektersamfunn. Det er politiet som skal utføre politiets oppgaver, ikke private aktører betalt av private selskaper og individer. Venstre vil at alle borgere skal kunne føle trygghet. Det er faktisk en oppgave å skaffe nok politi til distriktene.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Vera Lysklætt (V) [19:06:06]: Politiet har en rekke kjerneoppgaver knyttet til å ivareta sikkerheten til folk, opprettholde ro og orden samt bekjempe kriminalitet. Men politiet har også en rekke andre oppgaver. Sammenlignet med Sverige og Danmark har norsk politi flere roller utover kjerneoppgavene. Politiet i Norge har f.eks. oppgaver innen sivil rettspleie, utlendingsforvaltning samt redningstjeneste og annen krisehåndtering. Slike oppgaver gir politiet en lokal forankring. Det innebærer at norsk politi er tilgjengelig, men det medfører også at politiets ressurser blir presset. Venstre ønsker derfor å øke stillingene i politiet med 3 000 over en tiårsperiode. Vi mener det er viktig å planlegge langsiktig for å få en forsvarlig bemanning, og at bemanningen står i forhold til de oppgavene politiet skal utføre i de ulike distriktene i vårt langstrakte land.

Jeg har mottatt mange bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund, både i Øst- og i Vest-Finnmark politidistrikt, om konsekvensene av dagens ressursmangel. Dette må tas på alvor. Den nye tjenesteformen med reservetjeneste har med all tydelighet slått helt feil ut i Finnmark. Den fører til at de eneste som betjener befolkningen når det gjelder sikkerhet på kvelds- og nattetid i fylket, er to operasjonsledere som sitter alene på vakt i Hammerfest og i Kirkenes. Dette innebærer at hele Finnmark kan være uten en aktiv polititjeneste på kvelds- og nattetid fordi polititjenestemenn har hjemmevakt via sin mobiltelefon i påvente av å rykke ut. Oppdragene skal først vurderes av operasjonsleder - om det står om liv, legeme og helbred. Vi har med andre ord ikke en døgnkontinuerlig tjeneste hvor politiet er tilgjengelig hele tiden.

Ressurstilgangen må ta hensyn til lokale forhold. Sikkerheten til befolkningen må stå i høysetet, og den må være den samme om vi bor i Vestfold eller på Finnmarksvidda. I Finnmark har vi svært store avstander, spredt bosetting og sist, men ikke minst, har vi ulike språk og kulturer å ta hensyn til. Det var ikke uten grunn, og det var helt nødvendig, at det i sin tid ble opprettet et samisk språk- og forvaltningsområde i Indre Finnmark, hvor kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby inngår. Vi har også nå fått Indre Finnmark tingrett.

Jeg vil spesielt trekke fram de vanskelighetene det har vært over lang, lang tid med å besette politistillingene i landets største kommune i areal, i Kautokeino. Det er dessverre mange eksempler på at politimangelen vi har her, er direkte uansvarlig. Det skjer ofte at ingen er på vakt. I dag er to stillinger besatt, og tre er ubesatt. Slik har det vært altfor lenge. Nærmeste politivakt på ettermiddager, netter og i helgene er i Alta, som ligger 140 km unna, dvs. svært lang utrykningstid.

Det er behov for å se på modellen for ressursfordeling mellom politidistriktene - opptaket ved Politihøgskolen må økes, og politiyrket må gjøres mer attraktivt, slik at vi får besatt stillingene. Et ønske om mer synlig politi, slik politireformen legger opp til, lar seg ikke kombinere med det å drive kostnadseffektivt i et fylke på størrelse med Finnmark.

André Oktay Dahl (H) [19:09:37]: Det ble som representanten Syversen sa: Så er vi i gang igjen når statsråden taler. For statsråden sa at hadde man hatt det opptaket man har nå, ville det meste vært løst. Ja, men da er jo spørsmålet: Hvorfor i all verden foreslo ikke tidligere stortingsrepresentant Storberget økte midler til opptak på Politihøgskolen da han hadde sjansen i opposisjon - i forhold til en mindretallsregjering? Det synes jeg sier sitt.

Ellers har jeg lyst til å spørre om statsråden har tenkt å innta den holdningen overfor Stortinget som han har i svarbrevet sitt til komiteen, hvor han nærmest vil ha seg frabedt at komiteen overhodet behandler forslaget som her er fremlagt. Den siste setningen i svarbrevet er ganske interessant i forhold til holdningen som denne regjeringen har overfor Stortinget og de Venstre-representantene som har fremmet dette ganske så viktige forslaget. Det var greit å høre i dag at det var en viktig debatt, men jeg synes det er mer enn spesielt at en statsråd vil ha seg frabedt at komiteen behandler forslag som enkeltrepresentanter fra et opposisjonsparti fremmer.

