Møtelederen: Da gir jeg ordet til statsråd Aasland.

Statsråd Terje Aasland: Det er hyggelig og nyttig, tror jeg, å komme hit og redegjøre litt for aktuelle EU-saker på Olje- og energidepartementets område samt litt om den energisituasjonen vi befinner oss i. Jeg vil redegjøre for den pågående energikrisen i Europa og Norges rolle i dette og om samarbeidet med EU om nye næringer. Deretter vil jeg komme litt inn på aktuelle EU/EØS-rettsakter.

Hvis vi starter litt med den pågående energikrisen i Europa og Norges rolle i det, er det, som dere er godt kjent med, store utfordringer i energimarkedene i Europa. Det er to utfordringer som utpeker seg, og det er bortfall av betydelige gassvolumer fra Russland, og det er en kraftsektor nå med knapphet på grunnlastkapasitet.

Knapphet på energi og infrastruktur slår ut i høye og ustabile priser som skaper økonomisk og sosial usikkerhet og en vanskelig situasjon for europeisk industri og ikke minst for husholdninger. De høye kraftprisene gjør seg også gjeldende i Norge, og det er derfor i vår interesse at vi klarer å finne felles løsninger i den energikrisen vi er inne i.

For å løse energiutfordringene må Europa adressere hovedproblemet, nemlig energimangel. Det vil være sentralt å øke produksjonen av energi, sikre tilstrekkelig import, fjerne flaskehalser i infrastrukturen og å redusere forbruket.

I fjor høst sto russisk rørgass for over 40 pst. av EUs gassimport. I dag er andelen under 10 pst. Bortfall av den russiske gassen dekkes av økt import av LNG og økt rørgassimport fra land som Norge. I sum gir dette viktige bidrag. Norge er på kort tid blitt den største tilbyderen av gass til Europa. Vi spiller nå en enda mer sentral rolle for Europas energiforsyningssikkerhet, og uten våre økte gassleveranser ville situasjonen i EU vært langt mer krevende enn det den faktisk er akkurat nå.

Vårt viktigste bidrag framover er å fortsette å være en stabil og pålitelig leverandør av gass til det europeiske markedet. I år så er dere sikkert kjent med at vi leverer 122 mrd. m³ gass – omgjort i energi er det 100 TwH og understreker også energiintensiteten og betydningen av gass i det europeiske markedet.

Denne gassen kommer fra hele norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, hvor mesteparten går som rørledningsgass, men også LNG fra Hammerfest har spilt en viktig rolle. Våre økte gassleveranser skyldes en rekke tiltak fra selskapene for maksimal utnyttelse av kapasiteten på norsk sokkel. Vi arbeider nå med et oppdatert anslag for gasseksporten, men jeg understreker at det ikke er realistisk å forvente en ny sterk økning i eksporten. Men vi forventer å kunne levere på samme nivå også neste år.

EU og Norge har felles interesse av velfungerende og stabile energimarkeder, og vi har en god og nær dialog med EU. I juni i år signerte visepresident Frans Timmermans, energikommissær, Kadri Simson og jeg en felleserklæring om å forsterke energisamarbeidet mellom EU og Norge. Det økte energisamarbeidet omfatter bl.a. norsk gassforsyning til Europa både på kortere og lengre sikt. EU støtter den norske innsatsen for å sikre forsyningene.

Vi har også etablert en arbeidsgruppe, en task force, mellom Norge og Kommisjonen for å styrke dialogen om hvordan dagens ustabilitet i det europeiske energimarkedet kan reduseres.

EU har på svært kort tid vedtatt kriseforordninger om lagerfylling, om å redusere etterspørselen etter gass og elektrisitet og om å inndra ekstraordinær inntjening hos energiprodusenter og solidaritetsmekanismer mellom land. Det har også blitt lagt fram en forordning knyttet til raskere utbygging av fornybar energi.

EU-landene er også enige om frivillig felles innkjøp av gass, tiltak for å redusere volatilitet i gassprisene og etablering av en alternativ prisreferanse for LNG. Kommisjonen har også lagt fram et forslag om en markedskorreksjonsmekanisme.

Vi følger prosessen i EU tett for å kunne ivareta norske hensyn og norske interesser. Både medlemsland i EU og Kommisjonen har vektlagt at det ikke bør innføres tiltak som truer gassforsyningssikkerheten til EU, gassflyten internt i EU og finansiell stabilitet. Fra norsk side har vi i dialogen med EU anbefalt at man bør være svært forsiktig med offentlig inngrep i markedene som kan medføre økt etterspørsel eller redusert tilbud av gass. Dette vil kunne forverre situasjonen da gass allerede er en mangelvare, og da blir etter vår vurdering ikke situasjonen bedre.

Vi har kommunisert at det mest effektive og den beste måten å balansere tilbudet og etterspørselen og fordele knappe ressurser på, er gjennom markedsbaserte prisdannelser. Høye priser bidrar til effektiv bruk av knappe ressurser, tiltrekker seg forsyning, fjerner flaskehalser i infrastruktur, og allokerer til der det er størst behov. Vi har også pekt på at energimarkedene er kompliserte markeder, der en gjennom inngrep kan utløse ikke-tilsiktede konsekvenser som en ikke overskuer på vedtakelsestidspunktet. Hastverk i prosessene øker faren for slike utfall. Det tror jeg er noe som kommer til uttrykk sånn som situasjonen og behandlingsframgangen nå er fra både Kommisjonen og de ulike EU-landenes side. Fra norsk side jobber vi videre med å fremme stabile markedsbetingelser og velfungerende markeder.

Går vi over til ny energi og nye næringer, vil jeg orientere litt om samarbeidet med EU om nye næringer. Norge har en avtale med EU og Island om å samarbeide for å nå utslippsforpliktelsene under Parisavtalen. Regjeringen viderefører dette samarbeidet.

I forkant av klimaforhandlingene i Sharm el-Sheikh spilte Norge inn et forsterket mål på minst 55 pst. sammenliknet med 1990 innen 2030. Europas grønne giv har et overordnet mål om å øke tempoet på omstillingen til en lavkarbonøkonomi, og Norge støtter denne målsettingen og ønsker å bidra til grønn industriutvikling. Sammen med andre departementer ser Olje- og energidepartementet på mulighetene nå for å etablere en grønn allianse med EU. På energiområdet er det naturlig å videreføre den gode energipolitiske dialogen.

For å løse energiutfordringene foran oss trenger vi mer energi – inkludert mer fornybar energi. I felleserklæringen fra juni 2022 om et forsterket energisamarbeid, viser vi til et forsterket samarbeid på bl.a. CO₂-håndtering, hydrogen, havvind og forskning og utvikling på energiområdet. Norge kan bidra med teknologi og ekspertise på disse og på andre områder som batterier og grønn shipping. CO₂-håndtering kan bidra til å avkarbonisere Europas energiintensive industrier.

Karbonfangst og -lagring gir også muligheter for å produsere hydrogen med lave utslipp, CO₂-fangst på avfallsforbrenning med et stort innhold av biogent materiale, kan gi negative utslipp. Og Norge kan spille en nøkkelrolle i å utvikle et europeisk marked for lagring av CO₂.

