Europautvalget - Møte i Europautvalget torsdag den 8. desember 2022 kl. 11

Dato: 08.12.2022
Møteleder: Åsmund Aukrust

Sak nr. 3

Utenriksminister Anniken Huitfeldt vil etter planen redegjøre for følgende: EØS-rådsmøtet 23. november Utenriksministeren vil orientere fra møtet i EØS-rådet 23. november Klimasamarbeid med EU EU har i disse dager oppnådd politisk enighet om deler av klimaregelverket i Klar for 55-pakken (innsatsforordningen, LULUCF og nye utslippsstandarder for kjøretøy). På bakgrunn av dette vil utenriksministeren orientere om klimasamarbeid med EU. Europeisk samarbeid om håndtering av Russlands krig mot Ukraina Utenriksministeren vil gi en kort oppdatering på status for europeisk samarbeid om håndtering av Russlands krig mot Ukraina og norsk støtte. Norsk tilgang til EUs romprogrammer som har betydning for sikkerhet og forsvar Den sikkerhetspolitiske betydningen av romvirksomhet og det ytre rom øker. Både forsvarssektoren og sivile sektorer blir stadig mer avhengig av tilgang til rombaserte tjenester. EU har også et økt fokus på sikkerhet og forsvar i EUs romprogrammer. Utenriksministeren vil orientere om norsk tilgang til EUs romprogrammer. EUs forslag til aktsomhetsdirektiv Europakommisjonen har fremmet forslag til direktiv med regler som pålegger store selskaper å utføre aktsomhetsvurderinger for å identifisere og avbøte risikoen for negativ påvirkning på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Målet er å bidra til ansvarlighet og bærekraft fra selskaper i alle ledd i deres verdikjede. Utenriksministeren vil orientere kort om forslaget og norske vurderinger.

Talere

Møtelederen: Sak nr. 3 er en redegjørelse fra utenriksministeren om en rekke forhåndsinnmeldte saker. Vær så god, utenriksminister.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: For to uker siden deltok jeg på EØS-rådets møte i Brussel. Som under EØS-rådets møte i mai var bakteppet for diskusjonen krigen i Ukraina og de konsekvensene den medfører for det europeiske samarbeidet overfor Norge.

I en ustabil verden er det viktig for Norge og for EU at EØS-samarbeidet fungerer godt. EU, representert ved Kommisjonens visepresident Šef?ovi? og min tsjekkiske kollega Lipavsky, understreket i møtet at EØS-avtalen er fundamentet for samarbeidet med EØS/EFTA-landene. Russlands angrepskrig mot Ukraina viser hvor viktig det er at vi står sammen og forsvarer de verdiene som dette samarbeidet bygger på. Det er de demokratiske verdier og rettsstatsprinsipper.

EU viser til at tida vi nå opplever, er den historisk viktigste i EUs historie. Krigen fører til rekordhøy inflasjon, rekordhøye energipriser og store økonomiske og sosiale konsekvenser.

I september nådde inflasjonsnivået i Tyskland, vår viktigste handelspartner i EU, 11,6 pst. – den høyeste prisstigningen på 70 år. Ifølge Europakommisjonen vil EU nå en inflasjonstopp på 10,7 pst. i siste kvartal av 2022, for så gradvis å gå ned til 7 pst. i 2023. I OECD hadde 18 av 38 medlemsland en tosifret inflasjon i oktober sammenlignet med september. Inflasjonen i OECD økte til 10,7 pst. i oktober og forventes å bli 9,4 pst. i 2022. Til sammenligning var den 3,8 pst. i 2021.

Matprisene steg med 16,1 pst. fra oktober 2021 til oktober 2022, og det er den høyeste prisstigningen siden 1974. Energiprisene fluktuerer også mye, avhengig av skatt og subsidier i de enkelte land. Hvor mye energiprisene har økt, varierer derfor stort fra land til land, men over alt har det vært en kraftig økning. I 25 EU-land som har rapportert om priser for gass utenom husholdningene, var prisøkningen første halvdel av 2022 på mellom 67 pst. og 271 pst. sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig må klimakrisen håndteres.