Ellers er det spørsmålet om skjenking man kommer trekkende med hver eneste gang man mener at det er et problem som skal løses - uten mer penger til politiet. Men da er jo spørsmålet: Hvorfor i all verden foreslår ikke statsråden noe konkret selv, fremfor å sette sin lit til gode, dyktige lokale Høyre-ordførere og andre? Hvorfor ikke foreslå noe sentralt, som da vil løse problemet med skjenking, som statsråden i enhver debatt er opptatt av?

Ellers synes jeg statsråden har god grunn til å rose Oslo-politiet. Jeg var med dem på patrulje natt til 1. mai og fikk se med egne øyne hvordan de gjorde så godt de kunne, men blir på etterskudd fordi de mangler mannskap. Så det er helt klart at en posisjon og en opposisjon har ulike roller og ser verden litt forskjellig. Men etter å ha hørt på representanten Chaudhrys innlegg her, kan man begynne å lure på hvilke valgdistrikt han er valgt fra.

Når det gjelder SVs utlegninger om sammenhengene i Fremskrittspartiets politikk, er det grunn til å minne om at hvis man hadde fulgt SVs økonomiske politikk, ville det vært 200-300 milliarder kr mindre til fordeling før man i det hele tatt fikk satt sammen budsjettene.

2008 skulle være Politiets år, sa denne regjeringen. Ja, det har det vært, for aldri har det kommet så mange klare meldinger fra land og strand rundt. Og de klare meldingene er et stykke fra disse Soria Moria-innleggene vi har fått høre her i dag og tidligere, som Martin Kolberg tydeligvis må ha skrevet. Det blir ikke mer sant av den grunn. Men det går ikke an å sitte og skjønnmale og ha en så arrogant holdning, i forrige debatt, og nå, overfor et mindretall som opererer på vegne av folk som tar kontakt. Så jeg synes vel det hadde vært kledelig om statsråden gjentok at han synes dette er en viktig debatt, og med hensyn til de siste setningene i sitt svarbrev til komiteen understreket at det ikke kommer til å gjenta seg. Selv om man har en flertallsregjering, er det kanskje greit å vise såpass respekt overfor et mindretall som er kraftig engasjert, og ikke underkjenne deres engasjement, slik det er gjort i svarbrevet til komiteen.

Elisabeth Aspaker (H) [19:12:50]: Jeg hadde faktisk håpet at dagen i dag skulle være et tidsskille med hensyn til hvordan vi debatterer denne type viktige utfordringer, som opptar alle de politifolkene som jobber i etaten, og som opptar mange av lokalpolitikerne - sikkert også regjeringspartienes lokalpolitikere - som har store bekymringer fordi ikke alt løses slik som det burde løses lokalt.

Men jeg ble skuffet da representanten Thomas Breen tok ordet, for jeg synes at han la seg tilbake i det gamle, dårlige sporet. Det er å gjøre denne saken en bjørnetjeneste, og det gjør den debatten vi har hatt i dag, veldig lite konstruktiv.

Representanten Chaudhry gjorde det til et stort poeng igjen at denne regjeringen har satset en halv milliard kroner på politiet. Sannheten er vel at når man har hatt 130 milliarder kr mer til disposisjon siden Regjeringen overtok, er en halv milliard, hvis man regner i prosent, mindre enn en halv prosent. Og da er det vel kanskje ikke så veldig mye å snakke om, gitt de utfordringene som finnes ute.

Representanten Chaudhry var også opptatt av at man nå hadde fått hele 50 politiråd i kongeriket. Men da vil jeg minne representanten om at det snart er to år siden vi behandlet politirollemeldingen. Vi har i snitt fått 25 politiråd i de to årene som har gått, og jeg vet ikke hvor mange år, halvannen stortingsperiode, til det skal gå før landets 429 kommuner skal ha fått sine politiråd - et av de tiltakene som et samlet storting var enig om ville være viktig for å bygge gode relasjoner mellom politiet og kommunen lokalt, for dermed å kunne ta enda bedre tak i alt fra forebygging til kriminalitetsbekjempelse mer direkte.