Vi jobber videre med en rekke land for å få på plass bilaterale avtaler nå og for å muliggjøre lagring av CO₂ fra andre land på norsk sokkel. Vi har høye ambisjoner på utbygging av havvind, og deltar aktivt i Nordsjøsamarbeidet. Hydrogen har høy politisk oppmerksomhet i EU. Norge ønsker å bidra til å utvikle et hydrogenmarked i Europa, deltar i europeisk hydrogensamarbeid og støtter utviklingen innenlands gjennom ulike virkemidler.

En rekke av regelverksforslagene som nå er til behandling i EU, tar sikte på å legge til rette for utbygging av infrastruktur og produksjon av både fornybar og lavkarbon hydrogen, CO₂-håndtering og tilhørende markeder. Norge og EU har gjensidig interesse av et forsterket industrisamarbeid. Målet er at samarbeidet skal bidra til grønn verdiskaping og økte eksportmuligheter, arbeidsplasser og større klimagevinster. Vi er klare for å gjøre investeringer i energiproduksjon i CO₂-håndtering og i energiinfrastruktur.

EU arbeider nå for å oppnå sine politiske målsettinger og legger til rette for samarbeid mellom land gjennom felles regelverk. Det følger av dette at den viktigste arenaen for samarbeid med EU, også på energiområdet, er EØS-avtalen. Totalt har vi tatt inn 80 rettsakter i EØS-avtalen. I tillegg har EU vedtatt en lang rekke rettsakter, som vi jobber med i EFTA sammen med Island og Liechtenstein. Gjennom EØS-avtalen og fortløpende innlemmelse av EØS-relevant regelverk i EØS-avtalen, deltar vi fullt ut i EUs indre energimarked. EØS-avtalen gir norske myndigheter og aktører muligheten til å delta i ulike fora, og vi har også en rett til å ha innflytelse på regelverk under utvikling.

EØS-avtalen gir bl.a. muligheter for deltakelse i det europeiske samarbeidet på elektrisitetsområdet mellom systemoperatører og samarbeidet mellom energireguleringsmyndigheter. Det arbeidet anses som veldig viktig.

Like vilkår i det nordiske elmarkedet er helt sentralt for effektive markeder og forsyningssikkerheten. Derfor er det viktig med framdrift i EØS-prosessene. I snart 20 år har vi hatt en jevnlig energipolitisk dialog med Kommisjonen. Det har fungert godt som en arena for å diskutere sentrale energipolitiske saker og fremme norske interesser og synspunkter. I tillegg har vi utstrakt bilateral kontakt med sentrale EU-medlemsland om aktuelle saker hvor vi har norske interesser.

Det er ikke til å legge skjul på at vi har et betydelig etterslep når det gjelder gjennomføringen av energirettsakter i EØS-avtalen. Det er flere årsaker til dette. Forsterket energisamarbeid i EU og økte ambisjoner innebærer et større volum av rettsakter med hyppigere revisjoner enn det vi har sett tidligere. I tillegg til at mengden rettsakter fra EU øker, er det også andre elementer som spiller inn. Det er omfattende regelverk, og departementet må foreta grundige gjennomganger, som er tidkrevende. Vi arbeider for norske interesser og at særegenhetene i det norske energisystemet blir tatt hensyn til.

Jeg vil nå kort orientere om noen av de viktigste prosessene som pågår. Ren energi-pakken omfatter flere rettsakter, som ble vedtatt i EU i 2018 og 2019, og som står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål for 2030. Vi støtter EUs ambisjon om å utvikle en ren og konkurransedyktig energisektor til lavest mulig kostnad. Ren energi-pakken består av to hoveddeler, en del som er knyttet opp til EUs energi- og klimamål og en del som justerer markedsregelverket.

Norge har allerede ambisiøse mål når det gjelder fornybar energi. Vår fornybarandel er i dag 77 pst., og her ligger vi, sammen med Island, helt på topp i Europa. Når vi nå vurderer det vedtatte regelverket i Ren energi-pakken, ser vi på virkningene for den norske energisektoren og behovet for EØS-tilpasninger.

Når det gjelder markedsregelverket, er det naturlig å ta utgangspunkt i EØS-tilpasningene vi oppnådde i den tredje energimarkedspakken og å bygge videre på disse. Vi har nå uformelle sonderinger med våre EFTA-partnere og Kommisjonen om mulige løsninger. Ren energi-pakken inneholder også andre rettsakter som forordning om styringssystemet for energiunionen, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet, bygningsdirektivet og forordningen om beredskap. Som sagt arbeider vi med å gjennomgå dette regelverket nå.

Når det gjelder energieffektivisering, er dette en viktig del av EUs energipolitikk og regelverk. Gjennom energikrisen har energieffektivisering fått forsterket aktualitet. Det ble i april i år fattet EØS-komitébeslutning om å innlemme bygningsdirektivet fra 2010 i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke. Jeg tar sikte på å fremme en lov og samtykkeproposisjon til Stortinget i begynnelsen av kommende år for å innlemme bygningsdirektivet i norsk rett. Bestemmelser om produkters energieffektivitet er også en stor del av det energirelaterte regelverket i EØS-avtalen.

De sentrale regelverkene er rammeforordningene for energimerking og økodesigndirektivet. Kravene i rettsakten om økodesign er mer omfattende enn tidligere ved at det i tillegg til energieffektivitet også bl.a. stilles krav til materialer, funksjoner og informasjon. Vi trenger derfor en ny lovhjemmel for å gjennomføre regelverket i norsk rett. Klima- og miljødepartementet har ansvaret for dette arbeidet.

Som en del av EUs forsterkede klimamål, kom det i 2021 forslag til revisjon av energiregelverket i EU på flere områder, denne såkalte Klar for 55-pakken. Dette er forslag til regelverksendringer i noen av de samme rettsaktene som omfattes av Ren energi-pakken og gjelder fornybar energi, energieffektivisering og bygningsenergi. I tillegg er det foreslått markedsregelverk for hydrogen og naturgass. I EU pågår det nå forhandlinger mellom EU-parlamentet og Rådet. Når regelverket er endelig vedtatt i EU, vil den formelle EØS-prosessen settes i gang ved at vi ferdigstiller vurderinger av EØS-relevans og konsekvenser for norske forhold.

Så til energiinfrastrukturforordningen. I juni i år trådte den nye energiinfrastrukturforordningen, eller TEN-E-forordningen i kraft i EU. Forordningen tar særlig sikte på å identifisere infrastrukturprosjekter av felles interesse knyttet til elektrisitet, smarte gassnett, hydrogen, analyser og karbonfangst og -lagring. Arbeidet med forordningene er allerede i gang. Det omfatter bl.a. prosesser knyttet til samarbeid om fornybar energi til havs i Nordsjøen og arbeidet med den sjette PCI og PMI-listen. PCI, for dem som ikke er kjent med det, står for Projects of Common Interest og PMI, Projects of Mutual Interest. Vi arbeider med å vurdere innholdet i og virkningene av forordningen på norsk side.

