Møtelederen: Da gir jeg ordet til finansministeren.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum: Jeg takker for muligheten til å orientere litt om aktuelle EØS-saker på skatte- og avgiftsområdet, utviklingen innenfor EUs finansmarkedsregulering og noen andre pågående saker som jeg vet det er interesse for i Stortinget, og som ligger litt i skjæringspunktet. Og så vil jeg benytte anledningen til å orientere om kommende regelverk om bærekraftig finans og kapitalkrav for bankene.

Jeg vil begynne med skatte- og avgiftsområdet. Dette er noe som en har drevet med over litt tid, og det er saken som gjelder differensiert arbeidsgiveravgift og reglene om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. Etter EØS-reglene er det som utgangspunkt ikke tillatt å gi statsstøtte til foretak som anses å være i økonomiske vanskeligheter. Mange her har vært i både storting og regjering og opplevd den saken. Det har vært en spesielt stor sak i Finnmark og Nord-Troms, der de har nullarbeidsgiveravgiftssone. Det er en viktig sak i alle områder med redusert arbeidsgiveravgift, men spesielt stor der.

Vi har ment at reglene slik de har vært utformet, har gitt noen veldig uheldige utslag, og at en har kunnet treffe selskaper som er levedyktige. Derfor har vi brukt en god del tid og hatt en rekke møter både på embetsnivå og på politisk nivå mellom meg og ESA – veldig gode og konstruktive møter og overraskende god stemning til å være mellom en Senterparti-leder og ESA. Det var i hvert fall veldig konstruktivt.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: ESA er bedre enn sitt rykte.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum: Ja, de er bedre enn sitt rykte, så det var veldig bra. De synes også jeg var bedre enn mitt rykte, og vi klarte å finne løsninger som gjør at vi fikk gjennomslag for det norske synet for å gjøre at flere selskaper anses som levedyktige og skal kunne slippe å betale full arbeidsgiveravgift. Den nye regelverksforståelsen settes i verk akkurat nå, og det vil fortsatt være noen selskaper av dem som har fått varsel tidligere, som igjen vil oppleve at de får varsel om at de må betale forhøyet arbeidsgiveravgift, men de får mulighet til å svare ut etter de nye standardene – dette er de nye standardene, og de må kunne legitimere at de faktisk er levedyktige. Det gir et større handlingsrom. En del bedrifter kommer til å oppleve at saken deres med en gang blir lagt bort, noen kommer til å oppleve at de får nye runder med skattemyndighetene og deretter slipper, og andre opplever at de også etter de nye regelverkstolkningene ikke vil anses som levedyktige. Det har vært jobbet aktivt, og det vil gjøre en forskjell for mange enkeltbedrifter, spesielt i de nordligste fylkene som har lav arbeidsgiveravgift. Det er bra, og det viser at det er mulig med aktiv dialog og aktivt arbeid å få gjort endringer i samsvar med norsk virkelighet, så det var en god runde.

Så vil jeg gå videre til CBAM. Rett før jul ble EU enig om utformingen av CBAM, og regelverket ble vedtatt av Europaparlamentet 19. april og vil trolig bli vedtatt i løpet av kort tid av Rådet. Det synes å bli lagt opp til et sentralt register for importører, og at indirekte utslipp knyttet til elektrisitet til å begynne med kun skal beregnes ved enkeltprodukter. Regjeringen vil bruke tiden framover for å vurdere regelverket og forberede dialogen med EU og EFTA-landene.

Så har det vært motstand og diskusjon rundt regelverket fra både Kina og USA. Forhandlingene har blitt både kompliserte og tidkrevende. Det er litt for tidlig å si noe om framdrift, men både utenriksministeren og jeg og hele regjeringen er veldig aktivt med i det arbeidet.

Så over til klima- og industripolitikk. EU tar nå flere steg i retning av å akselerere det grønne skiftet og samtidig bygge leverandørkjede for et slikt skifte. I februar la EU-kommisjonen fram EUs grønne industriplan. Denne utgjør en integrert del av EUs klima- og vekststrategi. I den nye industriplanen inngår virkemidler for å subsidiere energi- og industriomstilling i EU. Planen og tiltakene som nå presenteres i kjølvannet av den, omtales gjerne som motsvar på amerikanernes klima- og industrisatsing – det som vi muntlig her på Stortinget forkorter IRA. Sammen vil disse klimasatsingene på begge sider av Atlanteren øke bruken av subsidier og tilsvarende virkemidler for å fremme en grønnere økonomi.

Vi tar også noen omfattende grep her hjemme. I 2023 er det eksempelvis bevilget betydelig støtte til klimateknologi og grønn omstilling gjennom Enova, Langskip, Innovasjon Norge og Siva. Omregnet til norske forhold utgjør våre støtteendringer vesentlig mer enn f.eks. de amerikanske ordningene under IRA. Klimasatsingen IRA anses omregnet til norske forhold å tilsvare ca. 5,5 mrd. kr. Det er greit å sette det litt i perspektiv når det gjelder hva det er snakk om i denne pakken.

