Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Fagmiljøene i Oslo slår
nå alarm fordi ressursene ved nyfødtavdelingene
over hele Østlandet er så begrenset at det er fare for
liv og helse for de nyfødte. Det hevdes at en befinner
seg i en gråsone for forsvarlig drift. Fødende
kvinner med alvorlige komplikasjoner kan risikere å bli
sendt til Sverige eller Danmark for å føde fordi kapasiteten
er sprengt ved våre egne nyfødtavdelinger.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre fødende kvinner sikkerhet for et forsvarlig
tilbud?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er riktig som representanten Sjøli
påpeker, at kapasiteten for intensiv behandling av nyfødte
barn i østlandsområdet er svært vanskelig.
Da dette problemet ble slått opp i media 14. desember,
ble det samme dag rettet en henvendelse til Statens helsetilsyn,
som ble bedt om å innhente en vurdering fra fylkeslegene
i Helseregion Sør og Helseregion Øst om kapasitetssituasjonen
ved behandling av nyfødte. Videre ble det innkalt til et
møte i Sosial- og helsedepartementet, som ble avholdt den
20. desember. Her deltok Statens helsetilsyn, Fylkeslegen
i Oslo, representanter fra de to regionsykehusene Rikshospitalet
og Ullevål sykehus, Oslo kommune og fra helseadministrasjonen
i de to helseregionene. Hensikten var å få en
beskrivelse av situasjonen, gjennomgå aktuelle tiltak for å avhjelpe
på kort og lang sikt og sikre at det ble etablert en tilfredsstillende
beredskap for jule- og nyttårshelgen.
Statusbeskrivelsen som ble gitt i møtet,
var alvorlig. Hovedproblemet er knyttet til kapasitetsproblemene
ved de to regionsykehusene. Kapasiteten er utnyttet maksimalt ved
Rikshospitalet. Ved Ullevål sykehus er hovedproblemet at
man på grunn av store rekrutteringsproblemer på sykepleiersiden
har måttet redusere kapasiteten. Det går fram
av rapporten fra Fylkeslegen i Oslo at av 12 intensivsenger ved
nyfødtintensivseksjonen kan man av bemanningsmessige årsaker
på sykepleiersiden bare drive fire-fem intensivsenger og
i helgene ofte bare en-to av disse. Disse to regionsykehusene er
store i landssammenheng og har spesialiserte funksjoner, slik at
kapasitetsmangelen i Oslo får ringvirkninger, særlig
i de to Helseregionene Sør og Øst. Det ble i samme møte
rapportert at det var dårlig eller ingen kapasitet ved
de øvrige sykehusene i Helseregion Sør og Øst
til å yte bistand utover det fylkene selv var ansvarlige
for. Den vanskelige situasjonen ble ytterligere forverret ved at
flere sykehus hadde innlagt pasienter med RS-virus.
Det er mitt inntrykk at sykehusene samarbeider
godt seg imellom for å utnytte de samlede ressursene maksimalt
i den vanskelige situasjonen. For jule- og nyttårshelgen
ble det inngått en særskilt avtale mellom Ullevål
og Rikshospitalet. Blant annet ble det engasjert en sekretær for å lette
kommunikasjonen mellom nyfødtenhetene i de to helseregionene
og sikre utnyttelse av ledig kapasitet. Videre ble det arbeidet
med å skaffe kvalifisert personell fra Sverige. Å overføre
barn til sykehus utenfor Norge ble ansett som en siste utvei hvis
ikke kvalifisert hjelp kunne skaffes innenlands.
