Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille kommunal- og arbeidsministeren følgende spørsmål:

I brev fra Arbeidsdirektoratet til fylkesarbeidskontorene av 16. mars 1994 om ansettelser av lærere på AMO-sentrene fremgår det at arbeidskontorene ikke lenger skal ansette lærerkrefter, men kan « kjøpe tjenester fra lærerne direkte, dvs. at lærerne er sin egen arbeidsgiver » - altså ren kontraktørvirksomhet.

Hvordan harmoniserer dette med Regjeringas holdning til kontraktører, og vil statsråden trekke tilbake brevet?

Statsråd Gunnar Berge: Regjeringen har i lang tid arbeidet med å avklare arbeidsgiveransvaret for AMO-lærerne. I budsjettet for 1993 fikk vi Stortingets fullmakt til å tilsette lærere i arbeidsmarkedsetaten. I stortingsproposisjonen varslet imidlertid Regjeringen at det ikke var oppnådd enighet mellom staten og lærerorganisasjonene om vilkårene for statlig tilsetting av personalet fast tilknyttet AMO-sentrene, og at statens tilbud om statlig tilsetting dermed var trukket tilbake. Videre varslet en at Kommunal- og arbeidsdepartementet i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skulle gå gjennom statens bruk av sentrene med sikte på å komme fram til en mest mulig effektiv bruk av arbeidsmarkedsetatens ressurser. Vi er nå i gang med å gjennomgå etatens bruk av AMO-sentrene. Lærerorganisasjonene har på sin side varslet at de vil ta opp igjen saken i Arbeidsretten.

Fordi arbeidsgiveransvaret for AMO-lærerne er uavklart, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet den 13. januar i år midlertidig opphevet ordningen med at fylkeskommunene kan foreta tilsettinger av lærere på vegne av staten. Arbeidsdirektoratet orienterte fylkesarbeidskontorene om dette i brev av 3. februar dette år. Brevet førte til at Arbeidsdirektoratet mottok forespørsler fra enkelte fylkesarbeidskontorer om det fortsatt ville være adgang til å tilsette AMO-lærere midlertidig. Fordi ansettelsesstoppen gjelder samtlige tilsettinger, ønsket Arbeidsdirektoratet i brev av 16. mars 1994 å redegjøre for alternative løsninger for bemanning og gjennomføring av kurs. Et avsnitt i brevet om kjøp av tjenester har dessverre gitt grunnlag for uklarheter.

På bakgrunn av henvendelser om saken sendte Arbeidsdirektoratet den 10. mai 1994 en nærmere klargjøring til fylkesarbeidskontorene. I brevet av 10. mai dette år redegjør direktoratet for aktuelle alternativer, der det presiseres at kjøp av kurs må baseres på enten et samarbeid med fylkeskommunen, og hvor fylkeskommunen står som arbeidsgiver og utbetaler lønn, mens arbeidsmarkedsetaten betaler for disse kursene, eller at arbeidsmarkedsetaten kjøper kurs fra andre eksterne kursarrangører. Arbeidsdirektoratet forutsetter da at etaten benytter firmaer som er etablert på varig basis på opplæringsområdet. Det forutsettes videre at virksomheten ikke kan komme til fortrengsel for etablerte tilsettingsforhold. Det er derfor i dette tilfellet ikke snakk om kontraktørvirksomhet.

Regjeringen tar for øvrig sikte på å komme tilbake til en nærmere omtale av AMO-sentrene og arbeidsgiveransvaret i forbindelse med budsjettforslaget for 1995.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret. I svaret sier statsråden at et avsnitt i brevet har gitt grunnlag for misforståelse. Brevet kan ikke misforstås. Det står i klartekst at det skal gis anledning for fylkesarbeidskontorene til å kjøpe tjenester direkte fra lærerne, dvs. ikke å ha ordinært ansettelsesansvar for vedkommende lærer. Men jeg forstår statsrådens svar dit hen at dette brevet ikke lenger har gyldighet etter at det ble sendt ut et nytt brev den 10. mai dette år, som åpenbart skal ha rettet opp misforståelsene. Jeg ber statsråden bekrefte at det er tilfellet, at det er det brevet av 10. mai dette år, som så vidt jeg forstår statsråden, opprettholder den praksis som gjaldt frem til brevet av 16. mars ble sendt, som nå er gjeldende - altså at brevet av 16. mars ikke er gjeldende.

