Rikke Lind (A) (ordfører for saken): I forbindelse med innføringen av Reform 94 fikk alle 16–19-åringer rett til videregående opplæring. Videre fikk elevene rett til å komme inn på ett av tre grunnkurs de hadde søkt. Søkernes rettigheter er knyttet til fylkeskommunens totale kurstilbud og ikke til den enkelte skole.

Innenfor de rammer Stortinget har gitt, kan hver enkelt fylkeskommune organisere inntaket til videregående opplæring slik de selv ønsker. Blant landets 19 fylkeskommuner er det i dag ulik praksis og ulike erfaringer. Fylkeskommunenes valg av måte å organisere inntaket på begrunnes i geografiske, praktiske og politiske vurderinger. Flertallet i komiteen legger vekt på det lokale selvstyret og ønsker ikke en overstyring fra Stortingets side når det gjelder organiseringen av inntakene.

Lokaldemokratiets pris er at vi noen ganger får vedtak både i kommuner og fylkeskommuner som vi både liker og ikke liker. Så lenge ansvaret for videregående opplæring i dag ligger – og fortsatt vil ligge – til fylkeskommunene, mener vi at de også skal ha ansvaret for inntaket.

Den fremtidig plasseringen av videregående opplæring vil avklares når Stortinget behandler den forventede stortingsmeldingen om de tre forvaltningsnivåene og fordeling av deres oppgaver.

Med denne bakgrunn tilrår komiteen følgende:

«Dokument 8:17 (2000-2001) – forslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen, Kenneth Svendsen og Robert Eriksson om innføring av elevers rett til fritt skolevalg på videregående skole – avvises.»

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (Frp): Flertallet skriver i sine merknader, ført i pennen av saksordføreren:

«Det er ulike erfaringer fra de fylker som praktiserer helt eller begrenset fritt skolevalg.»

Jeg lurer på hvor man har dette fra. I utredningen fra Stortingets utredningsseksjon, som ligger til grunn for Dokument nr. 8-forslaget, er det kun vist til erfaringer fra to fylker, Rogaland og Vestfold, som begge er positive når det gjelder fritt skolevalg. Når det gjelder de andre fylkene, står det ingenting i utredningen om hvordan man der vurderer erfaringene. Så mitt spørsmål er: Hvor har man dette fra?

Rikke Lind (A): En utreding fra Stortingets utredningsseksjon ligger til grunn for Fremskrittspartiets Dokument nr. 8-forslag, fremhever representanten. Men når det gjelder komiteens innstilling, har vi selvsagt også vurdert mer grunnlagsmateriale enn kun dette dokumentet.

Det er innført fritt skolevalg i Oslo og i andre fylker. Jeg har fått informasjon derfra som opplyser meg om at det er både positive og negative sider. Men det viktigste i denne saken er nettopp at man legger vekt på det lokale selvstyret, og at fylkeskommunen selv skal avgjøre utfallet. Enten det blir det ene eller det andre, så er det lokaldemokratiet man her legger vekt på.

Inge Lønning (H): Jeg merket meg med interesse saksordførerens sterke vektlegging av hensynet til det lokale selvstyret som det utslagsgivende argumentet i denne sammenheng. Det har jeg litt vanskelig for å forstå, fordi diskusjonen om det lokale selvstyret og om forholdet mellom det statlige forvaltningsnivå og det kommunale respektive det fylkeskommunale egentlig er en helt annen debatt enn det denne saken dreier seg om. Det denne saken dreier seg om, er hvilket omfang man ønsker å legge inn i retten til videregående opplæring, og da er det spørsmål om brukernes rettigheter i forhold til den offentlige forvaltning, enten den offentlige forvaltning ligger på det ene eller det annet nivå.

Det er litt vanskelig å skjønne logikken i at det er staten som gjennom beslutning i Stortinget tildeler den enkelte 16–19-åring en ubetinget rett til videregående opplæring, mens det skal være fylket som avgjør hvorvidt denne retten også skal omfatte retten til fritt skolevalg. Det ville ha vært analogt med om man når det gjelder den rettighet som fra 1. januar dette år er innvilget brukerne av sykehustjenester i dette land, skulle ha sagt at det er opp til den enkelte fylkeskommune å avgjøre hvorvidt det skal være fritt sykehusvalg eller ikke.

