Utenriksminister Anniken Huitfeldt: For to uker siden deltok
jeg på EØS-rådets møte i Brussel. Som under EØS-rådets møte i mai
var bakteppet for diskusjonen krigen i Ukraina og de konsekvensene
den medfører for det europeiske samarbeidet overfor Norge.
I en ustabil verden
er det viktig for Norge og for EU at EØS-samarbeidet fungerer godt.
EU, representert ved Kommisjonens visepresident Šef?ovi? og min
tsjekkiske kollega Lipavsky, understreket i møtet at EØS-avtalen
er fundamentet for samarbeidet med EØS/EFTA-landene. Russlands angrepskrig
mot Ukraina viser hvor viktig det er at vi står sammen og forsvarer
de verdiene som dette samarbeidet bygger på. Det er de demokratiske
verdier og rettsstatsprinsipper.
EU viser til at
tida vi nå opplever, er den historisk viktigste i EUs historie.
Krigen fører til rekordhøy inflasjon, rekordhøye energipriser og
store økonomiske og sosiale konsekvenser.
I september nådde
inflasjonsnivået i Tyskland, vår viktigste handelspartner i EU,
11,6 pst. – den høyeste prisstigningen på 70 år. Ifølge Europakommisjonen
vil EU nå en inflasjonstopp på 10,7 pst. i siste kvartal av 2022,
for så gradvis å gå ned til 7 pst. i 2023. I OECD hadde 18 av 38
medlemsland en tosifret inflasjon i oktober sammenlignet med september.
Inflasjonen i OECD økte til 10,7 pst. i oktober og forventes å bli
9,4 pst. i 2022. Til sammenligning var den 3,8 pst. i 2021.
Matprisene steg
med 16,1 pst. fra oktober 2021 til oktober 2022, og det er den høyeste
prisstigningen siden 1974. Energiprisene fluktuerer også mye, avhengig
av skatt og subsidier i de enkelte land. Hvor mye energiprisene
har økt, varierer derfor stort fra land til land, men over alt har
det vært en kraftig økning. I 25 EU-land som har rapportert om priser
for gass utenom husholdningene, var prisøkningen første halvdel
av 2022 på mellom 67 pst. og 271 pst. sammenlignet med samme periode
i fjor. Samtidig må klimakrisen håndteres.
Jeg understreket
i mitt innlegg til EØS-rådet at Norge står sammen med våre europeiske
partnere. Vi må stå sammen og forsvare de verdiene som samarbeidet
er bygget på, nemlig demokrati og rettsstat. Jeg slo fast at Norge
vil støtte Ukraina så lenge det er behov for det. Gjenoppbyggingsfasen
vil bli på et nivå som vi ikke har sett i Europa siden Marshallhjelpen.
Jeg sa videre at det er svært viktig at vi planlegger, organiserer
og koordinerer dette arbeidet godt. God vilje og penger er ikke
nok, vi må også samordne oss.
Norge ble takket
for at vi raskt økte gasseksporten og sikret energiforsyning til
EU etter Russlands angrep mot Ukraina. Mitt budskap tilbake til
EU var at Norge vil fortsette å være en stabil og forutsigbar leverandør
av gass til Europa. Det er helt avgjørende, all den tid hovedutfordringen
i Europa er mangel på energi.
Med den klimakrisen
vi nå har, må vi også løfte blikket og fokusere på framtidige energistrukturer
og grønn industriutvikling. Norge ønsker å være en aktiv partner i
arbeidet med å utvikle nye og innovative teknologier, og vi kan
tilby viktige råmaterialer som EU trenger for batteriproduksjon.
Vi har høye ambisjoner når det gjelder utbygging av vindkraft til
havs, og vi skal spille en nøkkelrolle i et europeisk marked når
det gjelder karbonfangst og -lagring.
EU verdsetter
vår tilslutning til sanksjonene. At vi viser europeisk samhold i
reaksjonene overfor Russland, er også svært viktig. Forhandlingene
om neste periode for EØS-midlene starter 16. juni. Jeg understreket
at Norge vil fortsette å fokusere på at disse midlene skal bidra
til økonomisk og sosial utjevning i Europa. Godt styresett, utvikling
av demokrati og rettsstatsprinsipper vil stå sentralt også for den
nye perioden med EØS-midler. Det er verdier som vi ikke kan ta for
gitt.
Parallelt med
disse forhandlingene foregår forhandlinger om markedsadgang for
fisk og sjømat. EU er avhengig av import fra Norge. Jeg understreket
at dagens tariffregime ikke er tilfredsstillende.
Heller ikke på
dette møtet i EØS-rådet ble det vedtatt felles rådskonklusjoner.