Den siste pakken jeg vil nevne, er REPowerEU, som har kommet etter Russland invasjon av Ukraina. Europakommisjonen la i vår fram en plan kalt REPowerEU med mål om å gjøre EU uavhengig av russisk gass. Planen går ut på å spare energi, produsere mer fornybar energi og å importere energi fra flere leverandørland.

Ambisjonsnivået innenfor energieffektivisering og fornybar energi heves ytterligere. Og Kommisjonen har, som tidligere nevnt, lagt fram flere kriseregelverk knyttet til dette. Vi følger prosessen i REPowerEU tett fra norsk side.

– Dette var litt omfattende, men jeg tror det er nødvendig. Det er et stort og omfattende arbeid i EU på energirelaterte spørsmål, og jeg syntes det var greit å gå gjennom det.

Møtelederen: Takk til olje- og energiministeren for en grundig og god redegjørelse.

Da åpnes det på vanlig måte opp for spørsmål og kommentarer. Jeg gir ordet til Terje Halleland først – vær så god.

Terje Halleland (FrP): Takk for informasjonen.

Statsråden var inne på at det var nedsatt en gruppe, en task force. Kan en si litt mer om hva det innebærer, og mandatet for det den jobber med?

Når det gjelder nye næringer og samarbeid med EU, nevnte statsråden batterier. I den avtalen mellom Storbritannia og EU i brexit har de lagt på en toll på batterier til elbiler produsert i Norge. Er det en avtale en jobber med å få revidert og eventuelt få vekk?

Når det gjelder den hydrogenavtalen med EU, er det uklarheter når EU snakker om hydrogen. Er det blått hydrogen, eller er det grønt hydrogen, eller er det åpent for begge deler?

Marianne Sivertsen Næss (A): Takk til olje- og energiministeren for en veldig god redegjørelse.

Jeg er veldig glad for det som sies om at man holder fast på trykket om at vi skal være en stabil og pålitelig leverandør av energi, og at man har klart å øke produksjonen av norsk gass på sokkelen med 8 pst. i 2022, og at man ser for seg at det skal kunne vedvare i 2023. Det er av stor betydning.

Så er jeg glad for det statsråden sier om at man skal både sikre, videreutvikle og styrke samarbeidet om energi med EU. Jeg har et spørsmål til statsråden som går på at tidvis kan man oppleve at EU dobbeltkommuniserer litt. For på den ene siden ønsker man å sikre langsiktige avtaler om gass og energi og stabile leveranser. På den andre siden ser vi nå at diskusjonen på nytt rører seg om det som går på aktivitet i Arktis, og at definisjonen fra EU går på at alt nord for Polarsirkelen, som jeg har forstått, er det ikke helt ok å drive med leting etter olje og gass. Da er mitt spørsmål – i og med at de største uoppdagete ressursene vi har på norsk sokkel, er i Barentshavet, og da nord for Polarsirkelen – hvordan vi i dialogen og i det videre arbeidet sikrer at EU ikke går så langt, som de har antydet tidligere, som å sette begrensninger på aktiviteten i Barentshavet?

Nikolai Astrup (H): Takk for redegjørelsen.

Det er mange saker man kunne grepet fatt i. Jeg skal fokusere på Nordsjønett. Det kunne vært interessant å høre litt mer om hvorvidt det er noe regulatorisk arbeid som gjenstår for å få på plass et nordsjønett, og hvordan samarbeidet med både EU og også Storbritannia, som står utenfor sammen med oss, om dette nå er. Det henger også sammen med at EU har støttet det danske energisamarbeidet, som heller ikke Norge og Storbritannia er med i, men som i utviklingen av et nordsjønett må ses i sammenheng likevel. Hvis man kunne si litt mer om det, hadde det vært fint.

Det er tilsvarende om distribusjon av hydrogen og rørledninger. Når det gjelder hydrogen, er det der det er regulatoriske ting som gjenstår for å få det på plass.

Avslutningsvis: Kan statsråden si noe om hvordan man tenker å hente inn etterslepet av rettsakter på dette området, også i lys av at det kommer nye rettsakter på løpende bånd, og at Norge risikerer å bli hengende etter i implementeringen av rettsakter, som er vesentlig for norske aktører og norsk næringsliv på energiområdet? Hvis statsråden kunne kommentere det, hadde det vært fint.

Ingjerd Schou (H): Takk til Aasland for en god og fyldig redegjørelse.

Jeg hører at EØS-avtalen gjør oss godt, og at vi har nytte av den, men EU har også nytte av det samarbeidet som vi har mot EU, tuftet på EØS-avtalen.

Når utenrikskomiteen er ute og reiser, møter vi det veldig ofte, og har gjort nå – det sies ikke akkurat med disse ordene, men det ligger tett innpå, og det er at Norge opptrer som krigsprofitører. Det er litt dempet. Vi «tjener» på det, men samtidig vet vi hvilke omkostninger det har med å øke produksjonen, og vi har ikke samme produksjonen innenfor andre områder når det er gass som leveres. Men vi tjener på det, vi produserer, og vi eksporterer. Jeg vil gjerne høre om Aasland møter den samme argumentasjonen, eller om det er i ferd med å avta som følge av at vi nå i større grad involveres og inkluderes i det arbeidet som EU gjør, bl.a. i denne task force-gruppen.

Mani Hussaini (A): Jeg vil også takke olje- og energiministeren for en veldig god og grundig redegjørelse.

Jeg har to spørsmål. Det ene er hvilke tiltak energiministeren har igangsatt eller tenker å igangsette for å hindre ytterligere prissmitte fra EU til det norske strømmarkedet. Det andre er: Når EU nå diskuterer eller iallfall tenker å ha et pristak på gass, hvilke konsekvenser vil det ha for Norges del som gasseksportør?

Ola Elvestuen (V): Takk for redegjørelsen.

Jeg har to spørsmål. Det første kan statsråden svare på hvis han kan, ellers må jeg spørre klima- og miljøministeren. Det er at da vi hadde klimamål på 50–55 pst., var det ut fra at vi ville nå det gjennom klimaavtalen med EU, men fordi vi regner litt forskjellig, ville vi kommet på en reduksjon på litt over 52 pst. Når vi nå har økt vårt mål til 55 pst., regner vi da med at det når vi gjennom klimaavtalen med EU, eller kreves det noen tilpasninger, at vi må forsterke, eller tenker man at vi skal regne annerledes? Hvis statsråden kan svare på det, er det bra.

Som statsråden beskriver, er det veldig mange prosesser som pågår nå, med Klar for 55 og REPowerEU, og vi jobber fortsatt med Ren energi-pakke. En ser også at mens vi jobber med pakker som kom i 2018 eller 2010, vedtar allerede EU forsterket forordning på det samme temaene. Kan statsråden si noe om i hvor stort tempo vi kan forvente at det skal vedtas og tas inn i EØS-avtalen, og også vedtas i Stortinget? I hvor stor grad jobber man inn mot EU før de tar sine beslutninger? Hvis vi fortsetter som tidligere, at vi etter at de har tatt beslutninger, gjør en vurdering av om det er EØS-relevant, og så vurderer vi om vi skal ha egne norske tilpasninger, er risikoen for at vi blir hengende for langt etter, veldig stor.

