Stortinget - Møte onsdag den 5. november 1997

Dato: 05.11.1997

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 26

May Britt Vihovde (V): Eg har følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

Gardermobanen skal bli eit flaggskip i norsk kollektivtrafikk. Men på eit flaggskip må alle få kunna vera med. Difor er det ikkje akseptabelt at 30 % av funksjonshemma rullestolbrukarar ikkje får adgang til dei nye togsetta slik rullestolheisane no er tenkte utforma, ifølgje NSB sine eigne tal.

Er samferdselsministeren samd med meg i at dette er uakseptabelt, og kan han i så fall gjera greie for kva tiltak som blir gjennomførte for at også alle rullestolbrukarar skal kunna ta toget til den nye flyplassen?

Statsråd Odd Einar Dørum: For flytoget er utgangspunktet at rullestolbrukere skal klare seg med egen hjelp. I alle togsett er det en spesielt tilpasset vogn med rullestolheis, to rullestolplasser, handikaptoalett og telefonautomat. To rullestoler med tilhørende servicefunksjoner pr vognsett betyr en kapasitet på 24 rullestoler i timen i rushtiden fra Oslo og 12 fra Asker til jernbanestasjonen på flyplassen på Gardermoen.

For ytterligere å tilrettelegge reisen for rullestolbrukere har NSB Gardermobanen AS også tatt initiativ til et samarbeid med flyselskapene for samordning av rutiner for transport av og bistand til rullestolbrukere.

NSB Gardermobanen AS baserer sitt opplegg for funksjonshemmede på den gjeldende europeiske standarden for rullestolheiser i kjøretøy. Ved å følge denne standarden vil flytoget kunne betjene manuelle og elektriske rullestoler av den type som brukes innendørs, men også rullestoler for kombinert innendørs og utendørs bruk.

NSB Gardermobanen AS opplyser at heisen i flytoget tilfredsstiller den europeiske standarden når det gjelder løfteplattformens lengde og bredde, men ikke fullt ut når det gjelder løftekapasitet. NSB Gardermobanen AS opplyser at de arbeider med å øke løftekapasiteten på heisen for å oppnå standardkravet.

Når det gjelder de tyngste elektriske rullestoltypene og scootere som er laget spesielt for utendørs bruk, er disse større og tyngre enn det den europeiske standarden har lagt opp til for transport på offentlig kommunikasjon. Her vil man også i framtiden være avhengig av spesialtransport for å transportere disse rullestoltypene.

May Britt Vihovde (V): Eg takkar samferdselsministeren for svaret.

Alle må få lov å vera med når ein skal modernisera samfunnet. Det har òg Stortinget trudd ville skje når det gjeld Gardermobanen. I hovudrapporten for Gardermobanen står det at funksjonshemma skal følgja den vanlege transportstraumen.

Nå viser det seg at dette ikkje er tilfellet. Eg tar det som gitt at NSB Gardermobanen AS vil klara å auka løftekapasiteten på heisane for å oppnå den europeiske standarden. Eg trur òg at samferdselsministeren vil følgja denne saka og sørgja for det.

I framtida skal altså NSB investera i nye tog, bl.a på Bergensbanen. Då må me vera 100 % sikre på at desse blir fullt ut tilgjengelege for funksjonshemma. Målet må vera at funksjonshemma får moglegheit til deltaking i samfunnet på linje med funksjonsfriske.

Mitt spørsmål til samferdselsministeren blir: Vil statsråden ta initiativ til å få utarbeidd kvalitetskrav/kriterium når ein skal byggja nye/byggja om bussar, tog og ferjer, sånn at våre funksjonshemma verkeleg er sikra lett tilkomst - kanskje for å oppnå høgare standard enn den europeiske?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg tar til etterretning at NSB Gardermobanen AS nå jobber for å sikre løftekapasiteten. Jeg regner med at det skjer, slik jeg er blitt orientert om.

Jeg vil ta initiativ til et møte med Handikapforbundet for å gjennomgå de praktiske utfordringene de møter, og for også å være sikker på at de nødvendige standardkrav kommer til uttrykk på andre banestrekninger i Norge.

Men jeg må få lov til å tilføye én ting: Det oppstår et praktisk problem når vi har standarder å gå etter, og enkelte rullestoler etterhvert får et slikt omfang at det ikke er lett å planlegge ut fra det. Jeg regner med at vi kan ha en direkte og fri samtale med Handikapforbundet om det, og at vi under enhver omstendighet kan sikre en standard som er slik at vi kan være stolt av den når vi skal vise den fram til andre.