EU ble ikke enig internt om konklusjonene fordi Ungarn blokkerte.
Vår forståelse er at dette skyldes konflikten om EØS-midlene. EU
hadde forsøkt å finne en løsning, men det var ikke mulig. Samtidig
understreket vi og EU at EØS-samarbeidet fungerer meget godt.
Europas grønne
giv er ikke satt på vent, snarere tvert imot. Sentrale deler av
Klar for 55-pakken blir i disse dager ferdigforhandlet i EU. Klar
for 55 er en stor pakke med klimatiltak og lovforslag under den
grønne given. Den omhandler tre pilarer i EUs rammeverk: kvotesystemet,
ikke-kvotepliktig sektor, også omtalt som innsatsfordelingen, og
skog og landbruk.
Under COP27 i
Sharm el-Sheikh informerte EU om at det er oppnådd politisk enighet
mellom EUs institusjoner om sentrale deler av denne pakken. Det
vil bety økte utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030,
også for Norge. Sektorer som er omfattet, er transport, jordbruk,
avfall og bygg. Mer CO2 skal
bindes i skog, og fra 2035 skal alle lette kjøretøyer være utslippsfrie.
Et skjerpet regelverk i ikke-kvotepliktig sektor vil også bety skjerpede
mål for Norge.
I slutten av november
kom EU til politisk enighet om å innlemme skipsfart i kvotehandelssystemet.
Dermed må også skipsfart til, fra og mellom europeiske havner fra
2024 betale for sine klimautslipp.
Vi fortsetter
å følge Klar for 55-pakken tett fra norsk side. Regjeringa vil komme
tilbake til Stortinget etter at det reviderte klimaregelverket formelt
er på plass. Europas grønne giv er en svært viktig motor for Norges
grønne omstilling og konkurransekraft og åpner betydelige muligheter
for norske bedrifter. Sammen med næringslivet og andre aktører arbeider
vi for å identifisere disse. Norske aktører skal kunne bidra til
grønn omstilling i Europa og globalt med innovasjon, relevant kompetanse,
teknologi, ressurser, varer, tjenester og bærekraftige løsninger.
Det vil bidra til grønn verdiskaping og grønne arbeidsplasser og
til at vi når våre nasjonale og internasjonale klimamål. Dette er
også ambisjonen for arbeidet som pågår med å inngå en grønn allianse
mellom Norge og EU. En grønn allianse vil ikke ta form av en juridisk bindende
avtale, men vi vil gi en politisk ramme for å fordype samarbeidet
med EU på områder av avgjørende betydning for å lykkes med det grønne
skiftet.
I Ukraina har
angrepene på sivil infrastruktur blitt stadig trappet opp. Halvparten
av energiinfrastrukturen skal være skadet. Den 23. november ble
nesten hele landet mørklagt, og atomkraftverkene ble midlertidig tvunget
til å stenge. Dette krever enda mer av oss og partnerne våre i vår
støtte til Ukraina. Vi deltar aktivt gjennom EUs ordning for sivil
beredskap. Det er skapt en ny og offensiv holdning innenfor energibransjen
for å finne utstyr som de kan donere. En koblingsstasjon som kan
bidra til kraftforsyning for flere titalls tusen mennesker, sendes
om kort tid, og vi fornyer avtalen med EU om å fly ukrainske pasienter
til øvrige EU-land. Vi er nå den femte største mottakeren av pasienter
selv.
Norge har bidratt
med 2 mrd. kr til den europeiske utviklingsbanken for innkjøp av
gass. 895 mill. kr i humanitær bistand er i ferd med å bli utbetalt,
og i morgen avtaler jeg med Verdensbanken bidraget på 1 mrd. kr
til reparasjon og gjenoppbygging av bl.a. energiinfrastrukturen.
De neste 12–18 månedene
vil bli viktige. Som statsministeren sa under finansdebatten, vil
regjeringen tidlig i 2023 komme tilbake til Stortinget med forslag
til et rammeverk for et større og flerårig bidrag til Ukraina. EU ser
på løsninger for den planlagte støttepakken på 18 mrd. euro til
Ukraina etter at Ungarn la ned veto på finansministermøtet denne
uka.
Vi er med på diskusjonen
om å sikre bedre koordinering av innsatsen i Ukraina sammen med
EU og andre sentrale donorer. Dette var også tema for et møte jeg hadde
i G7-kretsen i forrige uke, som fulgte opp giverkonferansen i Paris.
Der snakket jeg på vegne av alle nordiske land.
EU har besluttet
å etablere en militær treningsmisjon i Polen og Tyskland, for å
trene opp om lag 15 000 personell. Norge vil bidra med 150 mill. kr.
