Torbjørn Hansen (H) [12:02:39]: Jeg vil
stille finansministeren følgende spørsmål:
«Banksektoren
er preget av at få skifter bankforbindelse. Dette svekker konkurransen
og gir dyrere banktjenester. Innføring av personlige kontonumre vil
forenkle bytte av bank. Regjeringen har likevel konkludert med ikke å
pålegge dette, fordi omkostningene angivelig er for høye. Kostnadsspørsmålet
er dårlig utredet. En del eksperter mener at kostnadene er lavere
enn det næringen hevder.
Vil Regjeringen få de konkrete
kostnadene beregnet av uavhengige aktører, og hvilken tidsfrist vil
det i så fall være for dette?»
Statsråd Kristin Halvorsen [12:03:26]: Jeg har vært opptatt av det spørsmålet som representanten
Torbjørn Hansen reiser, og nettopp på den bakgrunn har jeg
ønsket å legge til rette for at det skal være enklere
å bytte bank. Det er også bakgrunnen for at Kredittilsynet i
desember 2006 ble bedt om å nedsette en arbeidsgruppe for å
vurdere egnede tiltak, herunder innføring av personlige kontonumre.
Arbeidsgruppen har bestått av representanter for Kredittilsynet, Norges
Bank, Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet, Sparebankforeningen og
Finansnæringens Hovedorganisasjon. Arbeidsgruppens rapport forelå
i juni 2007.
Etter arbeidsgruppens oppfatning ville innføring
av personlige kontonumre ikke gi tilstrekkelige samfunnsøkonomiske
gevinster i forhold til kostnadene. Arbeidsgruppen anbefalte i stedet myndighetene
å følge opp banknæringens arbeid med å utarbeide
standardavtaler for ansvars- og arbeidsfordelingen ved bankbytte mellom
ny og gammel bankforbindelse, såkalte «Switching Codes».
Dette ble vurdert å kunne være en god løsning på
mange av de praktiske problemene som kundene møter ved bankbytte.
Arbeidsgruppens anbefalinger fikk generelt bred støtte i høringen.
Når det gjelder kostnadssiden ved innføring av personlige
bankkontonumre, gjorde arbeidsgruppen det i rapporten klart at det ikke
hadde vært mulig å foreta en systematisk gjennomgang for å
identifisere alle forhold som måtte endres, og at det derfor heller
ikke var mulig å ha en kvalifisert oppfatning av de totale kostnadene
ved innføring av personlige kontonumre. Arbeidsgruppen antok imidlertid
at innføringen av personlige bankkontonumre ville representere det
største IT-prosjektet i banknæringen noen gang.
Jeg
har notert meg at det har kommet kritiske merknader til arbeidsgruppens
vurdering av kostnadssiden. Blant annet har det vært hevdet at kostnadsoverslagene
i for stor grad synes å representere banknæringens oppfatninger.
Det har også vært hevdet at parallellene til innføring
av telefonnummerportabilitet er større enn hva arbeidsgruppen har
gitt uttrykk for. Endelig har det vært innvendt at virkningene for
konkurransen er blitt tillagt for liten betydning.
Finansdepartementet
arbeider videre ut fra arbeidsgruppens tilrådning om å følge
opp banknæringens arbeid med «Switching Codes». Mange
av de utfordringene bankkunder i dag møter ved bytte av bank, kan
trolig løses ved forpliktende avtaler om arbeidsdeling mellom ny
og gammel bankforbindelse. Departementet har i brev til Kredittilsynet av
4. januar 2008 bedt tilsynet om å følge opp banknæringens
arbeid med dette og rapportere til departementet om framdriften innen utgangen
av februar 2008. Jeg antar at bytteaktiviteten blant bankkunder vil øke,
og at dette i sin tur vil stimulere konkurransen mellom bankene. Jeg tilføyer
at Kredittilsynet er bedt om å vurdere effekten av tiltakene når
de har fått virke en stund.
En grundig studie av kostnadene
knyttet til innføring av personlige kontonumre vil kreve mye tid
og betydelige ressurser, og vurderingene vil alltid kunne bli gjenstand
for ny diskusjon. De opplysningene vi nå har, tyder på at innføring
av personlige kontonumre vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt
med dagens teknologi. Dette utelukker ikke at det kan bli aktuelt å
ta opp problemstillingene på et senere tidspunkt.
Torbjørn Hansen (H) [12:06:59]: Jeg vil
takke for svaret.
Jeg vil si at det er positivt at Regjeringen har
satt ned en slik arbeidsgruppe, og det er positivt at man ser på andre
tiltak som kan bedre mobiliteten i kundemassen. Men jeg vil også si
at Regjeringen må være oppmerksom på at enkeltnæringer
veldig sjelden jubler over tiltak som gir økt konkurranse og press
på marginene. Det er ganske åpenbart i denne saken, som i andre
konkurransesaker, at det er ulike interesser mellom forbrukerne på
den ene siden, næringen på den andre siden og samfunnet på
den tredje siden. Det er også ulike interesser mellom store banker
med høye kostnader og små, effektive Internett-banker som jobber
for å ta markedsandeler.