Det vil nå fra departementets side
bli utarbeidet tiltak av mer langsiktig karakter. Det er innkalt
til et møte i departementet i morgen med representanter
fra Rikshospitalet, Ullevål sykehus/Oslo kommune
og de to helsere-
(Statsråd Høybråten)
regionene Sør og Øst. Der skal man
drøfte hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre
tilbudet i framtida, herunder om det er behov for å utrede
spørsmålet nærmere utover den kartleggingen
som Helsetilsynet gjennomførte før jul. Jeg er
også gjort kjent med at tilsynsmyndighetene arbeider videre
med saken. I brev av 13. januar har fylkeslegen bedt om en redegjørelse
for situasjonen slik den utviklet seg gjennom nyttårshelgen,
fram til status i dag. Dette skal danne grunnlaget for fylkeslegens
videre tilsynsarbeid og danne bakgrunn for anbefalinger overfor Helsetilsynet.
Det vil bli aktuelt å sette inn konkrete
tiltak. Hvilke tiltak som det blir aktuelt å sette i verk,
vil jeg måtte komme tilbake til i forlengelsen av det møtet
som skal avholdes i morgen. Jeg kan imidlertid forsikre representanten
Sjøli om at situasjonen har stor oppmerksomhet fra min
side.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker helseministeren for svaret. Det
er betryggende å høre at situasjonen har stor oppmerksomhet,
og det skulle da også bare mangle. Det er andre gangen
nå på fem uker at jeg tar opp dette spørsmålet.
Og jeg må si jeg ble ganske forskrekket da jeg så oppslag
i Dagsavisen 12. og 13. januar om at situasjonen ikke hadde bedret
seg noe. Egentlig er det ikke noe nytt fra jeg tok opp dette spørsmålet
før jul, bortsett fra at det er et nytt møte.
Helseministeren sa at hensikten med møtet før
jul var å ta opp også langsiktige tiltak. Jeg
finner det litt underlig at statsråden nå ikke
signaliserer til Stortinget hvilke konkrete tiltak som kan settes
i verk. Vi har stor interesse av å få innsikt
i det. Fagmiljøene har pekt på to konkrete områder
som er problematiske. Det ene er at prematuravdelingen
ikke er definert som intensivavdeling, og det andre er at sykepleierutdanningen
er for dårlig. Jeg kunne godt tenke meg å høre
helseministerens mening om det.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan forstå representanten Sjølis
reaksjon på de oppslagene hun refererte til i Dagsavisen,
for de gav inntrykk av at intet var skjedd etter at hun tok opp
spørsmålet i Stortinget den 14. desember. Men
det fremgår av mitt første svar at det faktisk ikke
er riktig, og at man straks man var blitt kjent med situasjonen
fra departementets side, tok initiativ for å sikre tilbudet
på kort sikt.
Jeg er enig i at de forslag som er kommet fram,
og som er nevnt av Sjøli, om utdannings- og rekrutteringssituasjonen
og definisjonen av disse avdelingene, er spørsmål
som nå bør vurderes. Det er både personellmessige og
bygningsmessige begrensninger som vi står overfor i den
situasjonen. Men når de berørte er kalt inn til
et møte i morgen for å drøfte hvilke
tiltak som er nødvendige, må jeg be om respekt
for at jeg som fagstatsråd faktisk vil avvente deres tilråding.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker igjen helseministeren for svaret.
Jeg har tillit til at det nå blir fulgt opp med konkrete
tiltak. Min forundring gikk på at man sa før jul at
man skulle også se på langsiktige tiltak, men
at det ikke hadde kommet fram noe. Jeg er glad for at helseministeren
vil se på de to områdene jeg nevnte, bemanning på intensivavdelingene
og at grunnutdanningen i sykepleien når det gjelder barnemedisin,
faktisk er for dårlig, slik fagmiljøene vurderer
det. Jeg håper nå at Stortinget også kan
få en tilbakemelding om hvilke tiltak som nå settes
i verk, så vi også har en mulighet til å følge
med på den alvorlige situasjonen som har oppstått
når det gjelder spesielt syke nyfødte i østlandsområdet.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil bare si kort at jeg er enig i at det
er naturlig at det blir gitt en tilbakemelding til Stortinget om
hvordan denne situasjonen utvikler seg, hvordan den håndteres
og hvilke konkrete forslag det er aktuelt å iverksette.