Jeg understreket i mitt innlegg til EØS-rådet at Norge står sammen med våre europeiske partnere. Vi må stå sammen og forsvare de verdiene som samarbeidet er bygget på, nemlig demokrati og rettsstat. Jeg slo fast at Norge vil støtte Ukraina så lenge det er behov for det. Gjenoppbyggingsfasen vil bli på et nivå som vi ikke har sett i Europa siden Marshallhjelpen. Jeg sa videre at det er svært viktig at vi planlegger, organiserer og koordinerer dette arbeidet godt. God vilje og penger er ikke nok, vi må også samordne oss.

Norge ble takket for at vi raskt økte gasseksporten og sikret energiforsyning til EU etter Russlands angrep mot Ukraina. Mitt budskap tilbake til EU var at Norge vil fortsette å være en stabil og forutsigbar leverandør av gass til Europa. Det er helt avgjørende, all den tid hovedutfordringen i Europa er mangel på energi.

Med den klimakrisen vi nå har, må vi også løfte blikket og fokusere på framtidige energistrukturer og grønn industriutvikling. Norge ønsker å være en aktiv partner i arbeidet med å utvikle nye og innovative teknologier, og vi kan tilby viktige råmaterialer som EU trenger for batteriproduksjon. Vi har høye ambisjoner når det gjelder utbygging av vindkraft til havs, og vi skal spille en nøkkelrolle i et europeisk marked når det gjelder karbonfangst og -lagring.

EU verdsetter vår tilslutning til sanksjonene. At vi viser europeisk samhold i reaksjonene overfor Russland, er også svært viktig. Forhandlingene om neste periode for EØS-midlene starter 16. juni. Jeg understreket at Norge vil fortsette å fokusere på at disse midlene skal bidra til økonomisk og sosial utjevning i Europa. Godt styresett, utvikling av demokrati og rettsstatsprinsipper vil stå sentralt også for den nye perioden med EØS-midler. Det er verdier som vi ikke kan ta for gitt.

Parallelt med disse forhandlingene foregår forhandlinger om markedsadgang for fisk og sjømat. EU er avhengig av import fra Norge. Jeg understreket at dagens tariffregime ikke er tilfredsstillende.

Heller ikke på dette møtet i EØS-rådet ble det vedtatt felles rådskonklusjoner. EU ble ikke enig internt om konklusjonene fordi Ungarn blokkerte. Vår forståelse er at dette skyldes konflikten om EØS-midlene. EU hadde forsøkt å finne en løsning, men det var ikke mulig. Samtidig understreket vi og EU at EØS-samarbeidet fungerer meget godt.

Europas grønne giv er ikke satt på vent, snarere tvert imot. Sentrale deler av Klar for 55-pakken blir i disse dager ferdigforhandlet i EU. Klar for 55 er en stor pakke med klimatiltak og lovforslag under den grønne given. Den omhandler tre pilarer i EUs rammeverk: kvotesystemet, ikke-kvotepliktig sektor, også omtalt som innsatsfordelingen, og skog og landbruk.

Under COP27 i Sharm el-Sheikh informerte EU om at det er oppnådd politisk enighet mellom EUs institusjoner om sentrale deler av denne pakken. Det vil bety økte utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030, også for Norge. Sektorer som er omfattet, er transport, jordbruk, avfall og bygg. Mer CO2 skal bindes i skog, og fra 2035 skal alle lette kjøretøyer være utslippsfrie. Et skjerpet regelverk i ikke-kvotepliktig sektor vil også bety skjerpede mål for Norge.

I slutten av november kom EU til politisk enighet om å innlemme skipsfart i kvotehandelssystemet. Dermed må også skipsfart til, fra og mellom europeiske havner fra 2024 betale for sine klimautslipp.

