Stortinget - Møte onsdag den 19. januar 2000 kl. 10

Dato: 19.01.2000

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 22

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Fagmiljøene i Oslo slår nå alarm fordi ressursene ved nyfødtavdelingene over hele Østlandet er så begrenset at det er fare for liv og helse for de nyfødte. Det hevdes at en befinner seg i en gråsone for forsvarlig drift. Fødende kvinner med alvorlige komplikasjoner kan risikere å bli sendt til Sverige eller Danmark for å føde fordi kapasiteten er sprengt ved våre egne nyfødtavdelinger.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre fødende kvinner sikkerhet for et forsvarlig tilbud?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er riktig som representanten Sjøli påpeker, at kapasiteten for intensiv behandling av nyfødte barn i østlandsområdet er svært vanskelig. Da dette problemet ble slått opp i media 14. desember, ble det samme dag rettet en henvendelse til Statens helsetilsyn, som ble bedt om å innhente en vurdering fra fylkeslegene i Helseregion Sør og Helseregion Øst om kapasitetssituasjonen ved behandling av nyfødte. Videre ble det innkalt til et møte i Sosial- og helsedepartementet, som ble avholdt den 20. desember. Her deltok Statens helsetilsyn, Fylkeslegen i Oslo, representanter fra de to regionsykehusene Rikshospitalet og Ullevål sykehus, Oslo kommune og fra helseadministrasjonen i de to helseregionene. Hensikten var å få en beskrivelse av situasjonen, gjennomgå aktuelle tiltak for å avhjelpe på kort og lang sikt og sikre at det ble etablert en tilfredsstillende beredskap for jule- og nyttårshelgen.

Statusbeskrivelsen som ble gitt i møtet, var alvorlig. Hovedproblemet er knyttet til kapasitetsproblemene ved de to regionsykehusene. Kapasiteten er utnyttet maksimalt ved Rikshospitalet. Ved Ullevål sykehus er hovedproblemet at man på grunn av store rekrutteringsproblemer på sykepleiersiden har måttet redusere kapasiteten. Det går fram av rapporten fra Fylkeslegen i Oslo at av 12 intensivsenger ved nyfødtintensivseksjonen kan man av bemanningsmessige årsaker på sykepleiersiden bare drive fire-fem intensivsenger og i helgene ofte bare en-to av disse. Disse to regionsykehusene er store i landssammenheng og har spesialiserte funksjoner, slik at kapasitetsmangelen i Oslo får ringvirkninger, særlig i de to Helseregionene Sør og Øst. Det ble i samme møte rapportert at det var dårlig eller ingen kapasitet ved de øvrige sykehusene i Helseregion Sør og Øst til å yte bistand utover det fylkene selv var ansvarlige for. Den vanskelige situasjonen ble ytterligere forverret ved at flere sykehus hadde innlagt pasienter med RS-virus.

Det er mitt inntrykk at sykehusene samarbeider godt seg imellom for å utnytte de samlede ressursene maksimalt i den vanskelige situasjonen. For jule- og nyttårshelgen ble det inngått en særskilt avtale mellom Ullevål og Rikshospitalet. Blant annet ble det engasjert en sekretær for å lette kommunikasjonen mellom nyfødtenhetene i de to helseregionene og sikre utnyttelse av ledig kapasitet. Videre ble det arbeidet med å skaffe kvalifisert personell fra Sverige. Å overføre barn til sykehus utenfor Norge ble ansett som en siste utvei hvis ikke kvalifisert hjelp kunne skaffes innenlands.

Det vil nå fra departementets side bli utarbeidet tiltak av mer langsiktig karakter. Det er innkalt til et møte i departementet i morgen med representanter fra Rikshospitalet, Ullevål sykehus/Oslo kommune og de to helsere-

(Statsråd Høybråten)

regionene Sør og Øst. Der skal man drøfte hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre tilbudet i framtida, herunder om det er behov for å utrede spørsmålet nærmere utover den kartleggingen som Helsetilsynet gjennomførte før jul. Jeg er også gjort kjent med at tilsynsmyndighetene arbeider videre med saken. I brev av 13. januar har fylkeslegen bedt om en redegjørelse for situasjonen slik den utviklet seg gjennom nyttårshelgen, fram til status i dag. Dette skal danne grunnlaget for fylkeslegens videre tilsynsarbeid og danne bakgrunn for anbefalinger overfor Helsetilsynet.

Det vil bli aktuelt å sette inn konkrete tiltak. Hvilke tiltak som det blir aktuelt å sette i verk, vil jeg måtte komme tilbake til i forlengelsen av det møtet som skal avholdes i morgen. Jeg kan imidlertid forsikre representanten Sjøli om at situasjonen har stor oppmerksomhet fra min side.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker helseministeren for svaret. Det er betryggende å høre at situasjonen har stor oppmerksomhet, og det skulle da også bare mangle. Det er andre gangen nå på fem uker at jeg tar opp dette spørsmålet. Og jeg må si jeg ble ganske forskrekket da jeg så oppslag i Dagsavisen 12. og 13. januar om at situasjonen ikke hadde bedret seg noe. Egentlig er det ikke noe nytt fra jeg tok opp dette spørsmålet før jul, bortsett fra at det er et nytt møte. Helseministeren sa at hensikten med møtet før jul var å ta opp også langsiktige tiltak. Jeg finner det litt underlig at statsråden nå ikke signaliserer til Stortinget hvilke konkrete tiltak som kan settes i verk. Vi har stor interesse av å få innsikt i det. Fagmiljøene har pekt på to konkrete områder som er problematiske. Det ene er at prematuravdelingen ikke er definert som intensivavdeling, og det andre er at sykepleierutdanningen er for dårlig. Jeg kunne godt tenke meg å høre helseministerens mening om det.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan forstå representanten Sjølis reaksjon på de oppslagene hun refererte til i Dagsavisen, for de gav inntrykk av at intet var skjedd etter at hun tok opp spørsmålet i Stortinget den 14. desember. Men det fremgår av mitt første svar at det faktisk ikke er riktig, og at man straks man var blitt kjent med situasjonen fra departementets side, tok initiativ for å sikre tilbudet på kort sikt.

Jeg er enig i at de forslag som er kommet fram, og som er nevnt av Sjøli, om utdannings- og rekrutteringssituasjonen og definisjonen av disse avdelingene, er spørsmål som nå bør vurderes. Det er både personellmessige og bygningsmessige begrensninger som vi står overfor i den situasjonen. Men når de berørte er kalt inn til et møte i morgen for å drøfte hvilke tiltak som er nødvendige, må jeg be om respekt for at jeg som fagstatsråd faktisk vil avvente deres tilråding.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker igjen helseministeren for svaret. Jeg har tillit til at det nå blir fulgt opp med konkrete tiltak. Min forundring gikk på at man sa før jul at man skulle også se på langsiktige tiltak, men at det ikke hadde kommet fram noe. Jeg er glad for at helseministeren vil se på de to områdene jeg nevnte, bemanning på intensivavdelingene og at grunnutdanningen i sykepleien når det gjelder barnemedisin, faktisk er for dårlig, slik fagmiljøene vurderer det. Jeg håper nå at Stortinget også kan få en tilbakemelding om hvilke tiltak som nå settes i verk, så vi også har en mulighet til å følge med på den alvorlige situasjonen som har oppstått når det gjelder spesielt syke nyfødte i østlandsområdet.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil bare si kort at jeg er enig i at det er naturlig at det blir gitt en tilbakemelding til Stortinget om hvordan denne situasjonen utvikler seg, hvordan den håndteres og hvilke konkrete forslag det er aktuelt å iverksette.