Vi tar også sikte på å bidra med instruktører, dette i tillegg til
den treningen som allerede foregår i Storbritannia. Norge bidrar
også med instruktører fra Heimevernet.
Rombaserte tjenester
har fått økt betydning for nasjonal sikkerhet, militær evne og forsvarssamarbeid med
EU og NATO. Derfor blir det ekstra viktig at Norge deltar i EUs
nye romprogrammer. Norge har i en årrekke deltatt i EUs romprogrammer
gjennom EØS-avtalen. Norge har imidlertid ikke fått tilgang til
de delene av EUs romprogrammer med særskilt betydning for sikkerhet.
For å delta i
disse delene krever EU at det inngås egne avtaler. Vår erfaring
fra tidligere forhandlinger på dette området tilsier imidlertid
at det kan ta tid å framforhandle slike avtaler. Forordningen med
forslag til EUs romprogram forventes å tre i kraft i løpet av første kvartal
2023. EU har understreket behovet for at alle nye tjenester som
etableres gjennom EUs romprogram, skal ha både en sivil og en militær
nytteverdi. Regjeringa vil framover derfor vektlegge forhandlinger
med EU for å sikre Norge tilgang til EUs romprogrammer. Jeg skal
holde Stortinget orientert om dette.
Den 23. februar
2022 la Kommisjonen fram forslag til et direktiv som skal bidra
til ansvarlighet og bærekraft fra selskaper i alle ledd av verdikjeden.
Direktivforslaget pålegger store selskaper å utføre aktsomhetsvurderinger
knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø.
Forslaget bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Selskapene skal vedta en klimaomstillingsplan. Selskapsledelsen
skal også ta hensyn til hvordan avgjørelsene deres vil påvirke menneskerettigheter,
arbeidstakerrettigheter, klimaendringer og miljø. Ledere skal holdes
personlig ansvarlig for at disse overholdes. Selskapene skal også
kunne holdes erstatningsmessig ansvarlig ved manglende aktsomhetsvurderinger.
Dette er en stor endring.
Regjeringa støtter
Kommisjonens direktivforslag, som vil bidra til å bevisstgjøre og
ansvarliggjøre selskapene. Det er positivt at selskaper pålegges
å utføre aktsomhetsvurderinger og vedta klimaomstillingsplaner. Norske
selskaper som omfattes av åpenhetsloven, er allerede pålagt å utføre
aktsomhetsvurderinger knyttet til grunnleggende menneskerettigheter
og anstendig arbeid. Imidlertid bør reglene i direktivet i enda
større grad utformes i tråd med anbefalingene fra OECDs retningslinjer.
Det innebærer f.eks. at aktsomhetsvurderinger skal være risikobasert,
forholdsmessige og utføres kontinuerlig.
Regjeringa fraråder
å direkte regulere hva selskapsledelsen skal ta hensyn til i sine
beslutninger. Direktivet bør heller framheve betydningen av at aktsomhetsvurderingene
forankres i ledelsen. Regjeringa foreslår en plikt for selskapene
til å svare på informasjonsforespørsler fra allmennheten. Dette
følges allerede i åpenhetsloven. Direktivet bør også utvides til
å gjelde flere selskaper og være sektornøytralt. Norske posisjoner
er videreformidlet til Kommisjonen. Det antas at et endelig direktiv
vil bli vedtatt i årsskiftet 2023–2024.
Avslutningsvis
vil jeg ta opp en sak som kom opp på møtet i Europautvalget 27. oktober.
Da stilte representanten Erling Sande et spørsmål om EUs nye pakke
for regulering av digitale plattformselskaper, om det ville ha konsekvenser
for norsk næringsliv, og om regelverket regulerer forholdet mellom
infrastruktureiere og tilbydere.
Det er ikke formelt
tatt stilling til om de to forordningene skal tas inn i EØS-avtalen
og gjennomføres i norsk rett. Dette arbeidet pågår nå. Dersom «Digital
Services Act», DSA, og «Digital Markets Act» tas inn i EØS-avtalen
og gjennomføres i norsk rett, vil dette kunne bedre markedsvilkårene
for norsk næringsliv. Det vil også kunne styrke norsk næringslivs
mulighet og evne til å tilby egne produkter, tjenester og innhold
på internett i konkurranse med de store tech-selskapene. Dersom
DSA tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett, vil også
norske virksomheter som tilbyr varer og tjenester på nett, være
omfattet av dette regelverket. Det er foreløpig ikke foretatt noen
konsekvensutredninger for norske virksomheter. Dette må vi komme
tilbake til senere.
EUs nye lovpakke
gjelder digitale tjenester og markeder og regulerer tilbydere av
ulike digitale tjenester. Regelverket gjelder i utgangspunktet ikke
den digitale infrastrukturen som disse tjenestene leverer.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Takk for mange gode spørsmål.