Vi fortsetter å følge Klar for 55-pakken tett fra norsk side. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget etter at det reviderte klimaregelverket formelt er på plass. Europas grønne giv er en svært viktig motor for Norges grønne omstilling og konkurransekraft og åpner betydelige muligheter for norske bedrifter. Sammen med næringslivet og andre aktører arbeider vi for å identifisere disse. Norske aktører skal kunne bidra til grønn omstilling i Europa og globalt med innovasjon, relevant kompetanse, teknologi, ressurser, varer, tjenester og bærekraftige løsninger. Det vil bidra til grønn verdiskaping og grønne arbeidsplasser og til at vi når våre nasjonale og internasjonale klimamål. Dette er også ambisjonen for arbeidet som pågår med å inngå en grønn allianse mellom Norge og EU. En grønn allianse vil ikke ta form av en juridisk bindende avtale, men vi vil gi en politisk ramme for å fordype samarbeidet med EU på områder av avgjørende betydning for å lykkes med det grønne skiftet.

I Ukraina har angrepene på sivil infrastruktur blitt stadig trappet opp. Halvparten av energiinfrastrukturen skal være skadet. Den 23. november ble nesten hele landet mørklagt, og atomkraftverkene ble midlertidig tvunget til å stenge. Dette krever enda mer av oss og partnerne våre i vår støtte til Ukraina. Vi deltar aktivt gjennom EUs ordning for sivil beredskap. Det er skapt en ny og offensiv holdning innenfor energibransjen for å finne utstyr som de kan donere. En koblingsstasjon som kan bidra til kraftforsyning for flere titalls tusen mennesker, sendes om kort tid, og vi fornyer avtalen med EU om å fly ukrainske pasienter til øvrige EU-land. Vi er nå den femte største mottakeren av pasienter selv.

Norge har bidratt med 2 mrd. kr til den europeiske utviklingsbanken for innkjøp av gass. 895 mill. kr i humanitær bistand er i ferd med å bli utbetalt, og i morgen avtaler jeg med Verdensbanken bidraget på 1 mrd. kr til reparasjon og gjenoppbygging av bl.a. energiinfrastrukturen.

De neste 12–18 månedene vil bli viktige. Som statsministeren sa under finansdebatten, vil regjeringen tidlig i 2023 komme tilbake til Stortinget med forslag til et rammeverk for et større og flerårig bidrag til Ukraina. EU ser på løsninger for den planlagte støttepakken på 18 mrd. euro til Ukraina etter at Ungarn la ned veto på finansministermøtet denne uka.

Vi er med på diskusjonen om å sikre bedre koordinering av innsatsen i Ukraina sammen med EU og andre sentrale donorer. Dette var også tema for et møte jeg hadde i G7-kretsen i forrige uke, som fulgte opp giverkonferansen i Paris. Der snakket jeg på vegne av alle nordiske land.

EU har besluttet å etablere en militær treningsmisjon i Polen og Tyskland, for å trene opp om lag 15 000 personell. Norge vil bidra med 150 mill. kr. Vi tar også sikte på å bidra med instruktører, dette i tillegg til den treningen som allerede foregår i Storbritannia. Norge bidrar også med instruktører fra Heimevernet.

Rombaserte tjenester har fått økt betydning for nasjonal sikkerhet, militær evne og forsvarssamarbeid med EU og NATO. Derfor blir det ekstra viktig at Norge deltar i EUs nye romprogrammer. Norge har i en årrekke deltatt i EUs romprogrammer gjennom EØS-avtalen. Norge har imidlertid ikke fått tilgang til de delene av EUs romprogrammer med særskilt betydning for sikkerhet.

For å delta i disse delene krever EU at det inngås egne avtaler. Vår erfaring fra tidligere forhandlinger på dette området tilsier imidlertid at det kan ta tid å framforhandle slike avtaler. Forordningen med forslag til EUs romprogram forventes å tre i kraft i løpet av første kvartal 2023. EU har understreket behovet for at alle nye tjenester som etableres gjennom EUs romprogram, skal ha både en sivil og en militær nytteverdi. Regjeringa vil framover derfor vektlegge forhandlinger med EU for å sikre Norge tilgang til EUs romprogrammer. Jeg skal holde Stortinget orientert om dette.

