Presidenten: Sak nr. 2 gjelder Budsjett-innst. S. I. og Tillegg nr. 1 til samme innstilling.

Presidenten gjør oppmerksom på at Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 vil bli lagt til grunn ved voteringen, da denne inneholder en endret konklusjon i forhold til den opprinnelige Budsjett-innst. S. I.

Hill-Marta Solberg har bedt om ordet til stemmeforklaring.

Hill-Marta Solberg (A): Det er neppe nødvendig med noen omfattende stemmeforklaring. Jeg setter min lit til at vi får en klar veiledning fra presidenten underveis. Men under debatten er det fra representanten Steensnæs kommet en henstilling til Arbeiderpartiet om å vurdere to forslag, og det synes jeg jeg må få gi tilbakemelding på før vi går til votering.

Det første er forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1, om å nedsette en sysselsettingskomite. Både statsministeren og andre representanter for regjeringspartiene har understreket at de er enig i alle intensjonene som ligger i dette forslaget, og har anmodet om at Arbeiderpartiet gjør det om til et oversendelsesforslag. Den anmodningen synes vi det er greit å imøtekomme, og vi har forståelsen av at Regjeringen vil gå i gang med et tilsvarende arbeid.

Så har vi fått en henstilling til. Det gjelder forslag til V i tilrådingen fra komiteen. Det er et forslag som er fremsatt av Arbeiderpartiet og Høyre om en mer aktiv Europa-politikk. Også her er det kommet en henstilling om å gjøre forslaget om til oversendelsesforslag. Jeg skal ikke bruke lang tid på det, men jeg vil kort bare si at vi ser annerledes på det, og har ikke visshet for at Regjeringen har den samme intensjon som forslagsstillerne om å få denne strategiske dialogen etablert, slik at her synes vi det er naturlig å opprettholde forslaget slik som det foreligger.

Når det ellers gjelder tilrådingens punkter i Budsjett-innst. S. I., vil jeg bare helt kort tilrå Arbeiderpartiets medlemmer å stemme for alle forslag, unntatt I, IX, X, XI, XIII og XIV.

Presidenten: Presidenten vil bare forvisse seg om at referansen til V også innebærer et oversendelsesforslag.

Hill-Marta Solberg (A): Når det gjelder V, finner vi ikke å kunne imøtekomme anmodningen, så vi opprettholder forslaget.

Presidenten: Da er det avklart – også for presidenten.

Til sak nr. 2 er det satt fram i alt 20 forslag, og disse er alle inntatt på sidene 18 – 21 i Budsjett-innst. S.I. Tillegg nr. 1. Det er:

• forslagene nr. 1-3, fra Hill-Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet

• forslag nr. 4, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte

• forslagene nr. 5-8, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

• forslag nr. 9, fra Lars Gunnar Lie på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

• forslagene nr. 10 og 11, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 12 og 13, fra Per-Kristian Foss på vegne av Høyre

• forslagene nr. 14-19, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 20, fra Steinar Bastesen på vegne av Tverrpolitisk Folkevalgte

I voteringene som nå følger, vil presidenten starte med forslagene fra minste fraksjon og gå videre etter økende størrelse.

Det voteres over forslag nr. 20, fra Tverrpolitisk Folkevalgte. Forslaget lyder:

«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:

	Rammeområde	Ramme
1	Statsforvaltning	11 974 350 000
2	Familie og forbruker	27 910 681 000
3	Kultur	1 833 483 000
4	Utenriks	10 923 308 000
5	Justis	7 878 034 000
6	Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid	6 103 015 000
7	Dagpenger m.v.	9 794 000 000
8	Forsvar	23 820 078 000
9	Næring	3 509 975 000
10	Fiskeri	458 360 000
11	Landbruk	13 426 463 000
12	Olje og energi	-30 154 000 000
13	Miljø	2 238 212 000
14	Stortinget	725 559 000
15	Sosial og helse	23 987 763 000
16	Folketrygden, sosial og helse	140 180 400 000
17	Utdanning og forskning	25 110 246 000
18	Samferdsel	17 108 280 000
19	Rammetilskudd til kommunesektoren	50 506 818 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	5 721 254 000
21	Eksportgarantier	-152 000 000
22	Finansadministrasjon	8 037 344 000
23	Skatter og avgifter	-398 861 975 000
24	Utbytte m.v.	-5 467 542 000»

Votering:Forslaget fra Tverrpolitisk Folkevalgte ble mot 1 stemme ikke bifalt.

