Møtelederen: Da gir jeg ordet til distrikts- og digitalminister Hofstad Helleland, vær så god.

Statsråd Linda Hofstad Helleland: Tusen takk for det, leder, og tusen takk for invitasjonen til å komme til Europautvalget for å orientere.

Jeg skal orientere om to saker – nye retningslinjer for regionalstøtte og Digital Services Act. Jeg begynner først med retningslinjene for regionalstøtte, og først noen ord om hvor vi står i prosessen.

Vi er nå midt oppe i en revisjon av disse retningslinjene. Det er, som dere kjenner godt til, en veldig viktig sak for Distrikt-Norge. Retningslinjene regulerer hvor og på hvilken måte offentlig myndigheter kan gi støtte til bedrifter ut fra regionalpolitiske hensyn.

Retningslinjene regulerer regionalstøttekartet og ordningen vi har med differensiert arbeidsgiveravgift. I tillegg er det også en del andre regionalpolitisk begrunnede virkemidler. Regionalstøttekartet bestemmer hvilke kommuner Innovasjon Norge kan gi distriktsrettet investeringsstøtte til. Regionalstøttekartet gir også føringer for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, siden kommuner i denne ordningen må være innenfor kartet.

Retningslinjene for regionalstøtte, regionalstøttekartet og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift utløper i desember i år. Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har imidlertid forlenget gjeldende regelverk ut 2021. I forlengelsen av dette, har ESA også godkjent regionalstøttekartet for Norge og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ut 2021. Det betyr at vi kan videreføre den ordningen vi har ut 2021.

Nye retningslinjer trer altså i kraft fra 2022. Utgangspunktet til regjeringen er at vi ønsker et størst mulig handlingsrom når det gjelder mulighetene for å støtte utviklingen av distriktsreiselivet og viktige arbeidsplasser rundt om i hele Norge.

Sysselsetting er avgjørende for å opprettholde bosetting rundt om i hele Norge. Derfor arbeider vi aktivt med regelverksutviklingen opp mot Europakommisjonen og har tett kontakt med ESA på dette området.

Det ventes at Europakommisjonen vil vedta nytt regelverk for regionalstøtte for EU-landene i løpet av første kvartal 2021. ESA vil deretter vedta tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene. Når det er på plass, må regionalstøttekartet og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift justeres og notifiseres i samsvar med det nye regelverket. Det må gjøres sånn at ESA innen utgangen av 2021 kan godkjenne kartet og ordningen som skal gjelde fra 2022. – Så langt om prosessen. Nå vil jeg også si litt om innholdet og regjeringens utgangspunkt.

Europakommisjonens utkast til nye retningslinjer for EU ble lagt frem på sensommeren i år. Utkastet vil jeg si imøtekommer de norske interessene i stor grad. Sentrale elementer for våre virkeområder og ordninger – ja, det ser ut til å ligge fast. Det gir oss en viss stabilitet i rammebetingelsene, og dette er en stabilitet som distriktsnæringslivet trenger.

Denne forutsigbarheten innebærer bl.a. at vi legger til grunn at Europakommisjonen foreslår å videreføre lav befolkningstetthet med tolv personer per kvadratkilometer på fylkesnivå som kriterium for å avgrense regionalstøttekartet. Befolkningstaket er også et sterkt bidrag til forutsigbarheten, for befolkningstaket som er den maksimale andelen av befolkningen som kan inngå i regionalstøttekartet, ser ut til å bli i størrelsesorden 25 pst. for Norge. Det er på om lag samme nivå i dag. Befolkningstaket vårt vil ikke bli endelig avklart før ESA har vedtatt sine retningslinjer for EFTA-landene.

Her hjemme, som dere kjenner godt til, er debatten knyttet til nye retningslinjer først og fremst rettet mot differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsnæringslivet vårt, og distriktskommunene er svært opptatt av det. Jeg vil gjerne understreke at denne ordningen er kanskje regjeringens viktigste distriktspolitiske virkemiddel. I 2020 utgjør den anslagsvis 17 mrd. kr i avgiftslettelser. Og som også Stortinget er vel kjent med, er målet med ordningen å hindre eller redusere befolkningsnedgang gjennom å styrke sysselsettingen i områder med særskilte distriktsutfordringer.

Regjeringen har fått ordningen evaluert fra 2016–2018. Den evalueringen viser at ordningen fungerer helt etter hensikten. Det er ingen andre virkemidler vi har i distriktspolitikken som er bedre egnet til å motvirke befolkningsnedgangen i distriktene enn den differensierte arbeidsgiveravgiften. Derfor har regjeringen vært opptatt av at denne ordningen skal videreføres.

Det har vært en del interesse knyttet til kommunereformen og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i de sammenslåtte kommunene. Regjeringen mener det er viktig at ordningen treffer best mulig der behovene er størst. I noen tilfeller vil delene av en sammenslått kommune fortsatt få lavere arbeidsgiveravgift enn resten av kommunen. Derfor har regjeringen tatt initiativ til og jobber nå aktivt for å påse at det vil være mulig å ha forskjellig arbeidsgiveravgift i deler av sammenslåtte kommuner etter 2021. Lykkes vi med det, vil det også være en endring fra dagens praksis i Norge.