Den 23. februar 2022 la Kommisjonen fram forslag til et direktiv som skal bidra til ansvarlighet og bærekraft fra selskaper i alle ledd av verdikjeden. Direktivforslaget pålegger store selskaper å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Forslaget bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Selskapene skal vedta en klimaomstillingsplan. Selskapsledelsen skal også ta hensyn til hvordan avgjørelsene deres vil påvirke menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, klimaendringer og miljø. Ledere skal holdes personlig ansvarlig for at disse overholdes. Selskapene skal også kunne holdes erstatningsmessig ansvarlig ved manglende aktsomhetsvurderinger. Dette er en stor endring.

Regjeringa støtter Kommisjonens direktivforslag, som vil bidra til å bevisstgjøre og ansvarliggjøre selskapene. Det er positivt at selskaper pålegges å utføre aktsomhetsvurderinger og vedta klimaomstillingsplaner. Norske selskaper som omfattes av åpenhetsloven, er allerede pålagt å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid. Imidlertid bør reglene i direktivet i enda større grad utformes i tråd med anbefalingene fra OECDs retningslinjer. Det innebærer f.eks. at aktsomhetsvurderinger skal være risikobasert, forholdsmessige og utføres kontinuerlig.

Regjeringa fraråder å direkte regulere hva selskapsledelsen skal ta hensyn til i sine beslutninger. Direktivet bør heller framheve betydningen av at aktsomhetsvurderingene forankres i ledelsen. Regjeringa foreslår en plikt for selskapene til å svare på informasjonsforespørsler fra allmennheten. Dette følges allerede i åpenhetsloven. Direktivet bør også utvides til å gjelde flere selskaper og være sektornøytralt. Norske posisjoner er videreformidlet til Kommisjonen. Det antas at et endelig direktiv vil bli vedtatt i årsskiftet 2023–2024.

Avslutningsvis vil jeg ta opp en sak som kom opp på møtet i Europautvalget 27. oktober. Da stilte representanten Erling Sande et spørsmål om EUs nye pakke for regulering av digitale plattformselskaper, om det ville ha konsekvenser for norsk næringsliv, og om regelverket regulerer forholdet mellom infrastruktureiere og tilbydere.

Det er ikke formelt tatt stilling til om de to forordningene skal tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Dette arbeidet pågår nå. Dersom «Digital Services Act», DSA, og «Digital Markets Act» tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett, vil dette kunne bedre markedsvilkårene for norsk næringsliv. Det vil også kunne styrke norsk næringslivs mulighet og evne til å tilby egne produkter, tjenester og innhold på internett i konkurranse med de store tech-selskapene. Dersom DSA tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett, vil også norske virksomheter som tilbyr varer og tjenester på nett, være omfattet av dette regelverket. Det er foreløpig ikke foretatt noen konsekvensutredninger for norske virksomheter. Dette må vi komme tilbake til senere.

EUs nye lovpakke gjelder digitale tjenester og markeder og regulerer tilbydere av ulike digitale tjenester. Regelverket gjelder i utgangspunktet ikke den digitale infrastrukturen som disse tjenestene leverer.

Møtelederen: Takk for redegjørelsen. Da er det på vanlig måte spørsmål og kommentarer. Første ut er Ingjerd Schou.

Ingjerd Schou (H): Takk for en grundig redegjørelse fra utenriksministeren. Jeg har tre korte spørsmål.

Utenriksministeren sa at vi bidrar med økonomisk hjelp, annen type hjelp og militært materiell, men det krever også koordinering. Kan utenriksministeren si om de landene som var med fra start, fortsatt er der, eller om det nå gjør seg gjeldende noe av det Ukraina er redd for, en type krigstretthet, at man er mindre framoverlent?

Det andre spørsmålet går på dette med romprogram. Utenriksministeren nevnte nye og egne avtaler og kravet om både sivil og militær nytte. Vi blir holdt orientert, sier utenriksministeren, og det er helt greit, men er det en framdrift på disse avtalene?