Bård Ludvig Thorheim (H): Takk for redegjørelsen.

I likhet med representanten Sivertsen Næss vil jeg også ta opp det med de store gassressursene som er nord for Polarsirkelen, i Barentshavet og også felt som ligger nord for Polarsirkelen, 300 km vest for Bodø, og jeg lurer på om statsråden kan si litt om det. Vi leser i Dagens Næringsliv at EU fortsatt holder på at norsk olje og gass skal bli liggende i bakken i Arktis. Hvor er det kommunikasjonsutfordringen ligger, siden vi vet at norsk gassproduksjon kommer til å være 61 pst. lavere i 2035 enn i dag, mens etterspørselen er forventet å øke? Man har nå inngått en langsiktig gassavtale med Qatar som neppe kan ses på som et land som er mer å stole på enn Norge som er et alliert land. Så jeg vil gjerne høre litt om det.

Kan statsråden avkrefte at budsjettenigheten med SV om å utsette 26. konsesjonsrunde ut stortingsperioden ikke er en del av forhandlingene om grønn industriavtale med EU?

Lars Haltbrekken (SV): Det er litt det samme tema som Sivertsen Næss og Thorheim tok opp, men vinklingen er litt annerledes. Hvilke konsekvenser vil det ha for annen norsk industri dersom man ikke inngår avtalen om grønn allianse mellom Norge og EU, og Norge står hardt på kravet om oljeboring i arktiske strøk? Kan statsråden bekrefte det som Dagens Næringsliv skrev, at det var bl.a. på grunn av uenigheter om oljeboring i arktiske strøk at det ikke ble en enighet for litt over en uke siden?

Kan statsråden også si litt om tidsplanen for behandlingen av Ren energi-pakken i Stortinget?

Birgit Oline Kjerstad (SV): Takk for utgreiinga. Er det mogleg å få ho skriftleg. Det er ganske mykje informasjon på ein gong, så eg vil gjerne ha det skriftleg, så eg kan gå tilbake.

Eg har berre eit lite spørsmål om det med effektreservar og balansering av kraft i kraftsystemet i framtida. Er det eit tema i EU, reint praktisk, eller er det berre overlate, at dette skal marknaden ordne på ein eller annan måte? Det er klart at effektreservane går ned, og ukontrollert utkoplingar vil vi ikkje ha. Difor må ein ha ei veldig praktisk tilnærming, tenkjer eg. Eg vil vite om EU tenkjer praktisk, eller om det berre er at marknaden som ordnar det.

Møtelederen: Hele redegjørelsen ligger skriftlig ved referatet. Det er mulig å lese den der. Det er mulig for statsråden å supplere med skriftlige svar på det han ønsker.

Da gir jeg ordet til statsråd Terje Aasland for å svare på mange spørsmål.

Statsråd Terje Aasland: Takk for veldig mange viktige spørsmål. Jeg prøver å svare ut alle, men det kan hende jeg må komme tilbake til noe av det.

Halleland tok opp det med task force-arbeidet. Formålet med det har vært å gi uttrykk for hva vi mener om energimarkedene, energiknappheten, hva som er formålstjenlig og ikke, for å finne løsninger som gjør at man kan stabilisere prisene. Det mener jeg har hatt frukter. Jeg mener det har vært lyttet til hvordan en fra norsk side har kommunisert problemstillingen knyttet til f.eks. pristak på gass og innvirkninger på markedet. Man har også snakket om annen type industrielle muligheter som ligger i energiomstillingen, som følge av dette. Men som sagt, dette har vært og er en task force som jobber med det som formål, og den har selvfølgelig ingen besluttende myndighet. Men det er viktig i dialogen med EU at vi har hatt og har denne gruppa.

Når det gjelder toll på batterier fra EU, Storbritannia og norske batterier, har vi tatt dette opp både med EU og Storbritannia senest for to dager siden. Da hadde næringsministeren et møte med Sefcovic. De møttes 6. desember, og regjeringen mener, som den forrige regjeringen gjorde, at både EU, Storbritannia og Norge er tjent med at batteri produseres i Europa, og at det ikke bør være tollbarrierer i Europa for batterier. Det er vår klare posisjon på det.

Så spurte Halleland om hvordan EU ser på det med hydrogen, blått og grønt. Min opplevelse er at det diskuteres veldig mye rundt dette med grønt hydrogen, men f.eks. i vår samtale med Tyskland opplever vi også at blått hydrogen har en stor interesse, og mange peker på blått hydrogen som en stor mulighet for å sette i gang hydrogenmarkedet. Så vil grønt hydrogen etter hvert som en bygger ut mer uregulerbar fornybar energiproduksjon, bli mer og mer relevant som et lagringsmedium for den uregulerbare kraften. Jeg mener at det er en god dialog om behovet for blått hydrogen i en tidlig fase, hvor en også får muligheten til å utvikle elektrolysører og systemer som gjør at en kan lagre den fornybare uregulerbare kraften.

Representanten Sivertsen Næss var innom EUs dobbeltkommunikasjon. Jeg velger å forholde meg til den siste kommunikasjonen jeg hadde med Frans Timmermans og Kadri Simons, hvor vi fikk en felles «statement», hvor en var veldig tydelig på at EU hadde behov for og understreket behovet for at Norge utviklet olje- og gassnæringen i fortsettelsen, også i et perspektiv etter 2030. Det gjaldt også i områdene i nord. Jeg tror det er viktig at vi bygger på det, og også realitetsorienterer. Hvis norsk olje og gass og norsk sokkel skal være en stabiliserende faktor og en trygghetsfaktor i fortsettelsen, er det viktig at en poengterer hvilke framtidige ressurser som ligger i Barentshavet som en mulighet. Det er det vi i utgangspunktet forholder oss til.

Når det gjelder spørsmålet fra Astrup om Nordsjønett, om det er regulatorisk arbeid som gjenstår, klarer jeg ikke å svare helt direkte på, men siste opplysning er at det er regulatorisk arbeid som gjenstår. Men regulatoriske myndigheter og TSO-ene jobber godt sammen. Det er viktig, som det vel ble sagt, å koble på Storbritannia og få dette inn. I det siste møtet i Nordsjøsamarbeidet i NSEC-gruppen var det enighet blant deltakerne, og vi fra norsk side pushet også det, om at det var viktig at Storbritannia ble med igjen i NSEC-samarbeidet. De var utestengt etter at de gikk ut av EU. Vi er nå enige om at de skal involveres i dette arbeidet igjen. Et nordsjøsamarbeid uten Storbritannia er vel egentlig ikke et nordsjøsamarbeid. Så det tror jeg det er viktig at vi felles understreker i fortsettelsen.