Det er etter min mening ikke tilfredsstillende
at utvalget, som hadde en stor representasjon fra næringen, som er
tyngst representert av de store bankene, bare slår fast at kostnadene
er for høye, når dette er veldig dårlig utredet av utvalget.
Man slår fast at det vil koste anslagsvis 4 milliarder kr, anslagsvis
400 mill. kr i året, men man har ikke basert seg på noen som
helst utredning i selve analysen, og vi har eksperter som mener det motsatte.
Ser ikke Regjeringen at det er behov for å ta en liten runde på
det faglige grunnlaget for kostnadsanslagene i denne analysen, som er grunnlaget
for Regjeringens konklusjon?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:08:16]: Jeg kan
forsikre representanten Hansen om at enten det gjelder banknæringens
anslag og beregninger eller andre næringers anslag og beregninger,
slukes de aldri med hud og hår verken av meg eller av Finansdepartementet.
Men denne arbeidsgruppens rapport var jo på høring, og 24 ulike
instanser avgav høringssvar. Blant dem var det to som mente, uten
særlige forbehold, at vi kunne innføre en sånn portabilitet
nå. Det var BI og Pensjonskasseforeningene. Alle de andre, inkludert
Forbrukerrådet og Forbrukerombudet osv., som deler mine intensjoner
på dette feltet, så at det var motforestillinger. Nå har
jeg lyst til å understreke at vi også har opprettet en finansportal
som skal gjøre det enkelt for vanlige kunder å sammenlikne
priser på bankprodukter. Næringen samarbeider frivillig for
å få kvaliteten så god som mulig, så vi er opptatt
av forbrukerspørsmål på dette feltet.
Når
det gjelder å sette i gang et omfattende arbeid med å gå
nærmere gjennom kostnadene ved å innføre en mulighet
til å ta med seg kontonummeret sitt hvis man bytter bank, vil jeg
avvente det til vi ser om de retningslinjene som vi nå gjennomfører
når det gjelder «Switching Codes», fungerer, at det blir
enklere jo flere som bytter bank. Men det er absolutt et spørsmål
som det er aktuelt å komme tilbake til senere.
Torbjørn Hansen (H) [12:09:45]: Det er
fristende å kommentere dette litt videre.
Hvis man leser den
rapporten som arbeidsgruppen har lagt fram, ser man at de har heller ikke
regnet på fordelene for forbrukerne og for kundene i banknæringen
av en slik flyttemulighet. Det er veldig mange privatkunder i norsk banknæring,
og også veldig mange små og mellomstore bedrifter som vil kunne
oppnå lavere kostnader hvis man får bedre konkurranse i dette
segmentet i banknæringen. Det er sikkert mulig å lage regnestykker
som viser at hvis man har så og så stor gevinst pr. kunde, vil
det også utgjøre et ganske stort tall i et slikt regnskap.
Situasjonen er jo at Finansdepartementet ikke har grunnlag for kostnadsestimatene,
og man har heller ikke i særlig grad regnet på hva slags gevinst
en slik flyttemulighet vil ha for næringen. Da blir mitt spørsmål:
Hvordan kan finansministeren mene at det er veldig omfattende eller veldig
dyrt å få et lett anslag over utgifter og inntekter her, når
man fra Regjeringens side knapt har spurt noen eksterne fagmiljøer
om dette?
Statsråd Kristin
Halvorsen [12:10:47]: I motsetning til min forgjenger
fra Høyre har jeg vært opptatt av nettopp disse spørsmålene,
for jeg mener at det er - kanskje av lojalitetshensyn, kanskje av praktiske
grunner - for stor lojalitet mellom kunder og banker, noe som kanskje gjør
at konkurransen i denne sektoren blir for liten. Nå vil Finansportalen
hjelpe til med det. Et samarbeid mellom bankene som gjør det lettere
å bytte bank, og gjennomføring av «Switching Codes»
vil også gjøre det lettere.
Det var kanskje særlig
hensynet til mindre næringsdrivende som var utgangspunktet for mitt
engasjement på dette feltet, for de har kanskje større kostnader
knyttet til å bytte bankforbindelse i forhold til sine kunder. Men
jeg mener at vi nå både gjennom at Kredittilsynet skal påse
at dette arbeidet med «Switching Codes» har fullt trykk, og
at de skal komme tilbake og rapportere om det har en virkning, sammen med
at Finansportalen også er opprettet, er godt i gang med å få
bedre konkurranse på dette markedet. Så vil jeg komme tilbake
til en eventuell ytterligere vurdering når det gjelder kostnadene
rundt det å kunne ta med seg kontonummeret sitt hvis man bytter bank.