Jeg synes denne debatten om forholdet mellom det lokale selvstyret og den sentrale forvaltning egentlig er en debatt som ikke har noe med denne saken å bestille i det hele tatt, og jeg vil gjerne høre saksordføreren forklare hvorfor dette skal defineres som en debatt om forholdet mellom stat og fylkeskommune.

Rikke Lind (A): Jeg er helt uenig med Inge Lønning. Hvis det ikke nettopp er de konkrete sakene som skal vise hvor skillelinjene går mellom det lokale demokrati og Stortinget, må jeg si at jeg er undrende. Denne debatten om fritt skolevalg har jeg deltatt i gjentatte ganger i Akershus fylkeskommune, og det begynner å ligne litt på en fylkeskommunedebatt, dette. Jeg mener at dersom man vil ha et lokaldemokrati, må man også tørre å gi lokale myndigheter ansvaret for noe.

Da man gjennomførte Reform 94, la man vekt på elevens ønske og at alle skulle få et tilbud. Det var rammer Stortinget gav fylkeskommunen da man innførte denne reformen. Det ligger til grunn. Alle får et tilbud. Det er også slik i dag at 90 pst. får ønsket sitt oppfylt. Da er det for meg helt underlig at dette skal endres bare noen uker før man skal gjennomføre et inntak, og før man skal ha den store gjennomgangen av de tre forvaltningsnivåene og fordeling av oppgavene.

Ursula Evje (Frp): Praktiske, politiske og selvstendige lokalpolitiske vurderinger har vært fremme i debatten. Vi har også fått høre om Rogaland, Vestfold og Oslo, og jeg ble faktisk tilfreds da representanten Lind tok frem debattene som har vært i Akershus fylkesstyre om skole. For det blir for meg ekstremt underlig, spesielt når vi vet at Akerhus, som er et relativt kompakt fylke når det gjelder distanser, med mange skoler, faktisk gjennom intern debatt får ordninger som «kommanderer» elevene rundt omkring i fylket, og gir dem en total arbeidsdag i Akershus, inklusiv reise på raskeste måte, på 12–15 timer i døgnet. Da lurer jeg på om ikke det lokale selvstyret kanskje viser at det ikke strekker helt til. Jeg vil be Rikke Lind være snill å utdype dette noe nærmere.

Rikke Lind (A): Det er nok sikkert mange eksempler på ting rundt i kommuner og fylkeskommuner vi ikke ville like, særlig Ursula Evje, siden det er mange fylkeskommuner – faktisk de fleste – som er styrt av et annet parti enn hennes eget.

Jeg tar ikke stilling til hvordan Akershus skal gjøre det, hvordan Oslo skal gjøre det, og hva som er best der eller der. Hva som er best for Tromsø, eller hva som er best for Akershus eller Oslo, føler jeg meg ikke kompetent til å vite noe om, for her er det veldig mye geografi inne. Prinsippet – og komiteens tilråding – er at vi ikke går inn og tar stilling til disse måtene å organisere på. Vårt utgangspunkt og vårt forslag er at man overlater dette fullstendig til fylkeskommunene selv, og da er det sikkert mange spennende politiske debatter som kan foregå og vil foregå om denne saken i fylkeskommunene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Ulf Erik Knudsen (Frp): Jeg registrerer at saksordføreren er veldig opptatt av hva som er best for fylkene. For Fremskrittspartiets del er det som er viktig, hva som er best for elevene.

For øvrig merker jeg meg også at saksordføreren viste til erfaringer fra bl.a. Oslo, som skulle være negative på dette området. Det kan være at disse undersøkelsene fra Oslo i min store papirbunke har kommet bort, men jeg har ikke sett utredninger som viser at det skal være dårlige erfaringer i Oslo. Jeg har heller ikke sett noe i merknadene til flertallet som viser til erfaringene fra Oslo, som da påstås å skulle være dårlige på dette området. Det er mulig at man baserer dette på synsing som har vært i avisene.