Når det gjelder de danske energiøyene, er dette selvfølgelig inkludert i tankene og arbeidet som går på de regulatoriske forholdene. Så har jeg lyst til å understreke her at det er noe ulik oppfatning av hvordan Norge bør tilnærme seg dette, f.eks. gjennom vår havvindutbygging. Noen mener at direkte bilaterale avtaler er en fordel, og at en ikke linker seg for mye til de danske energiøyene. Jeg mener at skal vi kunne utnytte havvind, som et eksempel, er det viktig at vi får en infrastruktur som godt supplerer havvindutbyggingen og utnytter det potensialet som er der.

Når det gjelder distribusjon av hydrogen og spørsmålet om det er regulatoriske barrierer, er det det, men jeg vil gjerne komme tilbake i skriftlig form for å utdype det eventuelt. Jeg er ikke helt oppdatert på det, men det er regulatoriske barrierer. Det jobbes godt med å se på distribusjon av hydrogen. Gassco har et ansvar for å følge opp dette arbeidet og se på om en kan bruke eksisterende infrastruktur osv. – spennende ting der. Det jobbes også fra norsk side og norske aktørers side om avtaler som gjør at en kan etablere nye rørløsninger i utgangspunktet med gass, men senere konvertering til hydrogen. Det er viktig at vi får regulatoriske forhold som legger til rette for dette. Den energiinfrastrukturforordningen er viktig i denne sammenhengen.

Så er det flere som spør om hvordan vi skal tatt igjen etterslepet på en del av de sakene som nå fortløpende går i EU. Først har jeg lyst til å si at jeg arvet en stor portefølje, egentlig. Det var allerede mye arbeid godt i gang i EU om dette, men det jeg har vektlagt, og som er viktig, er at vi får gode gjennomganger av de pakkene som EU har, og at vi ser konsekvensene for Norge av det, både positivt og negativt, kanskje ut fra det, men at vi jobber nå godt med disse pakkene for å vurdere hvordan vi skal møte dette. Det kommer jeg tilbake til igjen og orienterer om på et senere tidspunkt.

Så til Schou som spurte om jeg opplever å høre i mine samtaler at Norge er en krigsprofitør. Jeg har hørt det svært lite. Det har vært veldig nedtonet og egentlig ikke framme i det hele tatt. Tvert om har de landene og de energiministrene, og ikke minst Kommisjonen, som jeg har vært i kontakt med, satt veldig stor pris på det bidraget som ligger i de 122 bcm-ene, 8 pst. økning av eksporten inneværende år. Det blir anerkjent og er selvfølgelig en veldig viktig del. Så hører vi jo alle sammen de stemmene som mener at Norge kanskje opptrer som det. Men i den formelle og ryddige dialogen som jeg har med mine kollegaer, og som jeg har inn mot Kommisjonen, opplever jeg ikke at den argumentasjonen er framme.

Så var representanten Mani Hussaini inne på tiltak for å hindre prissmitte. Det viktigste denne regjeringen har gjort så langt, er å være veldig tydelig på at utvekslingskapasitet med landene rundt oss har en viss konsekvens, men ikke avgjørende konsekvens. Vi ser nå på hele prisbildet, dannelsen av systemet, og vi har også en enighet i Stortinget med vår samarbeidspartner om at etter at energikommisjonen har lagt fram sitt forslag, skal vi ha et arbeid som skal gå gjennom dette.

Når det gjelder pristak på gass og hvordan det kan påvirke Norge, er det selvfølgelig de kommersielle aktørene på norsk sokkel som må vurdere dette. Vi har vært veldig tydelig på i vår kommunikasjon at setter en et pristak, kan det få innvirkninger i forhold til markedet, og at EU kan få vansker med å få tak i gass, og at det også kan påvirke strømmene. Selv om vi er knyttet veldig opp mot rørgass, kan det være sånn at mer gass går til Storbritannia i fortsettelsen, og vi har kommunisert det veldig tydelig hele veien.

Representanten Elvestuen var innom det at når vi nå har økt klimamålet, forsterket det, må det regnes på samme måten. Jeg mener at vårt viktigste verktøy nå for å nå dette målet er at vi bruker grønn bok, de tiltakene som ligger der, og bruker det som et dynamisk verktøy for nettopp å iverksette tilstrekkelig tiltak, slik at vi til slutt klarer å nå de klimamålene som er satt. Elvestuen var også innom det med mange pakker og tempo osv. Det har jeg svart ut i forbindelse med svaret til Astrup.

Så til representanten Thorheim som for så vidt var inne på det samme som Sivertsen Næss var innom, de nordlige områdene våre. Der er det framtidige ressurser. Vi skal forvalte norsk sokkel på en god og bærekraftig måte. Vi står veldig tydelig fast på klimamålene som er satt for aktiviteten på norsk sokkel, men jeg mener bestemt at det er i Norges interesse å utforske de ressursene som er der, og se om det er mulig å hente dem, på en bærekraftig måte.

26. runde og det vi gjør på norsk sokkel, er ikke en del av diskusjonene med EU. Det er vårt ansvar å forvalte det ut fra det vi mener er riktig til enhver tid.

Lars Haltbrekken spurte om når Ren energi-pakke kommer til Stortinget. Det kan jeg dessverre ikke svare direkte på, men vi jobber godt med å ta de ulike vurderingene av de ulike pakkene som ligger til vurdering.

Birgit Kjerstad var inne på om effektbalansen var godt nok forstått i EU. Det er egentlig det som blir spurt om. Det er jeg usikker på. Når vi diskuterer energiforsyning og energisikkerhet i tiden framover, er det veldig mye fokus på å få tak i nok kraft i form av mer vindkraft, mer solkraft. Effektbalansen, grunnlasten mener jeg er en diskusjon som ikke har vært godt nok framme. Det er viktig at Norge har et veldig sterkt fokus på det, og at vi er tydelig på at vi må få en trygghet i bunnen for at når det ikke blåser og ikke er sol, er det kapasitet til å dekke opp og opprettholde forsyningssikkerheten.

Møtelederen: Takk til olje- og energiministeren for grundige og gode svar.

Da er det ikke flere som har tegnet seg, så vi går videre til sak nr. 2.

Møtelederen: Er det noen som har spørsmål eller kommentarer? – Det er det ikke, og da er Stortingets europautvalg konsultert på vanlig måte.

Vi går videre til sak nr. 3.

Møtelederen: Sak nr. 3 er en redegjørelse fra utenriksministeren om en rekke forhåndsinnmeldte saker. Vær så god, utenriksminister.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: For to uker siden deltok jeg på EØS-rådets møte i Brussel. Som under EØS-rådets møte i mai var bakteppet for diskusjonen krigen i Ukraina og de konsekvensene den medfører for det europeiske samarbeidet overfor Norge.

I en ustabil verden er det viktig for Norge og for EU at EØS-samarbeidet fungerer godt. EU, representert ved Kommisjonens visepresident Šef?ovi? og min tsjekkiske kollega Lipavsky, understreket i møtet at EØS-avtalen er fundamentet for samarbeidet med EØS/EFTA-landene. Russlands angrepskrig mot Ukraina viser hvor viktig det er at vi står sammen og forsvarer de verdiene som dette samarbeidet bygger på. Det er de demokratiske verdier og rettsstatsprinsipper.