Det tredje spørsmålet: Utenriksministeren har ikke nevnt det, men det gjelder EU-sanksjonene og landene på Vest-Balkan som ønsker nærmere tilknytning til EU. Noen av kravene er at de skal være med på en del av sanksjonene. Det kan jo sitte langt inne for Serbia f.eks., i hvert fall er det det som har vært i nyhetsbildet. Det er ikke sikkert utenriksministeren er klar til å svare på det nå, men da kan vi komme tilbake til det.

Willfred Nordlund (Sp): Takk til utenriksministeren for redegjørelsen så langt. Jeg har egentlig mange spørsmål, men jeg skal forholde meg til ett. Det gjelder det som ble sagt om Norges deltakelse i EUs framtidige programmer knyttet til «responsive space». Da sa utenriksministeren at man skulle holde Stortinget orientert om utviklingen og diskusjoner knyttet til denne typen avtaler. Det som bekymrer meg, er det som ble gjort under avstemningen i ITRE-komiteen 29. november, da saksordføreren sa det var veldig viktig at oppskytingen av satellittene knyttet til «responsive space»-programmet kun unntaksvis skulle skje utenfor europeisk territorium, altså EU-territorium.

Hvordan jobber utenriksministeren og for så vidt etatene med å få fortgang på avtalene for de eventuelle unntakene knyttet til sikkerhetsbestemmelsene som ligger i det regelverket som er foreslått og for så vidt vedtatt? Jeg vet at dette har vært oppe i flere komiteer og i flere EFTA-diskusjoner.

Lars Haltbrekken (SV): Takk for redegjørelsen. Spørsmålet blir litt det samme som til olje- og energiministeren, da jeg ikke fikk svar på det. Hva er konsekvensen for annen norsk industri dersom det ikke blir en avtale med EU om grønn allianse?

Ola Elvestuen (V): Jeg har et spørsmål litt i forlengelsen av Klar for 55-pakken. Vi har en egeninteresse ved det at vi ønsker å få bedre kontroll på verdikjedene på batterier, på solcellepanel osv. – flere verdikjeder ut av Kina etc. og mer kontroll her i Europa. Men nå har vi fått denne «Inflation Reduction Act», IRA, i USA som har veldig sterke «buy american»-deler. Det er mye proteksjonisme i den. Da lurer jeg egentlig på: Har vi og utenriksministeren noe kontakt og samarbeid med EU om hvordan vi skal møte den utfordringen fra USA? For nå er det jo dit investeringene går. REC Solar er bl.a. en som er i risiko for dette.

Trine Lise Sundnes (A): Jeg vil litt tilbake til de ulike programmene og rombaserte tjenester, for da vi var nede på det felles EØS/EFTA-møtet og hadde diskusjoner med våre parlamentariske kolleger, var dette på dagsordenen, og vi diskuterte hvorvidt Norge og EØS-landene var prioritert. Når det gjelder det å inngå avtaler, er jeg helt enig i den tilnærmingen utenriksministeren har, om at det kommer til å ta tid å forhandle fram denne typen avtaler.

Kunne utenriksministeren sagt noe om EØS-avtalens svakhet på dette området? For det er klart at jo mer militær usikkerhet eller sikkerhetspolitisk «tension» det blir på europeisk jord, jo mer ser vi EØS-avtalens utilstrekkelighet.

Møtelederen: Da kan utenriksministeren svare på spørsmål.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Takk for mange gode spørsmål.