Det er kommet fram at dette forslaget fra Fremskrittspartiet er basert på en utredning fra Stortingets utredningsavdeling, som har foretatt en gjennomgang av inntaksreglene i alle våre fylker. Som det fremgår av Dokument nr. 8-forslaget, er det betydelige forskjeller fra fylke til fylke. Noen fylker har fritt valg, andre har relativt strenge regelverk, som har som fellesnevner at de tvinger elevene til å gå på den skolen som er nærmest, i hvert fall som hovedregel.

Når det gjelder innstillingen i denne saken, er jeg kanskje mest skuffet over sentrumspartiene, som ofte hevder å være distriktsvennlige og opptatt av at man ikke skal komme dårligere ut på grunn av bosted. I denne saken ser det ut til at dette åpenbart er glemte prinsipper.

Selv er jeg oppvokst i en tid da det var fritt skolevalg i mitt fylke. Jeg skal ikke stikke under en stol at det da var enkelte skoler det var rift om å komme inn på. Men jeg tror ikke at de som ikke kom inn, fikk alvorlige traumatiske skader. Hva førte det til i praksis? Vi som var elever, hadde større frihet enn de som skal inn på videregående skole nå. Og så var det kanskje slik at vi jobbet litt hardere på slutten av ungdomsskolen for å komme inn på den skolen vi hadde mest lyst til.

Jeg tror verken frihet eller konkurranse er skadelig, men det gjør åpenbart flertallet i denne sal. Jeg synes flertallet på ingen måte har forklart hvorfor ungdom i ett fylke skal behandles annerledes enn ungdom i et annet fylke på dette området. Vi synes ungdom skal ha de samme rettighetene uansett hvor i landet de bor, og ikke være prisgitt fylkeskommunale regelverk, hvor fylkene har lagt inn mer eller mindre fornuftige krav til dem som ønsker å gå på en annen skole enn den det offentlige har bestemt. Fritt skolevalg burde være en menneskerett.

Helt til slutt ønsker jeg å ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Når det gjelder Høyres forslag, er det en mindre presis utgave av Fremskrittspartiets forslag, som det ville være naturlig at vi gir vår subsidiære støtte, og jeg antar at presidenten kan få lagt opp voteringen slik at dette blir avspeilet og vi får muligheten til å stemme subsidiært.

Presidenten: Ulf Erik Knudsen har tatt opp det forslag han refererte til, og anmodningen skal så langt det er mulig, etterkommes.

Elsa Skarbøvik (KrF): Når det gjelder elevers rett til fritt skolevalg på videregående skole, vil jeg også først vise til at dette er fylkeskommunenes ansvar, og at det derfor er store variasjoner mellom de enkelte fylkene.

Alle elever mellom 16 og 19 år fikk rett til videregående opplæring gjennom Reform 94, og de kan sette opp tre valg når det gjelder grunnkurs. Det viser seg at 90 pst. av elevene får sitt førstevalg i videregående skole i dag.

Det er altså den enkelte fylkeskommune som beslutter og dimensjonerer inntaket ved den enkelte skole. Slik har vi bestemt det. Det er noen fylker som har fått fram fritt skolevalg innenfor sine grenser, som vi har hørt, Vestfold bl.a., men som også dimensjonerer på tvers av fylkesgrensene ut fra den ordningen som vi har i dag, slik at det er mulig. Jeg viser til debatten om nye regioner og meldingen om de ulike forvaltningsnivå. Da får vi helt sikkert komme tilbake til denne problemstillingen.

Ett problem er skyssordningene. Det er økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen i forhold til forslaget som vi behandler. Denne problemstillingen er ikke ukjent for fylkene i dag.

Når det gjelder de såkalt små fagene, som ikke alle fylker gir tilbud om, er det i dag ofte samarbeid mellom fylkene om å gi fagtilbud til elevene på tvers av fylkesgrensene. Kristelig Folkeparti ser derfor ikke behov for noen forandring på dette i den nåværende situasjon.