For kort tid siden var statsråden ute og kommenterte bl.a. situasjonen i Øst-Finnmark, der man nå hadde vært så heldig at man hadde fått kvalifiserte søkere og hadde fått fylt opp de stillinger man mente man hadde behov for for å drive politidistriktet på en forsvarlig måte. Problemet var bare det at da man hadde fått tak i folk, strakk ikke budsjettet til til å lønne de folkene som man hadde fått på plass. Så det er jo faktisk bevist at de budsjettene som politiet har ute, ikke er egnet til å dekke de utfordringene og problemene de faktisk har.

Det siste jeg skal oppholde meg lite grann ved, er det statsråden sier når det gjelder ledige midler i politiet ved årets slutt i 2007. Det er som politimesteren i Oslo sier i siste tidsskrift for oslopolitiet, at når man får 23 mill. kr fra slutten av november og ut året, skal det noe til for at man skal kunne greie å bruke de pengene på en fornuftig måte. Så jeg synes statsråden bør omtale det såkalte overskuddet i politiet på en litt annen måte og vise større forståelse for hvordan politimestrene håndterer en sånn situasjon.

Statsråd Knut Storberget [19:16:11]: Jeg vil ikke ha meg frabedt denne diskusjonen, snarere tvert imot. Jeg har egentlig ingen forståelse for hvordan representanten Dahl kan tolke det ut av brev eller denne debatten. Jeg gjentar gjerne at jeg syns det er fint at vi får en diskusjon som har det mest essensielle i seg, nemlig opptaket på Politihøgskolen. Det står veldig godt ved at vi har økt opptaket på Politihøgskolen, at vi har gjort det gjennom to år, og at vi faktisk har gått så langt her i Stortinget som å si at vi har planer om å komme oss videre på det området. Det er det som må gjøres av hovedgrep ved siden av seniortiltakene, ved siden av det å frikjøpe politifolk som i dag driver med sivile oppgaver, for å få mer politikraft ut - enten det er i Øst-Finnmark eller i Sogn og Fjordane.

Så vil jeg også si at det virker som om man liksom tolker situasjonen og tar det meste i verste mening. Nå ønsket jeg her fra talerstolen å gi uttrykk for at jeg syns det er bra at man har etablert politiråd ute i det ganske land. Det går for fullt, og jeg tror ikke det er lenge før vi kan si at alle kommuner er tilsluttet et politiråd. Jeg mener også at det er veldig bra at man gjennom den typen mekanismer som Stortinget er tverrpolitisk enig om, faktisk nå ser resultater - at det ikke ble råd som ikke skulle ha noen mening, og at man også tverrpolitisk ute støtter opp om de tiltakene som politiet sentralt, særlig politimestrene i de store distriktene, har lansert for å begrense tilgjengeligheten til bl.a. rusmidler, slik at vi får ned voldskriminaliteten.

La oss ikke gjøre det til noe negativt i debatten. Det er noe som bidrar til mindre kriminalitet og til at vi kan skyve på politiressursene våre. Det må vi også ha en tanke for. Hvis det er slik som flere har vært inne på, at vi skal få et nærere politi, handler ikke det bare om at man skal rykke ut raskt. Det handler også om at en kan være nær dem som aldri møter politiet. De kvinnene som utsettes for vold, de barna som lever i hjem hvor det er vold og trusler, de skal også kunne møtes av politiet. Min visjon og Regjeringens visjon er at vi ved siden av å utdanne flere kunne bruke mer penger på politiet og samtidig minske en god del av den kriminaliteten som skjer om natta, slik at man kan oppdage mer av den kriminaliteten som i dag er omgitt av et stort mørke. Ikke noe er vel bedre enn det! Så det som er tatt av grep i forhold til politiet disse to årene, mener jeg er helt riktig. Det bidrar til at vi får mer politikraft, og jeg er også overbevist om at det bidrar til at kriminaliteten vil fortsette å gå ned.

Akhtar Chaudhry (SV) [19:19:34]: Statsråden hadde et meget godt innlegg, hvor han svarte på alle de angrepene, som jeg vil si var helt grunnløse, som kom fra opposisjonen. Jeg vil likevel legge til at det ikke er særlig klokt, og det var ikke klokt den gangen vi satt i opposisjon, å fremme forslag bare for å fremme dem. Det må være noe innhold i dem, og man må ha respekt både for posisjon og for de spillereglene som vi har for budsjett her på Stortinget.

