May Hansen (SV): Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til barne- og familieministeren:

«Ved behandling av St.meld. nr. 40 for 2001-2002 fikk SV flertall for et forslag i Stortinget om en utredning om situasjonen for seksuelt misbrukte barn og deres familier i Norge med særlig fokus på rettspraksis, behandlingstilbud, oppfølging og kompetanse.

Hva har statsråden iverksatt for å ivareta dette forslaget?»

Statsråd Laila Dåvøy: Anmodningsvedtaket som representanten Hansen viser til, ble behandlet i St.meld. nr. 29 for 2002-2003, Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap. Jeg siterer her Regjeringens konklusjon på dette spørsmålet på side 53, spalte 2:

«Regjeringen vil utarbeide en samlet plan mot seksuelle overgrep mot barn og utvide perspektivet til også å omfatte fysiske overgrep mot barn. Dette skal ikke være til hinder for fortløpende å sette i verk aktuelle tiltak.»

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen hadde i Innst. S. nr. 53 til St.meld. nr. 29 ingen innvendinger eller kommentarer til justeringene i perspektiv i forhold til Stortingets opprinnelige anmodningsvedtak. Komiteen la fram denne innstillingen den 25. november i fjor.

Jeg vil også nevne at å lage en samlet plan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn som oppfølging av stortingsmeldingen om familien, er et tiltak i Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse, publikasjonsnummer I-1088. I denne strategiplanen blir det presisert at arbeidet med å utarbeide en slik plan skal avsluttes i 2004. Barne- og familiedepartementet skal lede arbeidet med å utarbeide en plan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn, i samarbeid med Helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og også Justisdepartementet. Denne planen vil dekke alle de områder som er omtalt i spørsmålet til representanten Hansen. Ved behov vil også andre departementer og aktuelle ekspertmiljøer bli trukket inn i arbeidet.

Jeg vil understreke at arbeidet med planen mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn må koordineres med to andre planer som flere departementer nå samarbeider om å lage. Jeg tenker her på handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, som Justisdepartementet har hovedansvaret for. Jeg sikter også til den nye planen mot utnytting av mindreårige i pornografi og kjønnshandel, som Barne- og familiedepartementet har koordineringsansvaret for.

May Hansen (SV): Takk for svaret.

Det pågår nå et arbeid i Nordisk Råd, hvor det sitter en gruppe som ser på barn og unges oppvekstvilkår i Baltikum, i Nordvest-Russland, på Grønland og i de nordiske landene. Undertegnede sitter i den gruppen. Det vi ser i alle landene, er at problemet med seksuelt misbrukte barn er enormt. Trafficking er et stort problem over landegrensene. Det har nettopp vært gjort en stor undersøkelse i Sverige hvor man har kartlagt hvor mange barn som er utsatt for seksuelle overgrep. Jeg tror det er nødvendig at vi i Norge nå får en undersøkelse på bordet. Har statsråden noen tanker rundt det?

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er veldig enig i det. Vi har også i Norge behov for å kartlegge dette omfanget. Så langt tilbake som i 1997 hadde man den siste stortingsmeldingen – muligens var det også den første, det er jeg ikke sikker på – om seksuelle overgrep. Dessverre er det slik at dette er et økende problem i hele Norden, også det vi kaller for handel med barn og kvinner, altså trafficking. Her har vi også et tett internasjonalt samarbeid, bl.a. Children at Risk, et samarbeid som vi har med østersjølandene.

I forbindelse med denne planen kommer vi til å kartlegge hvordan situasjonen er i Norge. Vi vil også måtte bruke kompetansemiljøene våre. Men fremdeles hører jeg, når jeg har møter med incestsentrene, at det i Norge fortsatt finnes mørketall som ikke uten videre kommer fram så lett.

May Hansen (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg vil gjerne stille et spørsmål til i forbindelse med noe av det statsråden var inne på, nemlig mørketall. Komiteen har sagt ganske mye om dette området, og vi har vært helt enstemmige på det. Det vi også har sagt, er at det er viktig å øke kompetansen og kvaliteten på behandling av seksuelt misbrukte barn. Det er i dag store mørketall, og utallige barn blir sviktet av voksne som ikke kan eller vil se. Det er helt nødvendig å bruke ressurser på dette i barnehager, skoler, barnevern, helsestasjoner, helsevesen og psykiatri. I noen av de andre nordiske landene finnes det barnehus, f.eks. på Island, jeg vet ikke om statsråden er kjent med det. Vi er nødt til å sette inn en formidabel innsats for disse barna. De er noen av de svakeste og mest utsatte barna vi har i dette landet.

Kan statsråden si noe om hvorvidt hun har tenkt i de samme baner som man har gjort i andre nordiske land?

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg kjenner til «Barnahuset» på Island. Vi har så langt ikke vurdert å gjøre noe tilsvarende i Norge. Det vi har gjort, er å legge mye krefter og arbeid i dette Children at Risk-samarbeidet som vi har, og som faktisk er veldig bra. Det går jo veldig mye på trafficking, på kriminalitet over landegrensene.

Vi har fra i år samlet og etablert dette nye volds- og traumesenteret sentralt i Norge. Vi tror at det er helt nødvendig at dette senteret også jobber for å kartlegge, for å dokumentere og for å få oversikt. Ikke minst må man se på hvilken metodikk og hvilke behandlingsmuligheter vi skal gi disse barna – etter hvert også de ungdommene, og voksne for den del, som faktisk har opplevd incest da de var små. Det er ofte slik at mange venter til de er voksne før de klarer og orker å snakke om det. Vi må ha større åpenhet. Ullevål sykehus er også involvert gjennom den kompetansen som de har i dette arbeidet. Så vi gjør flere ting.