Presidenten: Forslagene nr. 14, 15, 16, 17, 18 og 19, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering.

Forslag nr. 14 lyder:

«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:

	Rammeområde	Ramme
1	Statsforvaltning	11 974 350 000
2	Familie og forbruker	26 363 181 000
3	Kultur	2 053 477 000
4	Utenriks	12 227 408 000
5	Justis	7 920 684 000
6	Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid	6 998 665 000
7	Dagpenger m.v.	9 794 000 000
8	Forsvar	20 915 968 000
9	Næring	3 388 675 000
10	Fiskeri	458 360 000
11	Landbruk	13 466 463 000
12	Olje og energi	-31 712 000 000
13	Miljø	2 663 762 000
14	Stortinget	725 559 000
15	Sosial og helse	24 124 163 000
16	Folketrygden, sosial og helse	140 970 400 000
17	Utdanning og forskning	27 895 264 000
18	Samferdsel	17 051 580 000
19	Rammetilskudd til kommunesektoren	54 616 818 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	5 721 254 000
21	Eksportgarantier	-177 000 000
22	Finansadministrasjon	8 035 344 000
23	Skatter og avgifter	-408 543 975 000
24	Utbytte m.v.	-4 657 542 000»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å føre en aktiv europapolitikk, med vekt på den handlefrihet Norge har utenfor EU, og å legge fram årlige redegjørelser for Stortinget om dette.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd med Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre politisk styrt rente i Statens lånekasse for utdanning.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at renta i Statens lånekasse for utdanning settes til 4,8 pst. fra årsskiftet.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere organisatoriske løsninger mellom Kommunalbanken og Postbanken.»

Votering:Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Forslagene nr. 12 og 13, fra Høyre, tas opp til votering. Forslag nr. 12 lyder:

«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:

	Rammeområde	Ramme
1	Statsforvaltning	11 750 450 000
2	Familie og forbruker	28 406 181 000
3	Kultur	1 488 177 000
4	Utenriks	10 896 242 000
5	Justis	7 832 034 000
6	Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid	5 069 815 000
7	Dagpenger m.v.	9 794 000 000
8	Forsvar	24 522 078 000
9	Næring	2 978 975 000
10	Fiskeri	424 360 000
11	Landbruk	12 498 963 000
12	Olje og energi	-30 007 500 000
13	Miljø	2 101 512 000
14	Stortinget	720 559 000
15	Sosial og helse	23 786 513 000
16	Folketrygden, sosial og helse	136 356 400 000
17	Utdanning og forskning	24 932 746 000
18	Samferdsel	16 645 480 000
19	Rammetilskudd til kommunesektoren	48 270 818 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	5 721 254 000
21	Eksportgarantier	-177 000 000
22	Finansadministrasjon	7 731 344 000
23	Skatter og avgifter	-398 031 475 000
24	Utbytte m.v.	-5 467 542 000»

Forslag nr. 13 lyder:

«Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd med Høyres merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).»

Votering:Forslagene fra Høyre ble med 99 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.10.07)

Presidenten: Forslagene nr. 10 og 11, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.

Forslag nr. 10 lyder:

«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:

	Rammeområde	Ramme
1	Statsforvaltning	11 257 963 000
2	Familie og forbruker	28 598 211 000
3	Kultur	893 968 000
4	Utenriks	4 487 730 000
5	Justis	8 031 534 000
6	Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid	4 229 515 000
7	Dagpenger m.v.	9 794 000 000
8	Forsvar	24 531 078 000
9	Næring	2 217 575 000
10	Fiskeri	259 860 000
11	Landbruk	6 540 463 000
12	Olje og energi	-30 180 000 000
13	Miljø	1 941 833 000
14	Stortinget	730 559 000
15	Sosial og helse	27 416 763 000
16	Folketrygden, sosial og helse	136 638 400 000
17	Utdanning og forskning	23 912 783 500
18	Samferdsel	16 287 780 000
19	Rammetilskudd til kommunesektoren	43 426 818 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	5 731 254 000
21	Eksportgarantier	-227 000 000
22	Finansadministrasjon	7 815 710 000
23	Skatter og avgifter	-383 184 975 000
24	Utbytte m.v.	-4 964 542 000»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en avviklingsplan for SND.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 99 mot 19 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.10.32)

Presidenten: Forslag nr. 9, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tas opp til votering.

