Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Dag Danielsen til utanriksministeren, vil bli svara på av utviklings- og menneskerettsministeren på vegner av utanriksministeren.

Dag Danielsen (Frp): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Fremskrittspartiet har foreslått at hjelpen til flyktningene og de tvangsdeporterte fra Kosovo bør kanaliseres til nærområdene fordi hjelpen kommer til bedre nytte der. I tillegg styrkes det politiske presset for en løsning på konflikten. Nå rapporteres det fra media at organisasjonen som organiserer arbeidet på vegne av FN, er i ferd med å gå konkurs på grunn av manglende støtte fra giverlandene.

Hva er Regjeringens vurdering av situasjonen?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: FNs arbeid i forbindelse med krisen i Kosovo er etter Regjeringens mening svært viktig. FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, er av generalsekretær Kofi Annan utpekt som det sentrale koordinerende organet for det humanitære arbeidet i området. Verdens matvareprogram har hovedansvaret for å fremskaffe og distribuere mat til flyktningene. Andre FN-organisasjoner deltar også aktivt i det humanitære arbeidet, som f.eks. UNICEF og WHO. For å bedre koordineringen utnevnte FNs generalsekretær nylig også en egen Regional koordinator for alle FN-operasjonene på Balkan, basert i Skopje.

Behovet for hjelp til flyktningene i Kosovo, i andre deler av det tidligere Jugoslavia og i nabolandene er meget stort. Regjeringen har derfor besluttet både å yte bistand i regionen dels gjennom FN-systemet, dels gjennom frivillige organisasjoner og også å ta imot flyktninger til Norge. Dette er helt i tråd med de klare anbefalingene UNHCR har kommet med. Hjelp i nærområdet må kombineres med at flyktninger også tas ut til andre land.

Regjeringen er klar over de finansielle vanskelighetene FN-systemet, og spesielt UNHCR, har i forbindelse med sitt arbeid for de kosovoalbanske flyktningene. Dette er svært beklagelig. Den pågående humanitære operasjonen er en av de dyreste FN har gjennomført noensinne. Samtidig har giverlandene vært tilbakeholdne med å bidra til finansieringen. Mange av bidragene er øremerket slik at FNs fleksibilitet ved bruken av dem begrenses. I tillegg går utbetalingen av tilsagnene svært sent.

Selv om jeg nå svarer på vegne av utenriksministeren, vil jeg ikke unnlate å vise til min samtale med FNs høykommissær for flyktninger, Sadako Ogata, i går i Bergen. Der kom det fram at situasjonen for UNHCR nå er forbedret. Organisasjonen har fått tilsagn på 83 pst. av behovet, og bidrag fra tunge og sentrale givere begynner nå å komme inn. I løpet av relativt kort tid vil imidlertid en ny koordinert appell fra FN-organisasjonene måtte utformes med tanke på innsats fram mot vinteren.

Fra norsk side har FN mottatt bidrag på til sammen 73,4 mill. kr til sin humanitære operasjon som følge av krisen i Kosovo. Av dette er bl.a. over 40 mill. kr gått til UNHCR og ca. 20 mill. kr til Verdens matvareprogram. Vi har også stilt til rådighet personell for FNs feltoperasjoner i Albania og Makedonia.

Norge står i nær kontakt med UNHCR og andre FN-organisasjoner om den humanitære situasjonen, og vi vurderer løpende norsk innsats i lys av deres prioriteringer. Fra norsk side hilser vi velkommen også det økte FN-engasjementet når det gjelder å finne en fredelig løsning på konflikten. Sikkerhetsrådets arbeid er i denne sammenheng sentralt. Det var derfor viktig at rådet i forrige uke kunne samle seg om en resolusjon om den humanitære situasjonen. Det tyder på at rådet også fremover vil være aktivt når det gjelder arbeidet med å finne en løsning på konflikten.

Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er glad for å høre at den akutte situasjonen er forbedret, selv om jeg er bekymret over å høre at den ikke synes å være i orden på lang sikt. Fremskrittspartiet gikk som kjent i Stortinget inn for at vi skulle øke bevilgningene fra norsk side i nærområdene til 300 mill. kr. Mitt spørsmål er hvordan ministeren vurderer situasjonen fremover, om de garantiene og de løftene som er kommet fra de øvrige landene, vil løse dette problemet på litt lengre sikt i tiden fremover.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det vi nå trenger, er at alle tilsagn som er gitt, reflekteres i midler inn på UNHCRs konto. Det begynner altså å skje. Det andre som er veldig viktig, er at de internasjonale humanitære organisasjonene, både UNHCR og de andre, nå foretar en planlegging for ulike scenarier for utviklingen i områdene rundt Kosovo. Det betyr at man er nødt til å planlegge for en relativt stor hjelpeoperasjon. Jeg vil vise til at utenriksministeren har uttalt bl.a. i går at flyktningene må komme hjem før vinteren tar til, og det er selvsagt målet. Men det er helt klart at en er nødt til å planlegge for en ganske stor hjelpeoperasjon, hvor også betydelige beløp vil måtte tilføres både de humanitære hjelpeorganisasjonene og andre aktører. Det som er vanskelig nå, er å få en full oversikt over behovet. Det arbeider en med, og et møte den 27. mai mellom ulike givere og aktører vil bl.a. kunne avklare nærmere hvilke behov man her snakker om.

Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg må dessverre beklage og si at jeg ikke føler meg beroliget over det jeg hører, bl.a. dette med vinteren. Jeg håper jo at alt skal være i orden før vinteren setter inn, men det har jeg dessverre ikke noen stor tro på. Jeg er redd for at vinteren kanskje kan se ut til å komme som julekvelden på kjerringa, på samme måte som flyktningsituasjonen etter at bombingen ble igangsatt syntes å komme som julekvelden på kjerringa på det internasjonale hjelpesamfunnet.

Jeg er redd at den politikken Fremskrittspartiet har tatt til orde for, at Norge må kanalisere en større grad av hjelpen sin til nærområdene slik at man kan hjelpe langt flere enn man kan gjøre her hjemme, har vist seg å være riktig. Vår partileder, Carl I. Hagen, oppfordret allerede 25. mars utenriksminister Vollebæk om å ta initiativ i saken så snart som mulig. Hva vil Regjeringen nå gjøre for å følge opp for å bøte på den situasjonen som er der nede?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg vil avvise at situasjonen kom som julekvelden på kjerringa på alle aktører, men jeg tror nok at omfanget av flyktningkatastrofen – skalaen – var noe som neppe noen kunne forutse.

Så til hvordan vi skal møte situasjonen. Jeg nevnte dette møtet den 27. mai. Der vil alle aktører være til stede, inkludert EU, Verdensbanken og de humanitære hjelpeorganisasjonene, så vidt jeg vet. Der vil også planleggingen foregå både for den akutte hjelpesituasjonen og også den mer langsiktige. Jeg deltok selv på et møte i IMF/Verdensbank-regi i Washington nylig, hvor dette med langsiktig planlegging innrettet mot utvikling og større og mer langsiktige operasjoner var temaet. Her skjer det en internasjonal koordinering og planlegging, og der spiller Norge en aktiv rolle.

Så vil jeg avvise veldig sterkt at man ikke skal hjelpe med å ta imot flyktninger. UNHCRs klare råd er at det skal man også gjøre, i tillegg til at vi fra norsk side skal vurdere nye bevilgninger etter at disse møtene nå har funnet sted.

Presidenten: Vi går då til spørsmål 19.