EU viser til at tida vi nå opplever, er den historisk viktigste i EUs historie. Krigen fører til rekordhøy inflasjon, rekordhøye energipriser og store økonomiske og sosiale konsekvenser.

I september nådde inflasjonsnivået i Tyskland, vår viktigste handelspartner i EU, 11,6 pst. – den høyeste prisstigningen på 70 år. Ifølge Europakommisjonen vil EU nå en inflasjonstopp på 10,7 pst. i siste kvartal av 2022, for så gradvis å gå ned til 7 pst. i 2023. I OECD hadde 18 av 38 medlemsland en tosifret inflasjon i oktober sammenlignet med september. Inflasjonen i OECD økte til 10,7 pst. i oktober og forventes å bli 9,4 pst. i 2022. Til sammenligning var den 3,8 pst. i 2021.

Matprisene steg med 16,1 pst. fra oktober 2021 til oktober 2022, og det er den høyeste prisstigningen siden 1974. Energiprisene fluktuerer også mye, avhengig av skatt og subsidier i de enkelte land. Hvor mye energiprisene har økt, varierer derfor stort fra land til land, men over alt har det vært en kraftig økning. I 25 EU-land som har rapportert om priser for gass utenom husholdningene, var prisøkningen første halvdel av 2022 på mellom 67 pst. og 271 pst. sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig må klimakrisen håndteres.

Jeg understreket i mitt innlegg til EØS-rådet at Norge står sammen med våre europeiske partnere. Vi må stå sammen og forsvare de verdiene som samarbeidet er bygget på, nemlig demokrati og rettsstat. Jeg slo fast at Norge vil støtte Ukraina så lenge det er behov for det. Gjenoppbyggingsfasen vil bli på et nivå som vi ikke har sett i Europa siden Marshallhjelpen. Jeg sa videre at det er svært viktig at vi planlegger, organiserer og koordinerer dette arbeidet godt. God vilje og penger er ikke nok, vi må også samordne oss.

Norge ble takket for at vi raskt økte gasseksporten og sikret energiforsyning til EU etter Russlands angrep mot Ukraina. Mitt budskap tilbake til EU var at Norge vil fortsette å være en stabil og forutsigbar leverandør av gass til Europa. Det er helt avgjørende, all den tid hovedutfordringen i Europa er mangel på energi.

Med den klimakrisen vi nå har, må vi også løfte blikket og fokusere på framtidige energistrukturer og grønn industriutvikling. Norge ønsker å være en aktiv partner i arbeidet med å utvikle nye og innovative teknologier, og vi kan tilby viktige råmaterialer som EU trenger for batteriproduksjon. Vi har høye ambisjoner når det gjelder utbygging av vindkraft til havs, og vi skal spille en nøkkelrolle i et europeisk marked når det gjelder karbonfangst og -lagring.

EU verdsetter vår tilslutning til sanksjonene. At vi viser europeisk samhold i reaksjonene overfor Russland, er også svært viktig. Forhandlingene om neste periode for EØS-midlene starter 16. juni. Jeg understreket at Norge vil fortsette å fokusere på at disse midlene skal bidra til økonomisk og sosial utjevning i Europa. Godt styresett, utvikling av demokrati og rettsstatsprinsipper vil stå sentralt også for den nye perioden med EØS-midler. Det er verdier som vi ikke kan ta for gitt.

Parallelt med disse forhandlingene foregår forhandlinger om markedsadgang for fisk og sjømat. EU er avhengig av import fra Norge. Jeg understreket at dagens tariffregime ikke er tilfredsstillende.

Heller ikke på dette møtet i EØS-rådet ble det vedtatt felles rådskonklusjoner. EU ble ikke enig internt om konklusjonene fordi Ungarn blokkerte. Vår forståelse er at dette skyldes konflikten om EØS-midlene. EU hadde forsøkt å finne en løsning, men det var ikke mulig. Samtidig understreket vi og EU at EØS-samarbeidet fungerer meget godt.

Europas grønne giv er ikke satt på vent, snarere tvert imot. Sentrale deler av Klar for 55-pakken blir i disse dager ferdigforhandlet i EU. Klar for 55 er en stor pakke med klimatiltak og lovforslag under den grønne given. Den omhandler tre pilarer i EUs rammeverk: kvotesystemet, ikke-kvotepliktig sektor, også omtalt som innsatsfordelingen, og skog og landbruk.

Under COP27 i Sharm el-Sheikh informerte EU om at det er oppnådd politisk enighet mellom EUs institusjoner om sentrale deler av denne pakken. Det vil bety økte utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030, også for Norge. Sektorer som er omfattet, er transport, jordbruk, avfall og bygg. Mer CO₂ skal bindes i skog, og fra 2035 skal alle lette kjøretøyer være utslippsfrie. Et skjerpet regelverk i ikke-kvotepliktig sektor vil også bety skjerpede mål for Norge.

I slutten av november kom EU til politisk enighet om å innlemme skipsfart i kvotehandelssystemet. Dermed må også skipsfart til, fra og mellom europeiske havner fra 2024 betale for sine klimautslipp.

Vi fortsetter å følge Klar for 55-pakken tett fra norsk side. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget etter at det reviderte klimaregelverket formelt er på plass. Europas grønne giv er en svært viktig motor for Norges grønne omstilling og konkurransekraft og åpner betydelige muligheter for norske bedrifter. Sammen med næringslivet og andre aktører arbeider vi for å identifisere disse. Norske aktører skal kunne bidra til grønn omstilling i Europa og globalt med innovasjon, relevant kompetanse, teknologi, ressurser, varer, tjenester og bærekraftige løsninger. Det vil bidra til grønn verdiskaping og grønne arbeidsplasser og til at vi når våre nasjonale og internasjonale klimamål. Dette er også ambisjonen for arbeidet som pågår med å inngå en grønn allianse mellom Norge og EU. En grønn allianse vil ikke ta form av en juridisk bindende avtale, men vi vil gi en politisk ramme for å fordype samarbeidet med EU på områder av avgjørende betydning for å lykkes med det grønne skiftet.

I Ukraina har angrepene på sivil infrastruktur blitt stadig trappet opp. Halvparten av energiinfrastrukturen skal være skadet. Den 23. november ble nesten hele landet mørklagt, og atomkraftverkene ble midlertidig tvunget til å stenge. Dette krever enda mer av oss og partnerne våre i vår støtte til Ukraina. Vi deltar aktivt gjennom EUs ordning for sivil beredskap. Det er skapt en ny og offensiv holdning innenfor energibransjen for å finne utstyr som de kan donere. En koblingsstasjon som kan bidra til kraftforsyning for flere titalls tusen mennesker, sendes om kort tid, og vi fornyer avtalen med EU om å fly ukrainske pasienter til øvrige EU-land. Vi er nå den femte største mottakeren av pasienter selv.

Norge har bidratt med 2 mrd. kr til den europeiske utviklingsbanken for innkjøp av gass. 895 mill. kr i humanitær bistand er i ferd med å bli utbetalt, og i morgen avtaler jeg med Verdensbanken bidraget på 1 mrd. kr til reparasjon og gjenoppbygging av bl.a. energiinfrastrukturen.