Forslaget lyder:

«a.

Stortinget ber Regjeringen videreføre en aktiv europapolitikk og gjennom dialog med EU utnytte EØS- avtalen og styrke vår deltakelse i aktuelle samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi- og miljønasjon vil være viktig i en slik sammenheng.

Regjeringen må følge utviklingen av ØMU nøye og i nær kontakt med Stortinget være beredt til å vurdere om spesielle tiltak er påkrevet for å ivareta landets interesser, særlig hva angår velferd, sysselsetting og ressursforvaltning.

b.

Stortinget ber Regjeringen å legge fram sak for Stortinget der det blir gjort nærmere rede for utviklingen i penge- og valutapolitikken etter at ØMU er etablert og euroen innført fra 1. januar 1999.»

Siv Jensen (Frp): Kan presidenten dele forslaget opp i to avdelinger?

Presidenten: Det skal bli imøtekommet, og presidenten fortsetter: Her vil det bli votert punktvis, og det voteres først over punkt a. Da håper presidenten at det er tilfredsstillende. Det voteres først over punkt a.

Votering:Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble med 85 mot 33 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.11.19)

Presidenten: Det voteres så over punkt b, og her har Fremskrittspartiet varslet støtte.

Øystein Djupedal (SV) (fra salen): Det samme gjelder SV.

Presidenten: Da har også SV varslet støtte, og det er åpenbart den optimale støtte – hr. Bastesen også. Da er det optimalt.

Votering:Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble med 60 mot 58 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.12.09)

Presidenten: Forslagene nr. 5, 6, 7 og 8, fra Fremskrittspartiet og Høyre, tas opp til votering.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygdfondet kan investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske land.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge et reguleringsregnskap for eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen kan måles opp mot formålet. Regjeringen bes fremme regler som forutsetter at kostnadene ved nye reguleringer som markedet påføres bør være en del av beslutningsgrunnlaget når nye reguleringer foreslås.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag som åpner for delprivatisering og børsnotering av Statoil blant annet for å kunne tilføre selskapet kapital til den utenlandssatsing selskapet mener er nødvendig for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag om å omdanne Petroleumsfondet til et folketrygdfond, og hvordan avsetningene til Petroleumsfondet i større grad kan regelstyres og hvordan disponeringen av fondet i mindre grad kan være avhengig av den løpende budsjettbehandlingen.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 81 mot 37 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.12.40)

Presidenten: Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, tas opp til votering.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gjøre momskompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell, slik at alle tjenester kan konkurranseutsettes.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte ble med 80 mot 37 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.13.06)

Presidenten: Så skal det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 3, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 2 er omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget får da følgende ordlyd:

«Det henstilles til Regjeringen å bringe lederne for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden sammen i en felles komité med mandat å lage en ny solidaritetspakt for arbeidslivet. Komiteen bør ledes av en uavhengig representant og være ferdig med sitt arbeid før neste års lønnsoppgjør. Viktige punkter i mandatet for en slik komité bør være:

• Utforme et forsterket solidaritetsalternativ der det pekes på hvilke forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd kan trygges blant annet i en ny internasjonal virkelighet.

• Drøfte hvordan etter- og videreutdanning og arbeidstidsspørsmål kan inngå i en strategi for både økt konkurranseevne for norske arbeidsplasser, og et mer menneskelig og fleksibelt arbeidsliv for arbeidstakerne.

• Legge strategier for hvordan arbeidslivet kan ta et større sosialt ansvar.

Mandat må konkret utarbeides i samarbeid med hovedorganisasjonene i arbeidslivet.»

Presidenten foreslår at dette forslag oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.