Inge Lønning (H): Flertallet sier i sine merknader i komiteinnstillingen følgende:

«Flertallet mener det ikke er riktig å vedta lovendringer nå som overstyrer fylkeskommunene i forhold til hvordan inntaket til videregående opplæring organiseres.»

Man kan vektlegge setningsordlyden litt ulikt, men jeg leser den, når man understreker dette «nå», dit hen at begrunnelsen for ikke å ønske seg endringer er at det er en reform på gang når det gjelder forholdet mellom forvaltningsnivåene. Hvis man tolker dette velvillig, kan man lese det slik at man er åpen for å ta standpunkt til innholdet når dette er avklart. Dette er etter mitt skjønn en logikk som er lite overbevisende. For jeg kan ikke skjønne at «prinsippet om fritt skolevalg», som Høyre har formulert det i sitt forslag, har noe med organiseringen av forvaltningsnivåene å gjøre. Uansett hva som måtte bli utfallet av debatten om fylkeskommunens fremtid, vil man måtte si ja eller nei til dette prinsippet. Vårt forslag går ut på på vanlig måte å be Regjeringen om å utrede alle de praktiske sidene ved et slikt prinsippvedtak og komme tilbake til Stortinget med et fornuftig forslag til hvorledes disse praktiske tilretteleggingsproblemene best kan løses. Det kan ikke brukes som begrunnelse for å avvise å ta stilling til dette at man vil vente til saken om fylkeskommunens fremtid er avklart.

Etter mitt skjønn er den prinsipielle spørsmålsstillingen oversiktlig og grei. Spørsmålet er ganske enkelt: Når Stortinget har vedtatt at alle skal ha en rett til videregående opplæring, ønsker Stortinget at dette skal forstås dit hen at man også skal ha den størst mulige frihet for den enkelte til selv å velge hvorledes man ønsker å ta ut denne retten, hvilken skole man foretrekker å gå på? Hvis man anser det ønskelig – og jeg har for min del vanskelig for å skjønne at det kan være noen som ikke anser det som ønskelig – er det vel naturlig at lovgiveren ber Regjeringen om å utrede spørsmålet hvordan man best mulig kan tilrettelegge forholdene slik at denne retten til fritt skolevalg kan gis til alle.

Nå har jeg registrert – og det lå vel også i saksordførerens henvisning til de såkalte blandede erfaringene – at dette er ideologisk omstridt, bl.a. i Oslo, og at Arbeiderpartiet i Oslo f.eks. har hatt en inngrodd motvilje mot selve prinsippet om fritt skolevalg. Det er for så vidt et greit standpunkt hvis man ønsker at det er de politiske myndigheter som til enhver tid skal dirigere elevene dit hvor det passer best for myndighetene. Det som er litt vanskeligere å skjønne, er at mellompartiene, som bl.a. i Oslo har støttet prinsippet om fritt skolevalg, i innstillingen til denne saken vil gå mot et forslag om at det samme prinsippet skal legges til grunn. Det har jeg faktisk litt vanskelig for å forstå, for det forekommer meg å minne om en åpenbar inkonsekvens.

Marit Tingelstad (Sp): Det framgår av innstillingen at Senterpartiet ikke støtter Fremskrittspartiets forslag om fritt skolevalg i videregående skole.

Som kjent kan elever i dag velge studieretning innenfor tre grunnkurs, men det er altså ikke slik at de kan velge og vrake innenfor et sett av skoler. Landet vårt er så uensartet at å innføre en slik regel ville gi betydelige økonomiske konsekvenser. Som kjent er det stor forskjell på Finnmark fylke og Oslo. Skoletilbudene må da etter Senterpartiets syn til en viss grad styres.