Det er veldig
stort behov for koordinering. Selv om det er vanskelig å sammenligne
– Haiti og det som skjedde der, Afghanistan og det som skjedde der
– har vi sett at i store kriser og store hjelpeinnsatser er det
for det første veldig mange som kommer med ting de selv vil bli kvitt,
eller som de har et overskudd av, og så vil hvert enkelt land ofte
ha stor grad av synlighet, for å få oppmerksomhet på hjemmebane.
Men det viktigste nå er at dette er en innsats som skal foregå i
det lange løp, både direkte humanitær hjelp til Ukraina og bred
direkte budsjettstøtte slik at de kan holde velferdssamfunnet sitt
i gang, og oppbyggingen må begynne før krigen er over. Vi vet fra
før at Ukraina er et land som har hatt store problemer med korrupsjon.
Det var noe av det mandatet som president Zelenskyj ble valgt på.
Vi vil også bidra til oppbygging av demokratiske institusjoner,
enten det er fri presse eller uavhengig rettsstat. Derfor ser jeg
for meg mindre grad av direkte bilateral bistand til Ukraina, men
at vi må gjøre det i samarbeid med andre land. Når vi f.eks. får
disse store listene over hva det er behov for av hjelp, som vi ofte
får fra Ukraina, er det viktig at vi bidrar på områder i nært samarbeid
med andre, slik at ikke alle kommer med det samme. Derfor må vi
koordinere dette i enda større grad enn andre internasjonale hjelpeinnsatser.
Det er en størrelsesorden på den innsatsen som kommer til å gå til
Ukraina, som vi ikke har sett maken til siden Marshallhjelpen, så
dette blir stort og omfattende. Her er det viktig at vi er godt
koordinert med andre land.
Så kommer det
en del spørsmål om romprogrammene. Der foregår det samtaler med
EU, så det er litt vanskelig for meg å si noe om tidsplanen, men
jeg kan eventuelt komme tilbake til det når jeg vet noe mer om det. Også
med hensyn til «responsive space» må jeg komme tilbake til spørsmål
om tidsramme for samtaler med EU.
Når det gjelder
sanksjonene og at man må slutte seg til dem, med tanke på de nye
landene, er det klart at når vi har sett utviklingen i en god del
land som har tatt skritt bort fra en uavhengig rettsstat, en uavhengig
presse, blir det et enda større fokus på disse kjerneverdiene nå,
for det er det krigen i Ukraina handler om. Det handler om å forsvare
Ukrainas grenser, men det handler også om at vi står opp for noen
felleseuropeiske verdier. Det er klart at det er mye større oppmerksomhet
om disse verdiene også overfor de nye søkerlandene til EU. Så er
det noen samtaler med Serbia, men de står et stykke unna medlemskap
nå. Men det er klart at vår hjelp til mange land i regionen, enten
det er til Bosnia eller til andre land, handler om at de i større
grad skal kunne oppfylle det som er EUs krav, så det vil også være
en prioritert sak fra vår side.
Når det gjelder
grønn allianse, er ikke den juridisk bindende, så det får ingen
direkte konsekvenser, men hensikten er jo å forsterke industrisamarbeidet,
så det vil være en klar fordel.
Når det gjelder
IRA, er svaret på spørsmålet fra Elvestuen ja. Det tar vi opp jevnlig.
Jeg tok det opp i EØS-rådet, og næringsministeren tok det opp med
EU for to dager siden. Vi har ganske mange av de samme oppfatningene
om dette, på samme måte som det vi hadde bl.a. for toll på stål
for en tid tilbake, så da har vi fellesinteresser. Vi er opptatt
av å koordinere oss med de andre EU-landene, og det er klart at
det er en fordel at vi kan bli med på en avtale sammen med dem.
Jeg deler i stor grad de vurderingene som Elvestuen har av deler
av dette samarbeidet, men det er jo også positive sider. Det er
positivt at USA har vedtatt at det skal være et klimapolitisk flaggskip
gjennom dette samarbeidet, men det er også problematiske sider som
vi må adressere på ulike måter.
Så til EØS-avtalen.
EØS-avtalen har bestemmelser om programsamarbeid som er veldig gode.
Vi har god tilgang til det som er EUs programmer, men når EU skjermer
deler av programmene på grunn av sikkerhetshensyn, betyr det at
de ikke uten videre slipper til andre. Da må vi finne andre løsninger.
Det svarer vel også på Nordlunds spørsmål, og det følger konkret
av at vi er ikke-medlemmer. Vi forsøker å få det til, men det er
ikke alltid vi får gjennomslag og får tilgang på den måten som vi
ønsker.