Det voteres så over forslagene nr. 1 og 3,

Forslag nr. 1 lyder:

«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:

	Rammeområde	Ramme
1	Statsforvaltning	11 816 686 000
2	Familie og forbruker	25 844 681 000
3	Kultur	1 830 477 000
4	Utenriks	12 085 308 000
5	Justis	7 670 034 000
6	Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid	6 417 415 000
7	Dagpenger m.v.	9 694 000 000
8	Forsvar	23 745 078 000
9	Næring	3 254 975 000
10	Fiskeri	452 360 000
11	Landbruk	13 397 463 000
12	Olje og energi	-30 274 000 000
13	Miljø	2 195 150 000
14	Stortinget	725 559 000
15	Sosial og helse	23 719 119 000
16	Folketrygden, sosial og helse	139 238 721 000
17	Utdanning og forskning	24 722 206 000
18	Samferdsel	16 000 280 000
19	Rammetilskudd til kommunesektoren	51 276 818 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	5 721 254 000
21	Eksportgarantier	-177 000 000
22	Finansadministrasjon	8 005 344 000
23	Skatter og avgifter	-404 741 975 000
24	Utbytte m.v.	-4 657 542 000»

Forslag nr. 3 lyder:

«Under henvisning til at det er vedtatt salg av statlige aksjer tilføres SIVA 50 mill. kroner fra et slikt salg i form av økt egenkapital.»

Votering:Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 75 mot 42 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.13.53)

Presidenten: Det skal så voteres over innstillingen.

Komiteen hadde innstillet:

I.

For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:

	Rammeområde	Ramme
1	Statsforvaltning	11 729 350 000
2	Familie og forbruker	27 763 181 000
3	Kultur	1 785 477 000
4	Utenriks	11 885 208 000
5	Justis	7 787 034 000
6	Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid	5 726 015 000
7	Dagpenger m.v.	9 794 000 000
8	Forsvar	23 895 078 000
9	Næring	3 185 975 000
10	Fiskeri	441 360 000
11	Landbruk	13 301 463 000
12	Olje og energi	-30 313 000 000
13	Miljø	2 208 212 000
14	Stortinget	725 559 000
15	Sosial og helse	24 675 321 000
16	Folketrygden, sosial og helse	139 538 800 000
17	Utdanning og forskning	24 488 746 000
18	Samferdsel	15 823 280 000
19	Rammetilskudd til kommunesektoren	49 145 218 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	5 221 254 000
21	Eksportgarantier	-177 000 000
22	Finansadministrasjon	7 713 344 000
23	Skatter og avgifter	-401 774 975 000
24	Utbytte m.v.	-5 227 542 000

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 67 stemmer for komiteens innstilling og 50 stemmer mot.(Voteringsutskrift kl. 23.14.46)

Marit Tingelstad (Sp): President! Jeg stemte feil.

Presidenten: Da korrigeres stemmetallene til 68 stemmer for komiteens innstilling og 49 stemmer mot.

Videre var innstillet:

II.

Folketrygdfondets reglement § 5 endres til følgende:

Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet.

Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i Postbanken og forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20 pst. av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer i selskaper notert på norsk børs og, etter godkjenning fra Finansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Fondet kan delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper umiddelbart før børsintroduksjon, dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de aktuelle aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjonen.

Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp, fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap.

Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på 20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd i form av ikke-børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge fondets egne interesser.

Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap. Styret kan ta opp kortsiktige lån dersom dette finnes hensiktsmessig.

Folketrygdfondet kan, etter nærmere retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs- og gjenkjøpsavtaler knyttet til egenkapitalinstrumenter og rentebærende instrumenter der erververen av instrumentene etter avtalen har plikt til å tilbakeføre disse til selger.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.Videre var innstillet:

III.

Regjeringens fullmakt til å selge aksjer i 1998 for inntil 500 mill. kroner forlenges til 31. desember 1999. Forutsetningen er at nedsalget kan skje til en akseptabel pris. Salget skal komme i tillegg til salg som Regjeringen tidligere har varslet (aksjer i DnB, Kreditkassen, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding).

IV.

Stortinget slutter seg til Regjeringens opplegg til innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for statsbankene i 1999.

Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti også her vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.Videre var innstillet:

V.

Norge må ta initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi- og miljønasjon må brukes aktivt i en slik dialog. I en slik dialog kan det også undersøkes mulighetene for å knytte den norske krone nærmere til euroen.