Videre jobber regjeringen for å få på plass en avtale om IRA som sikrer norske interesser. Jeg har hatt møter med EU-kommisjonens visepresident, og det har vært aktivt arbeid fra Utenriksdepartementet. Det har også vært det fra Nærings- og fiskeridepartementet og min statssekretær mot amerikanske myndigheter for å sørge for at norske interesser blir ivaretatt.

Så vil jeg gå til finansmarkedsområdet. Finansmarkedsområdet kjennetegnes av høy regelverksaktivitet. Etterslep brukes som begrep om rettsakter som er blitt vedtatt i EU, men som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. På finansmarkedsområdet har vi nå et etterslep på ca. 138 rettsakter. Omfanget og hastigheten i regelverksutviklingen i EU har økt kraftig etter finanskrisen, og det vedtas årlig et stort antall rettsakter med hyppige revisjoner. I tillegg har kompleksiteten i regelverket økt, og rettsaktene krever ofte grundige utredninger. EUs finanstilsynssystem omfatter bl.a. de europeiske tilsynsmyndighetene for bank, forsikring og verdipapir. Disse ble etablert etter finanskrisen for å styrke tilsynet med den europeiske finanssektoren. Stortinget vedtok EØS-løsningen for tilknytning til EUs tilsynsmyndigheter i 2016. Systemet har blitt videreutviklet etter hvert som EU har styrket reglene om tilsyn. På noen områder har tilsynsmyndighetene også fått nye oppgaver.

Så over til kommende regelverk. Det er en rekke regelverksprosesser på gang i EU innen finansielle tjenester som også er viktige for Norge. Jeg vil framheve et utvalg her.

Bærekraftig finans – både Norge og EU er opptatt av hvordan finansmarkedene kan bidra i kampen mot klima- og naturkrisen. Norge og EU har felles mål om at privat kapital kan bidra mer til bærekraftige investeringer, håndtere klima- og miljørelatert risiko og fremme åpenhet og langsiktighet i finansiell og økonomisk aktivitet. Et sentralt tiltak er klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet, kjent som taksonomien. Systemet skal gjøre det lettere å identifisere bærekraftige investeringer og sammenlikne investeringsmulighetene på tvers av land og sektorer. Taksonomien skal også bidra til å forhindre grønnvasking av finansielle produkter. Som Stortinget vet, trådte loven som gjennomfører dette i Norge, i kraft fra 1. januar.

I februar ble Europaparlamentet og Rådet enig om å etablere ny EU-standard for grønne obligasjoner. Obligasjoner som følger standarden, må som hovedregel finansiere produkter som oppfyller kriteriene i taksonomien. Det stilles krav om ekstern verifisering av obligasjonene. Norske aktører er ledende i markedet for slik verifisering i dag. De som verifiserer europeiske grønne obligasjoner, må registreres og underlegges tilsyn av den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten, ESMA. Finanstilsynet utreder nå hvordan regelverket bør gjennomføres i Norge.

En annen viktig sak for Norge er arbeidet med kapitalkrav for banker. Bankkriser påfører samfunnet store kostnader. Vi stiller derfor krav til bankenes kapital, likviditet og finansiering. Det er viktig med godt kapitaliserte og likvide banker, slik at de er godt rustet mot både utlånstap hjemme og markedsuro internasjonalt. Hendelser i noen amerikanske banker og sveitsiske Credit Suisse denne våren illustrerer hvor viktig det er med god regulering og godt tilsyn av alle banker. Det er omfattende samarbeid internasjonalt for å bidra til et robust banksystem globalt med likest mulige krav for banker som operer i det samme markedet. Baselkomiteen som har medlemmer fra mange land, sentralbanker og tilsynsmyndigheter, har siden 1970-tallet utviklet globale standarder for kapital og likviditet i banker. Standardene gjennomføres i regelverk over hele verden, også i Norge og EU. Etter finanskrisen ble det gjort store forbedringer i denne bankreguleringen som det var viktig å gjennomføre raskt også i Norge.

Den foreløpig siste runden med større endringer i bankreglene kom i juni i fjor. Da gjennomførte vi den europeiske bankpakken som inkluderte en annen utvidelse av SMB-rabatten, som reduserer bankenes kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter. En ny bankpakke som vil gjennomføre de basisstandardene, er på trappene. Pakken omfatter bl.a. en ny standardmetode for mindre banker til å beregne kapitalkrav, og innstramming for de større bankene som bruker den såkalte IRB-metoden. Endringene vil bidra til likere krav for små og store banker, også i Norge. For de mindre bankene skal kravene bli mer risikosensitive, som generelt kan gi lavere kapitalkrav for utlån med lav belåningsgrad. Den nye bankpakken er ennå ikke vedtatt, men det ligger an til at den innføres i Europa fra januar 2025. Regjeringen følger dette arbeidet veldig nøye.

Så til digital motstandsdyktighet og beredskap. Finanssystemet i Norge er blant de mest digitaliserte i verden. Det gir oss store fordeler, men innebærer også risiko og sårbarhet. Alvorlig svikt i IKT-systemer kan i verste fall true den finansielle stabiliteten og påvirke samfunnssikkerheten, enten årsaken er tekniske feil, vinningskriminalitet eller målrettede angrep. Finanssektoren i Norge er underlagt et omfattende regelverk for håndtering av digitale sårbarheter, og næringen og myndighetene samarbeider godt om sikkerhet og beredskap. Dette er viktig og nødvendig.

