Stortinget - Møte onsdag den 8. desember 1993

Dato: 08.12.1993

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 27

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Fauske videregående skole, yrkesfag, går til ekstraordinære tiltak fordi skolevalget i høst gav det lovlige og registrerte partiet Stopp innvandringen ca. 20 pst. av stemmene. Skolen vil « rettlede » sine elever i politikk fordi de er uenige i innvandringspolitikken.

Mener statsråden at skoleverket skal innføre ekstraordinære tiltak for en holdningsendring fordi et parti får uakseptabelt mange stemmer ved et skolevalg?

Statsråd Gudmund Hernes: De tiltak som er gjennomført og er under planlegging ved Fauske videregående skole og som det henvises til i spørsmålet, er en direkte oppfølging av et vedtak i Nordland fylkesting i sak 79/93, der fylkestinget påpekte de videregående skolers forpliktelser med hensyn til verdier og holdninger i lov om videregående opplæring.

De videregående skolene har innenfor de rammene læreplanene setter, frihet til å lage egne undervisningsopplegg som utdyper læreplanenes mål og tar opp aktuelle spørsmål.

Den felles generelle delen av læreplanen ble behandlet i Stortinget i juni i år og fikk enstemmig tilslutning. Planen gir overordnede mål for innholdet i undervisningstilbudet i blant annet de videregående skolene.

Planens kapittel om « Det meningssøkende menneske » inneholder følgende formulering:

Utdanning må formidle kunnskap om andre kulturer og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir. Viten om andre folk gir egne og andres verdier en sjanse til å prøves. Oppfostringen skal motvirke fordommer og diskriminering, og fremme gjensidig toleranse og respekt mellom grupper med ulike levesett.

Ved Fauske videregående skole er det arrangert en halv dags samling med alle lærere, hvor forelesere fra Utlendingsdirektoratets Narvik-avdeling og Flyktningkontoret i Fauske la fram opplysninger om innvandreres/flyktningers/asylsøkeres situasjon i Norge. En arbeidsgruppe bestående av et par lærere, elevrådets leder og flyktningkonsulenten er nå i ferd med å utarbeide et hensiktsmessig opplegg til bruk i klassene.

Etter min oppfatning er det svært positivt at den generelle delen av læreplanen følges opp på denne måten.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Skolen legger opp til å « rettlede » elevene om politikk. Rektor innrømmer åpent at oppslutningen til Stopp innvandringen resulterer i ekstraordinære tiltak. Man fremskynder et undervisningsopplegg vedtatt av Nordland fylkeskommune på grunn av det som har skjedd. Ordføreren støtter initiativet på grunn av det hun kaller rasistiske holdninger. Undervisningsinspektøren sier Stopp innvandringens holdninger går på tvers av paragrafene om menneskeverd.

Det er tragisk at øvrigheten i Fauske ikke greier å skille mellom innvandringspolitikk og rasisme, og at aktive SV-politikere nå skal bidra til å innprente elevene den rette lære.

Jeg har undersøkt saken nøye. Elevenes holdninger har ingenting med rasisme å gjøre. Elevene mener flyktningene må akseptere norske forhold, og ikke ha det bedre enn våre gjeldsofre og minstepensjonister.

Mener statsråden at partiet Stopp innvandringen er rasistisk og av den grunn bør bekjempes? Er det riktig at det videregående skoleverke skal påvirke elevenes holdninger om hvorvidt Norge skal ta imot flyktninger - og eventuelt hvor mange vi skal ta imot?

Statsråd Gudmund Hernes: Så vidt jeg vet er partiet Stopp Innvandringen et lovlig registrert parti, og det betyr jo at det som andre lovlig registrerte partier, også skal kunne ta del i debatter i skolenes valgopplegg, slik det vel var tilfellet her.

Det er klart at skolen som sådan ikke har noe mandat til å forfekte noe bestemt partipolitisk standpunkt. Det jeg derfor redegjorde for i mitt innlegg, er - slik jeg har forstått denne saken - at man med utgangspunkt i læreplanens generelle del, som er ny av året, og med utgangspunkt i et vedtak i fylkestinget i Nordland, har gått inn for et undervisningsopplegg som generelt tar opp holdninger til innvandrere. Det ser jeg som et spørsmål som er separat fra spørsmålet om hvorvidt skolen som sådan skal kunne forfekte noe bestemt partipolitisk syn, som innenfor vår styreform selvsagt ikke er en hevdvunnen praksis.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret på tilleggsspørsmålet.

Det er engang et faktum at disse tiltakene er blitt fremskyndet på grunn av et lovlig partis oppslutning der oppe; dette har rektor ved skolen innrømmet åpent og ærlig. Fremtredende jurister har også vært inne i bildet, og deres svar er entydig: Det er alvorlig at skolen på grunn av et partis oppslutning involverer seg på denne måten og benytter sin autoritet på en måte som de mener er klanderverdig. Jeg deler denne oppfatningen, og jeg har tenkt å følge opp saken videre.

Hva er statsrådens kommentarer til juristenes vurderinger?

Statsråd Gudmund Hernes: De juridiske utredninger som det her henvises til, er ukjent for meg, så det er vanskelig her og nå å ta standpunkt til dem.

Det jeg har gitt uttrykk for, er to generelle prinsipper. Det ene er at det er viktig at innholdet i den generelle del av læreplanen blir kjent både for skolens ansatte og skolens elever, og at det skal være retningsgivende for både innhold i lærebøker og skolens undervisning. Og som nevnt har altså den del av planen hatt Stortingets enstemmige oppslutning. Det andre er et spørsmål om hvorvidt en skole som institusjon skal engasjere seg for eller mot et bestemt politisk parti når dette partiet ellers er lovlig, og der er det klart at et slikt engasjement skal skolen ikke vise i forhold til et bestemt parti.

At vi hver på vår kant kan ønske å bli kjent med både det ene og det annet parti - og vi kan vel da hver for oss holde det parti unevnt - er jo en annen sak.