Presidenten: Her er det Arbeiderpartiet og Høyre som har innstillingen, og presidenten antar at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil votere imot.

Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også votere imot. – Da begynner det hele å bli klarere.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 57 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.16.36)Videre var innstillet:

VI.

Det oppnevnes en statlig moderniseringskomité med mandat til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor for å sikre mer økonomiske og menneskelige ressurser til eldreomsorg, helse, utdanning og forskning, og for å sikre folketrygden. Komiteen må legge vekt på følgende i sitt arbeid:

• Tiltak som kan bidra til å bedre økonomiens virkemåte vurderes på bredt grunnlag.

• Forholdet mellom forvaltningsnivåene vurderes med sikte på forenkling, herunder også forholdet mellom statsadministrasjon og lokaladministrasjon, for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon.

• Statsadministrasjonen og det offentlige serviceapparat må moderniseres.

• Forholdet mellom fylkeskommunene og statsadministrasjonen må avklares for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon.

• Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.

Arbeidstakere og brukerinteresser må trekkes med i komiteens arbeid.

Presidenten: Her er det Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre som har innstillingen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 79 mot 37 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.17.07)Videre var innstillet:

VII.

Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag til økonomiske stimuleringstiltak for å fremme forsknings- og utviklingsarbeidet i bedriftene. Samtidig bes Regjeringen utrede og fremme forslag om å opprette et Norges Forskningsfond, basert på midler fra et eventuelt salg av statlige aksjer.

Presidenten: Det er fortsatt Arbeiderpartiet og Høyre som har innstillingen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 57 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.17.39)Videre var innstillet:

VIII.

Regjeringen bes snarest ta nødvendige skritt for å oppfylle Stortingets forutsetninger om at Statens lånekasse for utdanning skal tilby fastrentelån.

Presidenten: Her vil presidenten bare referere at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre har innstillingen, og presidenten antar at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti vil gi sin støtte.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

IX.

Stortinget ber Regjeringen om at den i barnehagemeldingen som fremlegges våren 1999 fremmer forslag som i større grad sikrer økonomisk likebehandling mellom kommunale og private barnehager som inngår i kommunens totale tilbud og der oppgaver og forpliktelser er de samme.

X.

Stortinget ber Regjeringen legge opp til at den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene økes til 50 pst. fra 1999. Det forutsettes at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999 kommer tilbake til en nærmere analyse og vurdering av aktivitetsveksten i den innsatsstyrte finansieringen bl.a. i lys av den økte refusjonssatsen.

XI.

Stortinget ber Regjeringen om at den våren 1999 legger frem forslag om endringer i bestemmelsene om utleie og formidling av arbeidskraft på bakgrunn av Blaalidutvalgets innstilling og høringen om denne.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 67 mot 49 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.18.42)Videre var innstillet:

XII.

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 legge fram forslag som gjør det mulig at ferdigutdannede politihøyskolestudenter kan tilbys stillinger som ledd i arbeidet for å redusere kriminaliteten. Regjeringen bes vurdere å skille ut Oslo politikammer som egen post i Justisdepartementets budsjett og at hovedstadsoppgavene identifiseres budsjettmessig.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

XIII.

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i 1999 om delprivatisering og om børsnotering av Telenor og salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper.

XIV.

Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem for Stortinget en vurdering av mulige prøveprosjekter av privat finansiering, bygging og drift av veiprosjekter.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 67 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.19.23)Videre var innstillet:

XV.

Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av situasjonen i verftsindustrien og virkningen av støttenivået i Norge i forhold til andre lands støtte.

XVI.

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett og i Forsvarsdepartementets omgrupperingsproposisjon høsten 1999 komme tilbake til forsvarsbudsjettet og dekningen av utgifter til internasjonale operasjoner ut fra intensjonene i Langtidsmeldingen.

XVII.

St.meld. nr. 1 (1998-99) – Nasjonalbudsjettet 1999 – vert å leggje ved protokollen.

XVIII.

Budsjett-innst. S. I (1998-99) – innstilling frå finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1999 og forslaget til statsbudsjett medrekna folketrygda for 1999 – vert å leggje ved protokollen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.