Jeg ber også statsråden om å svare på det som hans avdelingsdirektør Harald Th. Ellefsen sier i Dagbladet i forbindelse med et oppslag om angjeldende sak, at « dette er en regulær måte å organisere tjenesteproduksjon på » -

altså at det å bruke kontraktører er en ordinær måte for Arbeidsdirektoratet.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg kan bekrefte at det er den presisering som er gjort i brevet fra direktoratet av 10. mai, og som jeg redegjorde for i mitt svar, som er gjeldende. Det er det man skal holde seg til. Nå kan en nok ikke av dette trekke ut at alt skal være som før, for poenget er at man inntil situasjonen - altså arbeidsgiverforholdet - for AMO-lærerne er avklart, ikke skal gå til midlertidig tilsetting av lærere. Men med den presisering skal praksis være som den har vært tidligere.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er glad for svaret, for det var litt underlig, med det kjennskapet vi har til Gunnar Berges engasjement mot kontraktørvirksomhet, at Arbeidsdirektoratet av alle skulle gis anledning til å ansette « kontraktører ». Jeg tror det er svært mange som er glad for at den muligheten ikke lenger skal være til stede. Dermed er det litt oppsiktsvekkende - og jeg gjentar det spørsmålet jeg stilte i stad - at avdelingsdirektør Harald Th. Ellefsen sier at det å kunne kjøpe inn tjenester på den måten som skisseres i brevet av 16. mars, er en regulær måte å organisere tjenesteproduksjon på. Jeg ber statsråden på nytt si at så ikke er tilfellet, og at den muligheten som det har vært åpnet for gjennom det brevet, da ikke er til stede.

Jeg vil til slutt også minne om det komiteen sa i salderingsinnstillingen i fjor om at det var meningen at det i forbindelse med revisjonen nå skulle legges fram en gjennomgang av Arbeidsdirektoratets bruk av AMO-sentrene. Jeg forstår statsråden dit hen at den nå er utsatt ytterligere et halvt år, og at han skal komme tilbake med den i det ordinære statsbudsjettet, men jeg synes vel at denne saken trekker noe i langdrag. Det er svært mange - i hvert fall 600 AMO-lærere - som etterlyser og er veldig spent på utfallet av departementets gjennomgang.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg må være enig med representanten Øystein Djupedal i at denne saken trekker i langdrag, den har trukket altfor mye i langdrag. Men det skyldes Gud bedre ikke den ansvarlige statsråd. Jeg mener at det skyldes først og fremst de aktuelle lærerorganisasjonene som ikke har vært villig til å akseptere vårt tilbud, og som også da bringer saken inn for Arbeidsretten. Dette er en demokratisk rett som de selvfølgelig har, men det bidrar da til at saken er uavklart, og det er også forklaringen på at den tar altfor lang tid. Dette er også forklaringen på at vi ikke fikk den avklaring som vi hadde håpet på nå i revidert nasjonalbudsjett, men må komme tilbake til den i budsjettet til høsten. For øvrig er det slik at hvis Arbeidsdirektoratets tjenestemenn uttaler seg annerledes om denne saken enn den ansvarlige statsråd, så gjelder det som statsråden har uttalt. Men så må jeg også føye til at det er ikke alltid at vi blir helt nøyaktig gjengitt i avisene, så jeg må ta et forbehold der.

Presidenten: Presidenten skal få bemerke at « Gud bedre » kanskje ikke er et ord som hører hjemme i Stortinget. Og statsrådens forhold til de høyere makter er jo egentlig saken uvedkommende.