Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til fiskeriministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av fiskeriministeren.

Steinar Bastesen (Kp) [12:04:31]: Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren – som vil bli besvart av samferdselsministeren:

«Det vises til den foreslåtte ordningen med gebyr for å være registrert i merkeregisteret. Fiskeriene er alt i dag sterkt skattlagt i forhold til konkurrentene og andre næringer. Denne gebyrordningen kommer i tillegg til mange andre gebyrer og skatteordninger som rammer lønnsomheten i fiskeriene.

Hvordan ser statsråden på skattleggingen generelt og det nye gebyret for å stå registrert i merkeregisteret spesielt, i forhold til dagens ressurssituasjon i fiskeriene?»

Statsråd Torild Skogsholm [12:05:48]: I forbindelse med regulering av ulike fartøygrupper i fiskeriene er det avgjørende nødvendig å ha et oppdatert og riktig register som basis for ordningene.

Et årlig gebyr foreslås innført med det mål at fartøy som ikke lenger nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst, blir strøket av merkeregisteret. Et årlig gebyr vil være en påskyndelse til at fartøyets eier selv tar initiativ til dette og dermed bidrar til at man får et mer operasjonelt merkeregister, som reflekterer den aktive fiskeflåten. Dette vil komme fiskerne til gode.

Stortinget har ved vedtakelsen av statsbudsjettet for 2004 sluttet seg til forslaget om at næringen fra inneværende år skal bidra til å dekke kostnadene ved å ha et riktig og oppdatert merkeregister gjennom et årsgebyr i tillegg til det eksisterende innmeldingsgebyret. For å realisere denne forutsetningen er det vedtatt et inntektskrav på 19 mill. kr for 2004. Dette er en reell økning på i underkant av 15 mill. kr fra tidligere.

En høring av forslag om forskrift for slikt årsgebyr er nylig gjennomført, og innspillene fra høringsinstansene er under vurdering.

Den totale skatte- og avgiftsbelastningen for flåten er tatt i betraktning i forslagene til gebyrsatser.

Når det gjelder ligning av fiskere, har fiskere status som selvstendig næringsdrivende. Det gis et særlig fiskerfradrag på inntil 80 000 kr pr. år fra inntekten til fiskere og fangstfolk. Fradraget har tradisjonelt vært begrunnet med at det er rimelig å kompensere for den ube-kvemme arbeidstiden og det sosiale tapet som fiskere – på lik linje med sjøfolk – har som følge av sitt yrke.

Hva angår skatter og avgifter i fiskeflåten, har framleggelsen av skipsfartsmeldingen skapt debatt om fiskeflåtens økonomiske rammebetingelser i dagens ressurssituasjon. Her kan jeg si at det er varslet i skipsfartsmeldingen at Regjeringen nå vil vurdere fiskeflåtens rammevilkår i henhold til både kyst- og havfiskeflåten. Dette vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.

Fiskeriministeren har gjentatte ganger pekt på behovet for en strukturpolitikk som fremmer lønnsomheten i fiskeflåten. Derfor er det bl.a. iverksatt en rekke strukturtiltak som har som mål å bedre lønnsomheten i flåten. En lønnsom fiskerinæring vil i økende grad kunne gi en avkastning til fellesskapets beste.

Steinar Bastesen (Kp) [12:08:55]: Det ble pekt på at fiskerne er selvstendig næringsdrivende, og at de har et fiskerfradrag på 80 000 kr som de kan trekke fra på selvangivelsen. Ja, det er riktig, det. Men nå har Regjeringen, som statsråden er en del av, lagt fram en skattemelding der de foreslår å fjerne minstefradraget på 80 000 kr. Er statsråden virkelig enig i at minstefradraget skal fjernes? Hva skal man få i stedet? Skal man få mer gebyrer i stedet? Er statsråden virkelig enig i det?

Statsråd Torild Skogsholm [12:09:35]: Det er viktig at vi har gode rammevilkår for fiskerinæringen. Og som jeg sa i mitt svar i stad, vil vi komme tilbake til Stortinget med en sak hvor vi vil ta opp dette spørsmålet, og hvor også rammebetingelser av denne art vil bli berørt.

Steinar Bastesen (Kp) [12:10:01]: Når jeg først har fått statsråden i tale, er det fornuftig å spørre lite grann om utkastkommisjonen. Vi har i media de siste tider fått presentert at fiskere er noen sørgelige kjeltringer. Det vi ble konfrontert med, var jo hverdagen i EU. Vi ble konfrontert med utkast av fisk. De bildene som vi ble konfrontert med, var fra Island. Men det som opprørte oss, var at vi har det motsatte regimet i Norge. Vi har et ilandføringspåbud, mens hverdagen i EU er utkastpåbud. Er statsråden enig i at EU også burde ha et ilandføringspåbud, sånn som vi har i Norge?

Jeg går ut fra at heller ikke statsråden vil bli med i EU.

Presidenten: Presidenten er i tvil om dette faller innenfor rammen av det opprinnelige spørsmålet, men det er opp til statsråden å velge om hun vil svare.

Statsråd Torild Skogsholm [12:11:07]: Det er bra hvis vi i Norge kan vise til at vi har en sunnere politikk på dette området enn andre land har. Og da vil det være et mål i seg selv at vi kan påvirke andre land til å føre en sunn politikk også innenfor fiskeriområdet. På den måten kan vi alle bidra til at vi får en god ressursforvaltning som flere enn Norge er tjent med.