Jan Otto Fredagsvik (A): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

Norske Fiskeoppdretteres Forening henstiller til norske myndigheter om umiddelbart, og senest fra og med 1. januar 1994, å innføre produksjonsbegrensninger for laks og ørret.

Hvordan stiller fiskeriministeren seg til denne henstillingen, og hvilke andre tiltak kan være aktuelle for å hindre overproduksjon med derav fallende priser og anklager om dumping fra EF-hold?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Norske Fiskeoppdretteres Forening har kommet med forslag om å innføre strengere produksjonsbegrensende tiltak i oppdrettsnæringen.

Oppdrettsnæringen er inne i en periode med framgang. Sykdomsbildet er meget positivt, og bruken av medisiner har gått drastisk ned. Svinnet i produksjonen er lavt, og fisken vokser godt. Samlet betyr dette at oppdretterne får mer ut av innsatsen enn tidligere, og produksjonskostnadene går ned. Dette har ført til en høyere produksjon i 1993 enn først forventet, og det antas at denne positive tendensen vil fortsette også i 1994.

Laks er et av Norges største eksportprodukter, og dagens situasjon med positiv utvikling i produksjonen er en utfordring til å følge opp med aktivt markedsarbeid for å få avsetning på laksen til regningssvarende priser.

Myndighetenes direkte ansvar for kontinuerlig å tilpasse produksjonen til omsetningsmulighetene ble endret ved loven av 1985. Det skulle imidlertid fortsatt bli lagt vekt på markedshensynet ved en totalvurdering av en balansert utvikling av næringen. Myndighetenes rolle når det gjelder å tilpasse produksjonen til markedet, utøves derfor gjennom rammestyring. Det vil si at markedshensynet er et relevant hensyn som det legges vekt på i forbindelse med tildeling av tillatelser og fastsettelse av forskrifter og vedtak som kan ha drifts- og produksjonsmessig betydning. Bestemmelsene om anleggenes størrelse er imidlertid utformet slik at en opprettholder det dynamiske element som gjør at produksjonen i det enkelte anlegg ikke er fastsatt med en tallfestet kvote.

Min vurdering er at fastsettelse av en produksjonskvote på 300 tonn pr år, som er foreslått av Norske Fiskeoppdretteres Forening, er en så omfattende inngripen i enkelte oppdretteres produksjon at et slikt tiltak ikke kan iverksettes innenfor det tidsperspektiv som Norske Fiskeoppdretteres Forening foreslår.

Innføring av produksjonskvoter, administrert og kontrollert av det offentlige, er som sagt et inngripende tiltak. Det er derfor grunn til å se dette spørsmål i en større sammenheng. Dette legger jeg derfor opp til i den bebudede stortingsmelding om havbruk som Regjeringen vil legge fram i 1994, og Stortinget vil da få anledning til å drøfte spørsmålet. I utgangspunktet vil vi legge til grunn at den kontinuerlige tilpasning av produksjonen til markedet er og bør være næringens ansvar.

Dette betyr ikke at tiltak som er foreslått av NFF, er uaktuelle, men nærmere at myndighetene må vurdere hvilke virkemidler som kan tas i bruk for at næringen og næringens organisasjoner selv kan ta ansvaret for å styre sin egen produksjon.

Når det gjelder hvilke virkemidler og tiltak som er aktuelle i øyeblikket, vil jeg vise til at departementet har etterkommet et ønske fra næringen om å heve eksportavgiften for fisk og fiskeprodukter. Vi har nemlig i Norge en lovbestemt avgift på all eksport, og den skal brukes til finansiering av markedsføring av norsk laks på eksportmarkedene. Denne avgiften ble med virkning fra 15. oktober 1993 økt fra 1,25 promille til 5 promille, etter ønske fra blant annet Norske Fiskeoppdretteres Forening.

Deler av denne avgiften skal, sammen med midler fra et stort enkeltfirma i Norge, brukes til en stor markedsføringskampanje vinteren 1993/94. Det kan være grunn til å tro at denne kampanjen vil ha god effekt på etterspørselen etter norsk laks, særlig i det norske markedet og i EF-markedet.

I forbindelse med høringen til forskriftsendringen som førte til en heving av eksportavgiften på laks til 5 promille, ble det uttalt av noen av de berørte organisasjoner at det kunne være ønskelig at avgiftssatsen for laks ble satt ytterligere opp, dette for å kunne ha tilstrekkelige midler til disposisjon for markedsføring av laks. Det er blitt foreslått å øke den til 12 promille, noe som vi vurderer i Fiskeridepartementet.

Jan Otto Fredagsvik (A): Jeg takker statsråden for et fyldig og tillitvekkende svar.

Det er positivt at oppdrettsnæringen nå selv tar inititativ, slik NFF her har gjort. Samtidig har utspillet blottlagt indre uenighet om virkemidlene. Jeg vil rå statsråden til fortsatt å holde god kontakt med næringens aktører, og at en i samarbeid søker virkemidler som kan gi en fortsatt variert struktur i næringen, samtidig som det treffes tiltak eller gis signaler som kan gi nødvendig tillit i EF og i markedet til at norsk produksjon er under forsvarlig kontroll.

Vi trenger både de små og de store aktørene. Jeg er enig i at vi nå ikke må handle slik at det slår beina under dem som har lykkes med integrert produksjon, og som har fått ned produksjonskostnadene. Økende konkurranse om markedet gjør det overordnet viktig å bli konkurransedyktig på både pris og kvalitet.

Jeg har ikke noe direkte tilleggsspørsmål, men vil sterkt henstille til statsråden i den bebudede stortingsmeldingen å vurdere om det i en næring der svingningene er så store, ikke vil være tjenlig med statlig veiledning til kontrollapparatet i aktuelle kommuner eller regioner. I praksis vil det innebære at staten overtar ansvaret for de nåværende kommunale og regionale oppdrettskonsulentene. Mange slike kommunale oppdrettskonsulenter står i fare for å forsvinne fra kommunale budsjetter.

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Jeg har merket meg representanten Fredagsviks kommentar til det pågående arbeidet med oppdrettsmeldingen, og jeg skal bringe det med meg i det videre arbeid.

For øvrig skal jeg følge rådet om å holde god kontakt med utviklingen og med oppdrettsnæringen. Jeg vil samtidig si at jeg faktisk har tenkt å sende denne oppfordringen videre til næringen selv. Det er på tide at næringen tar opp igjen kontakten med sine tilsvarende næringsorganisasjoner ute i Europa, med sikte på at man kan samarbeide istedenfor å komme i konfliktfylte forhold.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.