Så var det helt riktig, som representanten Dahl gjorde, å ta Fremskrittspartiet i forsvar. Det er i dag en konstellasjon i opposisjon som ønsker å ta over regjeringsmakten. Men jeg har et spørsmål til representanten Dahl. Det er riktig at Fremskrittspartiet senket tollavgiftene. Det er riktig at Fremskrittspartiet senket alkoholavgiftene. Vi må da være enige om at når man senker budsjettet til tollvesenet, og når man senker alkoholavgiftene og gjør det billig, må det bety at det er mer arbeid for politiet der ute, det er mer kriminalitet å bekjempe. Og hvis det er riktig, hvordan vil da representanten Dahl bekjempe denne kriminaliteten med sitt budsjett, som er annerledes på det punktet enn Fremskrittspartiets? Det er et godt spørsmål, som jeg synes representanten Dahl bør kunne besvare.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:21:39]: Dette er blitt en skyttergravsdebatt, og det var det vi hadde håpet at det ikke skulle bli.

Til representanten Akhtar Chaudhry vil jeg si at det er godt å høre at vi har en talsperson som tar vare på dem som står for smugling av alkohol inn til Norge. De har en god og lysende framtid foran seg så lenge han har en hånd på rattet når det gjelder å sette alkoholavgiftene så høyt at det er et grunnlag for det. Så det skal han ha all ære og honnør for. Samtidig er det et faktum, i alle fall sett fra mitt ståsted, at hvis denne debatten hadde vært like aktuell i forrige periode, hadde daværende opposisjonspolitiker Knut Storberget til gagns satt det på kartet. Det gjorde han altså ikke. Jeg var inne på nettet og søkte på Storberget og politiutdanning. Det er altså veldig få treff på det. Til gjengjeld var den daværende opposisjonspolitikeren særdeles tydelig på det aller, aller meste. Ære være ham for det, for han var veldig tydelig på hva han ønsket å ta tak i. Det var med respekt å melde ikke stort fokus på dette. Hvis det var slik at politiet var så viktig, hvorfor kuttet da daværende opposisjonspolitiker Knut Storberget i politiets rammer i budsjettforliket han var med på i forrige periode? Hvis det er så korrekt og så bra som representanten Breen sa, at man må satse, hvorfor var den satsingen så negativ i forrige periode da Arbeiderpartiet inngikk budsjettforlik? Det er mulig det var lurt, det er mulig det er forståelig, det er mulig det var en annen prioritering, men det er iallfall et faktum at det skjedde.

Så registrerer jeg - nesten som vanlig, som representanten Dahl sa - at statsråden er opptatt av alkohol og problemer knyttet til alkohol. Igjen: Jeg har spurt statsråden fra denne talerstolen: Hvis det er så viktig, hvorfor gjør ikke Regjeringen noe med det? Etter hvert lurer jeg faktisk på om dette er et kynisk spill fra statsrådens side. Siden statsråden ynder å bruke dette argumentet mot andre partier, hvorfor gjør ikke Knut Storberget noe med det - som statsråd, som en del av Regjeringen, som kan endre alkohollovgivningen når den vil? Han har et flertall i salen for å få gjennomslag for det. Er det rett og slett fordi det er betimelig å ha det som et argument? Svaret får selvfølgelig statsråden selv gi, men faktum er at Regjeringen har et flertall i denne salen og kan endre alkoholloven når man ønsker å gjøre det. At man ikke vil gjøre det, sier mye om Regjeringen som kritiserer andre partier som har en annen politikk på det området. Det synes jeg er billig. Jeg synes det er smålig politisk, men det er mulig at man oppnår noe med å gjøre det slik.

Så er det et faktum at man diskuterer budsjettrammer. Jeg registrerer at statsråden i replikken i stad sa at Politiets Fellesforbund var fornøyd. Ja, de var så fornøyd at da budsjettet ble lagt fram, kom det en pressemelding som roste Regjeringen opp i skyene. Den rosen varte antakeligvis maksimalt i to timer, før fakta gikk opp for dem, og de så hvor dårlig det egentlig var. Etter det har iallfall vi fått tilbakemeldinger fra politifolk ute om at virkeligheten som statsråden og regjeringspartiene beskriver, er ganske annerledes enn den politifolk i det ganske land opplever. Det hadde vært ganske interessant å høre om statsråden kanskje kunne gi Stortinget tilbakemelding på hvor mange stillinger som holdes vakante i år som følge av manglende budsjettrammer.

