Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Enkelte asylsøkere er kriminelle. Andre kommer til Norge for å bedre sin personlige økonomi. Fordi saksbehandlingstiden er lang, kan enkelte av disse bo i Norge i flere år som « gratisturister » på norske skattebetaleres regning før de blir utvist.

Vil justisministeren innføre klare tidsfrister for behandlingen av asylsaker slik NOAS har bedt om, og hva vil hun eventuelt gjøre for at disse skal kunne holdes?

Statsråd Aud-Inger Aure: Først vil jeg ta avstand fra Simonsens forsøk på å stigmatisere asylsøkere ved sin bruk av karakteristikker. Når det gjelder kriminalitet, viser informasjon fra Statistisk sentralbyrå og Oslo politikammer at asylsøkere, for de aller fleste typer lovbrudd, er mindre kriminelle enn den norske befolkning. Å karakterisere asylsøkere som « gratisturister » er også å skyte over mål. Selv om mange asylsøkere ikke oppfyller de krav som stilles for å få asyl eller opphold på humanitært grunnlag, kan søkerne ha gode og forståelige grunner til å søke opphold i Norge. Jeg minner om at de aller fleste asylsøkerne kommer fra land med stor fattigdom og nød, og hvor velferdsordninger og demokratiske rettigheter ikke eksisterer eller er lite utviklet.

Så til spørsmålene.

Justisdepartementet har for lengst innført klare mål for saksbehandlingstiden i asyl- og andre utlendingssaker. For asylsakene er målsettingen at søkerne skal ha mottatt endelig vedtak fra utlendingsmyndighetene innen seks måneder. Dette inkluderer tid for eventuell klagebehandling. I mange tilfeller kan imidlertid saksbehandlingen ta lengre tid, bl.a fordi det må foretas undersøkelser i søkerens hjemland, eller i andre land.

Det er for øvrig innført egne rutiner for å prioritere de få sakene som omfatter kriminelle asylsøkere. Hensikten med dette er å sikre at slike søkere, dersom de ikke har behov for beskyttelse, så raskt som mulig blir sendt ut av landet.

Når det gjelder NOAS' forslag, kan jeg opplyse at Justisdepartementet alt i 1989 bestemte at asylsøkere som ikke har fått sin søknad avgjort i løpet av 15 måneder, i utgangspunktet skal gis oppholds- og arbeidstillatelse på humanitært grunnlag. 15-månedersregelen gjelder ikke i de tilfeller hvor asylsøkere utgjør en sikkerhetsrisiko, har begått alvorlige kriminelle handlinger eller har bidratt til å trenere saken, f.eks ved å holde seg skjult eller bevisst å ha gitt uriktige opplysninger. Den gjelder i utgangspunktet heller ikke når søkerne kommer fra områder der det er urolig, men hvor denne situasjonen forventes å være forbigående.

Det har i den senere tid vært en del oppslag i pressen om lang ventetid i asylmottak og spørsmål om tidsfrist for avgjørelser i slike saker. Slike presseoppslag gir dessverre grunnlag for misforståelser, da de aller fleste av asylsøkerne som har vært så lenge i mottak, for lengst har fått endelige avslag på sine søknader. Det er flere grunner til at de fortsatt sitter i mottak, bl.a at myndighetene i hjemlandet nekter å ta imot egne borgere. I andre tilfeller er det vanskelig å få sendt søkere ut av landet fordi de skjuler sin identitet, eller det for øvrig oppstår problemer med å bringe deres identitet på det rene.

Jan Simonsen (Frp): La meg starte som justisministeren med å ta avstand fra påstanden om at jeg stigmatiserer asylsøkere ved å påstå at enkelte asylsøkere er kriminelle.

UDI gjorde en undersøkelse i 1993 som dokumenterte flere lovbrudd begått av personer med bakgrunn i asylmottak. Politisjefer som har asylmottak i sitt distrikt, og næringsdrivende som har butikker i nærheten av asylmottak, har sagt det samme. Enkelte asylsøkere er kriminelle - selvsagt et mindretall.

Selvfølgelig synes jeg at det er helt forkastelig å ha en ordning som sier at hvis byråkratiet er sendrektig, skal en person gis opphold i Norge nær sagt uavhengig av om vedkommende har saklig grunn til å få opphold her. Det er ikke en slik ordning jeg ønsker skal gjennomføres. Mitt poeng er at det bør settes klare målsettinger i departementet når det gjelder saksbehandlingstiden, og at det må settes inn tilstrekkelige ressurser til at disse målsettingene kan oppnås i de fleste av tilfellene.

Mitt tilleggsspørsmål er: Vil justisministeren i forbindelse med ankesakene sørge for å sette opp klare målsettinger til saksbehandlingstiden både i UDI og Justisdepartementet?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg merker meg at representanten Simonsen og jeg har et ulikt syn når det gjelder disse spørsmålene. Det var jo ikke synderlig overraskende.

Vi skal ha klare målsettinger med hensyn til saksbehandlingstiden - det er jo det vi klart sier at vi ønsker. Men det har sine begrensninger, og når det er kommet inn nye forhold eller nye opplysninger som krever videre undersøkelse, har Justisdepartementet hatt den klare holdning at disse forhold skal komme fram og skal bli vurdert.

Nå har vi bebudet en gjennomgang av praksis på ulike måter. Jeg ser ikke at dette er en av de første oppgavene vi kommer til å gå i gang med, men det er i felles interesse at de som har rett til opphold - enten som asylsøkere eller på humanitært grunnlag - skal få klarhet så tidlig som mulig, og vi vil fortsatt holde muligheten åpen for vurdering når nye opplysninger kommer til.

Jan Simonsen (Frp): På en del andre områder har justisministeren klare målsettinger definert i tidsrom. Eksempelvis sier departementet at det ikke skal gå mer enn tre måneder fra en sak er oppe ved en domstol til det er mulig å starte soning.

Spørsmålet mitt er derfor: Har departementet tenkt ikke bare å ha løse målsettinger om at man skal behandle en søknad på en ansvarlig måte og innen en rimelig frist, men tenkt å gå ut med helt klart definerte antall dager og måneder med hensyn til den tiden man kan bruke for å behandle en sak?

Eksempelvis: Alle asylsøknader skal behandles i løpet av tre måneder i første omgang, og det skal ikke gå mer enn tre måneder fra saken blir anket, til den er ferdig behandlet av Justisdepartementet. Vil man sette inn tilstrekkelig ressurser i politiets utlendingsavdeling til at slike målsettinger kan oppfylles? Det ville spare Norge for betydelige beløp hvis man kunne få en tidsfrist for raskere behandling av disse søknadene.

Statsråd Aud-Inger Aure: Når det gjelder det siste tilleggsspørsmålet, vil jeg vise til mitt første svar, at i enkelte tilfeller kan saksbehandlingen ta lengre tid, og at det kan være nødvendig å foreta undersøkelser i søkerens hjemland eller i andre land. Det vil kunne føre til at vår ideelle målsetting om kortest mulig behandlingstid må fravikes i enkelte saker. Det skal jeg ikke gjenta.

Men det er like klart at det overordnede i all norsk asylpolitikk er at vi sikrer oss at ingen sendes ut til utrygghet, til fare for forfølgelse. Og i den grad vi trenger mer tid for å kunne klarlegge slike forhold, vil vi ta den nødvendige tid til det. Men samtidig er vi også i gang med å vurdere om det finnes virkemidler som kan settes inn for å begrense usikkerheten før den endelige avgjørelsen for dem som har oppholdt seg her lenge.