Senterpartiet mener det er viktig å gi et så fleksibelt tilbud som mulig innenfor de rammer som gis i offentlige budsjetter. Senterpartiet er opptatt av at elever skal ha et videregående skoletilbud nærmest mulig sitt bosted. Vi ønsker videre at skoleeier, altså fylkeskommunen, skal planlegge sine opplæringstilbud i en helhetlig sammenheng. Dette innebærer en jevn fordeling av fagtilbud så langt det er mulig og forsvarlig, ut fra både økonomiske og faglige hensyn og ut fra de behov den enkelte elev har, og som samfunnet etterspør.

Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å gi tilbud og fordele tilbudene mest mulig hensiktsmessig. I sin ytterste konsekvens vil en med fritt skolevalg kunne risikere svært store transportutgifter. Slik økonomien er i de fleste fylkeskommuner, kommer en ikke utenom å tenke over hvorledes en bruker midlene. Etter Senterpartiets syn er det viktigere å sette pengene inn i selve læringsprosessen og fagutviklingen enn å bruke dem til transportutgifter. At Fremskrittspartiet ikke har denne helhetsvurderingen med i sitt forslag, viser at partiet ikke er så opptatt av den dimensjonen. Det er det jo greit å vite, i tillegg til at partiet ikke har prioritert kommuneøkonomien særlig høyt ved noen budsjettbehandlinger i dette hus. Senterpartiet er også opptatt av det lokale selvstyret, og vi har tillit til at fylkespolitikerne har den nødvendige kompetansen og vurderingsevnen på dette saksområdet.

Jeg har for øvrig ikke registrert at det er noe samstemt krav fra elever å få såkalt fritt skolevalg. Jeg har merket meg at en del politiske ungdomsorganisasjoner på høyresiden kjører saken, men fra elever generelt, gjennom elevorganisasjonene, har jeg ikke merket noe krav. Derimot har vi lyttet til det elevorganisasjonene sier med hensyn til skoleskyss. De ønsker å få et så fleksibelt skoleskyssystem at ventetiden fra skoleslutt til bussavgang blir minimal. Men også dette er en sak for lokal- og regionalpolitikerne, som vi i Stortinget bør overlate til dem å ta stilling til.

Fritt skolevalg over hele landet vil også kunne føre til flere hybelboende elever. Jeg har merket meg opplysninger fra Oppfølgingstjenesten om at flertallet av de som hopper av videregående opplæring, er hybelboere. Det er også verdt å merke seg i denne sammenhengen.

For øvrig slutter Senterpartiet seg til innstillingen, som viser til at det ville være uheldig om Stortinget nå gikk inn for de endringene som Dokument nr. 8:17 skisserer, før behandlingen av Oppgavefordelingsutvalgets innstilling er ferdig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (Frp): Fremskrittspartiet har aldri benektet at en ordning med fritt skolevalg vil kunne føre til enkelte mindre økninger av utgiftene til skoleskyss. Det er vi klar over, men det synes vi er en billig pris å betale for å gi den muligheten for både frihet og konkurranse som en slik ordning vil gi.

Når man hører innlegget fra Senterpartiet, kan man nesten tolke det dit hen at man faktisk ønsker å innføre forbud mot fritt skolevalg i alle fylker, og at det beste ville være om man hadde full tvang, hvor alle ble tvunget til å gå på den nærmeste skolen.

Representanten prøver også å dra dette over mot en debatt om prioritering av skolen, og trekker igjen fram påstanden om at Fremskrittspartiet er negativt til å styrke kommuneøkonomien. Det har vi tidligere tilbakevist en rekke ganger i denne sal. Vi har, i motsetning til Senterpartiet, valgt andre løsninger på hvordan vi kan styrke kommuneøkonomien. Vi styrker den bl.a. gjennom stykkprisfinansiering innen helsesektoren og skolesektoren.

Marit Tingelstad (Sp): Det er interessant å høre Fremskrittspartiets prioriteringer. Slik jeg oppfatter det, vil de altså betale denne prisen for fritt skolevalg, selv om det skulle gå ut over andre sider ved fylkesøkonomien.

