Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Fauske videregående skole, yrkesfag,
går til ekstraordinære tiltak fordi skolevalget i høst gav det lovlige og
registrerte partiet Stopp innvandringen ca. 20 pst. av stemmene. Skolen vil
« rettlede » sine elever i politikk fordi de er uenige i innvandringspolitikken.
Mener statsråden at skoleverket skal
innføre ekstraordinære tiltak for en holdningsendring fordi et parti får
uakseptabelt mange stemmer ved et skolevalg?
Statsråd Gudmund Hernes:
De tiltak som
er gjennomført og er under planlegging ved Fauske videregående skole og som
det henvises til i spørsmålet, er en direkte oppfølging av et vedtak i
Nordland fylkesting i sak 79/93, der fylkestinget påpekte de videregående
skolers forpliktelser med hensyn til verdier og holdninger i lov om
videregående opplæring.
De videregående skolene har innenfor
de rammene læreplanene setter, frihet til å lage egne undervisningsopplegg
som utdyper læreplanenes mål og tar opp aktuelle spørsmål.
Den felles generelle delen av
læreplanen ble behandlet i Stortinget i juni i år og fikk enstemmig
tilslutning. Planen gir overordnede mål for innholdet i
undervisningstilbudet i blant annet de videregående skolene.
Planens kapittel om « Det meningssøkende
menneske » inneholder følgende formulering:
Utdanning må formidle
kunnskap om andre kulturer og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper
og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir. Viten om andre folk gir egne og
andres verdier en sjanse til å prøves. Oppfostringen skal motvirke fordommer
og diskriminering, og fremme gjensidig toleranse og respekt mellom grupper med
ulike levesett.
Ved Fauske videregående skole er det
arrangert en halv dags samling med alle lærere, hvor forelesere fra
Utlendingsdirektoratets Narvik-avdeling og Flyktningkontoret i Fauske la
fram opplysninger om innvandreres/flyktningers/asylsøkeres situasjon i
Norge. En arbeidsgruppe bestående av et par lærere, elevrådets leder og
flyktningkonsulenten er nå i ferd med å utarbeide et hensiktsmessig opplegg
til bruk i klassene.
Etter min oppfatning er det svært
positivt at den generelle delen av læreplanen følges opp på denne måten.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Skolen legger opp til å « rettlede »
elevene om politikk. Rektor innrømmer åpent at oppslutningen til Stopp
innvandringen resulterer i ekstraordinære tiltak. Man fremskynder et
undervisningsopplegg vedtatt av Nordland fylkeskommune på grunn av det som
har skjedd. Ordføreren støtter initiativet på grunn av det hun kaller
rasistiske holdninger. Undervisningsinspektøren sier Stopp innvandringens
holdninger går på tvers av paragrafene om menneskeverd.
Det er tragisk at øvrigheten i Fauske
ikke greier å skille mellom innvandringspolitikk og rasisme, og at aktive
SV-politikere nå skal bidra til å innprente elevene den rette lære.
Jeg har undersøkt saken nøye.
Elevenes holdninger har ingenting med rasisme å gjøre. Elevene mener
flyktningene må akseptere norske forhold, og ikke ha det bedre enn våre
gjeldsofre og minstepensjonister.
Mener statsråden at partiet Stopp
innvandringen er rasistisk og av den grunn bør bekjempes? Er det riktig at
det videregående skoleverke skal påvirke elevenes holdninger om hvorvidt
Norge skal ta imot flyktninger - og eventuelt hvor mange vi skal ta imot?
Statsråd Gudmund Hernes:
Så vidt jeg
vet er partiet Stopp Innvandringen et lovlig registrert parti, og det betyr
jo at det som andre lovlig registrerte partier, også skal kunne ta del i
debatter i skolenes valgopplegg, slik det vel var tilfellet her.
Det er klart at skolen som sådan ikke
har noe mandat til å forfekte noe bestemt partipolitisk standpunkt. Det jeg
derfor redegjorde for i mitt innlegg, er - slik jeg har forstått denne saken
- at man med utgangspunkt i læreplanens generelle del, som er ny av året, og
med utgangspunkt i et vedtak i fylkestinget i Nordland, har gått inn for et
undervisningsopplegg som generelt tar opp holdninger til innvandrere. Det
ser jeg som et spørsmål som er separat fra spørsmålet om hvorvidt skolen som
sådan skal kunne forfekte noe bestemt partipolitisk syn, som innenfor vår
styreform selvsagt ikke er en hevdvunnen praksis.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret på tilleggsspørsmålet.
Det er engang et faktum at disse
tiltakene er blitt fremskyndet på grunn av et lovlig partis oppslutning der
oppe; dette har rektor ved skolen innrømmet åpent og ærlig. Fremtredende
jurister har også vært inne i bildet, og deres svar er entydig: Det er
alvorlig at skolen på grunn av et partis oppslutning involverer seg på denne
måten og benytter sin autoritet på en måte som de mener er klanderverdig.
Jeg deler denne oppfatningen, og jeg har tenkt å følge opp saken videre.
Hva er statsrådens kommentarer til
juristenes vurderinger?
Statsråd Gudmund Hernes:
De juridiske
utredninger som det her henvises til, er ukjent for meg, så det er vanskelig
her og nå å ta standpunkt til dem.
Det jeg har gitt uttrykk for, er to
generelle prinsipper. Det ene er at det er viktig at innholdet i den
generelle del av læreplanen blir kjent både for skolens ansatte og skolens
elever, og at det skal være retningsgivende for både innhold i lærebøker og
skolens undervisning. Og som nevnt har altså den del av planen hatt
Stortingets enstemmige oppslutning. Det andre er et spørsmål om hvorvidt en
skole som institusjon skal engasjere seg for eller mot et bestemt politisk
parti når dette partiet ellers er lovlig, og der er det klart at et slikt
engasjement skal skolen ikke vise i forhold til et bestemt parti.
At vi hver på vår kant kan ønske å bli
kjent med både det ene og det annet parti - og vi kan vel da hver for oss
holde det parti unevnt - er jo en annen sak.