I EU ble det i desember i fjor vedtatt et nytt regelverk om digital motstandsdyktighet i finanssektoren i EU, kalt DORA – ikke telefonen Doro. DORA skal bl.a. sikre god beredskap i finansnæringen, ettersyn med viktige IKT-leverandører og tettere samarbeid med tilsynsmyndighetene. I tillegg skal det opprettes et europeisk rammeverk for kommunikasjon og myndighetskoordinering ved systemiske cyberhendelser. DORA kan få stor betydning også for norske finansforetak og skal gjelde i EU fra januar 2025. Dette er også et arbeid vi er opptatt av å følge tett med på, og hvordan vi eventuelt kan integrere det i Norge.

Avslutningsvis vil jeg dele noen tanker rundt det å ha sin egen valuta i en tid der kronekurs og pengepolitikk står veldig høyt på debattagendaen. Norges økonomi er strukturelt annerledes enn de fleste land i Europa. Uten egen valuta mister vi muligheten til å ha vår egen pengepolitikk. I et valutaområde vil de store landene sette rammene for politikken, og mindre land må ta den pengepolitikken som føres. Norge er som stor oljeeksportør ofte i en annen økonomisk situasjon enn resten av Europa. Vår næringsstruktur gjør at vi jevnlig treffes av andre forstyrrelser enn våre naboland. Da oljeprisen falt i 2014, var det avgjørende for at vi kom godt ut av det at kronen svekket seg og at annen industri raskt fikk økt konkurransekraft uten at et eneste politisk vedtak var nødvendig. Det var et kraftfullt og automatisk fungerende virkemiddel. Det viste den store fordelen ved å ha egen valuta for et land med en annen økonomisk struktur. Dersom vi grunnet et ønske om lik kurs med Europa skulle innføre euro, ville vi ikke kunne bruke pengepolitikken til å bruke valutakursendringer som stabilisator for å opprettholde høy og stabil sysselsetting. Det koker ned til muligheten til å føre en egen politikk når vår økonomi trenger en annen justering enn våre naboland.

Det er mange som har meninger om hva som er rett rentenivå og kronekurs akkurat nå for tiden. Dette overlater jeg til Norges Banks fagkyndige folk å vurdere.

Da har jeg vært innom noen ulike problemstillinger.

Møtelederen: Takk for det. Da er det åpent for spørsmål eller kommentarer. Vi begynner med Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup (H): Et spørsmål først om CBAM. Det var litt uklart for meg ut fra finansministerens redegjørelse om det er slik at regjeringen vurderer at vi bør omfattes av CBAM, eller om vi ikke bør være omfattet av CBAM. Det er fint hvis finansministeren kan si litt mer om det og hvilke fordeler og ulemper finansministeren ser ved å være omfattet av CBAM.

Så er det spørsmål om DORA, og det er da ikke telefonen Doro, avsluttet finansministeren med å si at det eventuelt skal integreres i Norge. Er det slik at det skal integreres i Norge, eller er det slik at det ikke skal integreres i Norge?

Sveinung Rotevatn (V): Eg har også nokre spørsmål om CBAM, litt på line med Astrup. Eg tenkjer eg vil dele det i to. Ein ting er EØS-vurderingane. Kvar ligg ein no i vurderinga av om dette er EØS-relevant eller ikkje? Og del to vert: Dersom det ikkje vert vurdert å vere det, er det likevel eit mål for regjeringa at ein vert ein del av dette CBAM-samarbeidet? Er det i så fall mogleg?

I tillegg lurer eg litt på kva vurderingar regjeringa gjer rundt CBAM og korleis det no lèt seg kombinere med CO₂-kompensasjonsordninga til kraftkrevjande industri og eventuelt kor lenge?

Møtelederen: Da har jeg tegnet meg selv, og jeg har spørsmål om etterslepet. Ut fra den informasjonen som Stortinget har gitt ut, er det nå 168 rettsakter på Finansdepartementets område som er vedtatt, men ikke tatt inn i EØS-avtalen. Dette er noe som har vært en gjenganger i Europautvalget i mange år, at forsinkelse i å ta inn rettsaktene gjør at EØS-avtalen i verste fall kan fungere dårligere. Det ville vært fint om finansministeren kunne si noe om hvordan regjeringa nå jobber aktivt for at alle disse rettsaktene på Finansdepartementets område kan tas inn så raskt som mulig. Det kommer også mange bekymringsmeldinger fra næringen nå, Finans Norge og andre, om at dette går for sakte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Nå sitter ikke jeg i finanskomiteen, men jeg har likevel noen spørsmål. Nesten alt statsråden snakket om, er tiltak som skal redusere veksten i Europa, nemlig subsidier til alle grønne klimatiltak, i hvert fall alle de tre første som ble nevnt. Diskuteres det egentlig noe om at man skal skape økt vekst i Europa og ha det som utgangspunkt, eller er det begrensninger på alt som skjer i forholdet til USA, som også har subsidier og fond for infrastruktur og annet?

