Jørn L. Stang (Frp): Jeg har følgende spørsmål til statsråden:

«Landskonferansen for landets nærradioer er bekymret for radiobingoens fremtid. Det er usikkerhet rundt fornyelsen av tillatelse til å arrangere radiobingo neste år dersom ingenting blir gjort med lovverket. Landskonferansen håper på et lovvedtak som ikke vil være en trussel for lokalradioens eksistens i Norge.

Sett i sammenheng med tillatelser for neste år, vil statsråden sørge for at nærradiostasjonene får tillatelse, slik at enkelte ikke blir utsatt for egenartede tolkninger av dagens diffuse lotterilov?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Selv om nærradio anses som et samfunnsnyttig formål, vil spørsmålet om lotteritillatelse også avhenge av radioens eierstruktur.

Lotterimarkedet er etter lotteriloven § 6 forbeholdt landsdekkende, regionale eller lokale organisasjoner eller foreningersom i sin virksomhet ivaretar et humanitært eller samfunnsnyttig formål.

I de senere år har utviklingen gått i retning av at medieselskaper, som aviser samt bedrifter, banker, kommuner og privatpersoner, kjøper aksjer eller andeler i radioenes eierselskaper.

Allerede i rundskriv G-75/92 har departementet gitt nærmere instrukser om behandling av søknader om tillatelse til å avholde radiobingo. I rundskrivet framgår det bl.a. at et rent kommersielt foretak eller nærradio som drives som et tradisjonelt aksjeselskap eller lignende, ikke vil kunne få lotteritillatelse til inntekt for radioen.

Justisdepartementet gav i rundskriv G-5/99, som ble utgitt 15. mars 1999, en presisering av gjeldende rett. Her heter det bl.a.:

«Etter fast praksis gis det ikke lotteritillatelse til privatøkonomiske tiltak eller sammenslutninger med slike formål, jf. forarbeidene til lotteriloven, Ot.prp. nr. 58 (1993-95) om lov om lotterier mv. s10. Dette innebærer at privatpersoner eller kommersielle foretak som mediaselskaper herunder aviser, samt bedrifter, forretninger og banker, ikke oppfyller kravene i lotteriloven § 6 jf. § 5 første ledd, selv om inntektene fra bingoen tilbakeføres til nærradioen/nærfjernsynet.»

Departementet har med dette rundskriv gitt tydelig uttrykk for at rene kommersielle virksomheter og heleide private virksomheter ikke kan påregne å få tillatelse til radiobingo. I rundskrivet er det gitt en meget rimelig frist for å omdanne eierstrukturen dersom konsesjonæren ikke oppfyller vilkårene for fornyelse. Fristen er satt til 31. desember 1999.

Justisdepartementet arbeider for tiden med en revisjon av forskriftene til lotteriloven. Departementet vil i den forbindelse foreta en gjennomgang av reglene om bingo i nærradio og nærfjernsyn.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg var ikke fornøyd med svaret fra statsråden, men må allikevel takke for det.

Godt over halvparten av lokalradioene i Norge er avhengige av inntektene fra radiobingo. Disse lokalradioene er like viktige for lokalsamfunnet som lokalavisene. Forskjellen er at lokalradioene ikke mottar pressestøtte, og det enkle budskapet til politikere og lovgivere er at de ber om ordninger som gjør det mulig å tjene penger til den vanlige driften. Dette er hovedgrunnen til at de som driver og jobber i nærradioene, er opptatt av radiobingo.

Den store skrekken for nærradiofolkene er at flere enn Bodø politidistrikt vil nekte lokalradioene i sitt område bingotillatelse.

I Bodø er man blitt møtt med krav om at samtlige eiere må være lotteriverdige. Slike avgjørelser er basert på dagens lotterilov. Mitt spørsmål til statsråden er: Skjønner statsråden at en slik lov fører til usikkerhet for dem som er ansvarlige for driften, men også for dem som har sitt daglige virke og levebrød i en nærradiostasjon?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan ha all mulig sympati for nærradioene, men hensikten med lotterier og bingo er at de skal dekke ideelle og humanitære formål.

