Torstein Rudihagen (A) [12:18:02]: «I statsbudsjettet for 2004 fremgår det at nattogtilbudet skal videreføres i 2004, og at dette må ses i sammenheng med innføring av 6 pst. merverdiavgift på persontransport samt avvikling av elavgift. Ifølge Dagens Næringsliv 5. april d.å. sier finansministeren at elavgiften gjeninnføres fra 1. juli d.å. med visse unntak. Jernbanen er ikke unntatt. Dette vil medføre kostnader på 35 mill. kr for NSBs persontog på årsbasis.

Hvordan vil statsråden sikre videreføring av nattogene under disse forutsetningene?»

Statsråd Torild Skogsholm [12:18:43]: Jernbanen betyr mye mange steder i landet vårt. Fra Regjeringens side bevilger vi derfor i 2004 mer penger til jernbanen enn på lenge til å gjøre jernbanen enda bedre – til sammen 6 milliarder kr over statsbudsjettet. Av dette er over 1,4 milliarder kr kjøp av persontransport fra NSB, både i nærtrafikk og over lengre distanser. Det er en riktig prioritering av hensyn til miljø, trafikksikkerhet og god bruk av knappe arealer i storbyområdene.

Det framgår av statsbudsjettet for 2004 at Regjeringen vurderer det som vesentlig å opprettholde nattogene. Lettelser i merverdiavgiftssystemet har en betydelig positiv økonomisk effekt for NSB fra og med 2004. På et samlet grunnlag ble Samferdselsdepartementet og NSB enige om å opprettholde driften av nattogene. I tillegg bidrar bortfallet av elavgift på produksjonsvirksomhet fra 1. januar 2004.

I St.prp. nr. 1 for 2003-2004, skatte-, avgifts- og tollvedtak, framgår det at Regjeringen vil komme tilbake med et forslag til nytt system for beregning av elavgiften i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2004. Konsekvensene av dette nye systemet for NSB og hvordan dette skal følges opp, vil Regjeringen komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Torstein Rudihagen (A) [12:20:25]: Takk for svaret.

Avtalen mellom NSB og departementet skal eg ikkje blande meg så mykje borti. NSB opplyser at det var ein føresetnad då dei sa dei kunne vidareføre nattogtilbodet ut dette året, at dei fekk 6 pst. meirverdiavgift, i tillegg til at elavgifta skulle takast bort – og det skulle gjelde ut året. Når elavgifta igjen blir innført, eventuelt frå 1. juli, medfører det ein ekstrakostnad for NSB Persontrafikk på 35 mill. kr, ifølgje dei sjølve.

I tillegg har ein godstransporten. CargoNet påstår at dei vil få ein ekstra kostnad på 12 mill. kr. Dei er i konkurranse med lastebilane – til dei grader! Og dersom det er eit ønske om å få mest mogleg godstrafikk over frå veg til bane, er dette veldig bekymringsfullt i forhold til den konkurransesituasjonen som godstransporten på jernbanen vil kome i.

Statsråden refererte til Regjeringas satsing på jernbane, bl.a. kjøp av jernbanetenester for 1,4 milliardar kr. Det eg bed om, er at statsråden gir ein slags garanti for at Regjeringa vil foreslå å oppretthalde nattoga framover.

Statsråd Torild Skogsholm [12:21:46]: Det er helt klart at den største økonomiske virkningen for NSB i forhold til kjøp av tjenester, og diskusjonen mellom departementet og NSB i forhold til nattog, var knyttet til omlegging av merverdiavgiftssystemet. Det slår mest ut økonomisk. Elavgiften slo også ut og har selvfølgelig en betydning. Vi vil i det videre arbeidet selvfølgelig være opptatt av at vi skal kunne opprettholde et godt tilbud. Hvordan dette skal gjøres, vil være en forhandlingssak mellom departementet og NSB, men vi er opptatt av at vi skal kunne utnytte de mulighetene som ligger gjennom bruk av jernbanen. Dette vil vi komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.

Torstein Rudihagen (A) [12:22:40]: Det gjeld eigentleg prioritering og satsing på jernbane i tida framover.

Når det blir brukt 1,4 milliardar kr til kjøp av jernbanetransport frå staten si side, er det klart høgare enn det har vore før, men det er ein veldig liten auke i forhold til det som var for berre fire–fem år sidan. Kjøp av jernbanetransport går stort sett til sentrale område for å løyse dei bynære trafikkoppgåvene. Men ute i distrikta derimot, der det gjeld nattog og ekspresstog over lange strekningar, brukar ikkje staten nokon ting på å halde oppe dei rutene ved kjøp av tenester.

Spørsmålet er om vi i det heile kan tenkje slik i tida framover at dette skal drivast reint kommersielt. Etter mitt syn blir det brukt altfor lite pengar på jernbane. Ein kan gjerne slå i bordet med at det blir brukt 1,4 milliardar kr til kjøp av jernbanetenester, men samfunnsøkonomisk er det eigentleg altfor lite i forhold til kostnadene med all den transporten som går på veg.

Statsråd Torild Skogsholm [12:23:51]: Jeg vil faktisk påstå at på den tiden da representanten Rudihagen satt i Samferdselsdepartementet, var mer av jernbanevirksomheten drevet rent kommersielt enn i dag, kan det virke som. På den tiden brukte man 980 mill. kr til kjøp av jernbanetjenester. Nå er vi oppe i 1,416 milliarder kr. Det betyr at det er mellom 400 mill. kr og 500 mill. kr mer. Det er altså 50 pst. økning. At vi ikke bruker mer nå, vil jeg tilbakevise på det sterkeste. Jeg vil også på det sterkeste tilbakevise at det er bare i de bynære områdene vi nå kjøper tjenester. Tvert imot, vi har faktisk nå fått nattogene inn i kjøpsavtalen, i første omgang takket være omleggingen av avgiftssystemet. Det er noe som i høy grad kommer også ulike distrikter som har jernbane i dag, til gode.