Sigrun Eng (A): «11. januar 2000 hadde NRK eit fjernsynsprogram om ulovleg fjørfeimport. Produsentane sin eigen samvirkeorganisasjon Prior Norge vart uthengd som ein av syndebukkane. Dette må gjere norske produsentar sinte, når vi veit at landbruket sjølv betaler inn avgift av levert slakt til eit reguleringsfond.

Eg veit at politiet er inne i bildet, men eg ønskjer statsrådens svar på korleis vi som forbrukarar og produsentane kan få ny tillit til norsk fjørfeproduksjon»

Statsråd Kåre Gjønnes: Fjernsynsprogrammet «Brennpunkt» tok 11. januar opp ulovlig import av kjøtt. Det er tatt ut tiltale mot fire personer ved nedskjæringsvirksomheter i Vestfold og Buskerud vedrørende smugling og ulovlig omsetning av kjøtt. I fjernsynsprogrammet ble det lagt fram påstander som knytter Prior til kjøttsmuglersaken.

Som representanten Eng sier, er nå denne saken under etterforskning av Økokrim. Man må derfor avvente resultatet av den pågående etterforskningen for å få klarlagt de faktiske forhold.

Jeg vil understreke at det er avgjørende at forbrukerne har tillit til norsk matproduksjon. Etter det departementet kjenner til, er ett tiltak i denne sammenheng at Prior nå har lagt om sin praksis, slik at all behandling av råvaren nå skal skje i Priors anlegg og ikke lenger hos underleverandører.

Det er en klar forutsetning fra myndighetenes side at maten som frambys i Norge, skal være helsemessig trygg og frambys på redelig vis. Dersom det her kan påvises at offentlige bestemmelser og kontroll ikke har vært bra nok, vil dette bli fulgt opp av departementet og kontrollorganene. Næringsmiddelregelverket og Næringsmiddeltilsynet er det viktigste verktøy vi har til rådighet for å oppnå dette.

Den pågående saken mot en gruppe nedskjæringsvirksomheters smugling av kjøtt ble oppdaget av det kommunale næringsmiddeltilsynet. Statens næringsmiddeltilsyn prioriterer oppgaven med å støtte Tollvesenet i arbeidet med å bekjempe smuglingen av kjøtt og distribusjon av slikt kjøtt. Bruk og forvaltning av etiketter, merket emballasje og stempler i næringsmiddelvirksomhetene vil bli gitt økt oppmerksomhet. Det vil i tillegg bli vektlagt å utvikle et tettere samarbeid med andre aktuelle tilsynsmyndigheter. Dette er tiltak som allerede er fulgt opp, slik jeg redegjorde for i mitt svar på representanten Skogholts spørsmål i spørretimen den 20. oktober 1999.

Landbruksdepartementet legger stor vekt på at både forbrukerne og produsentene kan ha tillit til merkevareordningen Godt Norsk. Det må ikke være tvil om at forbrukere som kjøper fjørfekjøtt i emballasje merket med Godt Norsk, får norsk kvalitetsvare.

Primært er ansvaret for kontroll lagt til merkevarebrukerne gjennom internkontrollsystemer. Stiftelsen Godt Norsk, som administrerer ordningen, foretar oppfølgingsbesøk hvor de kontrollerer om bedriften oppfyller kravene til Godt Norsk-merking. I tillegg kommer kontroll ved bedriftene foretatt av Næringsmiddeltilsynet. Stiftelsen Godt Norsk vil i lys av denne saken gjennomgå sine retningslinjer og rutiner i forhold til merkebrukerne.

Til slutt vil jeg nevne at den store oppmerksomheten rundt denne saken viser at forbrukerne er opptatt av at de har tilgang på trygg mat. Fra myndighetenes side vil en som nevnt gjennomgå kontrollrutinene for å sikre at dette også er tilfellet.

Sigrun Eng (A): Eg takkar statsråden for svaret. Det høyrest trygt ut, men eg vil likevel følgje opp med nokre synspunkt som forbrukar. For det eksemplet eg tok fram, er berre toppen av eit isfjell. Smugling og ulovleg import går føre seg i stor stil, og da blir det naturleg å spørje: Kvifor er det slik? Er det f.eks. berre den auka kornprisen som vi fekk i fjor, som er årsaka til at prisen på dei norske matvarene blir så høg at vi finn denne marknaden?

Slike eksempel som «Brennpunkt» tok opp, der Godt Norsk-merkinga kom dårleg ut, gir heller ikkje signal om å velje norsk. Sjølv om statsråden nå sa at merkinga og kontrollen er god, vil det alltid vere slik at ingen ting er så godt at det ikkje kan bli gjort betre. Har statsråden dei verkemidla og kan gjere dei grepa som i tilfelle er nødvendige?

Statsråd Kåre Gjønnes: Dessverre er det slik at ulovlige handlinger som regel er økonomisk motivert. Det har det naturligvis også vært i dette tilfellet. Jeg vil gå så langt som til å si at dette er en av de største «skandalene» på dette området som har skjedd i Norge, i forhold til det som har med matvaresmugling og bedrageri omkring det å gjøre. Derfor er det også fra myndighetenes side lagt så stort alvor i både hva resultatet av dette blir, og på hvilken måte vi skal følge opp dette videre for eventuelt å bidra til at vi ikke skal oppleve dette på nytt. Vi må bare være klar over at slike handlinger, bedrageri, naturligvis er ulovlig i forhold til norsk lov, og at det ikke også vil kunne komme til å skje i framtiden, tror jeg ingen kan garantere. Vi må ha et regelverk som skal håndtere dette på en bedre måte. Prisforskjeller er naturligvis ett av momentene, og det er det også tatt høyde for i den landbruksmeldingen som er lagt fram til behandling i Stortinget.

Sigrun Eng (A): Eg takkar statsråden for svaret. Men det er ikkje til å unngå at frustrasjonen er stor i næringa også. Opplysninga om at eigen samvirkeorganisasjon er med på å undergrave levebrødet til bøndene, gjer dei opprørte. For den avgifta som dei blir innkravde som norske produsentar til eit reguleringsfond, gjer sitt til den dårlege lønsemda som landbruket i snitt har. Det blir stor skilnad mellom dei gode formåla og slik det verkar i praksis.

Nå har eg registrert at Prior har gått ut og sagt at dei avviser at dei har vore med på fusk, og det er bra. Men likevel: Har statsråden verkemiddel som kan nyttast for at slikt ikkje skal skje, og vil han i tilfelle bruke dei?

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg synes det er fullt forståelig at det innad i næringen er frustrasjon omkring den debatten som nå pågår i forhold til Prior som bedrift. Men det er pr. i dag ikke avdekket forhold som kan underbygge at Prior har foretatt ulovlige handlinger. Dette må vi avvente. Det kan være at en eventuelt undersøker i forhold til personer og i forhold til bedrift, og alt dette vil være av de vurderinger som også offentlige myndigheter må forholde seg til.

Vi vil ikke vente med – hvis dette avdekkes – å bruke de virkemidler vi har tilgang på. En skal være klar over at det som nå er avdekket og har kommet så langt som til tiltale, gjelder private bedrifter. Det er samvirket, Prior-bedriften, som nå undersøkes nærmere i forhold til om det foreligger uregelmessigheter eller straffbare forhold der. Der får vi avvente situasjonen.

Ellers deler jeg fullt ut de bekymringer som representanten Eng gir uttrykk for. Det er et offentlig ansvar å følge opp på de områdene vi skal følge opp på.