Så må jeg si at det var en utrolig usaklig påstand fra representanten Knudsen å si at Senterpartiet ønsker forbud og full tvang. Hvis man kunne lese det ut av mitt innlegg, må representanten ha god fantasi. Men det bekrefter én ting, nemlig at det er svært stor avstand mellom Senterpartiets skolepolitikk og ideologi og Fremskrittspartiets. Og det er jo greit nok å få stadfestet det enda en gang. Jeg kan bare vise til de alternative budsjettforslagene for å få bekreftet at det ikke har vært særlig store økninger til kommuneøkonomien fra Fremskrittspartiets side. Det tror jeg helt sikkert at tallene vil bevise.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Rolf Reikvam (SV): I 1994 fikk 16–19-åringene rett til videregående opplæring. Denne retten blir fra 1. august i år utvidet til å gjelde alle, også voksne. Det var verken Høyre eller Fremskrittspartiet som gikk i brodden for å sikre 16–19-åringene eller de voksne rett til videregående opplæring.

Loven legger utbyggingsplikten til fylkeskommunen. Det er fylkeskommunen som skal ha et tilbud som dekker det behovet som fins der, og det er fylkeskommunen som må ha nok plasser innenfor de ulike studieretninger og kurs, slik at de elevene – og også de voksne – som bor der, får sin rett oppfylt. På dette grunnlag foretar fylkeskommunen en utbygging. De bygger ut skoler, og de legger til rette for tilbud.

Så vet vi at over 90 pst. av de unge får sitt første ønske oppfylt, både når det gjelder kurs – grunnkurs og videregående kurs – og når det gjelder skoleplass. Over 90 pst.! Det betyr at vi i realiteten er ganske nær å ha et system med fritt skolevalg. Elevene får det tilbudet de ønsker. Og det synes jeg er bra. Hvis vi skal legge om, slik at elever skal kunne velge på tvers av fylkeskommunene, er det klart at det blir et problem for fylkeskommunen å planlegge utdanningstilbud, i og med at de har ansvar for sine elever og sine voksne. Og hvis da andre skal komme og fortrenge dem, er det klart at det blir vanskelig for en fylkeskommune å planlegge utdanningstilbud i sin kommune. Så jeg går ut fra at det som Høyre og Fremskrittspartiet er på jakt etter, er såkalt fritt skolevalg innenfor en fylkeskommune, at det er det som er mulig å realisere innenfor et system der ansvaret for utbyggingen ligger hos fylkeskommunen.

Jeg synes at dagens system fungerer godt, og det må også være rett – slik Senterpartiet understreket – å vurdere dette ut fra økonomiske hensyn. Det er klart at hvis vi får såkalt fritt skolevalg, og det innebærer at elever begynner å søke på tvers og på skoler lenger unna, betyr dette økte utgifter for fylkeskommunen. Og jeg ser ingen grunn til det.

Dessuten er det én ting til som er viktig når det gjelder fritt skolevalg – eller snarere den måten å organisere det på, som fylkeskommunene stort sett legger opp til i dag – og det er at vi får skoler som har elever med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og ulike evner og anlegg, og det tror jeg er en styrke for de aller fleste skoler. Jeg ønsker ikke skoler som de såkalt teoriflinke søker seg til, og så andre skoler som de som er mindre teoriflinke, blir henvist til. Og det er vel noe av det vi har sett tendenser til i Oslo. Hvis vi tar utgangspunkt i karakterinntakskravene, har vi hatt en utvikling der noen skoler er mer populære enn andre.

Fritt skolevalg – slik det blir definert – er jo også noe som bare omfatter allmennfaglig studieretning. Vi vet at for de aller fleste yrkesfag er det få tilbud i de enkelte fylkene. Det er få søkere, og det er fra ett til to tilbud i hvert fylke – hvis det overhodet finnes. Det innebærer at de elevene som ønsker et bestemt tilbud, blir henvist til dette tilbudet i det fylket. Så jeg ser ingen grunn til å endre dagens praksis. Den fungerer veldig bra når vi ser på hvordan elevene får oppfylt sine ønsker. Og det virker som om fylkeskommunene stort sett gjør en god jobb med å bygge ut tilbud slik at de fleste får sine første ønsker oppfylt.

