Presidenten: Under debatten er det satt fram 21 forslag. Det er:

• forslag nr. 1-3, fra Grete Knudsen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 4-7, fra Grete Knudsen på vegne av Arbeiderpartiet

• forslagene nr. 8-11, fra Inge Lønning på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

• forslagene nr. 12-16, fra Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 17, fra Inge Lønning på vegne av Høyre

• forslagene nr. 18-20, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 21, fra Petter Løvik på vegne av Høyre

Det blir anledning til korte stemmeforklaringer.

Anne Brit Stråtveit (KrF): Vi vil be Arbeiderpartiet om å omgjøre forslag nr. 6, som handler om å øke antallet voksne medarbeidere på ungdomstrinnet, som forsøk, til et oversendelsesforslag, da det er sammenfallende med det som står i meldingen.

Inge Lønning (H): Jeg gjør oppmerksom på at Høyre støtter mindretallsforslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og jeg anbefaler Høyres representanter å stemme for dette forslaget.

Grete Knudsen (A): Når det gjelder forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet, som regjeringspartiene spør om vi vil omgjøre til et oversendelsesforslag, vil vi på bakgrunn av hva statsråden har presisert, selv om de to forslagene ikke er identiske, likevel etterkomme forslaget fra regjeringspartiene.

Presidenten: Presidenten tar da først opp forslag nr. 6, som er omgjort til oversendelsesforslag. Forslaget lyder i endret form:

«Det henstilles til Regjeringen å legge til rette for prøveprosjekter med å øke antall voksne medarbeidere på ungdomstrinnet.»

Presidenten foreslår at forslaget oversendes til Regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.

Når det så gjelder rekkefølgen på voteringene, foreslår presidenten at det først voteres over forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, så over forslagene fra Høyre, deretter over forslagene fra Fremskrittspartiet, videre over forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre, så over forslagene fra Arbeiderpartiet, videre over forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og til sist over innstillingen. – Det ser ut til å være enighet om den rekkefølgen.

Forslagene nr. 18-20, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for å avvikle ordningen med bruk av karakterer som vurderingsform på grunnskolens ungdomstrinn.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for år 2000 fremme forslag om minste timeressurs til hver klasse i grunnskolen. Ressursen skal beregnes som en basisressurs til hver klasse som er lik klassens ordinære undervisningstimetall fastsatt i læreplanen og i rundskriv fra departementet, og en tilleggsressurs beregnet på grunnlag av antall elever i klassen. Bestemmelsen om minste timetall inntas i opplæringsloven.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i opplæringsloven slik at det ikke skal være anledning til å kreve egenbetaling for utstyr og aktiviteter som er nødvendige for å realisere læreplanene.»

Votering:Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Forslag nr. 17, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om omorganisering av grunnskolens ungdomstrinn, med sikte på å gi elevene gradvis større valgfrihet og større mulighet til faglig fordypning.»

Votering:Forslaget fra Høyre ble med 80 mot 30 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.48.53)

Presidenten: Forslag nr. 21, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«Stortinget bed Regjeringa sjå til at det framleis vert vurdering med karakterar på ungdomstrinnet og at det difor ikkje vert sett i gang forsøk med vurdering utan bruk av karakterar.»

Votering:Forslaget fra Høyre ble med 78 mot 32 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.49.16)

Presidenten: Forslagene nr. 12-16, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en skole- og bedriftsbasert evaluering. Evalueringen skal ivareta den enkelte skole og lærebedrifts kvalitetssikring når det gjelder å utdanne fullverdige utøvere av yrker.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opprettelse av et uavhengig klageorgan for undervisningssektoren med tilhørende mandat, organisering og styringsfunksjon.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag basert på selvstyrte offentlige skoler hvor styret, med brukere i flertall, har et selvstendig evalueringsansvar.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om elektroniske systemløsninger som kan ivareta en effektiv rapportering av standardiserte data. Det utarbeides kravspesifikasjon med tanke på program og overføringsenheter.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av styreform og ansvarsområde for Utviklingssekretariatet basert på blant annet erfaringene fra Nasjonalt læremiddelsenter etter omorganiseringen av dette.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 92 mot 17 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.49.39)

Presidenten: Forslagene nr. 8-11, fra Fremskrittspartiet og Høyre, tas opp til votering.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et utvalg til å foreta en bred vurdering av opplæring for barn, unge og voksne med spesielle behov, på bakgrunn av utviklingen etter at spesialskoleloven i 1975 ble integrert i grunnskoleloven.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en egen sak for Stortinget om opprettelse av et uavhengig skoletilsyn med forslag til organisering og mandat.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen følge opp forslaget om obligatoriske diagnostiske prøver i grunnskolen med fastsettelse av faglige «minstestandarder» i lesning, skrivning og regning på alle klassetrinn. Hvis en elev ikke når den fastsatte standard, skal foreldrene varsles og eleven gis tilbud om ekstraundervisning.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre et system med standardiserte prøver i fagene norsk, matematikk, naturfag og engelsk på grunnskolens mellomtrinn og ungdomstrinn. Det trekkes ut et begrenset utvalg av skoler/klasser hvert år.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 78 mot 31 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.50.00)

Presidenten: Forslagene nr. 4, 5 og 7, fra Arbeiderpartiet, tas opp til votering.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å intensivere forsøkene med karakterfrihet på grunnskolens ungdomstrinn.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og fremme sak om bruken av egenbetaling i skolen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre en utlånsordning av skolebøker i den videregående skolen og sette i gang en opptrappingsplan for gratis utlån av skolebøker i videregående skole.»

Votering:Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 64 mot 45 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.50.27)

Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt fagråd for inneklima og læringsmiljø som kan bistå departementet i veiledning av kommuner og brukergrupper av skoler og barnehager.»

Høyre har varslet at de støtter forslaget.

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes med 63 mot 46 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.50.52)

Presidenten: Forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå alle eksisterende ordninger for elevmedvirkning og fremme lovforslag med sikte på å styrke elevmedvirkningen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen lage en oversikt over kostnadene med å ruste opp offentlige skolebygg slik at de oppfyller kravene i forskriften om miljøretta helsevern i barnehager og skoler som ble iverksatt 1. januar 1996. Oversikten må inneholde en plan for hvorledes en skal oppfylle kravene og hvilken statlig finansieringsmedvirkning som er aktuell.»

Votering:Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 60 mot 49 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.51.12)Komiteen hadde innstillet:

I.

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en landsomfattende plan for investering/behov for IKT-utstyr og etterutdanning av lærere i grunnskolen og videregående skole. Planen bør ha en tidshorisont på inntil 4 år. Som del av planen bør det legges til rette for ulike pilotprosjekter, gjerne i samarbeid med det lokale næringsliv. Oppstart av planen bør senest være skoleåret 2000-01. Planen må minst inneholde:

• Etterutdanning/kompetanseheving av læreren innenfor generell datakompetanse og pedagogisk kompetanse med bruk av IKT i undervisningen

• Oversikt over behov for investeringer i maskiner og programvare for å gi skolene et tilbud med tilfredsstillende tetthet av utstyr.

II.

St.meld. nr. 28 (1998-99) om rikare mål. Om einskapsskolen, det likeverdige opplæringstilbodet og ein nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.