André Oktay Dahl (H) [19:24:57]: Nå hadde jeg ikke tenkt at jeg skulle forsvare Fremskrittspartiets budsjetter. Mitt poeng var at SV har et lite troverdighetsproblem i forhold til å snakke om økonomisk politikk. Hvis man skulle fulgt SVs politikk, hadde man hatt 200-300 milliarder kr mindre til fordeling. Det synes jeg faktisk SV skal stå for, selv om de sitter i regjering. Heldigvis har Arbeiderpartiet sørget for at den økonomiske politikken ikke blir altfor ille.

Ellers synes jeg Akhtar Chaudhrys innlegg understreker det poenget jeg tok fra brevet fra statsråden til komiteen. Det betegnes som et unødvendig forslag. Her står en representant for regjeringspartiene og stempler mindretallets forslag som et unødvendig forslag i forhold til å sørge for en bedre politistyrke i fremtiden. Når det sies etter at den angjeldende statsråd har sendt et brev til komiteen hvor komiteen oppfordres til ikke å behandle forslaget, fordi man har så veldig mange komiteer og utvalg som jobber i Regjeringen, må jeg virkelig si at det kanskje er greit at noen fra mindretallet sier at det faktisk er vår rett å fremme forslag. Selv om det er en flertallsregjering, er det ikke slik at en statsråd dikterer komiteenes arbeid eller mindretallets rettigheter her i denne salen. Det synes jeg vitner om en forståelse av demokratiet som er venstresiden lik, men ikke først og fremst i Norge.

Jeg håper vi kan slippe å få den typen formuleringer sendt til komiteen når et mindretall fremmer forslag fordi de er opptatt av en sak. Det håper jeg vi alle kan være enige om. For å si det slik: Det var ikke så veldig mange måter å tolke de formuleringene på. Det var ikke å tolke i verste mening, det var å tolke det på den eneste mulige måten å tolke det på. Jeg håper at den typen setninger, de tre-fire som det her er snakk om, ikke gjentas i forhold til mindretall som tar opp ting de er opptatt av i Stortinget.

Thomas Breen (A) [19:27:04]: Det ble en slik debatt jeg hadde forventet, og jeg skal ta en del av ansvaret for det. Grunnen til det er, som mange har påpekt, at vi har hatt denne debatten mange ganger. Da jeg dro opp denne debatten i denne runden, var det fordi vi i merknads form nå på en måte fikk en statistikk inn som ingen har betvilt. Jeg mener at vi iallfall ved neste korsvei skal slippe å diskutere tallene. Det var det ene momentet.

Det andre momentet var at tidligere justisminister Dørum i Aftenposten for noen uker siden bedrev historieskriving i forhold til opptak på Politihøgskolen. Han gikk sågar så langt som å snakke om bolsjevikmåten å skrive historie på, og beskyldte andre for det. Så det var på en måte et slags tilsvar til forsøket på opinionsdannelse i forhold til historiske fakta.

Så fortsatte jeg mitt hovedinnlegg med å påpeke at den store utfordringen i norsk politi er mannskapssituasjonen. Det mener jeg ikke er noen skjønnmaling, som representanten Aspaker sier at jeg bedrev i forhold til dagens situasjon. Norsk politi står overfor store utfordringer. Det har vi påpekt gang på gang. Det er hovedpoenget for vår satsing. Det er hovedpoenget i forhold til at vi har satt i gang bemanningsprosjektet for å få fakta på bordet, sammen med andre organisasjoner, også Politiets Fellesforbund. Når man, etter å ha å gjort det arbeidet, ikke får kredibilitet på at vi mener at det er et problem, og i tillegg får kritikk for at vi ikke gjennomfører vår politikk fort nok - som egentlig ligger i det forslaget i dag - føler jeg det er betimelig å sette spørsmålstegn ved hvem det er som skriver historien. Det var mitt argument for å ta opp den ballen, selv om jeg visste at det ville bidra til en dårlig debatt. Men det var i et håp om at vi i framtiden kan få en bedre debatt i forhold til hvem som har ansvar for hva.

Jeg vil ikke underslå det faktum at Stoltenberg I-regjeringen ikke løftet en finger for Politihøgskolen. Den gjorde ikke det. Det var 240 studenter også under Stoltenberg I-regjeringen. Det står også i merknadene fra flertallet at flere regjeringer bærer ansvaret. Så det er ikke noe forsøk på å unndra seg ansvaret, bare så det er sagt. Men det blir noe spesielt når den ansvarlige statsråd i seks av de siste åtte år går så til frontalangrep i media som han gjorde.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

(Votering, se side 3135)