De neste 12–18 månedene vil bli viktige. Som statsministeren sa under finansdebatten, vil regjeringen tidlig i 2023 komme tilbake til Stortinget med forslag til et rammeverk for et større og flerårig bidrag til Ukraina. EU ser på løsninger for den planlagte støttepakken på 18 mrd. euro til Ukraina etter at Ungarn la ned veto på finansministermøtet denne uka.

Vi er med på diskusjonen om å sikre bedre koordinering av innsatsen i Ukraina sammen med EU og andre sentrale donorer. Dette var også tema for et møte jeg hadde i G7-kretsen i forrige uke, som fulgte opp giverkonferansen i Paris. Der snakket jeg på vegne av alle nordiske land.

EU har besluttet å etablere en militær treningsmisjon i Polen og Tyskland, for å trene opp om lag 15 000 personell. Norge vil bidra med 150 mill. kr. Vi tar også sikte på å bidra med instruktører, dette i tillegg til den treningen som allerede foregår i Storbritannia. Norge bidrar også med instruktører fra Heimevernet.

Rombaserte tjenester har fått økt betydning for nasjonal sikkerhet, militær evne og forsvarssamarbeid med EU og NATO. Derfor blir det ekstra viktig at Norge deltar i EUs nye romprogrammer. Norge har i en årrekke deltatt i EUs romprogrammer gjennom EØS-avtalen. Norge har imidlertid ikke fått tilgang til de delene av EUs romprogrammer med særskilt betydning for sikkerhet.

For å delta i disse delene krever EU at det inngås egne avtaler. Vår erfaring fra tidligere forhandlinger på dette området tilsier imidlertid at det kan ta tid å framforhandle slike avtaler. Forordningen med forslag til EUs romprogram forventes å tre i kraft i løpet av første kvartal 2023. EU har understreket behovet for at alle nye tjenester som etableres gjennom EUs romprogram, skal ha både en sivil og en militær nytteverdi. Regjeringa vil framover derfor vektlegge forhandlinger med EU for å sikre Norge tilgang til EUs romprogrammer. Jeg skal holde Stortinget orientert om dette.

Den 23. februar 2022 la Kommisjonen fram forslag til et direktiv som skal bidra til ansvarlighet og bærekraft fra selskaper i alle ledd av verdikjeden. Direktivforslaget pålegger store selskaper å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Forslaget bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Selskapene skal vedta en klimaomstillingsplan. Selskapsledelsen skal også ta hensyn til hvordan avgjørelsene deres vil påvirke menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, klimaendringer og miljø. Ledere skal holdes personlig ansvarlig for at disse overholdes. Selskapene skal også kunne holdes erstatningsmessig ansvarlig ved manglende aktsomhetsvurderinger. Dette er en stor endring.

Regjeringa støtter Kommisjonens direktivforslag, som vil bidra til å bevisstgjøre og ansvarliggjøre selskapene. Det er positivt at selskaper pålegges å utføre aktsomhetsvurderinger og vedta klimaomstillingsplaner. Norske selskaper som omfattes av åpenhetsloven, er allerede pålagt å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid. Imidlertid bør reglene i direktivet i enda større grad utformes i tråd med anbefalingene fra OECDs retningslinjer. Det innebærer f.eks. at aktsomhetsvurderinger skal være risikobasert, forholdsmessige og utføres kontinuerlig.

Regjeringa fraråder å direkte regulere hva selskapsledelsen skal ta hensyn til i sine beslutninger. Direktivet bør heller framheve betydningen av at aktsomhetsvurderingene forankres i ledelsen. Regjeringa foreslår en plikt for selskapene til å svare på informasjonsforespørsler fra allmennheten. Dette følges allerede i åpenhetsloven. Direktivet bør også utvides til å gjelde flere selskaper og være sektornøytralt. Norske posisjoner er videreformidlet til Kommisjonen. Det antas at et endelig direktiv vil bli vedtatt i årsskiftet 2023–2024.

Avslutningsvis vil jeg ta opp en sak som kom opp på møtet i Europautvalget 27. oktober. Da stilte representanten Erling Sande et spørsmål om EUs nye pakke for regulering av digitale plattformselskaper, om det ville ha konsekvenser for norsk næringsliv, og om regelverket regulerer forholdet mellom infrastruktureiere og tilbydere.

Det er ikke formelt tatt stilling til om de to forordningene skal tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Dette arbeidet pågår nå. Dersom «Digital Services Act», DSA, og «Digital Markets Act» tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett, vil dette kunne bedre markedsvilkårene for norsk næringsliv. Det vil også kunne styrke norsk næringslivs mulighet og evne til å tilby egne produkter, tjenester og innhold på internett i konkurranse med de store tech-selskapene. Dersom DSA tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett, vil også norske virksomheter som tilbyr varer og tjenester på nett, være omfattet av dette regelverket. Det er foreløpig ikke foretatt noen konsekvensutredninger for norske virksomheter. Dette må vi komme tilbake til senere.

EUs nye lovpakke gjelder digitale tjenester og markeder og regulerer tilbydere av ulike digitale tjenester. Regelverket gjelder i utgangspunktet ikke den digitale infrastrukturen som disse tjenestene leverer.

Møtelederen: Takk for redegjørelsen. Da er det på vanlig måte spørsmål og kommentarer. Første ut er Ingjerd Schou.

Ingjerd Schou (H): Takk for en grundig redegjørelse fra utenriksministeren. Jeg har tre korte spørsmål.

Utenriksministeren sa at vi bidrar med økonomisk hjelp, annen type hjelp og militært materiell, men det krever også koordinering. Kan utenriksministeren si om de landene som var med fra start, fortsatt er der, eller om det nå gjør seg gjeldende noe av det Ukraina er redd for, en type krigstretthet, at man er mindre framoverlent?

Det andre spørsmålet går på dette med romprogram. Utenriksministeren nevnte nye og egne avtaler og kravet om både sivil og militær nytte. Vi blir holdt orientert, sier utenriksministeren, og det er helt greit, men er det en framdrift på disse avtalene?

Det tredje spørsmålet: Utenriksministeren har ikke nevnt det, men det gjelder EU-sanksjonene og landene på Vest-Balkan som ønsker nærmere tilknytning til EU. Noen av kravene er at de skal være med på en del av sanksjonene. Det kan jo sitte langt inne for Serbia f.eks., i hvert fall er det det som har vært i nyhetsbildet. Det er ikke sikkert utenriksministeren er klar til å svare på det nå, men da kan vi komme tilbake til det.

Willfred Nordlund (Sp): Takk til utenriksministeren for redegjørelsen så langt. Jeg har egentlig mange spørsmål, men jeg skal forholde meg til ett. Det gjelder det som ble sagt om Norges deltakelse i EUs framtidige programmer knyttet til «responsive space». Da sa utenriksministeren at man skulle holde Stortinget orientert om utviklingen og diskusjoner knyttet til denne typen avtaler. Det som bekymrer meg, er det som ble gjort under avstemningen i ITRE-komiteen 29. november, da saksordføreren sa det var veldig viktig at oppskytingen av satellittene knyttet til «responsive space»-programmet kun unntaksvis skulle skje utenfor europeisk territorium, altså EU-territorium.