Jeg har også et spørsmål om hvor mye man har regnet på hvor mye globale utslipp reduseres ved disse svekkelsene av næringslivet i Europa. Har man regnet på det, eller er det bare en ønskedrøm at man skal få ned Europas utslipp?

Det tredje spørsmålet gjelder differensiert arbeidsgiveravgift i Finnmark og Troms. Hvem er det som definerer det, og gjelder det da også andre land innenfor EØS-området, slik at man nå kan hevde at et geografisk plassert land eller område kan få differensiert arbeidsgiveravgift, og slik at man også får en differensiert konkurransemulighet i hele Europa?

Det siste gjelder kronesvekkelsen. Det var litt uklart for meg. Jeg skjønte at man forsvarte kronen som myntenhet, men hva var egentlig begrunnelsen? Vi ser at kronen svekkes betydelig nå, og norsk industri er skadelidende og nordmenn flest, som skal være utenfor Norges grenser, er skadelidende. Jeg forsto ikke helt hvorfor dette var et forsvar av kronen i stedet for å si hva det betyr for Norge at kronen svekker seg så mye som den gjør.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Spørsmålet mitt gjeld også vurderingar av CBAM. Om eg har oppfatta det riktig, og om det er referert riktig, har rettsavdelinga i UD kome fram til at det ikkje er EØS-relevant, mens EU har ført det opp som EØS-relevant. Har da regjeringa tidlegare gitt støtte til tenkinga i CBAM? Eg berre lurer på: Kva slags vurdering er det ein har gjort rundt dette? Er det vurdert om dette er i strid med WTO-regelverket, eller om det ikkje er det? Vil Stortinget få tilgang til dei vurderingane som her er gjorde, slik at vi kan gjere eigne vurderingar av dette?

Møtelederen: Da har jeg ikke flere på min liste, og da kan finansministeren få begynne på sin svarrekke – vær så god.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum: Det er noen temaer som går igjen. Jeg kan ta DORA først. Vi legger det fram senere i dag. Jeg kan røpe det, selv om Kongen alltid skal få vite det først. Vi legger fram finansmarkedsmeldingen i dag, og der omtaler vi nettopp den mekanismen og hvordan vi skal jobbe med å gjøre den gjeldende i Norge. Vi mener i utgangspunktet at det er viktig at man har mest mulig felles europeisk regelverk når det gjelder cybersikkerhet og digitale angrep og de utfordringene som er rundt det. Det er virkelig en av de problemstillingene som går på tvers av landegrenser. Vi går videre inn på det i den finansmarkedsmeldingen som Stortinget nå får til behandling, og da kan Stortinget gjøre sine vurderinger og gi merknader i forbindelse med den.

Så til differensiert arbeidsgiveravgift: Når det gjelder de sonene som er godkjent for det, har det vært egne prosesser mellom Norge og EU. Dette handler om hvordan man skal tolke norske regnskapsregler. Vi mener den standarden EU la til grunn, og som også ESA la til grunn, ikke hadde god nok forståelse for økonomien i norske bedrifter. Derfor klarte vi gjennom disse prosessene å få gjennomslag for at vi kan gi de regelverkene som er i EU, og hvis man legger de regnskapstallene vi har i Norge til grunn, er det mange flere bedrifter som reelt sett er levedyktige. Poenget med EU-regelverket er at man ikke skal gi statsstøtte til bedrifter som uansett skal gå konkurs. Det er grunntanken i regelverket. Men så har man andre regnskapsstandarder som ligger til grunn for mange norske bedrifter, som da allikevel, selv om de er levedyktige, fikk forhøyet arbeidsgiveravgift. – Så det er den endringen vi har fått.

En trenger ikke dra lenger enn til Kongsvinger, der er det også redusert arbeidsgiveravgift. Det er klart at der er marginene mye mindre, så det betyr mindre. Forskjellen er da mye mindre enn den er f.eks. i Finnmark, der det er null arbeidsgiveravgift. En del bedrifter kommer til å bli glade, noen kommer fortsatt til å bli skuffet. Men vi har da i hvert fall gjort en forbedring for ganske mange bedrifter gjennom denne prosessen.

Til den generelle veksten i Europa. Noe av poenget med at jeg ønsket å nevne dette, er at i den norske debatten får en inntrykk av at denne amerikanske støttepakken er helt enorm. Det er den selvfølgelig, fordi det er et stort land. Men i Norge bruker vi allerede veldig mye midler i mye større omfang. Vi diskuterer hva som er effektiv eller ikke riktig bruk. Det er opp til Stortinget å vurdere hvordan man ønsker å bruke midlene, men vi har ønsket å sette størrelsen på det i en norsk kontekst.

Å nevne kronekurs handler om at jeg mener det er relevant. Et av de valgene Norge har tatt som er annerledes enn mange andre europeiske land, er at vi har egen valuta. Som alt annet har det både oppsider og utfordringer, men regjeringens syn er at det er en styrke for norsk økonomi at vi også har det verktøyet, selv når det kan være litt turbulent. Vi har sett, ikke minst så vi det da forrige regjering styrte og Fremskrittspartiet hadde finansministeren, at det at vi hadde en egen krone, stabiliserte situasjonen veldig. Det kan være ulike syn på dette, men det er vårt syn.

