Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jørn L. Stang til kommunal- og regionalministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne av kommunal- og regionalministeren.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål:

«En toppsjef ved Oslo politikammer er anmeldt for diskriminerende utsagn under en rettssak. Fra aktor ble det blant annet slått fast at «Oslo-politiet har hatt en del negative erfaringer med utlendinger». Forholdet er direkte anmeldt til Det særskilte etterforskningsorganet for politisaker (SEFO).

Siden anmelderen, Senter mot etnisk diskriminering, er direkte underlagt Kommunal- og regionaldepartementet, vil spørsmålet være om statsrådens departement også står bak denne anmeldelsen?»

Statsråd Guro Fjellanger: Senter mot etnisk diskriminering er organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, og virksomheten er begrenset til en prøveperiode fram til utgangen av 2002. De særskilte fullmakter, som er gitt i senterets mandat, er fastsatt ved kgl. resolusjon av 11. september 1998 og innebærer en faglig fristilling fra sentrale myndigheter.

Senteret har som formål å sikre vern mot diskriminering på grunn av trosbekjennelse, rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Virkemidlene er for det første å gi rettshjelp til personer som utsettes for slik diskriminering, og for det andre å overvåke og dokumentere situasjonen med hensyn til art og omfang av diskriminering.

I likhet med andre offentlige organer med tilsvarende kontroll- og overvåkingsfunksjoner, som Datatilsynet, Forbrukerombudet, Kompetansesenter for likestilling, Likestillingsombudet og Barneombudet, skal senteret kunne innta en kritisk rolle også i forhold til virksomheten i offentlig sektor. Dette innebærer bl.a. at senteret må kunne ta opp forhold av den art som det er vist til i denne konkrete saken, uten innblanding fra departementets side. Jeg ser det som viktig for senterets troverdighet og legitimitet at departementet ikke overprøver senterets faglige vurderinger i denne konkrete saken. Senterets mandat fastsetter at den faglige instruksjonsmyndigheten er lagt til Kongen i statsråd, og Kommunal- og regionaldepartementets instruksjonsmyndighet er begrenset til økonomisk og administrativ styring.

Prosessen rundt opprettelsen av senteret viser at spørsmålet om senterets mandat og organisering har vært gjenstand for en grundig vurdering. Det har vært drøftinger med de involverte departementer og med de frivillige organisasjonene, foruten en bred offentlig høringsrunde. Høringsbrevet ble sendt til de politiske partier som er representert på Stortinget, bl.a. for å sikre at partiene var orientert om etableringen av senteret. Grunnen til at senteret er organisert som offentlig organ innenfor staten, er at man ønsker å signalisere at det offentlige har et særlig ansvar på dette området. Videre er en slik organisering også ment å bidra til at senteret får større tyngde og gjennomslagskraft overfor instanser innenfor både privat og offentlig sektor.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg synes det var et meget oppsiktsvekkende svar jeg fikk fra statsråden.

Saken dreide seg om en utlending som stod tiltalt i Oslo Byrett for å ha begått sexovergrep mot en norsk kvinne. Da saken var oppe i byretten, viste aktor i sin prosedyre til at Oslo-politiet har hatt en del negative erfaringer med utlendinger. Vi kan ikke godta at disse utlendingene som kommer hit, og som ikke følger norsk lov, går fri, uttalte aktoratet. For å utdype sitt resonnement viste politiinspektøren også til at en muslimsk kvinne under den såkalte Nadia-saken skal ha sagt: «Alle norske kvinner er horer.»

Er det slik å forstå at et aktorat ikke kan få gjøre sin jobb med å henvise til faktiske forhold i en saksprosedyre, uten at man skal kunne risikere å bli anmeldt av et adhocorgan som ligger under Kommunaldepartementet?

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Guro Fjellanger: Som det framgikk av mitt første svar, svarte jeg på hvorvidt departementet stod bak denne anmeldelsen, og jeg brukte svaret mitt på å forklare hvordan senterets stilling er i forhold til departementet. Det er altså slik at Kongen i statsråd har valgt å gi dette senteret en faglig fristilling, i likhet med – som jeg også sa i mitt første svar – andre offentlige organer med tilsvarende kontroll- og overvåkingsfunksjoner, som Datatilsynet, Forbrukerombudet, Kompetansesenteret for likestilling, Likestillingsombudet og Barneombudet. Dette betyr også, og det synes vi er viktig, at senteret skal kunne ta opp forhold av den art som det er vist til i denne saken, uten innblanding fra departementets side. Det betyr ikke at departementet har tatt stilling til saken, de er verken mot eller for innholdet i anmeldelsen; senteret er faglig fristilt.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg synes at statsråden og departementet har en altfor lettvint holdning til et adhocutvalg. Det er ganske dømmende påstander som kommer fra dette senteret. Siktedes forsvarer har imidlertid reagert på aktors formuleringer og har etter sigende i ettertid fulgt opp med en formell klage til Oslos politimester. Er ikke dette tilstrekkelig hvis man skal følge visse hevdvunne saksprosedyrer i det norske rettsvesen? Og: Vil statsråden sørge for at denne anmeldelsen fra underorganet, som går ut på å straffe politiinspektøren etter straffeloven for «grov Uforstand i Tjenesten», blir trukket tilbake? Anmeldelsen er begrunnet med den alvorlige påstanden fra Senter mot etnisk diskriminering at en person er skyldig fordi han er utlending. Dette synes jeg er en grov påstand overfor et aktorat.

Statsråd Guro Fjellanger: Det ser ikke ut som representanten her er enig i eller forholder seg til mitt første svar om at dette senteret har en klar faglig fristilling. Det har senteret, og det synes myndighetene har vært viktig, ikke minst for at senteret skal kunne ta opp forhold som berører både privat og offentlig sektor. Senteret er også opprettet fordi vi mener det er et viktig offentlig ansvar å bidra til at diskriminering unngås.

På det konkrete spørsmålet om departementet vil kreve at anmeldelsen blir trukket tilbake, er det et klart nei. Det ville være i strid med at dette senteret er faglig fristilt, og departementet vil derfor verken støtte anmeldelsen eller kreve at den blir trukket tilbake.

Presidenten: Dermed er vi ferdige med sak nr. 1.