Hvordan jobber utenriksministeren og for så vidt etatene med å få fortgang på avtalene for de eventuelle unntakene knyttet til sikkerhetsbestemmelsene som ligger i det regelverket som er foreslått og for så vidt vedtatt? Jeg vet at dette har vært oppe i flere komiteer og i flere EFTA-diskusjoner.

Lars Haltbrekken (SV): Takk for redegjørelsen. Spørsmålet blir litt det samme som til olje- og energiministeren, da jeg ikke fikk svar på det. Hva er konsekvensen for annen norsk industri dersom det ikke blir en avtale med EU om grønn allianse?

Ola Elvestuen (V): Jeg har et spørsmål litt i forlengelsen av Klar for 55-pakken. Vi har en egeninteresse ved det at vi ønsker å få bedre kontroll på verdikjedene på batterier, på solcellepanel osv. – flere verdikjeder ut av Kina etc. og mer kontroll her i Europa. Men nå har vi fått denne «Inflation Reduction Act», IRA, i USA som har veldig sterke «buy american»-deler. Det er mye proteksjonisme i den. Da lurer jeg egentlig på: Har vi og utenriksministeren noe kontakt og samarbeid med EU om hvordan vi skal møte den utfordringen fra USA? For nå er det jo dit investeringene går. REC Solar er bl.a. en som er i risiko for dette.

Trine Lise Sundnes (A): Jeg vil litt tilbake til de ulike programmene og rombaserte tjenester, for da vi var nede på det felles EØS/EFTA-møtet og hadde diskusjoner med våre parlamentariske kolleger, var dette på dagsordenen, og vi diskuterte hvorvidt Norge og EØS-landene var prioritert. Når det gjelder det å inngå avtaler, er jeg helt enig i den tilnærmingen utenriksministeren har, om at det kommer til å ta tid å forhandle fram denne typen avtaler.

Kunne utenriksministeren sagt noe om EØS-avtalens svakhet på dette området? For det er klart at jo mer militær usikkerhet eller sikkerhetspolitisk «tension» det blir på europeisk jord, jo mer ser vi EØS-avtalens utilstrekkelighet.

Møtelederen: Da kan utenriksministeren svare på spørsmål.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Takk for mange gode spørsmål.

Det er veldig stort behov for koordinering. Selv om det er vanskelig å sammenligne – Haiti og det som skjedde der, Afghanistan og det som skjedde der – har vi sett at i store kriser og store hjelpeinnsatser er det for det første veldig mange som kommer med ting de selv vil bli kvitt, eller som de har et overskudd av, og så vil hvert enkelt land ofte ha stor grad av synlighet, for å få oppmerksomhet på hjemmebane. Men det viktigste nå er at dette er en innsats som skal foregå i det lange løp, både direkte humanitær hjelp til Ukraina og bred direkte budsjettstøtte slik at de kan holde velferdssamfunnet sitt i gang, og oppbyggingen må begynne før krigen er over. Vi vet fra før at Ukraina er et land som har hatt store problemer med korrupsjon. Det var noe av det mandatet som president Zelenskyj ble valgt på. Vi vil også bidra til oppbygging av demokratiske institusjoner, enten det er fri presse eller uavhengig rettsstat. Derfor ser jeg for meg mindre grad av direkte bilateral bistand til Ukraina, men at vi må gjøre det i samarbeid med andre land. Når vi f.eks. får disse store listene over hva det er behov for av hjelp, som vi ofte får fra Ukraina, er det viktig at vi bidrar på områder i nært samarbeid med andre, slik at ikke alle kommer med det samme. Derfor må vi koordinere dette i enda større grad enn andre internasjonale hjelpeinnsatser. Det er en størrelsesorden på den innsatsen som kommer til å gå til Ukraina, som vi ikke har sett maken til siden Marshallhjelpen, så dette blir stort og omfattende. Her er det viktig at vi er godt koordinert med andre land.

Så kommer det en del spørsmål om romprogrammene. Der foregår det samtaler med EU, så det er litt vanskelig for meg å si noe om tidsplanen, men jeg kan eventuelt komme tilbake til det når jeg vet noe mer om det. Også med hensyn til «responsive space» må jeg komme tilbake til spørsmål om tidsramme for samtaler med EU.

Når det gjelder sanksjonene og at man må slutte seg til dem, med tanke på de nye landene, er det klart at når vi har sett utviklingen i en god del land som har tatt skritt bort fra en uavhengig rettsstat, en uavhengig presse, blir det et enda større fokus på disse kjerneverdiene nå, for det er det krigen i Ukraina handler om. Det handler om å forsvare Ukrainas grenser, men det handler også om at vi står opp for noen felleseuropeiske verdier. Det er klart at det er mye større oppmerksomhet om disse verdiene også overfor de nye søkerlandene til EU. Så er det noen samtaler med Serbia, men de står et stykke unna medlemskap nå. Men det er klart at vår hjelp til mange land i regionen, enten det er til Bosnia eller til andre land, handler om at de i større grad skal kunne oppfylle det som er EUs krav, så det vil også være en prioritert sak fra vår side.

Når det gjelder grønn allianse, er ikke den juridisk bindende, så det får ingen direkte konsekvenser, men hensikten er jo å forsterke industrisamarbeidet, så det vil være en klar fordel.

Når det gjelder IRA, er svaret på spørsmålet fra Elvestuen ja. Det tar vi opp jevnlig. Jeg tok det opp i EØS-rådet, og næringsministeren tok det opp med EU for to dager siden. Vi har ganske mange av de samme oppfatningene om dette, på samme måte som det vi hadde bl.a. for toll på stål for en tid tilbake, så da har vi fellesinteresser. Vi er opptatt av å koordinere oss med de andre EU-landene, og det er klart at det er en fordel at vi kan bli med på en avtale sammen med dem. Jeg deler i stor grad de vurderingene som Elvestuen har av deler av dette samarbeidet, men det er jo også positive sider. Det er positivt at USA har vedtatt at det skal være et klimapolitisk flaggskip gjennom dette samarbeidet, men det er også problematiske sider som vi må adressere på ulike måter.

Så til EØS-avtalen. EØS-avtalen har bestemmelser om programsamarbeid som er veldig gode. Vi har god tilgang til det som er EUs programmer, men når EU skjermer deler av programmene på grunn av sikkerhetshensyn, betyr det at de ikke uten videre slipper til andre. Da må vi finne andre løsninger. Det svarer vel også på Nordlunds spørsmål, og det følger konkret av at vi er ikke-medlemmer. Vi forsøker å få det til, men det er ikke alltid vi får gjennomslag og får tilgang på den måten som vi ønsker.

Møtelederen: Det er ikke meldt inn saker til Eventuelt.

Det er vel siste gang vi møtes før jul i Europautvalget, så vi får ønske hverandre god jul og lykke til med stortingsinnspurt.