Når det gjelder CBAM, er ikke de formelle vedtakene endelig på plass i EU. Det ønsker vi å informere om nå, at vi tror det er rask framdrift og at det skal behandles i Rådet nå i løpet av våren. Da starter vi den formelle EØS-prosessen. Vi er forsiktige med å tenke veldig mye høyt rundt norske posisjoner før de formelle vedtakene er på plass i EU. Problemstillingene som blir løftet her når det gjelder WTO, er en problemstilling vi har vært opptatt av akkurat som Knag Fylkesnes. Vi er også opptatt av hvordan den CO₂-kompensasjonsordningen vil bli for Norge. Alle disse tingene jobber vi parallelt med. Vi mener vi er ganske godt forberedt når de endelige vedtakene er fattet i EU.

Jeg tror egentlig det var de tematikkene dere var innom, hvis jeg ikke husker helt feil, komitéleder. – Jeg glemte rettsakter. Det var 168, nå er det 138. Det har vært et etterslep over tid på vårt område. Det er veldig store og komplekse regelverkspakker, og vi prøver å ha god og rask framdrift på det.

Møtelederen: Da har Astrup bedt om ordet igjen.

Nikolai Astrup (H): Bare et oppfølgingsspørsmål på CBAM. Jeg forstår det da slik at finansministeren ikke nå ønsker å informere Stortinget om hvorvidt regjeringen mener det er en god idé å ta del i CBAM. Men mitt spørsmål gikk også på om finansministeren kunne dele noen vurderinger av fordeler og ulemper ved å slutte seg til CBAM. Så jeg ber om at finansministeren kan svare på det.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg fikk ikke svar på det ene spørsmålet mitt. Det gjelder disse klimatiltakene som gjøres for å begrense vekst og andre ting i Europa – hvorvidt man beregner hvor mye disse utslippene betyr for verden. Vi har bare en atmosfære som kjent, og har man regnet på det før man setter i verk tiltakene, slik at man vet hvor mye det betyr for det totale utslipp av klimagasser globalt, eller bare innfører man såkalte grønne tiltak helt uavhengig av om de har noen virkning på det totale utslippet i verden?

Møtelederen: Da kan finansministeren få svare.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum: Når det gjelder CBAM, er den formelle prosessen fremdeles i gang i EU. Som regjering tar vi stilling til det når de formelle vedtakene er klare. Selvfølgelig skal Stortinget bli godt informert om de norske posisjonene. Så jobber vi aktivt parallelt, naturlig nok – det gjorde også den forrige regjering – med det. Vi må ta de vurderingene fra regjeringens side når saken er landet på EU-siden. Jeg vet ikke om utenriksministeren har lyst til å si noe mer i sin redegjørelse etterpå.

Til Tybring-Gjedde: Regjeringen kan ikke svare på hva de andre europeiske land mener, men vi kan svare på hva det norske synet er. Vi er opptatt av at de tiltakene vi setter i verk på klimasiden også skal gi norske arbeidsplasser, verdiskaping og vekst over tid.

I tillegg er vi opptatt av at vi skal få fram hvor viktig vår energiproduksjon både på olje og gass er for Europa, at vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi utvikler ny teknologi samtidig som vi er en stabil og trygg energileverandør i Europa. Det norske samarbeidet med både EU og Storbritannia har vært spesielt viktig de siste årene, ikke minst for å være en stabil energileverandør. Det premisset om at det ikke går an å ha to tanker i hodet på en gang, er jeg ikke enig i, for jeg mener vi skal ha begge tankene og sørge for å ha lønnsomhet og stor verdiskaping. Vi hadde rekordeksport av olje og gass i fjor samtidig som vi jobber med å finne nye og gode, grønne løsninger.

Møtelederen: Da er vi ferdig med finansministerens saker. De som er her må gjerne bli gjennom utenriksministerens saker også, men det er selvfølgelig helt valgfritt.

Møtelederen: Er det noen som har noe til de aktuelle rettsaktene? – Det er det ikke, da kan vi anse at de har vært gjennom Stortinget.

Da går vi over til sak nr. 3.

Møtelederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Det var hyggelig at det var noen som ville være igjen og høre på.

Regjeringa ønsker å videreutvikle samarbeidet med EU innenfor klima, miljø, energi, industri og grønn omstilling gjennom å etablere en grønn allianse med EU. En slik allianse vil være et rammedokument som åpner for helt konkret samarbeid innenfor viktige temaer som f.eks. batteri og grønn industri.

Norge, EU og EUs medlemsland skal de neste tiårene bruke store ressurser på å utvikle verdikjeder for mer bærekraftig og grønn økonomi. Her ligger det veldig mange viktige muligheter for norsk næringsliv til å skape arbeidsplasser i Norge. En grønn allianse med EU vil gi et politisk rammeverk for dette forsterkede samarbeidet og vil kunne være viktig for å sikre norske selskapers plass i de nye grønne verdikjedene som bygges opp i Europa.