En kan jo også oppfatte spørsmålet som er stilt, på følgende måte: Er organisasjonsformen avgjørende for om radioen kan få tillatelse til å avholde bingo?

Valget av organisasjonsform vil ikke nødvendigvis være av betydning for om tillatelse kan gis. Politiet må i forbindelse med den enkelte søknad om tillatelse foreta en konkret vurdering av eierforholdet, herunder blandet eierskap. Om nødvendig må det innhentes nærmere opplysninger fra søkeren eller fra Statens Medieforvaltning.

Selv om et selskap er organisert som AS, kan det gis tillatelse til å avholde radiobingo under forutsetning av at eierinteressene er humanitære eller samfunnsnyttige. Selv om det ikke skal tas ut utbytte til aksjonærene, vil et selskap som kun har private kommersielle interesser, ikke anses som samfunnsnyttig eller humanitært i lovens forstand. Midler som er bygd opp av radiobingoinntekter, kan i forbindelse med en oppløsning av eierselskapet, annen endring eller omdanning av eierselskapet ikke utbetales til private eiere.

Private eiere som ikke har annen interesse i eierskapet enn å støtte radioen, kan f.eks. bidra gjennom nødvendige sponsorinntekter til finansiering av driften. Dersom konsesjonæren mottar offentlig støtte, reklame- eller sponsorinntekter, er dette ikke til hinder for at det kan gis bingotillatelse, så fremt bingomarkedet ikke blir overfylt.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg skjønner at statsråden er fanatisk opptatt av kommersielle interesser. Jeg er opptatt av de lokalradioene som driver på en helt annen måte. Mange lokalradioer har en oppriktig mening om at lovene kan tolkes slik som politiet i Bodø tolket lotteriloven i 1998. Enkelte har kanskje en svært negativ holdning til at det gis bingotillatelse til lokalradioen, fordi, som det heter, lokalradioen er verken ideell eller samfunnsnyttig. Det var også statsråden inne på. Hvordan skal da definisjonen av samfunnsnyttig være? Jeg vil gjerne ha en klar definisjon på det.

Det er et initiativ fra lokalradioens side som burde ha vært premiert istedenfor å bli motarbeidet, som det blir i dag. Bare det at man klarer seg uten sugerør inn i statskassen for å opprettholde driften videre, burde etter min mening tilsi at søknaden er automatisk innvilget. Men jeg regner med at statsråden ikke har et slikt dramatisk syn som jeg.

Statsråd Odd Einar Dørum: Noe av problemet for nærradioene oppstår ved at de ikke har rettigheter i forhold til pressestøtten. Her er det et problem at representanten stiller spørsmål om et prinsipp, men er imot pressestøtten, så ut fra den logikken kan ikke nærradioene få løst sitt problem på det området. Da skjønner jeg at representanten er opptatt av bingo. Når det gjelder bingo, er mitt forhold at jeg er opptatt av at lotterier – bingo og alle andre former – skal sikres for ideell virksomhet, uansett hva det måtte være. Den store trusselen er at man konkurreres ut på forskjellige måter. Dette er alminnelige hensyn som jeg ønsker å ivareta når vi kommer tilbake med lotterilov og forskrifter i den sammenheng. Men her kolliderer to hensyn: forsøket på å sikre nærradioen og min plikt til å sørge for at lotteribestemmelsene ivaretar de ideelle hensyn som er til stede. Selv om man har et aktverdig formål som nærradio, kan jeg ikke la nærradioen slå inn i det som er hensynene for den ideelle virksomheten, uten at nærradioen faktisk oppfyller kriteriene. Sagt presist: Eies nærradioen av en ideell organisasjon, kan man altså komme inn under bestemmelsene. Hvis man ikke gjør det, har man problemer.