Presidenten: I denne seansen blir rekkefølgen når det gjelder spørsmålstillerne slik: Kjell Opseth, Øystein Hedstrøm, Ansgar Gabrielsen, Leif Helge Kongshaug, meg selv, Mimmi Bæivi og Gunnar Breimo. Det er sju.

De som er invitert, kommer fra Sosial- og helsedepartementet, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens næringsmiddeltilsyns råd. Man har 10 minutter samlet til innledning, og vi har spørsmålsrunder som vi skal prøve å begrense så godt vi kan til 4 minutter for hvert hovedspørsmål. Det er viktig at både spørsmål og svar er kjappe, slik at vi får med oss mest mulig.

Hvem er det som vil innlede? – Statsråd Tore Tønne, vær så god!

Statsråd Tore Tønne: Jeg kan i hvert fall starte med å vise til at det er med bakgrunn i det allerede innlemmede rådsdirektiv 89/107 om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tilsetningsstoffer i næringsmidler at dette nå er en sak også her, for ifølge avtalen skal man komme til enighet i spørsmålet om innlemmelse av direktiver om tilsetningsstoffer som senere er kommet, og det er de tre som det nå er snakk om.

Jeg synes det er grunn til å peke på at prinsippene for å godkjenne stoffer av denne type er de samme innen hele EØS-området, og de har vært det i lengre tid. De går ut på at tilsetningsstoffer bare skal aksepteres hvis de dekker et teknologisk behov, og som ikke kan dekkes på andre alternative måter, hvis de ikke innebærer doser som utgjør noen fare for forbrukerens helse, i den grad man kan bedømme det ut fra de vitenskapelige data, og for det tredje dersom bruken av dem ikke villeder forbrukeren. Som sagt, det er de samme prinsipper som gjelder innen hele området, de samme prinsipper som vi har fulgt fra norsk side tidligere også. Men det kan likevel skje at det med utgangspunkt i de samme prinsipper og kriterier gjør seg gjeldende noen ulike vurderinger med hensyn til mengder og i forhold til enkelte matvarer. Og det er vel det vi for så vidt også her står overfor noen eksempler på.

I utgangspunktet er de aller fleste av de tilsetningsstoffene det er snakk om her, allerede godkjent, og de er inkorporert i vår praksis. Men når det gjelder noen av disse, har også EUs bestemmelser vært strengere enn dem vi hadde i vår nasjonale lovgivning, og man har justert seg ned i forhold til de mengdene som EU har lagt til grunn. Og så er det noen få hvor vi har hatt andre oppfatninger av hvilke mengder som skulle brukes og tillates, og her har vi brukt tid både på å utrede de helsemessige sider ved bruken av disse og også på dialog med kommisjonen for å se hvilke alternativer som kunne være aktuelle i forhold til det å åpne for en økning i mengdene, slik direktivene vil innebære. Den prosessen har vi ment nå både utredningsmessig og i dialog med kommisjonen er ført så vidt langt at det er grunnlag for å trekke konklusjonene, og det er jo de som fremgår av den fremlagte stortingsproposisjon.

Det dreier seg om tre forskjellige direktiver og tre tilsetningsstofftyper, som man er kjent med. Jeg vil for det første si at det at man gjennom disse direktivene åpner for mulig bruk av større mengder enn det vi har hatt i Norge tidligere, innebærer selvfølgelig ikke noe krav om økt bruk. Det har jo også, som det fremgår her, kommet til uttrykk fra den norske bransjens side, både omsetningsmessig og produksjonsmessig, at bransjen ikke har noe ønske om å endre ved den praksis som er innarbeidet. Det er ingen grunn til å tro at de norske produsenter eller de som påvirker bruken av dette i Norge, vil øke bruken av de aktuelle tilsetningsstoffer, selv om det er et direktiv som åpner for mulighet til det.

Når vi har brukt tid på å finne ut av både virkninger og alternativer, er det fordi at en ut fra en isolert vurdering av disse tilsetningsstoffene ser at de kan ha uheldige effekter på folks helse hvis man inntar for mye av dem. Det er ikke noen grunn til å se bort fra at tilsetningsstoffer i alminnelighet kan ha slike effekter, og det er derfor all grunn til å være meget kritisk til bruken av dem og streng i reguleringen av dem og i overvåkningen av bruken.

Samtidig vil jeg fremheve at helserisikoen ved bruk av tilsetningsstoffer i en total sammenheng er meget liten. Det er helsemessig sett den totale sammensetning av kostholdet som betyr mest, og bl.a. gir det klare utslag hvorvidt man spiser nok fiber, frukt og grønnsaker og lite mettet fett. Det må nok konstateres at ut fra hensynet til folkehelsa, så er nok forbruket av en rekke vanlige nærings- og nytelsesmidler et vesentlig større problem enn forbruket av tilsetningsstoffer.

Men, som sagt, jeg er opptatt av at vi skal ha strenge regler og føre nøye kontroll med bruken av tilsetningsstoffer, og også rester av plantevernmidler i mat og genmodifisert mat. Norske forbrukere skal kunne vite at maten som de kjøper, er helsemessig trygg. De helsemessige vurderingene har absolutt stor vekt når det gjelder å fastsette grenseverdier, men det er også noen andre hensyn som gjør seg gjeldende. EØS-avtalen åpner for at Norge kan reservere seg mot å gjennomføre direktiver i norsk rett, men det vil også kunne utløse mottiltak fra EUs side som kan ha andre uheldige konsekvenser for Norge. Vi har for å unngå det sett det som viktig å finne en løsning som er akseptabel for alle parter, og det er det vi mener også å ha gjort i det forslag som er lagt fram i proposisjonen.

Jeg vet ikke om jeg skal gå inn på de enkelte av disse tre typene av tilsetningsstoffer, men jeg kan si noen ord om dem.

Nitritt/nitrat er det ene, som hører inn under diversedirektivet. Her har vi hatt lavere tak for inntak enn det som følger av direktivet. Vi har imidlertid sett det slik, ikke minst ut fra hva norske produsenter og omsetningsorganisasjoner sier, at effekten av å åpne for direktivets grenser vil være helt marginal i forhold til helsesiden i Norge, og mener derfor at det ikke er et helsemessig problem å åpne for det direktivets bestemmelser gir adgang til. Danskene har anlagt søksmål for EF-domstolen, og vi kommer også til å intervenere til støtte for Danmark. Vi vil selvfølgelig også på annen måte arbeide for at EU kan endre sitt regelverk. Men vi ser altså ikke noen grunn til ikke å innlemme direktivet også i Norge.

Presidenten: Da har 10 minutter gått.

Vi får det første hovedspørsmålet, fra Kjell Opseth.

Kjell Opseth (A): Det er omsynet til folkehelsa som er det sentrale i spørsmålet om ein skal innlemme desse direktiva eller ikkje. Og det er jo slik at desse nye grensene er nye maksimumsgrenser. Eg vil då spørje: Er det noko pålegg frå EU om at ein skal auke mengda av tilsetjingsstoff i Noreg, eller er det slik at ein står fritt, slik som næringsmiddelindustrien og handels- og servicenæringa har gjeve uttrykk for, at ein ikkje vil produsere med større mengder tilsetjingsstoff enn det ein har i dag, og at handelsnæringa seier at dei ikkje vil omsetje varer som har større innhald enn i dag? Er det då slik at i den praktiske kvardagen vil forbrukaren i realiteten ikkje stå overfor andre forhold enn det vi har i dag?

Statsråd Tore Tønne: Jeg kan i hvert fall svare på det at det absolutt ikke er noe pålegg. Disse bestemmelsene er jo maksimumsbestemmelser. Dessuten er det slik at selv innenfor maksimumsbestemmelser er den alminnelige holdningen også i EU at en aldri skal bruke mer enn det som vurderes som nødvendig, og sånn sett generelt en slik holdning at en skal begrense bruken av disse tilsetningsstoffene. Men som sagt er det overhodet ikke noe pålegg. Vi mener også at når det gjelder f.eks. nitritt/nitrat, er det en importandel på ca. 5 pst. for de produktene det her er snakk om, og det er der en eventuelt kan se for seg at det vil komme inn produkter med høyere nitrittilsetning enn det som har vært mulig til nå. Det er der jeg sier at den praktiske hverdag for norske forbrukere praktisk talt vil være nøyaktig den samme om så skjer.

Presidenten: Kjell Opseth.

Kjell Opseth (A): Det kjennest trygt å høyre at forbrukaren ikkje vil merke noka vesentleg endring, om endring i det heile, dersom vi innlemmar dette direktivet. Men det kunne vere greitt å spørje om det er Næringsmiddeltilsynet og Næringsmiddeltilsynets råd sine oppfatningar òg.

Presidenten: Gunnar Jordfald, vær så god.

Gunnar Jordfald: Jeg tror jeg overlater ordet til Kristin Færden, som er vår beste spesialist på det området.

Kristin Færden: Når det gjelder dette med krav om å bruke tilsetningsstoffer, er det faktisk et krav både i EU og Norge at det ikke skal brukes mer enn det som strengt tatt er nødvendig. Det står i regelverket og tar for så vidt noe av brodden av eventuelt å innføre høyere grenseverdier på nitritt/nitrat. Fordi norsk industri har en god hygiene, har de klart seg med de mengdene de har brukt siden 1982, og det er vel ikke noe som tilsier at det behovet plutselig skal endres fordi om det åpnes for det i regelverket.

Når det gjelder azofarger, er det kanskje en litt annen situasjon. Jeg vet ikke i hvilken grad man kan si man har teknologisk behov for å farge matvarer. Men norsk industri har siden 1978, og det norske markedet altså like lenge, hatt litt blassere matvarer, særlig sukkervarer og brus, enn man har hatt i en del andre land. Og det at dagligvarebransjen og næringsmiddelprodusentene i Norge sier at de vil fortsette med dette, regner jeg med de står inne for.

Presidenten: Da er det Øystein Hedstrøm, og deretter Ansgar Gabrielsen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Statsråd Tønne var inne på at man nå åpner for bruk av større mengder av en del syntetiske stoffer. Det er jo slik at et syntetisk stoff ikke behøver å være mer skadelig eller ha en mer negativ helsevirkning enn et stoff fra naturens side, men at det veldig ofte er doseringen, som statsråden var inne på, får man for mye av et stoff, kan det ha negative virkninger.

Det jeg vil komme inn på, er at man nå åpner for økte maksimalgrenser av en rekke stoffer. Og jeg lurer da på om man har sett på den totale summen av syntetiske stoffer som kommer inn i organismen – for det behøver jo ikke bare å dreie seg om ett stoff, det er en cocktail av syntetiske stoffer som tilføres organismen – om den kan ha en helseskadelig effekt og om det er grunnleggende vitenskapelige undersøkelser på den biten.

Kristin Færden: Det er et veldig aktuelt spørsmål du tar opp, og det er folk som har sett på dette. Man har ikke sett så veldig mye på det hittil, men det er sånn at de forskjellige stoffene virker på forskjellig steder i kroppen og har forskjellige virkninger. Det er ikke alle av dem som interfererer med hverandre, men det er noen ganske få, og de vil man nok jobbe videre med. Så vidt jeg husker, er det ingen av de stoffene vi snakker om her, som kommer i den kategorien. Men det er noe man jobber med, denne cocktailen.

For øvrig gjelder ikke det bare tilsetningsstoffer. Det gjelder jo i like stor grad alle de andre stoffene som finnes i maten, og kombinasjonen av disse. Så det blir et ganske komplisert bilde til slutt, men det jobbes med det.

Øystein Hedstrøm (Frp): Da forstår jeg at dette med interferering mellom ulike syntetiske stoffer vurderes av fagfolk, og at man vil komme fram til konkrete svar på en del av de spørsmålene som reises i forskjellige miljøer.

Det er også slik nå at Regjeringen forsøker å få til en overgangsordning når det gjelder søtningsstoffet cyklamat. Nå er det en del som er opptatt av disse spørsmålene også innen fagmiljøene, som mener at man også burde prøve å vurdere behovet for overgangsordninger når det gjelder nitritt og nitrat, som statsråden var inne på.

Det jeg ønsker å få svar på nå, går på en helsemessig vurdering av dette. Er det en helsemessig vurdering som ligger til grunn fra Regjeringens side når man kun prioriterer å få en overgangsordning når det gjelder cyklamat, og ikke har sett på andre stoffer?

Statsråd Tore Tønne: Hvis jeg skal svare litt på dette med cyklamat, er vel en av årsakene til at man der har sett det som naturlig å søke en overgangsordning, at EUs egen vitenskapskomite har endret sitt råd når det gjelder akseptabelt daglig inntak, og at man ser for seg muligheten for at EU i nær framtid kommer til å sette ned dette. Og i den situasjonen mener vi det er naturlig å forfølge spørsmålet om en overgangsordning slik at vi ikke i første omgang skal justere vårt opp for deretter å justere det ned igjen. Det er vel årsaken.

Når det gjelder nitritt/nitrat, har man vel ikke lenger sett at det er like aktuelt. Så i de diskusjonene som har pågått med EU-kommisjonen om det, har man vel konkludert med at noen overgangsordning når det gjelder dette, ikke er aktuelt. Dessuten er det slik at vi anser – med de uttalelser som er kommet fra norsk bransjehold og norske produsenter - at noen økning i bruken av nitritt/nitrat og dermed eksponeringen på norske forbrukere av det, ikke vil skje.

Møteleder: Da er det Ansgar Gabrielsens tur.

Ansgar Gabrielsen (H): Statsråden sa i sin innledning at det var knyttet meget liten risiko til de angjeldende direktivene og disse stoffene. Når en ser i denne St. prp. nr. 12 og alle navnene på disse raritetene som forefinnes, må en jo nesten være logoped for å kunne greie å uttale dem, og jeg skal ikke på noen måte prøve å bidra!

Men nitrat og nitritt som da utvikler disse nitrosaminene, som igjen kan føre til økt fare for kreft. Er det gjort norske undersøkelser på dette stoffet om hva det vil kunne innebære av ekstra dødsfall pr. år gitt de nye grensene vi får?

Kristin Færden: Nei, det er ikke gjort noen norske undersøkelser av dette. Det har vi rett og slett ikke hatt kapasitet til å gjøre. Men vi har hentet tall bl.a. fra Danmark, som også står i stortingsproposisjonen, om hvilket antall økte tilfeller av kreft som i verste fall kan forekomme. Så vidt jeg husker, er det i størrelsesorden 0,1 – 0,4 ekstra tilfeller pr. million innbyggere. Stemmer det?

Ansgar Gabrielsen (H): Ja, her er det jeg som spør og du som svarer! Men siden jeg har tallene foran meg, så kan jeg si at du var svært nær – du få to poeng! (Munterhet i salen)

Det må jo antas å være vitenskapelig dokumenterte tall som kommer fra Danmark, og som står i proposisjonen. Og som det for så vidt står i det tilleggsbrevet vi fikk fra Utenriksdepartementet, så dreier det seg om inntil en person pr. år ekstra for norsk befolkning.

Nå er det jo sånn at det skapes mye engstelse rundt dette. Og jo flere av disse rare navnene en begynner å si, prøver å si og begynner å skrive om, så slo tanken meg: Vil en langvarig nærmest prosess rundt dette – sett fra helsemyndighetenes side – på noen måte kunne ha innvirkning på den psykiske helsen for det norske folk? Hvis overdrivelsene blir for store og for langvarige, og Senterpartiet får holde på, mener jeg?

Presidenten: Tore Tønne – på vegne av Senterpartiet!

Statsråd Tore Tønne: Dette er et spørsmål som man skal være forsiktig med å svare på på et faglig grunnlag, tror jeg, om dette påvirker den psykiske helsen til folk. Men det jeg forsøkte å si også i min innledning, var at det nok fra et folkehelsesynspunkt kan virke som det er en vesentlig større oppmerksomhet omkring helt marginale effekter av en del av stoffene med de rare navnene, som du sier. En del av dem forefinnes for øvrig i naturlig form – de fleste av dem – og enten de fremstilles syntetisk eller ikke, er det jo i og for seg det samme. Men det er altså en voldsomt sterk fokusering på dem i forhold til hvor opptatt man er av alt det som vi tar til oss – jeg hadde nær sagt frivillig og vel vitende om de skadelige effekter som det har. Man kan snakke om effekter av cyklamat, men i en folkehelsesammenheng er vel sukkerforbruket et atskillig større problem, og slik er det med en rekke av disse tingene. Nitrosaminer – røyking tror jeg nok er et vesentlig større problem i så henseende enn nitritt i spekemat. Men slik er det nå, uten at jeg dermed vil ha uttalt meg om den psykiske helsetilstanden som dette fører til.

Presidenten: Det var fire minutter. Da er det Leif Helge Kongshaug, og deretter Morten Lund.

Leif Helge Kongshaug (V): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til faginstansen Statens næringsmiddeltilsyn.

I stortingsproposisjonen sies det at noen av de aktuelle tilsettingsstoffene «kan øke helserisikoen for hele eller deler av befolkningen». Og de viktigste helsefarene er knyttet til økt bruk av:

• «konserveringsmidlene nitritt og nitrat som kan omdannes til kreftfremkallende nitrosaminer i kjøttvarer;

• de såkalte azofargene som kan gi overfølsomhetsreaksjoner hos utsatte personer;

• søtstoffet cyklamat som i store mengder kan gi testikkelskade og nedsatt sædkvalitet»

Og da er spørsmålet mitt: Gir dette et faglig grunnlag for å opprettholde nasjonale bestemmelser på dette området, eller mener dere at en frivillig avtale, som det ble snakket så mye om her, er godt nok?

Presidenten: Kristin Færden.

Kristin Færden: Som du sa, endring av regelverket vil åpne for høyere bruk. Men slik vi vurderer det hvis disse tiltakene faktisk gjennomføres og er effektive, så vil ikke bruken i norske matvarer øke, og dermed vil man heller ikke ha noen økt helserisiko.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug.

Leif Helge Kongshaug (V): Det er jo maksimumsregler vi skal fastsette, og nå blir det ved ulike anledninger her vist til at norsk industri har en god hygiene, vi har en høy hygienestandard. Derfor ser jeg ikke noen grunn til å øke bruken av disse stoffene her. Men fører ikke en lempning i bruken av disse stoffene til at dette nettopp kan gå ut over den høye hygienestandarden, slik at denne kan bli «en sovepute» for ikke å ha så høy hygienestandard som vi har i dag?

Presidenten: Kristin Færden. – Ja, Jordfald.

Gunnar Jordfald: Jeg kan supplere. Statens næringsmiddeltilsyn kan selvfølgelig ikke garantere hvilken praksis industrien legger seg på innenfor de grenser som er lovlige. Så vi kan i grunnen bare forholde oss til det som er sagt her i stortingsproposisjonen, at industri og handel har sagt at de vil holde seg til de gamle grenseverdier. Hvis man tar dette regelverket fullt ut, sier vi at det vil medføre en økt helserisiko. Vi sier at den sannsynligvis ikke vil være veldig stor. Hvis man forholder seg til det som står her, regner vi med at helseeffektene vil være neglisjerbare. Det som kan virke som begrensende faktorer her, er det som har vært nevnt fra flere hold, nemlig at regelverket sier at man ikke skal bruke mer enn det som er teknisk nødvendig. Og norsk industri er faktisk ganske bra når det gjelder å ha prosesser som gjør at det ikke er nødvendig å bruke høye verdier av dette.

Det som eventuelt kan settes inn i tillegg, hvis det ønskes fra et departement, er en intensivering av overvåkingen av disse stoffene for å sjekke opp hvordan saken utvikler seg.

Presidenten: Ett spørsmål til, Kongshaug. Det må være kort.

Leif Helge Kongshaug (V): Ja. Det går i grunnen på at jeg ønsker et litt klarere svar. Når en hever terskelverdiene for tilsetting av et stoff, kan ikke det føre til at den høye standarden som en har på hygiene i dag, og den praksisen som en har i næringsmiddelindustrien, kan endre seg nettopp på grunn av at man her kan bruke tilsettingsstoff for å kompensere for hygienekravene, slik at en faktisk får et dårligere resultat hygienemessig i næringsmiddelindustrien?

Presidenten: Gunnar Jordfald.

Gunnar Jordfald: Som jeg sa, det er umulig for oss å garantere hvilken praksis industrien vil følge i fremtiden. Hvis du er interessert i en kvalifisert synsing fra min side, tror jeg faktisk på industrien i denne sammenheng ut fra det sterke fokus som har vært på disse sakene, ut fra at det skal deklareres. Jeg tror faktisk at dette med å minimalisere bruken av tilsettingsstoffer gradvis vil bli et salgsargument, på samme måten som miljøvennlige varer har vært et salgsargument. Men å gi noen garantier for hvordan dette utvikler seg, er helt umulig.

Som sagt, får man indikasjoner på at det endrer seg, kan man sette inn mer overvåking av dette for å få tall på hvordan det utvikler seg.

Presidenten: Da skal jeg få stille et spørsmål som går på SNTs framtidige rolle.

Økt bruk av søtningsstoffet cyklamat kan altså gi testikkelskader og nedsatt sædkvalitet, står det, og det høres jo ikke særlig bra ut. Etter direktivet vil innholdet i is kunne økes fra null til 250 mg pr. kg. SNT skal da kontrollere at innholdet er under 250 mg, mens butikkene og industrien skal se til at det er null, slik som SNT og alle andre ønsker at det skal være. Vil da SNT ta på seg som ekstrajobb å passe på at all isen inneholder null cyklamat, slik som alle i Norge mener det bør være?

Så tar jeg med to spørsmål til med det samme: Ville SNT på eget initiativ foreslå å heve cyklamatgrensene slik som det direktivet nå åpner for, hvis en stod fritt? Og ville SNT på eget initiativ sagt at det er industrien og butikkene som skal få overta ansvaret for helsegrensene, slik som det nå legges opp til? Takk.

Gunnar Jordfald: Jeg kan svare på noen av spørsmålene, og så må jeg ha hjelp av Kristin Færden til å svare på andre.

SNTs utgangspunkt er at helserisikoen skal minima-liseres, og i den grad det dreier seg om stoff som kan gi helserisiko, ønsker vi at de prinsipielt skal være lavest mulig. Og jeg tror ikke det hadde vært aktuelt fra vår side å være aktive i å heve grensen for cyklamat.

Når det gjelder overvåking av innholdet av fremmedstoffer i mat, har vi generelt sett et ganske omfattende program. Vi bruker over 50 mill. kr på diverse former for kunnskapsinnhenting, som dreier seg om overvåking, kartlegging, støtte til forskning osv. Dette er et program som vi prøver, etter fattig evne får jeg si, å rette inn mot der problemene er størst, og hva som er aktuelle problemstillinger. Dette skjer i samråd med våre departementer, som i tildelingsbrevene setter rammer for dette. Og hvis det er et ønske om å dirigere overvåkningen i en annen retning, er det absolutt mulig å gjøre det.

Presidenten: Jeg har et spørsmål til, hvor jeg refererer til at EUs vitenskapskomite for mattrygghet – SCF – sier at det finnes ingen nedre grense som er helsemessig sikker når det gjelder nitrosaminer, og at man må tilstrebe å redusere inntaket. På det grunnlaget sa det danske parlamentet enstemmig nei til å innføre dette, og de har da gått til rettssak mot EU. Er SNT enig med SCF i at det er kreftfarlig å øke grensene for nitrat og nitritt?

Kristin Færden: Ja, for så vidt er vi det. Det de sier, er jo at de ikke kan fastsette noen nedre grense. Derfor er det viktig at det man bruker av nitritt, er lavest mulig, sånn at det som eventuelt blir dannet av nitrosaminer, også blir lavest mulig. SCF går videre og sier hvor mye de mener det er nødvendig å bruke for å oppnå den effekten, som jo har å gjøre med at man ikke ønsker mikroorganismer, f.eks. botulinum, i matvarene. De mengdene de oppgir som nødvendige for å oppnå den effekten, er de samme mengdene som f.eks. Danmark og Norge bruker i dag. Derfor, som det ble sagt tidligere her, støtter vi også Danmark i den rettssaken som de nå har gående mot EU-domstolen.

Presidenten: Takk skal du ha. Da er det Mimmi Bæivi, og deretter Gunnar Breimo. Vær så god.

Mimmi Bæivi (A): Helseministeren var inne på at dette ikke gjelder et krav om økt bruk av tilsetningsstoffer. Men dersom disse nye maksimalgrensene skulle føre til større inntak av de samme stoffene, hva er da mest helsemessig betenkelig ved innlemmelse av de tre direktivene?

Statsråd Tore Tønne: Det er vel egentlig litt farlig for meg som ikke fagmann, å gradere helsemessige effekter eller risikofaktorer for de sakene det her er snakk om – enten det er nitritter, cyklamat eller fargestoffene – så det tror jeg at jeg skal være litt forsiktig med.

Hvis vi først skal snakke om kreftfare, er det nitritt og omdanning til nitrosaminer som gir det. Det er jo ikke tilfellet med de fargestoffene det er snakk om. For øvrig er det å si til det, som det jo også sies, at ingen kan garantere en minimumsgrense som ikke har den risikoen. I det ligger også at de grensene vi har i Norge i dag, innebærer at vi aksepterer at det er en slik risiko.