Vi vil være det første landet i Europa som EU inngår en slik avtale med. Det vil også legge til rette for et styrket samarbeid med tredjeland. Det blir ikke minst viktig i oppfølgingen av støtten til utviklingsland for å sikre utslippskutt og omstilling i verden også utenfor Europa. Formålet er å kutte utslipp, ivareta miljøhensyn og skape arbeidsplasser i Norge gjennom grønn omstilling og grønt industripartnerskap.

Kommisjonspresident von der Leyen var før påske på besøk i Norge. Hun bekreftet at det var politisk vilje til å inngå en grønn allianse med Norge.

Den neste setningen ber jeg om at unntas offentlighet inntil videre: Nå tyder alt på at dette faller på plass, og at enighet kan oppnås.

EU lanserte tidligere i år sin grønne industriplan, som et tilsvar på utfordringene fra USAs Inflation Reduction Act. Planen skal sørge for at EU har tilgang til teknologi og kritiske råvarer som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet, og gi insentiver for at nøkkelindustri skal bli værende i EU.

Som en konkretisering av planen la Europakommisjonen fram to forslag til rettsakter i midten av mars. Begge initiativene skal bidra til økt selvforsyning i EU og redusere unionens importavhengighet. Forordningen om nullutslippsindustriene, Net-Zero Industrial Act, skal legge til rette for en utvikling av økt industriproduksjon i Europa innenfor nøkkelsektorer som er avgjørende for avkarbonisering. Her snakker vi om sektorer som f.eks. sol- og vindkraft, batteri, elektrolyse, biogass og karbonfangst og -lagring. Vi har betydelige næringsinteresser innenfor flere av sektorene og verdikjedene. Utviklingen av EUs regelverk følges derfor nøye fra norsk side.

Kommisjonen foreslår bl.a. en målsetting om at EU skal kunne produsere 40 pst. av det de trenger av vindturbiner og andre såkalte netto null-teknologier, som er de teknologiene som er definert i forordningen. Det foreslås også å øke EUs kapasitet for karbonfangst og -lagring til totalt 50 millioner tonn CO₂-fangst innen 2030.

Forordningen om kritiske råmaterialer handler om å sikre tilgang til kritiske råmaterialer som er avgjørende for å bygge ut grønn teknologi og digitalisering i stor skala. Innenfor en liste med kritiske råmaterialer foreslår Kommisjonen konkrete måltall for EUs utvinningskapasitet, prosesseringskapasitet og gjenvinning. I tillegg skal ikke mer enn 65 pst. av EUs årlige forbruk av hvert enkelt strategiske råmateriale komme fra et enkelt tredjeland. Flere av de komponentene må da komme fra EU-området selv.

Norge har veldig gode muligheter for industriutvikling innenfor mineraler. Regjeringa jobber med å ferdigstille en egen mineralstrategi. Vi følger derfor utviklingen i EU veldig nært på dette området. Vi har mange av de mineralene som blir etterspurt når man nå ønsker at flere mineraler skal være utviklet i vår region.

EU har satt en frist fram til 23. mai for å komme med innspill til de to forordningene. Vi går fra norsk side nå grundig gjennom teksten for å se hvilke konsekvenser og muligheter de to forordningene medfører. De to forordningene er merket EØS-relevante fra Kommisjonens side. På EØS/EFTA-sida vil vi på vanlig måte gjøre våre vurderinger av dette spørsmålet.

Nå skal jeg snakke litt om fisk. For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at fiskeriavtalene jeg skal orientere om, ikke gjelder fiske i nordlige farvann og fiskevernsonen ved Svalbard. Det orienterte jeg om på forrige møte. I den saken foregår det fortsatt en intens dialog med EU.

EU og Norge forhandler hver høst om en bilateral fiskeriavtale for det kommende året. Denne avtalepakken omhandler for det første bytte av fiskekvoter og adgang til å fiske i hverandres soner i Nordsjøen, for det andre om gjensidig adgang for norske, svenske og danske fartøyer til å fiske på felles fiskeribestander i Skagerrak, og for det tredje om naboskapsavtalen med Sverige, som gir svenske fartøyer adgang og noen begrensede fiskekvoter i norsk sone, altså sør for 62 grader nord.

Det er veldig sterkt ønskelig for begge parter at avtalene blir konkludert i god tid før årsskiftet. Forhandlingene om årets fiskeriavtaler startet i oktober i fjor, men partene ble først enige 17. mars. Aller helst skulle vi blitt enig mye tidligere, men det har vært viktig å sikre at avtalen med EU er balansert og ivaretar norske interesser.

Det gjelder, som jeg sa, forhandlinger om kvotebytte. Det kan være krevende fordi Norge og EU har ulike interesser. Det var tilfellet for årets avtale, særlig når det gjelder norske fartøyers adgang til å fiske den fiskearten som heter kolmule, en torskebestand som gyter utenfor de britiske øyene og ligner en del på torsken. Det handlet altså særlig om norske fartøyers adgang til å fiske kolmule, og samtidig om EUs fartøyers adgang til å fiske på bunnfiskebestander i norsk økonomisk sone i Nordsjøen. Det var spørsmål hvor partene lenge sto langt fra hverandre, men forrige måned kom vi fram til et tilfredsstillende resultat fra norsk side. Med kvotebyttet på plass kan norske fiskere starte å fiske på kvotene vi nå har byttet til oss, og det er gledelig.

