Arne Sortevik (FrP) [11:16:05]: Spørsmålet mitt lyder som følger:

«Jeg er kjent med at Helsedepartementet har til behandling en rapport om turnustjenesten for leger. Bakgrunnen for rapporten er mangel på turnusplasser i Norge, med tilhørende ventetid før turnus kan påbegynnes. Et forslag som vurderes, er prioritering av studenter fra norske læresteder på bekostning av norske studenter som studerer til lege i utlandet, men som også ønsker å oppnå autorisasjon som lege i Norge.

Vil statsråden sikre at norske legestudenter i utlandet fortsatt likebehandles mht. turnus og autorisasjon?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:16:44]: De siste seks til sju år har antall turnusplasser for medisinske kandidater blitt mer enn fordoblet. Mens det på 1990-tallet fram til 1997 var behov for 310–320 turnusplasser på årsbasis, er behovet økt til 750–800 i år. Økningen skyldes i hovedsak økning i antall studieplasser i Norge og at det fra 1993 har vært gitt gebyrstipend for å finansiere eventuelle skolepenger til norske ungdommer som studerer medisin i utlandet. Det har vært bred politisk enighet om denne økningen for å kunne dekke behovet for leger både i allmenntjenesten, i spesialisthelsetjenesten og innen medisinsk forskning. Vi har fått en radikal bedring i legedekningen her i landet.

Fram til og med 2001 fikk alle som var kvalifisert til turnusplass, starte sin turnustjeneste kort tid etter bestått eksamen og etter eventuelle nødvendige tilleggsprøver. Etter en bred høringsrunde ble det i desember 2001 vedtatt endringer i turnusforskriften. Endringene innebar at antall kandidater som skal starte turnustjeneste, må fordeles med omtrent like mange ved oppstart sommer som ved oppstart vinter. Årsakene til endringen var at det uteksamineres mange flere kandidater om sommeren enn om vinteren. Forklaringen på dette er i hovedsak at universitetene i Trondheim og Tromsø uteksaminerer kun om sommeren, mens Bergen og Oslo uteksaminerer både sommer og vinter. Avgjørende for beslutningen var hensynet til helseforetakene og kommunene som arbeidsgivere og til fastlegene som veiledere. Det bød på store problemer for disse å ta imot et varierende antall turnusleger fra halvår til halvår.

Konsekvensene av forskriftsendringen er at en del av dem som er med i trekningen om turnusplass, må vente et halvt år før de kan starte tjenesten. Etter forskriften er de som står på venteliste, imidlertid sikret rett til å velge turnusplass i påfølgende trekning. Jeg må presisere at hittil har alle som har ønsket turnusplass i Norge, fått slik plass, uansett om de er utdannet i Norge eller i utlandet. Pr. 3. mai var det 148 kandidater som stod på venteliste. Disse er sikret plass i august hvis de ønsker turnustjeneste i Norge.

Sosial- og helsedirektoratet fikk våren 2002 i oppdrag å utrede en rekke forhold ved turnustjenesten for leger, bl.a. spørsmålet om eventuell prioritering av kandidater. En rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av direktoratet ble sendt på høring, med frist 15. mars. Oppsummering og anbefaling fra direktoratet forventes å bli oversendt departementet før sommeren. Jeg vil nøye vurdere forslagene, høringssvarene og direktoratets tilråding. I utgangspunktet er jeg innstilt på at alle som ønsker turnustjeneste i Norge, skal få slik tjeneste på like vilkår. Hvis det viser seg nødvendig at det må gjøres prioriteringer, er jeg klar over at dette har stor interesse for norske legestudenter i utlandet. Inntil jeg har vurdert det oversendte materialet fra direktoratet, ser jeg det imidlertid ikke som aktuelt å forskuttere noen konklusjon når det gjelder spørsmålet om eventuell prioritering av studentgrupper ved tildeling av turnusplass.

Når det gjelder spørsmålet om autorisasjon, er det fullt mulig for norske legestudenter i utlandet å oppnå autorisasjon som lege i studielandet. Dette er antakelig først og fremst aktuelt for dem som studerer i EU-land. Autorisasjon som lege i EU-land gir rett til norsk autorisasjon. For leger med autorisasjon fra de nye medlemslandene gjelder overgangsregler de første årene. Likebehandling når det gjelder autorisasjon, vil i denne sammenheng dermed være avhengig av det regelverk Norge er forpliktet av gjennom EØS-avtalen.

Arne Sortevik (FrP) [11:19:45]: Jeg takker for svaret. Statsråden avsluttet med at det her også er en EØS-dimensjon – det er kanskje flere – nemlig at turnusleger generelt er å anse som arbeidstakere etter EØS-regelverket. Vil ikke da en eventuell nedprioritering av norske legestudenter som har studert i utlandet, bryte med den hovedregelen? Eller mener helseministeren at norske myndigheter fritt vil kunne gjennomføre en slik prioritering og dermed bryte EØS-reglene?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:20:24]: Jeg vil vise til det jeg sa om min prinsipielle holdning, nemlig at det må være et mål at alle studenter tilbys studieplass på like vilkår.

Når det gjelder de vurderinger som er gjort i denne rapporten, ønsker jeg ikke å gå inn i den, og heller ikke å spekulere i konsekvensene av den med hensyn til hva det måtte ha å si for våre øvrige forpliktelser. Jeg ønsker å få direktoratets tilrådning, vurdere den grundig, og også vurdere høringssvarene, før jeg går inn på å trekke konklusjoner. Men mitt utgangspunkt er, og det skjønner jeg også er representanten Sorteviks utgangspunkt, at man bør sikre norske legestudenter likebehandling.

Arne Sortevik (FrP) [11:21:18]: Det er riktig. Mitt utgangspunkt er også utdanningspolitisk. Gjennom Kvalitetsreformen, som nylig ble innført i Norge, har vi lagt vekt på internasjonal tilpasning av høyere utdanning. Vi har også lagt vekt på å oppmuntre til studier i utlandet ved at det bidras økonomisk, som statsråden også var inne på i sitt første svar.

Det er også viktig for legedekningen i Norge at norske leger utdannet i utlandet praktiserer i Norge. Vil statsråden se på andre måter enn turnus for å gi ferdig utdannede leger autorisasjon til å praktisere, slik at man kan unngå uheldige kapasitetsproblemer og faktisk ventetid for å slippe til i Norge for norske leger som er utdannet i utlandet?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:22:08]: Jeg tror at det er grunnleggende viktig for å gi full adgang til å praktisere som lege i Norge at man gjennomgår turnustjenesten etter at man har studert ferdig. Det som er viktig, er å søke å sette inn tiltak slik at turnustjenesten kan avvikles på en mest mulig smidig måte for studentene, uansett hvor de har studert. Det er mitt overordnede utgangspunkt. Så vil jeg vurdere de forslagene som nå kommer. Vi må se helheten i dette. I utgangspunktet er det gode nyheter for pasientene at vi får så mye bedre tilgang på leger. Så er det av den grunn noe mer krevende å sørge for å fase dem inn, sluse dem inn i det norske systemet, men i bunnen ligger det en god nyhet.