Jan Simonsen (Frp): Jeg skal få lov til å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

I tidsskriftet « Brann og sikkerhet » nr. 7.1993 sier brannsjefen i Hvaler kommune at folk ikke vil ha noen muligheter til å overleve dersom det skulle oppstå bilbrann i Hvaler-tunnelen. Det fremgår også at sikkerhetstiltakene i tunneler i Sveits og Italia er langt bedre enn i våre hjemlige tunneler.

Hva vil samferdselsministeren gjøre for å øke sikkerheten i norske veitunneler?

Statsråd Kjell Opseth: Ulykkesstatistikken syner at norske vegtunnelar er svært sikre. Til no har det ikkje vore personskade som følgje av brann i norske vegtunnelar.

Med utgangspunkt i auken i talet på tunnelar på det norske vegnettet, blei det i 1991 godkjent nye og strengare krav til tryggleikstiltak og tryggingsutstyr i norske vegtunnelar. Krava, som er tilpassa venta trafikkmengder gjennom tunnelane, tek utgangspunkt i internasjonale normer på området, og er utarbeidd i samråd med Direktoratet for brann- og ekplosjonsvern (DBE).

På 1980-talet blei nokre vegtunnelar likevel frostsikra med isolasjonsmateriale som seinare synte seg å vera brannfarleg i visse samanhengar. Statens vegvesen har etter samråd med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern no sett i verk eit eige program for å sikre desse tunnelane. Programmet blir gjennomført i 1994-1995, og vil gje ytterlegare auke i tryggleiken.

Jan Simonsen (Frp): Jeg synes nok at samferdselsministeren tar noe lett på dette problemet ved å vise til at det ikke har skjedd mange ulykker i norske tunneler. Spørsmålet er jo hva vil skje med de bilene som er inne i en tunnel den dagen det skjer en ulykke, og hva kan man gjøre for å minimalisere skadevirkningene, dersom en bil skulle komme i brann midt inne i en tunnel.

Dagens Næringsliv har i det siste hatt et par oppslag som viser at 88 norske tunneler - 11 pst. av tunnelstrekningene i Norge - er kledd med et meget brannfarlig materiale, som det vil koste et par hundre millioner kr å skifte ut. Jeg vil spørre samferdselsministeren om han vil sørge for at dette materiale blir skiftet ut. Videre hvem han mener har ansvaret for denne skandalen, og om han vil undersøke om Vegdirektoratet har brutt sine egne forskrifter ved at mattene er plassert for tett.

Statsråd Kjell Opseth: Eg kan ikkje slutte meg til representanten Simonsen sitt uttrykk om at eg tek lett på problemet. Det er grunn til å streke under ein gong til at norske vegtunnelar er trygge og - i forhold til trafikken - fullt på høgde med tunnelar i andre delar av Europa. Men det er jo slik på dette området, som på andre område, at alt kan bli tryggare. Det er berre spørsmål om kor mye ressursar ein set inn. Med det er jo ein relativt god dokumentasjon på at våre tunnelar er trygge, når det ikkje er skjedd personskade til dags dato med dei mange tunnelar vi tross alt har i dette landet.

Det er sjølvsagt Vegdirektoratet sitt ansvar at det er brukt materiale som viser seg å vere brannfarleg, og difor har dei har sagt at dei skal skifte det ut i løpet av 1994-1995, så det burde det ikkje vere nokon særleg diskusjon om. Så får vi heller diskutere - ikkje minst i denne sal - kor mykje vi skal bruke på å betre trafikktryggleiken enten det no er i samband med luftfart, veg- eller jernbanetrafikk. Det er alltid eit spørsmål om ressursar, og difor trur eg vi må ta inn over oss at trafikken i Noreg er trygg, men sjølvsagt kan den gjerast tryggare.

Jan Simonsen (Frp): Dersom samferdselsministeren mener at dette er noe han ikke tar lett på, vil han da ta initiativ til en handlingsplan for sikkerhet ved norske veitunneler, som eventuelt kan munne ut i en stortingsmelding hvor han ser nærmere på mulighetene for realistiske øvelser, et materiale som ikke er brannfarlig, røykvarslere som kan kobles til trafikklys ved inngangen av tunnelene når det skjer noe - slik man har i utlandet - og telefoner som gir umiddelbar kontakt når man løfter av røret, slik man også praktiserer i utlandet, samt en rekke andre mulige tiltak?

Statsråd Kjell Opseth: Eg må vedgå at eg er redd for at representanten Simonsen no samanliknar tunnelar med ein årsdøgntrafikk på kanskje 30000 bilar i forhold til mange tunnelar hos oss som har i underkant av 1000, og det er klart at det er ikkje behov for same tiltak i desse to typar tunnelar. Og eg trur heller ikkje representanten Simonsen er villig til å bruke dei ressursane som skal til, for å skape tryggleik i alle tunnelar med relativt liten trafikk. Vi tek tryggleikstiltaka i samsvar med den trafikkmengda som går der, og det trur eg er rett også i framtida.

Presidenten: Presidenten konstaterer at representanten Ansgar Gabrielsen no er til stades i salen. Presidenten vil derfor leggje til rette for at spørsmål nr. 13, frå representanten Ansgar Gabrielsen til samferdselsministeren, kan stillast.