Brexit har ført til endringer på fiskeriområdet. Erfaringen fra de siste to årene viser nok at det kan ta tid å finne fram til gode prosesser.

Fjorårets ministerkonferanse i Verdens handelsorganisasjon ga gode resultater, men vi mangler fortsatt et fullt fungerende tvisteløsningssystem i organisasjonen. Årsaken er at USA har blokkert utnevnelser av medlemmer til ankeorganet. USA har begrunnet dette med at de mener ankeorganet har gått for langt i sin tolkning av enkelte WTO-regler. De fleste av de øvrige WTO-medlemmene, inkludert Norge, deler kort sagt ikke denne oppfatningen. Lenge viste USA ingen vilje til å gå i dialog om situasjonen, men de siste månedene har USA begynt å engasjere seg. Det har medført en bred diskusjon om hvordan tvisteløsningsordningen i WTO kan forbedres.

Det er langt fram til en løsning med et fullt fungerende system, men dialogen er vesentlig mer konstruktiv nå enn for noen år siden. Samtalene foregår i uformelle fora i Genève, men det rapporteres til WTOs tvisteløsningsorgan. Dette organet ledes nå av Norges WTO-ambassadør, Petter Ølberg.

Møtelederen: Takk for det. Da er det åpent for spørsmål og kommentarer. Jeg hadde satt meg selv på lista, men jeg venter litt, og så tar vi Bjørlo først. Vi kan ta en Høyre mellom to Venstre, går det bra? – Det er fint.

Alfred Jens Bjørlo (V): Takk for gode orienteringar. Det er spennande og viktig det som skjer med tanke på det grøne industripartnarskapet, eller grøn allianse, som blei fortalt om. Energi- og klimapolitikken og industripolitikken heng jo ekstremt nært saman her, på alt vi gjer, så det er eigentleg to spørsmål i tilknyting til det, til forhold som går rundt det.

Det eine spørsmålet går på den pakka av «Fit for 55»-tiltak som EU-parlamentet vedtok denne veka. Det gjekk ein del på CBAM, som ein har fortalt om før, men òg andre viktige tiltak det der blei einighet om, som nye sektorar inn i kvotesystemet, utfasing av gratiskvoter for industrien, osv. Går det an å seie noko om korleis regjeringa vil følgje opp dei andre industriretta tiltaka EU-parlamentet vedtok?

Det andre spørsmålet går på vidare oppfølging i Noreg av EUs fjerde energimarknadspakke, som òg heng nært saman her. Statsministeren sa til Stortinget i mars at den ville Noreg behandle utan opphald – eg trur han sa det – når den kom fram. Går det an å seie litt meir om framdrifta for EUs fjerde energimarknadspakke?

Møtelederen: Bjørlo tok et av mine spørsmål, så da skal jeg stille det andre. Det er knyttet til reformarbeidet og tvisteløsningssystemet i WTO. Som utenriksministeren sier, er dette et langt lerret å bleke, og det er en lang forhistorie også, men jeg vil gjerne vite litt mer om hva amerikanerne nå beveger seg på. Hva legger de fram til diskusjon? Det er veldig bra at det er vår ambassadør i arbeidet som leder det arbeidet, men jeg er veldig interessert i både hva amerikanerne nå legger på bordet, hvilken mulighet det har til å oppnå en konsensus i WTO – for det har også vært mye av problematikken – og om Norge kan akseptere en løsning der man f.eks. ser for seg at man ikke har et totrinnstvisteløsningssystem, men bare ett trinn, som amerikanerne lenge har ønsket.

Da er det Rotevatn.

Sveinung Rotevatn (V): Spørsmålet er om den grøne alliansen. Det høyrest ut som dette går i eit godt spor no, og at ein nærmar seg ein avtale. Det er jo kjempebra, men eg må innrømme at eg framleis slit litt med heilt å skjøne kva dette er for noko. Så vidt eg forstår, er det ikkje snakk om ein folkerettsleg forpliktande avtale eller noko som gir nokon rettar.

Då er spørsmålet: Er dette i grunnen ei slags politisk forplikting eller godviljeerklæring frå EU om å la oss delta i grøne initiativ som ikkje er EØS-relevante? Er det det det eigentleg er, eller er det noko anna?

Hårek Elvenes (H): Det er mulig at fiskeriministeren kanskje er rette adressat for spørsmålet, men jeg prøver allikevel. I Barentshavet kan man si man har hatt en vellykket fiskeriforvaltning. I Skagerrak er det kanskje litt mer tvilsomt. Dagsrevyen hadde opptil flere saker om dansk overfiske av kveite på norsk side, og nå ser jeg det blir forbud mot grensekryssende fiske.

Er det noen slags samordning av kvoter i Skagerrak mellom Norge og EU, særlig knyttet til den saken NRK hadde? Er det nok å forby grensekryssende fiske, eller er det noe mer som ivaretar bestanden?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det var til den bilaterale avtalen på fiskeri. Det er mogleg at dette er teknisk, men kan du seie litt om korleis kronekursen har påverka byteforholdet – for det kan jo hende?