Det er veldig stort behov for koordinering. Selv om det er vanskelig å sammenligne – Haiti og det som skjedde der, Afghanistan og det som skjedde der – har vi sett at i store kriser og store hjelpeinnsatser er det for det første veldig mange som kommer med ting de selv vil bli kvitt, eller som de har et overskudd av, og så vil hvert enkelt land ofte ha stor grad av synlighet, for å få oppmerksomhet på hjemmebane. Men det viktigste nå er at dette er en innsats som skal foregå i det lange løp, både direkte humanitær hjelp til Ukraina og bred direkte budsjettstøtte slik at de kan holde velferdssamfunnet sitt i gang, og oppbyggingen må begynne før krigen er over. Vi vet fra før at Ukraina er et land som har hatt store problemer med korrupsjon. Det var noe av det mandatet som president Zelenskyj ble valgt på. Vi vil også bidra til oppbygging av demokratiske institusjoner, enten det er fri presse eller uavhengig rettsstat. Derfor ser jeg for meg mindre grad av direkte bilateral bistand til Ukraina, men at vi må gjøre det i samarbeid med andre land. Når vi f.eks. får disse store listene over hva det er behov for av hjelp, som vi ofte får fra Ukraina, er det viktig at vi bidrar på områder i nært samarbeid med andre, slik at ikke alle kommer med det samme. Derfor må vi koordinere dette i enda større grad enn andre internasjonale hjelpeinnsatser. Det er en størrelsesorden på den innsatsen som kommer til å gå til Ukraina, som vi ikke har sett maken til siden Marshallhjelpen, så dette blir stort og omfattende. Her er det viktig at vi er godt koordinert med andre land.

Så kommer det en del spørsmål om romprogrammene. Der foregår det samtaler med EU, så det er litt vanskelig for meg å si noe om tidsplanen, men jeg kan eventuelt komme tilbake til det når jeg vet noe mer om det. Også med hensyn til «responsive space» må jeg komme tilbake til spørsmål om tidsramme for samtaler med EU.

Når det gjelder sanksjonene og at man må slutte seg til dem, med tanke på de nye landene, er det klart at når vi har sett utviklingen i en god del land som har tatt skritt bort fra en uavhengig rettsstat, en uavhengig presse, blir det et enda større fokus på disse kjerneverdiene nå, for det er det krigen i Ukraina handler om. Det handler om å forsvare Ukrainas grenser, men det handler også om at vi står opp for noen felleseuropeiske verdier. Det er klart at det er mye større oppmerksomhet om disse verdiene også overfor de nye søkerlandene til EU. Så er det noen samtaler med Serbia, men de står et stykke unna medlemskap nå. Men det er klart at vår hjelp til mange land i regionen, enten det er til Bosnia eller til andre land, handler om at de i større grad skal kunne oppfylle det som er EUs krav, så det vil også være en prioritert sak fra vår side.

Når det gjelder grønn allianse, er ikke den juridisk bindende, så det får ingen direkte konsekvenser, men hensikten er jo å forsterke industrisamarbeidet, så det vil være en klar fordel.

Når det gjelder IRA, er svaret på spørsmålet fra Elvestuen ja. Det tar vi opp jevnlig. Jeg tok det opp i EØS-rådet, og næringsministeren tok det opp med EU for to dager siden. Vi har ganske mange av de samme oppfatningene om dette, på samme måte som det vi hadde bl.a. for toll på stål for en tid tilbake, så da har vi fellesinteresser. Vi er opptatt av å koordinere oss med de andre EU-landene, og det er klart at det er en fordel at vi kan bli med på en avtale sammen med dem. Jeg deler i stor grad de vurderingene som Elvestuen har av deler av dette samarbeidet, men det er jo også positive sider. Det er positivt at USA har vedtatt at det skal være et klimapolitisk flaggskip gjennom dette samarbeidet, men det er også problematiske sider som vi må adressere på ulike måter.

Så til EØS-avtalen. EØS-avtalen har bestemmelser om programsamarbeid som er veldig gode. Vi har god tilgang til det som er EUs programmer, men når EU skjermer deler av programmene på grunn av sikkerhetshensyn, betyr det at de ikke uten videre slipper til andre. Da må vi finne andre løsninger. Det svarer vel også på Nordlunds spørsmål, og det følger konkret av at vi er ikke-medlemmer. Vi forsøker å få det til, men det er ikke alltid vi får gjennomslag og får tilgang på den måten som vi ønsker.