Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten Erik Dalheim til miljøvernministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren som rette vedkommende.

Erik Dalheim (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Papir basert på retur av drikkekartonger er i dag et hovedprodukt fra Hurum Fabrikker AS. Skal man lykkes i materialgjenvinning av avfall, må innsamling, produksjon av nye produkter og salg av disse sees som en helhet. Staten har sitt prosjekt Grønn Stat knyttet til denne utfordring.

Hva er i denne sammenheng status på statens innkjøpsrutiner knyttet til returbaserte papirprodukter?»

Statsråd Jørgen Kosmo: Statlige anskaffelser er et desentralisert ansvar. Det vil si at det tilligger den enkelte virksomhet å gjennomføre sine innkjøpsprosesser i henhold til gjeldende rammebetingelser. Det er altså ikke slik at staten har faste, felles innkjøpsrutiner utover det som følger av sentrale rammeavtaler og gjeldende regelverk.

Statens forvaltningstjeneste har inngått slike rammeavtaler med to leverandører som leverer papir laget av returemballasje. Imidlertid utgjør slikt papir en liten del av det totale avrop over rammeavtalene. Årsakene er at slikt papir ikke oppfyller kravene til arkivbestandighet. Derfor brukes det hovedsakelig til trykksaker som ikke er ment å ha varig verdi. Videre benyttes produkter som permer og skilleark laget av resirkulert papir.

Staten ønsker å legge til rette for en bærekraftig utvikling og bidra til å ivareta miljøhensyn gjennom offentlige innkjøp så vel som på andre områder. Sammen med Miljøverndepartementet har vi initiert prosjektet Grønn Stat, der hovedtemaet er å finne metoder og tiltak som kan redusere miljøbelastninger fra statlige virksomheter. Ett av elementene i dette prosjektet er å øke andelen emballasje og papirprodukter basert på/laget av returmasse. Prosjektet Grønn Stat, som er et treårig prosjekt, går ut dette året, 2001, og skal deretter evalueres. Et annet element er for så vidt å søke å publisere og distribuere informasjon elektronisk, og således redusere bruken av papir som sådan.

I løpet av 2001 tar vi sikte på å utarbeide en innkjøpspolicy for offentlige anskaffelser hvor et av satsingsområdene vil være å tenke nytt for å ivareta miljøhensyn ved innkjøpsvirksomheten. Dette skal gjøres innenfor rammen av gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser.

Ny lov om offentlige anskaffelser, som er basert på EUs innkjøpsdirektiver og dermed EØS-relevant, vil tre i kraft 1. juli i år. Her heter det i § 6 at statlige organer skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen under planleggingen av den enkelte anskaffelse.

Dette medfører at man skal vurdere miljømessige konsekvenser av anskaffelsen på sikt, og at man kan stille krav til et produkts miljøkvaliteter. Den offentlige oppdragsgiver må da dokumentere at de krav som stilles, er påkrevd for å nå de forventede miljømålene han har oppstilt. Kravene må knytte seg til produktets nytteverdi og ikke til produksjonsprosessen som sådan.

Det er imidlertid ikke noe i veien for at man kan stille krav til produktet som også vil få konsekvenser for produksjonsprosessen. Kravet må rette seg mot resultatet av produksjonsprosessen.

Det kan også stilles krav til at leverandøren av produktet har en sertifiseringsordning for sine produkter, og det kan stilles krav til miljøhensyn som er knyttet til levering, emballasje, returordninger og gjenbruk i forbindelse med produktet som anskaffes.

Jeg vil også si at Nærings- og handelsdepartementet, som er regelverksforvalter på området, er i ferd med å utarbeide en veileder for miljøbevisste anskaffelser tilpasset det regelverk som trer i kraft 1. juli. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil søke å samarbeide med Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet og fokusere på de mulighetene man har til å vektlegge miljøhensyn når vi skal utarbeide innkjøpspolicy for staten.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Erik Dalheim (A): Jeg vil takke statsråden for et betryggende svar. De rutiner som nå etableres, virker veldig betryggende.

Det som er en utfordring knyttet til dette, som vi registrerer bl.a. i mitt distrikt, er at når bedrifter bygger opp kompetanse knyttet til å produsere eksempelvis papir av en ønsket kvalitet, er man naturligvis i en vanlig forretningsmessig situasjon avhengig av at man får et salgsvolum som gjør at bedriften ikke går konkurs før man er på plass med gode innkjøpsrutiner i eksempelvis statlig sammenheng.

Jeg vil spørre statsråden om man også i en slik sammenheng har en viss kontakt med bedrifter som kan levere tilfredsstillende produkter, slik at det er et samspill mellom slike bedrifters behov for å få solgt produkter – naturligvis av tilfredsstillende kvalitet – i et perspektiv som også er tilpasset inneværende år. Det som er situasjonen her, er jo at man i løpet av 2001 tar sikte på å opparbeide en policy. Jeg vil tro at det også er strategier knyttet til at det allerede er innkjøpsordninger på plass.

Statsråd Jørgen Kosmo: Selvsagt er vi her åpen for debatt, dialog og diskusjon med de enkelte bedrifter, der de enkelte bedrifter kan få informasjon om både statens nåværende og fremtidige politikk på dette området, slik at de kan foreta de nødvendige markedstilpasninger til fremtiden.

Det vi imidlertid ikke kan gjøre, er å inngå leveringsavtaler med de enkelte bedrifter som vil være i strid med statens anskaffelsesreglement, som forutsetter at det skal være konkurranse basert på de krav til produktet som staten stiller. Derfor er min innfallsvinkel at vi skal jobbe videre med å stille de miljøkrav som er nødvendige for at vi i staten fortsatt skal kunne være ledende på å utvikle den grønne stat, men ved siden av dette også sørge for at vi har en åpen, frisk og god dialog med næringslivet, samtidig som vi sørger for å ivareta de konkurransemessige hensyn.

Erik Dalheim (A): Det er ingen flere spørsmål fra meg, det var meget betryggende det som statsråden her sier.

Presidenten: Da blir det ikke noen flere svar heller. Vi går da tilbake til spørsmål 3.