Det andre spørsmålet gjeld dette med byteforholdet, at det er sånn at ein byter med EU. Ein byter f.eks. torsk, som er kystnær, med artar som er tilgjengelege for den delen av den norske flåten som ikkje er kystnær. Ein tek frå den kystnære flåten, og så får ein eit byteforhold som er til gunst for den havgåande flåten. Er dette noko som har vore diskutert i dei bilaterale forhandlingane, korleis ein skal kompensere det i den interne fordelinga av fiske på norsk side?

Møtelederen: Da får utenriksministeren svare – vær så god.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Jeg tar det enkleste spørsmålet først, fra Rotevatn: Svaret er egentlig ja. Det betyr at vi skal kunne delta på områder som ikke er relevante i EØS-avtalen. Det er en politisk villighetserklæring, så vi må gå inn i hvert enkelt område, men det er klart at Norge har også en del produkter som er veldig viktige for EU, når det gjelder både mineraler og spesielt også på grønn industriomstilling. Det betyr at vi kan delta på disse områdene, som er veldig viktig.

Når det gjelder fjerde energimarkedspakke, er det til vurdering i regjeringa. Det er for tidlig å si noe om regjeringas konklusjon på det området.

Bjørlo spurte om «Fit for 55». Vi jobber med regelverket i denne pakken, men også her er det litt for tidlig å si hvordan utfallet av våre vurderinger på de enkelte områdene vil være. Vi jobber i et veldig høyt tempo nå, bl.a. for å kunne gi innspill innen høringsfristen, som er 23. mai.

Når det gjelder dette spørsmålet om hvordan ulike fiskearter byttes, kan jeg godt gå litt i detalj om det. For 2023 har Norge bl.a. byttet til seg 74 000 tonn kolmule fra EU, mot 9 150 tonn nordøstarktisk torsk. Det er disse fiskeartene som byttes mot hverandre. Meg bekjent har det ikke vært påvirket av kronekursen.

Inkludert i byttet til Norge har det også vært bestander av reker og blåkveite ved Grønland. Disse fiskeartene ses da i sammenheng. I tillegg har norske fartøy fått adgang til å fiske 150 000 tonn kolmule i EU-sonen, mens EU-fartøy har adgang til å fiske 19 780 tonn NVG-sild i norsk økonomisk sone. Det blir litt komplisert og teknisk, men det betyr at man ser de ulike artene i sammenheng, og at man da gis kvoter på ulike områder. Akkurat å kommentere det NRK-programmet, har jeg ikke nok kunnskap til, så det må jeg nesten komme tilbake til. Jeg har ikke kunnskap om akkurat de vurderingene.

Når det gjelder WTO, har USA foreløpig ikke lagt fram noen konkrete forslag på bordet. De har kommet med tanker, som jeg refererte til. Det som er viktig for oss, er å få i gang helt konkrete diskusjoner på disse områdene. Det vi ønsker, er fortsatt et totrinnssystem, der ikke ett land kan blokkere en avgjørelse. Det er det som er viktig for oss. Vi har ikke fått noe helt konkret på bordet, men det er sonderinger.

Møtelederen: Hårek Elvenes hadde en oppfølging.

Hårek Elvenes (H): Igjen: Jeg har forståelse hvis du ikke kan svare på stående fot, men svaret ditt reflekterte jo utveksling av kvoter mellom det som fiskes utenfor Grønland, kontra det EU kan fiske i Barentshavet, mens spørsmålet gjaldt Skagerrak og kvotereguleringen der, for å beskytte bestander som er veldig nedfisket.

Møtelederen: Da kan utenriksministeren få svare.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Dette handler jo om felles fiskeribestander i Skagerrak. De forhandlingene som foregår med norske, svenske og danske myndigheter, handler om de felles fiskeribestandene i Skagerrak. Det er en del av det det forhandles om.

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere.

Møtelederen: Er det noen som har noe til Eventuelt? Det har Tybring-Gjedde – vær så god.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Takk for det.

Jeg vet ikke om utenriksministeren kan svare på det, men allikevel ønsker jeg å spørre, så kan hun kanskje svare senere.

EU-parlamentet vedtok i går den nye migrasjonspakten for EU, og da antar jeg at det også gjelder Norge innenfor Schengen. De har forhandlet om dette veldig lenge. I vedtaket heter det at man nå enklere kan sende tilbake asylsøkere som ikke har grunnlag for opphold, men som et kompromiss står det også at disse asylsøkerne kan reise til et annet land innenfor Schengen – altså ikke nødvendigvis reise tilbake der de kom fra, men f.eks. reise til land som tar dem imot, eller som en ny behandling.

Kjenner utenriksministeren til det vedtaket som ble fattet i går? Jeg er ikke så overrasket om du ikke kjenner det, jeg mener ikke at du kan følge med på alt, men kanskje kan man følge det opp, slik at man får svar, også på hvorvidt det er relevant for Norges tilslutning til Schengen.

Møtelederen: Utenriksministeren får ordet.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Jeg takker for den opplysningen. Jeg vil ta det med meg videre, så kan det være muligheter til å svare det ut relativt kjapt.

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere, så da kan vi heve møtet og ønske alle god helg etter hvert.