Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 18. mai 1994

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

To viktige vernesaker i Oslomarka er Spålen-Katnosa og Oppkuven, og de ble omhandlet allerede i flerbruksplanen av 1976. I løpet av de senere år har det vært ulike signaler om sluttbehandlingene av disse sakene. De skulle ses i sammenheng med langtidsplanen for barskogreservatet, men senere har det blitt sagt at de forsvarte sin plass i landsplanen og kunne behandles i forkant av denne.

Hvor står denne saken nå?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Landsplanen for vern av barskog omfatter et areal på i alt 250 km2 produktiv skog med et tillegg på 15 km2 i Oslomarka og 30 km2 i Pasvik. Til nå er delplanene for Øst-Norge og Midt-Norge vedtatt med til sammen 210 km2.

Tre områder i Oslomarka ble fredet samtidig med barskogplanen for Øst-Norge. De øvrige barskogområdene i Oslomarka, som også omfatter Spålen-Katnosa og Oppkuven, har vært gjenstand for egen behandling. Jeg regner med å kunne fremme saken for Regjeringen ved utgangen av dette året.

Anneliese Dørum: Jeg takker for svaret. Spålen-Katnosa og Oppkuven har vært midlertidig vernet i hele 17 år, så det er rimelig at befolkningen og grunneierne nå er utålmodige etter å få en løsning på saken. Området har stor betydning som friluftsområde for landets største befolkningskonsentrasjon, ved siden av at området også inneholder vesentlige naturvitenskapelige verneverdier. Det bør tilsi at Spålen-Katnosa og Oppkuven gis høyeste prioritet når det gjelder vern og innløsning av naturreservater.

Kan miljøvernministeren nå love både utålmodige grunneiere og friluftsbrukere av Marka at Spålen-Katnosa og Oppkuven skal bli vernet i løpet av 1994?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det kan jeg dessverre ikke love skal skje i løpet av 1994. Saken er kort fortalt at det ikke er midler på budsjettet til det. Det har blant annet sammenheng med at erstatningsutbetalingene til grunneiere faktisk har gått kraftig opp på grunn av en ny rettspraksis som domstolene nå har etablert på grunnlag av lovendringer som Stortinget tidligere har vedtatt. Katnosa-Spålen vil alene beslaglegge tre års bevilgninger som vi har til disposisjon til de samlede fylkesvise verneplaner. Dersom vi skulle ta ut Katnosa-Spålen spesielt, måtte det gå på bekostning av tiltak for andre områder i barskogplanen som vi faktisk har tenkt å gjennomføre, og derfor må saken om og når det skal bli mulig å kjøpe Katnosa-Spålen, som er et betydelig økonomisk løft i denne sammenhengen, komme i en ny stilling på et senere tidspunkt.

Anneliese Dørum (A): Det er allerede utarbeidet planer for disse områdene, slik at alt skulle ligge vel til rette for at man nå kunne sette disse planene i verk - men så er det altså et økonomisk spørsmål. Jeg må si jeg beklager meget at Spålen-Katnosa og Oppkuven da skal komme til slutt i prioriteringene, når man nå allerede har ventet i 17 år. Jeg håper at man må kunne komme fram til en løsning, og at man også står på de opprinnelige planene for områdene.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er allerede vernet områder i Oslomarka innenfor rammen av barskogplanen. De utgjør et begrenset område - i underkant av 3 km2 produktiv skog - slik at Spålen-Katnosa og Oppkuven jo i alle tilfelle kommer i tillegg.

Jeg er enig i de betraktninger som spørreren gjør om viktigheten av dette området. Men det er, slik som saken står for øyeblikket, et budsjettmessig og økonomisk spørsmål. Og noe av det som har « rammet » våre budsjetter hardest i den sammenhengen, er den nye erstatningspraksisen som domstolene har lagt til grunn når det gjelder erstatning for denne type områder. Økningen i disse erstatningene har faktisk tatt hele Miljøverndepartementets bevilgninger til disse sakene.

: