Møtelederen: Det er forsvarsministeren som har første sak og dermed begynner – vær så god.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik: Europa og Norge står høsten 2025 overfor store og til dels nye sikkerhetspolitiske utfordringer. Den russiske angrepskrigen mot Ukraina, som går tilbake til 2014, raser videre, og utfallet vil ha avgjørende betydning for både Ukrainas og Europas sikkerhet. Vi må samtidig i de nærmeste årene forholde oss til et USA som legger større vekt på sine nasjonale interesser, og som stiller større krav til de allierte.

Byrdefordeling blir et viktig tema også framover. Trumps første periode skal ha mye av æren for at vi har betydelig framgang med tanke på byrdefordeling. I forbindelse med NATO-toppmøtet i juni ble det enighet om at medlemslandene skal bruke inntil 5 pst. av BNP på forsvars- og sikkerhetsrelaterte formål. Det er historisk og en klar indikator på hvilken vekt også de europeiske allierte legger på forsvar i årene som kommer.

Ansporet av dagens geopolitiske situasjon ser vi en ny vilje til å satse på europeisk forsvar. Temaet har figurert tungt i programmet til den nye EU-kommisjonen, med utvikling av en europeisk forsvarsunion, utnevnelse av en kommissær for forsvar og romvirksomhet og økte ambisjoner på space-området. Våren 2025 tok utviklingen enda en omdreining, med presentasjon av EUs hvitbok om europeisk forsvar, Readiness 2030, og det strategiske forsvarsinitiativet ReArm Europe.

Norge støtter denne utviklingen. Den 16. oktober i år la EU-kommisjonen fram en omfattende forsvarsplan, Preserving Peace Defence Readiness Roadmap, som har som mål å styrke EUs militære evne innen 2030. Forsvarsplanen lanserer fire av sju kritiske kapabilitetsgap som ble identifisert i EUs hvitbok som felles europeiske flaggskipprosjekter for å styrke Europas evne til å håndtere trusler i luft, på bakken, til sjøs og i verdensrommet.

Det ligger viktige politiske signaler i forsvarsplanen. Fra norsk side er det viktig å være klar over at når disse initiativene tar form, vil det skje innenfor programarbeidet på forsvarsfeltet, fortrinnsvis innen rammen av SAFE, EDIP og EDF. Her sitter Norge allerede rundt bordet og vil kunne være med på å utforme initiativene i tråd med ukrainske og norske prioriteringer. Norges deltakelse sikres gjennom EØS-avtalen.

Det er samtidig viktig at utviklingen av en større rolle for EU på det sikkerhetspolitiske området skjer i nært samarbeid med NATO. Det finnes i dag ingen troverdige alternativer til USA og NATO med tanke på avskrekking og forsvar. Det gjelder også for Norge i lys av de langsiktige utfordringene vi står overfor i nord. Norges hovedtilnærming vil derfor være å støtte aktivt opp om NATO og USA som pilarene for norsk sikkerhet. Det er samtidig i dagens situasjon viktig for Norge å legge enda mer vekt på forsvarssamarbeidet med nære europeiske allierte, særlig i Nord-Europa. Det omfatter i første rekke Storbritannia og Tyskland, men også Frankrike, Nederland og Polen. Vi vil også prioritere videreutviklingen av det nordiske og det nordisk-baltiske forsvarssamarbeidet samt britiskledede Joint Expeditionary Force, eller JEF blant venner, et samarbeid som i tillegg til de nordiske og baltiske landene også omfatter Storbritannia og Nederland.

Storbritannia betegnes som Norges viktigste europeiske allierte, og det er i vår interesse å videreutvikle et mer forpliktende forsvars- og sikkerhetssamarbeid med dem, spesielt i nordområdene. I august kunngjorde regjeringen valg av Storbritannia som partner for den strategiske fregattavtalen, og Norge vil i nær framtid signere en bilateral forsvarsavtale med Storbritannia. Verken Norge eller Storbritannia er en del av EU, men vi har begge inngått separate sikkerhetsavtaler med EU og samarbeider derav tett med EU og bilateralt om EU-saker.

Vi bør også være åpne for å knytte oss enda nærmere til det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i EU, med basis i det strategiske partnerskapet om sikkerhet og forsvar som ble inngått våren 2024. Samarbeidet er allerede nært og inkluderer årlige politiske samtaler, deltakelse i EUs forsvarsindustrielle samarbeid, PESCO, EUs krisehåndteringsøvelser og bidrag til Ukraina. I EUs hvitbok om forsvar omtales Norge som en fullverdig partner, noe som også gir muligheter for enda tettere samarbeid innenfor det forsvarsindustrielle området, inkludert FoU og materiellanskaffelser.

Norsk forsvarsindustri er tett integrert i det europeiske forsvarsmarkedet, og innenfor det samlede sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Norge og EU utgjør det forsvarsindustrielle området et tyngdepunkt. På det forsvarsindustrielle området legger Norge særlig vekt på deltakelse i EU-programmer som Det europeiske forsvarsfondet, EDF, og Act in Support of Ammunition Production, ASAP. Våre erfaringer fra disse programmene har vært meget gode. Norge har hittil deltatt i 67 EDF-prosjekter med en FoU-verdi på nærmere 25 mrd. kr. Alle norske søknader vant også fram i ASAP. Returandelen til Norge har vært høy, inkludert når det gjelder samarbeid med europeiske industrimiljøer for små og mellomstore norske bedrifter.

Regjeringen har besluttet å delta i etterfølgerprogrammet til ASAP, European Defence Industry Programme, EDIP, og tar nå steg for å formalisere dette gjennom innlemmelse i EØS-avtalens protokoll 31. Regjeringen tar sikte på å legge fram en samtykkeproposisjon for Stortinget våren 2026.

EUs hvitbok og ReArm Europe har fått stor oppmerksomhet og markerer et viktig skritt mot et sterkere og mer integrert europeisk forsvar og har betydelige implikasjoner for Norge. Hvitboken tar opp behovet for betydelige felles investeringer innen sju kritiske kapabilitetsområder, inkludert luftvern, missilsystemer, droner, militær mobilitet og avanserte teknologier som kunstig intelligens og cyberforsvar.

ReArm Europe inneholder bl.a. det nye låneinstrumentet Security Action for Europe, SAFE, med en ramme på 150 mrd. euro. SAFE er viktig for Norge, da norske bedrifter kan delta som leverandører uten at Norge selv må benytte låneordningen direkte. Medlemslandene kan også benytte en unntaksklausul i EUs stabilitets- og vekstpakt, noe som kan frigjøre opptil 650 mrd. euro til forsvarsinvesteringer over de neste fire årene. Det arbeides nå med å innlemme SAFE-forordningen i norsk lovgivning, og det ses på om Norge kan inngå i felles anskaffelsesprosjekter i rammen av SAFE uten å benytte lånemekanismen.

EU har sammen med medlemslandene startet avklaringen av hvordan forslagene i hvitboken skal konkretiseres. Kommisjonens forslag til EUs neste langtidsbudsjett, MFF, for perioden 2028–2034 blir her viktig. Kommisjonen foreslår å sette av 131 mrd. euro til forsvar og rom for å styrke investeringen til europeisk forsvarsindustri og øke militær mobilitet, noe som er en betydelig økning og den største vekstlinjen i hele budsjettet.

EUs neste langtidsbudsjett setter også rammene for norsk deltakelse i EUs forsvarsprogrammer. Norge deltar i dag i EU-programmer som videreføres i neste MFF, innenfor bl.a. forskning og innovasjon, forsvarsindustri og anskaffelser, strategisk IKT og rom samt militær mobilitet. Budsjettet preges av at tidligere sivile programmer nå også kan brukes til forsvarsformål og flerbruk, såkalt «dual use». Det vektlegges.

Som en del av det indre marked er det sentralt å arbeide for full deltakelse og like konkurransevilkår for forsvarsindustrien i Norge. Regjeringen prioriterer fortsatt aktiv deltakelse i det europeiske forsvarsindustrielle samarbeidet og ser dette som avgjørende for nasjonal sikkerhet, forsyningssikkerhet og vår strategiske posisjon i Europa. For å ivareta Norges interesser når det gjelder EUs forsvarssamarbeid, vil regjeringen prioritere dialogen og samarbeidet med nærstående EU-land, inkludert Tyskland, Frankrike, Nederland, Polen, Sverige, Finland og Danmark.

Den nye tyske regjeringen under Merz har annonsert at man sikter mot en større sikkerhetspolitisk rolle for Tyskland i Europa. Tyskland er samtidig Norges viktigste partner blant EU-landene, og vi har etablert et strategisk forsvarssamarbeid som har fått økt betydning. Det omfatter felles utvikling og anskaffelse av neste generasjons ubåter, utvikling av et nytt sjømålsmissil og anskaffelse av nye stridsvogner. Jeg kom i går tilbake fra et besøk til Canada sammen med min tyske kollega, Pistorius, for å fremme salg av ubåter også til Canada. Dette bygger på et meget tett samarbeid med Tyskland som er under stadig utvikling.

Frankrike er også en nær alliert, og det strategiske partnerskapet inkluderer både industrielt og militært samarbeid. Også her arbeides det med å utvikle vårt samarbeid.

Polen er en sentral sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør i Europa som i stadig større grad ser mot den strategiske og verdimessige betydningen av Nord-Europa. Polen bruker enormt med ressurser på forsvar og går mot å bruke 5 pst. av BNP på forsvar. Polen vil konvensjonelt være på samme nivå som de andre større nordeuropeiske landene, som Storbritannia, Tyskland og Frankrike. For Norge er den sikkerhetspolitiske dialogen med Polen viktig, inkludert om EU-saker. I september underskrev Norge og Polen en bilateral forsvarssamarbeidsavtale.

Så til Ukraina: Russlands fullskala angrep på Ukraina i februar 2022 og den påfølgende krigen forblir den fremste trusselen mot europeisk sikkerhet. Europa har ikke opplevd lignende tap av menneskeliv siden 1945, og antallet flyktninger og internt fordrevne overstiger tallene fra krigene på Balkan på 1990-tallet.

Russland fører samtidig en hybrid konfrontasjon mot Europa som blir stadig mer aggressiv, og som også har resultert i suverenitetskrenkelser mot flere medlemsland. Dette har aktualisert spørsmål i EU om økt forsvar mot droner, og vi følger med på denne diskusjonen framover.

Krigen i Ukraina er også en trussel mot Europa, ved å svekke normen om fredelig konfliktløsning mellom stater basert på regler og ikke på makt. Russisk opplevelse av seier i Ukraina vil styrke landets oppfatning av militærmakt som en effektiv måte å nå politiske mål i vår del av verden på.

Etter tre års krigføring har vi å gjøre med en utmattelseskrig, og Ukraina vil fortsatt være kritisk avhengig av vestlig militær støtte. USA krever samtidig at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet. Vi ser det i byrdefordelingsdebatten i NATO, og vi ser det i krigen i Ukraina, hvor USA forventer at Europa skal lede an i internasjonal støtte til Ukraina.

Siden februar 2022 har regjeringen og et samlet storting stått sammen i støtten til Ukraina, og vi er i 2025 og 2026 den største giveren av militær støtte – etter Tyskland. Norsk militær støtte kjennetegnes av koordinering i NATO, men utøvelse i samarbeid med europeiske land. Deler av støtten går også via EU-prosjekter. I 2025 bidrar vi med personell så vel som budsjettstøtte til EUs treningsmisjon EUMAM. Vi kanaliserer midler gjennom EU for anskaffelse av artilleriammunisjon som Ukraina har meget stort behov for. Tidligere har vi støttet EUMAM innen opplæring av stridsvognmannskaper og vedlikehold av stridsvogner.

Norge bidrar også med store midler til flernasjonale anskaffelsesmekanismer som ledes av EU-land. Dette gjelder særlig Tsjekkia innen artilleriammunisjon og Tyskland innen luftvern.

Det norskledede nordisk-baltiske og polske initiativet for å trene og utruste ukrainske soldater er et viktig initiativ. Med god støtte fra vertsnasjonen Polen har vi kunnet bygge opp en treningsleir for det som på militær side kalles Operasjon Legio. Treningen av ukrainske soldater er i full gang i Camp Jomsborg – et vikingnavn – og representerer et meget godt eksempel på europeisk samarbeid til støtte for Ukrainas forsvarskamp. Vi mottar svært verdifulle erfaringer fra ukrainere som trenes, så dette bidrar også til å styrke norsk forsvarsevne.

Norge deltar også aktivt i planleggingen av en britisk-franskledet sikringsstyrke til støtte for gjennomføring av en våpenhvile eller fredsavtale når det måtte bli aktuelt.

Til slutt: Situasjonen i Rødehavet, Det indiske hav og Persiabukta er fortsatt utfordrende grunnet Houthi-bevegelsens angrep på skipstrafikk i regionen. Cirka 70 pst. av verdens kommersielle skipstrafikk som tidligere gikk gjennom Suezkanalen, velger i dag å seile rundt Afrika på vei til Europa. Dette har medført en sterk økning i fraktrater og forsikringspremier. Som en av verdens ledende sjøfartsnasjoner og en sterk støttespiller for havenes frihet påvirker dette Norge og våre økonomiske og strategiske interesser i betydelig grad.

Etter at angrepene eskalerte for alvor i desember 2023, besluttet regjeringen at Norge skulle bidra til Operation Prosperity Guardian, som er en forsterket innsats i rammen av det USA-ledede samarbeidet Combined Maritime Forces, CMF. Vi har i tillegg siden 2021 hatt en stilling i den europeiskledede Operation European Maritime Awareness in the Strait of Hormuz, EMASoH, i Abu Dhabi. EMASoH har hatt som mål å beskytte navigasjonsfrihet og maritim sikkerhet, spesielt for kommersiell handelstrafikk i Gulfen og Hormuzstredet.

Operasjonen EMASoH ble avviklet i januar 2025, og oppgavene erstattes av den militære EU-operasjonen ASPIDES. Operasjonen ASPIDES inngår også i det europeiske forsvarssamarbeidet om maritim sikkerhet, men med et utvidet geografisk ansvarsområde som inkluderer Rødehavet, Det indiske hav og Persiabukta. Mandatet er defensivt og basert på å bidra til maritim situasjonsforståelse og å beskytte kommersiell handelstrafikk mot angrep.

Norge har mottatt en invitasjon fra EU til deltakelse, og vi er i dialog med ASPIDES om mulige styrkebidrag – som grunnlag for anbefaling om et begrenset norsk bidrag.

Helt til slutt: Den sikkerhetspolitiske betydningen av rommet – altså verdensrommet – øker. EU har hevet ambisjonsnivået gjennom det nye romprogrammet IRIS², Infrastructure for Resilience Interconnectivity and Security by Satellite, ofte benevnt Secure Connectivity.

Også fra norsk side satser vi betydelig på rombaserte løsninger for å styrke vår nasjonale og alliertes evne til tilstedeværelse, situasjonsforståelse og fellesoperasjoner i nordområdene. Under ledelse av Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet har Forsvarsdepartementet deltatt i forhandlingene med EU for norsk deltakelse i IRIS², og det forventes at deltakelse vil ha bred samfunnsnytte. Norge har utviklet seg til å bli en betydelig leverandør innenfor en rekke romrelaterte områder, og deltakelse i IRIS² vil være viktig også for norsk rom- og forsvarsindustri.

Den konkrete nytteverdien for forsvarssektoren vil bl.a. avhenge av dekningsgraden i nordområdene og om de krypterte tjenestene kan akkrediteres for bruk i Forsvaret. Vi er i dialog med EU for å avklare disse forholdene.

Møtelederen: Takk for det. Da er det åpnet for spørsmål eller kommentarer. Dere kan få tenke litt til, for da kan jeg få stille et spørsmål først.

Nå er det åpenbart at produksjonskapasiteten i Europa må opp ganske betydelig. Jeg var i Brussel i går og snakket med flere aktører som sier at det ser ut til at land som Nord-Korea faktisk gir Russland flere granater hvert år enn det Europa er i stand til å produsere. Det forteller en ganske nedslående historie.

Mitt spørsmål er: Hvordan tenker forsvarsministeren rundt den europeiske produksjonskapasiteten og hvilke endringer og reelle endringer man ser der, og hva er Norges bidrag inn i dette? Det er en realitet at oppbyggingen av produksjonskapasitet i Europa går for sakte. Spørsmålet er hvordan forsvarsministeren vurderer situasjonen på det området både i Europa og i Norge.

Himanshu Gulati (FrP): Jeg har to spørsmål. Regjeringen meldte i august at Norge, Sverige og Danmark går sammen om de såkalte PURL-kjøpene. I går ble det annonsert at Ukraina skal kjøpe opp til 150 Jas Gripen-fly. Jeg bare lurer på om vi vet noe om hvordan finansieringen av det foregår. Det andre spørsmålet gjelder også produksjonskapasitet. Kan du si noe om hva du mener er det største hinderet for endring i produksjonskapasitet i Norge i dag?

Geir Pollestad (Sp): Forsvarsindustrien lever ikkje i ei boble. Han har tett kontakt med andre delar av industrien. Så eg lurer eigentlig berre på: Når ein no jobbar med forsvarsindustrien, vert ein på nokon som helst måte direkte eller indirekte påverka av det som skjer med beskyttelsestiltak, straffetoll, handelskrig osv., eller går det forsvarspolitiske og forsvarsindustrielle samarbeidet heilt utanom det?

Sylvi Listhaug (FrP): Kina har satt på noen eksportrestriksjoner, og mineralstrategien som EU har levert, har vel egentlig i stor grad falt i fisk. Det skjer veldig lite på det området.

Jeg lurer på om du kan si noe om implikasjonene for europeisk våpenindustri når det kommer til kritiske mineraler, om det skjer noe der knyttet til utviklingen i Europa. Hva kan Norge bidra med her? Vi har også planer her som i stor grad står i stampe.

Det andre er EU-budsjettet. Nå skal det brukes mye penger på mange fronter. Økonomien i Europa går ikke akkurat spesielt godt. Kan du si noe om jobben med å få i hop dette EU-budsjettet, og hvordan det går, og hvem som skal finansiere alle satsingene her, og hvordan synet på dette er i EU?

Arild Hermstad (MDG): Det er ønskelig at Norge deltar på de samarbeidsarenaene vi kan, og statsråden nevnte også noe om at noe av dette vil bli tatt inn i EØS-regelverk.

Han sa også at vi sitter rundt bordet i disse prosessene. Men gjør vi egentlig det? Hvordan kan vi sikre at norske interesser blir tilstrekkelig ivaretatt når man diskuterer framtiden for det europeiske forsvaret og det norske forsvaret?

Møtelederen: Da skal forsvarsministeren få svare på det, og så er det to til som har tegnet seg. Jeg har registrert det, men det er mange spørsmål på en gang, så han skal få svare litt først.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik: Jeg skal svare etter beste evne. Først til møtelederen om at produksjonskapasiteten må opp i EU. Ja, det må den – mange enheter. Det skjer betydelige endringer, ikke minst fordi Tyskland nå har våknet og bruker voldsomt mye mer penger på å få i gang sin industri og bruke industrikapasiteten. Så har vi «hatt litt flaks». I og med at bilindustrien har slitt, har man også snudd seg om i eksisterende industrier og bruker industrikapasiteten til å bygge det.

Så har vi økt kapasiteten ganske kraftig i Norge – på Raufoss. Vi har også vært med og finansiert NAMMO-lisenser i Ukraina for å produsere artillerigranater i Ukraina. Vi bidrar også gjennom Nansen-støtten ved å bruke de tsjekkiske initiativene som vi også kjøper fra tsjekkisk industri. Nå er det en utfordring at Andrej Babis er blitt valgt og har sagt at de kanskje skal ta noen grep med hensyn til det. Så gjenstår det å se, for det som blir resultatet av det, er også veldig lønnsomt for tsjekkisk industri. Men det er ingen tvil om at Europas industrikapasitet når det gjelder våpenproduksjon, må kraftig opp. Mange av svarene på det ligger på kort sikt i Ukraina knyttet til produksjon av droner og billigere missiler. Vi har også prosjekter på gang i samarbeid med industriaktører via Nansen-støtten for å øke produksjonen av billigere missiler. Der er også norsk industri involvert.

Denne utviklingen går veldig fort. Det er veldig mye droner som brukes i Ukraina, men vi må huske på at artilleri er like viktig. Dronene virker fordi artilleriilden går konstant, og det er artilleriilden som sprer styrkene som gjør at man kan bruke dronene til å jakte på enkeltsoldater og andre. Derfor henger dette sammen for å kunne få det til.

Det var også flere spørsmål om hva som står i veien for å øke norsk produksjonskapasitet. Vi er et regelbasert samfunn der folk har lov til å krangle om hva som ligger i nabolaget, og ting tar tid. Norsk forsvarsindustri har tatt grep, bl.a. gjennom direkte støtte. Raufoss har ikke minst også utvidet rakettproduksjon med en ny produksjonslinje og har også fått midler til en ekstra. Men det krever også å ha omfattende investeringer rundt det å ha nok vann til stede. Man skal ha folk osv.

Vi jobber også for å øke produksjonen. Vi har også tatt initiativ knyttet til Chemring Nobel, men prosessene går, og vi prøver å få de prosessene til å gå så raskt som mulig. Vi har også tatt grep for å øke tempoet i forsvarsanskaffelsene, og det blir også tatt nye grep med hensyn til det framover. Det er Europa samlet sett som øker kapasiteten.

Jeg må understreke at det også er produksjonsutfordringer i USA. Det er større etterspørsel enn det er produksjonskapasitet. Vi er også i dialog med amerikanske selskaper og andre for å kunne tilby produksjonskapasitet i Norge, og Ukraina har også sagt at de kan være villige til å dele på lisenser for produksjon i Norge. Utfordringen til Norge er at det er lav arbeidsledighet, og det er mange som etterspør arbeidskraft. Så vi må passe på at dette går opp også, så man ikke går i bena på hverandre.

Jeg vet ikke hvordan man har tenkt å finansiere Jas Gripen – garantert ikke gjennom PURL-ordningen, men det er midler som Ukraina sikkert får donert og bruker selv. Ukraina har sagt at de trenger 120 mrd. kr til neste år. 60 mrd. kr finansierer de selv. Resten trenger de å få i bidrag på ulike måter gjennom donasjoner og annet. Så jeg regner med at det er noe i det. Vi har ikke fått noen brief på detaljene i den avtalen ennå, men det er en betydelig avtale – så all ære til Sverige for det. PURL-mekanismen ser det ut til at vi får finansiert ut året med kjøp fra USA.

Til Geir Pollestad: Jeg har ikke merket noe til straffetoll på mitt område. Det kan sikkert utenriksministeren mer om. Men det er tema i alle diskusjoner. Jeg hadde også dette som tema da jeg var på turné med den tyske forsvarsministeren, og også her er Tyskland viktige venner.

Så til Sylvi Listhaug: Kritiske mineraler er en utfordring for hele Vesten. Kina er totalt dominerende. En ting er at de har tilgang til de landene som har mineraler, og stiller færre krav til menneskerettigheter, HMS, miljø og alt mulig annet. Men de har først og fremst prosesseringskapasiteten, og mesteparten av mineralene som utvinnes, fraktes til Kina og prosesseres til mineraler som kan brukes. Så derfor var det et tema da jeg i en tidligere rolle var i Næringsdepartementet.

Vi gikk inn i Minerals Security Partnership, ledet av USA. Det at man også har prosesskapasitet i Vesten. Det var også tema med kanadierne da vi var på besøk i Canada med den tyske forsvarsministeren. Canada er enormt. Av store vestlige land er det spesielt Canada og Australia som har stor tilgang til mineraler og metaller. Så vi må finne verdikjedene. Vi er også avhengige av bedre forhold til land i Latin-Amerika og Afrika for å sikre tilgangen til f.eks. kobolt eller litium eller andre ting.

Nå skifter kanskje Bolivia fra å være sammen med «the dark side» til å bli litt mer vestligvennlige. Der er verdens største litiumreserver, som også kommer til å være helt kritisk. Alle land, også USA, sliter med at mange av mineralressursene ligger i områder som er sårbare miljømessig, og også der det er konflikter med urbefolkningen. Canada har hatt løsninger på det som vi prøver å lære av.

Jeg var på tur med Tyskland, og da sa sjefen i ThyssenKrupp Maritime Systems, TKMS, som produserer ubåtene, at samarbeidet med Siemens er at Siemens bygger noen store lagre av kritiske råvarer og mineraler, og det er vel også det som har vært en mangel. Deler av det man ser som kritisk mangel, er at man må bygge lagre, og man gjør det innenfor forsvarsindustrien. Men her må det løsninger på plass, for å si det rett ut.

Når det gjelder EU-budsjettet, vet sikkert utenriksministeren mer om det. Men vi ser jo nå at f.eks. Polen forsyner seg grovt av SAFE-ordningen, for Polen har en økonomisk utvikling som gjør at de kan låne. Andre EU-land sliter, og Frankrike har veldig stor statsgjeld og sliter med å ta opp lån. Italia er også misfornøyd med at det var en låneordning. Det er ingen tvil om at det er utfordringer med å låne penger i Europa. Men spesielt Polen bruker nå mye på opprustning og bruker også SAFE-ordningen aktivt.

Så til Arild Hermstad til slutt: Vi deltar tungt i disse prosessene. Jeg vil si at den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har brakt utenforlandene tettere på EU. Det er 600 millioner europeiske medlemmer i NATO, det er 450 millioner europeiske medlemmer i EU, og Tyrkia, Storbritannia og Norge er betydelige aktører for europeisk sikkerhet. Så det er egeninteressen som driver dette, også sett fra EUs side. Så er det viktig at vi er på, og at vi ikke ramler utenfor. Derfor er vi til stadighet på, sånn at det ikke utilsiktet oppstår noe som gjør at norsk industri havner på utsiden, eller at Norge ikke får delta i finansieringsprogrammene. Det krever aktiv tilstedeværelse også i disse områdene.

Det satses tungt på romfart. Den femdobles, og jeg kan også si at Tyskland når 5 pst. innen 2029. Det er en enorm økonomi, så Tyskland kommer til å være en viktig motor i Europa. De finansierer heller ikke atomvåpen på sine forsvarsbudsjett, så de har veldig mye penger tilgjengelig. De satte nå av 35 mrd. euro til romfart bare på forsvarsbudsjettet. Tyskland er det landet vi samarbeider tettest med om romfart også i Norge, så her er det viktig at vi også at vi ser ringvirkningsmuligheter.

Møtelederen: Da er de to siste vi har i denne bolken, de to siste vi rekker før vi skal over til utenriksministeren. Det er Sayed og Kolbjørnsen.

Jonas Andersen Sayed (KrF): Er det noen som har klart å øke produksjonskapasiteten raskt, så er det ukrainerne selv. Jeg lurte på om du kan si litt mer om de initiativene man jobber med siden vi har sett at danskene har inngått en avtale med Ukraina der ukrainske militærselskaper har opprettet fasiliteter i Danmark, og der Zelenskyj har sagt at han ønsker å utvide dette til andre europeiske land. Er Norge blant disse landene?

Morten Kolbjørnsen (FrP): Først takk til forsvarsministeren for en omfattende og innholdsrik redegjørelse. Militær mobilitet ble også nevnt, og da tenker jeg på 1,5-prosenten – vei, bane, kaianlegg, lager.

Når vil regjeringen komme med sine tanker omkring dette, spesielt med tanke på allierte, og kanskje spesielt i nordisk sammenheng?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik: Takk for det – gode spørsmål. Ja, Ukraina tilbyr også Norge lisenser. Men også andre internasjonale initiativer som er aktivt til stede i Ukraina, gjør det. Så er balansegangen her at vi også har behov for å øke eksisterende forsvarsindustri. Så det viktigste er at Russland ikke vinner i Ukraina. Derfor er det hele tiden en avveining om hva som gir mest mulig effekt. Norsk forsvarsindustri har fått betydelig økt etterspørsel på det norske forsvarsløftet, men også på grunn av Nansen-støtten, samarbeidet med Ukraina og ikke minst internasjonale initiativer. Så det er hele tiden en balanse som vi må vurdere, men vi har også muligheter til det i Norge, og det er også noe som kommer til å bli vurdert når det gjelder dette, og kanskje også støtte i andre land for å sikre at Ukraina har tilstrekkelig med missiler og luftvern, som er det mest kritiske.

Det kommer til å komme mye i kjølvannet av dette. Norge leder den maritime kapabilitetskoalisjonen sammen med Storbritannia i Svartehavet, der målsettingen er også å bygge en ukrainsk marine på sikt. Men det avføder også store teknologigjennombrudd som også er til nytte for det norske forsvaret, ikke minst bidrar det også tungt til Ukraina. Så det er på mange områder at vi er involvert med hensyn til støtten til Ukraina.

Så til Kolbjørnsen og militær mobilitet: Akkurat når beregningen kommer, er litt usikkert. Beregningen ligger ikke til Forsvarsdepartementet. Den ligger til Justisdepartementet og Finansdepartementet.

Når det gjelder militær mobilitet, er Norge påkoblet jobbingen i EU. Dette handler om at man skal klare å mobilisere troppene sine fram uten at man kommer til en bru som ikke tåler aksellasten når utstyret skal over, og at tunnelåpninger er brede nok. Dette er et langsiktig arbeid. Så er det også et arbeid der vi også må avvente litt hva NATO vil si når det gjelder hva vi kan putte inn i den 1,5-prosenten.

For å ta et ferskt eksempel: Min kollega i Litauen, Dovile Sakaliene, gikk av i går. Det var en krangel innad i regjeringen om hvordan man beregnet prosent, med spiss militært og hva man skulle legge inn i andre ting. Det blir også en debatt der landene som ligger nærmest Russland, mener at 5 pst. burde være militær støtte, punktum. 1,5-prosenten er for å holde alliansen samlet, for de som ligger lengst unna, tenker at det er totalforsvarsting som skal regnes inn, og de ønsker at 1,5-prosenten skal kunne være ganske bred.

Så tror jeg at Norge er opptatt av at det som står i 1,5-prosenten, må være reell totalforsvarsnytte. I valgkampen møtte jeg mange ordførere som hadde mange gode forslag til hva som er reell totalforsvarsnytte.

Møtelederen: Takk for det. Da er vi ferdige med forsvarsministerens innledning og svar på spørsmål.