Odd Einar Dørum (V): Jeg vil bare bekrefte at flertallets formuleringer representerer et spenn av premisser. Jeg skal gjøre rede for Venstres premisser.

Det ligger i vårt program at vi ønsker at vi i fylkene skal kunne gå inn for fritt skolevalg dersom våre representanter ønsker det. Det har bl.a. skjedd i Oslo. Det er en ordning som jeg selv har vært med på å støtte og står inne for. Men det ligger også i dette at vi ikke ønsker nasjonal overstyring av dette, og definitivt ikke i en situasjon hvor vi diskuterer hvor skolene skal høre til.

La meg også tilføye to resonnement som vi har med oss. Det er deler av landet hvor vi som parti ønsker at man skal kunne velge på tvers av fylkesgrensene, men hvor våre folk har hatt den oppfatning at da bør fylkene slås sammen. Det gjelder bl.a. forholdet mellom Aust-Agder og Vest-Agder, konkret Lillesand kommune og nabokommunen Kristiansand. Vi har hatt det syn at når man skal kunne krysse den fylkesgrensen, bør det i det tilfellet også ha konsekvenser for fylkesinndelingen.

Så er det en debatt i seg selv om vi skal ha en fylkeskommune eller ikke. Det er en debatt i seg selv om vi skal ha en regional organisering, hvordan det nå skal være. Vi ønsker at de tingene skal ligge på bordet før vi går videre med den praktiske ordningen av hvordan det frie skolevalget skal være.

Vi er også av den oppfatning at det må være lov i deler av landet hvor man oppfatter dette som problematisk, å kunne ha andre standpunkter enn det jeg nå prinsipielt har gitt uttrykk for, fordi Norge er sammensatt. Jeg legger til grunn at det viktigste er at elevene får sitt førstevalg oppfylt. Jeg kan gi den saksopplysning at også i Oslo-systemet med fritt skolevalg er det faktisk bortimot slik. Men det representerer noen utfordringer som mitt parti i hvert fall er villig til å ta konsekvensen av i den kommunen.

På dette grunnlag er vi en del av flertallet. Vi ønsker ikke nå å gå videre med hvordan dette prinsippet skal håndteres, og vi stemmer også ut fra det. Men jeg hadde behov for å presentere de premissene som jeg nå har lagt fram for Stortinget.

Inge Lønning (H): Jeg bad om ordet en gang til primært fordi jeg ble oppmerksom på at jeg på grunn av langt fremskreden alder glemte å ta opp forslaget fra Høyre i innstillingen. Det er herved gjort.

La meg også føye til en ørliten refleksjon ut fra debattens forløp. Det hevdes med styrke på den ene side at dagens tilstand er henimot fullkommen, at 90 pst. av elevene får sitt førstevalg oppfylt, og at det hele dermed er et marginalt problem. På den annen side hevdes det at det vil påføre fylkeskommunene svære problemer og svære utgifter dersom man skulle ønske å gjøre noe for den ørlille marginen som altså ikke får det. Logikken er ikke helt overbevisende, men la gå! Jeg registrerer at det er en kategori mennesker i Norges land som er overrepresentert i denne sal, og det er nåværende og forhenværende fylkespolitikere. Det er den eneste kategori mennesker i dette land som er svært opptatt av å dra omsorg for fylkeskommunen og dens oppgaver. Personlig synes jeg ikke det kan være noen høyprioritert oppgave i dagens Norge, og i hvert fall kan det ikke være en mer høyprioritert oppgave enn å forsøke å legge til rette for at brukerne av tjenestene skal få et så godt tilbud som mulig. For brukerne er det med respekt å melde revnende likegyldig hvilket forvaltningsnivå det er som sitter med ansvaret. For brukerne er det viktig å ha den størst mulige valgfrihet når man skal ta imot en tjeneste.

Presidenten: Hr. Lønning har tatt opp det forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet, og debatten i sak nr. 1 er dermed avsluttet.