Vi mener, som sagt, at selv om det blir en økning til de grensene som det nå blir åpnet for, for det som da er aktuelt å importere, vil det ha en helt marginal effekt på befolkningen. Men det er vel kanskje innenfor nettopp det med nitritter, generelt sett da, at det i hvert fall er snakk om en kreftfare.

Når det gjelder cyklamat, er det eventuelt ved omdanning til cykloheksaminer, i hvert fall i dyreforsøk, at det har vist å ha en negativ effekt på forplantningsevnen.

Mimmi Bæivi (A): Mange, ikke bare i denne forsamlingen, er nok opptatt av hva den maten de kjøper, inneholder. Det er også noen som i dag stiller spørsmål ved den matmerkingen som vi har.

Har departementet planer om å innføre og utarbeide nye regler for merking og deklarasjon av næringsmidler dersom vi innlemmer disse direktivene?

Statsråd Tore Tønne: Vi mener at nettopp merking og forbrukerinformasjon er virkemidler som både er kompenserende for det som måtte være av økt risiko gjennom økt bruk av tilsetningsstoffer, og også er det viktigste vi kan gjøre for å motvirke negative effekter. Det vil vi arbeide med framover også, og styrke både forbrukerinformasjonen om og merkingen av de matvarene det gjelder. Blant annet gjelder det både for cyklamat og for azofargestoffer.

Presidenten: Da er det siste hovedspørsmål – Gunnar Breimo. Vær så god.

Gunnar Breimo (A): Jeg er opptatt av proporsjonene i denne saken. Statsråden var så vidt inne på det i forhold til at han trakk fram en del andre ting som berørte forbrukerne. Veldig ofte ser vi at proporsjonene drukner i politisk retorikk, så jeg har et spørsmål som går litt på det:

Av proposisjonen framgår det at en utvidet bruk av azofargestoffer sannsynligvis vil berøre flere personer som er overfølsomme overfor disse stoffene. Det går på allergi. Kan det sies noe mer spesifikt om dimensjonene på dette problemet? Hvor stor andel av befolkningen snakker vi om? Hvor mange mennesker vil bli berørt på denne uheldige måten?

Presidenten: Kristin Færden – vær så god.

Kristin Færden: Det er vanskelig å svare eksakt på det. Det man vet, er at barn med allergier – pollenallergier eller matallergier – sannsynligvis er de som er mest utsatt.

Det er gjort noen danske undersøkelser hvor man har sett på skolebarn, og en kan si at det kan ramme 1 – 2 pst. av allergiske barn. Av befolkningen i sin helhet mener man at det kan ramme rundt 0,01 – 0,04 pst. Men det er vanskelig å anslå, fordi man ikke vet. Det er veldig vanskelig å si hva en overømfintlighetsreaksjon skyldes. Den kan jo skyldes flere stoffer.

Gunnar Breimo (A): Mimmi Bæivi var inne på advarselsmerking. Har man fra departementets side noen mer konkrete planer som går på akkurat denne problematikken?

Presidenten: Kristin Færden – vær så god.

Kristin Færden: Jeg kan jo begynne. Når det gjelder azofarger, skal jo de være merket. Alle tilsettingsstoffer skal altså stå på emballasjen. Så finnes det en del matvarer som ikke er pakket inn, som selges i løs vekt, f.eks. is og slikkerier. Der ligger det allerede et forslag i departementet om at man skal kreve merking av en del uemballerte matvarer – det kan være aktuelt ved genmodifisering, og det kan være aktuelt for disse stoffene – slik at man også får opplysninger der. I tillegg, hvis det skulle vise seg at det blir noe omfang av denne typen matvarer på markedet, må vi lage spesiell informasjon til f.eks. allergikere.

Presidenten: Da var det ingen flere spørsmål. Vi har avsluttet innenfor tiden. Da sier vi tusen takk. Jeg håper dere får anledning til å sende tilleggsinformasjon, hvis dere føler at det kan være behov for det.

Gunnar Jorfald: Vi har fra SNTs side med et notat på to-tre sider som vi eventuelt kan legge igjen, hvis det er god kutyme å gjøre.

Presidenten: Ja, vi vil svært gjerne ha det.

------------

(Man gikk umiddelbart over til neste høring, ca. kl. 10.27)