Jeg har også lyst til å legge til at det er andre kriterier enn behov som kvalifiserer for redusert arbeidsgiveravgift. For det første må vilkårene i retningslinjene for regionalstøtte være innfridd. For ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er kravet svært lav befolkningstetthet på landsdelsnivå. Svært lav befolkningstetthet vil si mindre enn åtte personer per kvadratkilometer. I Norge er det Nord-Norge og Innlandet som tilfredsstiller dette kriteriet. Men områdene kan utvides til å inkludere mindre, tilgrensende områder utenfor Nord-Norge og Innlandet. De områdene må være sammenhengende og samlet ha en svært lav befolkningstetthet. Områdene må også ha svak eller negativ befolkningsvekst. Videre må hele virkeområdet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift være innenfor regionalstøttekartet.

Jeg vil også understreke at regjeringen legger stor vekt på stabilitet i ordningen. Derfor forsøker vi, så langt som mulig, å unngå store sprang i avgiftsnivåene mellom kommunene som grenser mot hverandre.

Regjeringen mener at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift bør omfatte alle sektorer i næringslivet. Derfor har vi foreslått overfor Kommisjonen at de nye retningslinjene skal ha færrest mulig såkalte sektorunntak når det gjelder generelle driftsstøtteordninger … (lyd mangler) ... med differensiert arbeidsgiveravgift.

Jeg kan forsikre Stortinget og Europautvalget om at regjeringen arbeider for å bidra til stabilitet, for forutsigbarhet og for at vi fortsatt kan ha gode ordninger tilpasset de utfordringer som norske distriktskommuner står overfor, og der den differensiert arbeidsgiveravgiften er det viktigste virkemiddelet vi har.

Så til den andre saken, som omhandler Digital Services Act og Digital Markets Act. EU har startet arbeidet med å regulere digitale plattformer, sånn som f.eks. Facebook, Amazon. Europakommisjonen legger etter planen frem de første lovforslagene 15. desember. Det nåværende europeiske regulatoriske rammeverket for digitale tjenester har opprinnelse 20 år tilbake og trenger opplagt modernisering.

Europakommisjonen har gjennomført en offentlig høring. Høringen tok opp mange prinsipielt viktige problemstillinger knyttet til temaer som ytringsfrihet, konkurransevilkår i den digitale økonomien og forbrukernes rettigheter på internett. Vi mener fra vår side at det var viktig at vi bidro med et samlet innspill til Europakommisjonen som presenterte Norges syn på disse spørsmålene. Og som ikke-medlemsland har vi dessuten best mulighet til å påvirke nytt regelverk tidlig i prosessen før det går til formell behandling i EUs organer, der Norge ikke er representert.

Vi gjennomførte derfor en prosess som har resultert i et samlet norsk innspill til EU om regulering av digitale plattformer. For å hente inn synspunkter fra berørte aktører arrangerte vi også innspillsmøte med de mest sentrale aktørene innenfor sine områder. Vi fikk også inn flere skriftlige innspill, og noen av de norske virksomhetene har også sendt sine egne høringsuttalelser direkte til Kommisjonen.

I det norske innspillet gjør vi det klart at Norge støtter EUs initiativ om å utarbeide et nytt regulatorisk rammeverk for digitale plattformer. Det nye rammeverket bygger på prinsippene i det gjeldende e-handelsdirektivet. Det innebærer bl.a. videreføring av prinsippene om begrenset ansvar for tjenesteytere når de opptrer som mellommenn, og at reglene i opprinnelseslandet skal følges.

Det norske innspillet understreker videre viktigheten av at det nye regulatoriske rammeverket ikke må føre til uforholdsmessig regulatoriske byrder for små og mellomstore bedrifter. Samtidig påpeker vi viktigheten av at relevante sikkerhetshensyn og hensyn til kriminalitetsbekjempelse blir ivaretatt.

Norge mener også at det ikke bør innføres plikter for digitale plattformer som kan føre til at innholdet fra redigerte medier blir sensurert og ytringsfriheten blir skadelidende. Norge anbefaler dessuten sterkere beskyttelse av forbrukerrettigheter på digitale plattformer. I tillegg understreker vi behovet for universell utforming innenfor digitale løsninger og tiltak for å forhindre hatefulle ytringer mot personer med funksjonsnedsettelser.

Det norske innspillet ble oversendt til EU tidligere i høst, og Europakommisjonen har varslet at de legger frem to forslag nå rett rundt hjørnet. Det første kalles Digital Services Act, DSA, og kan omtales som en revisjon av e-handelsdirektivet. Og siden e-handelsdirektivet kom i 2000, har det digitale landskapet endret seg med en veldig fremvekst av mange nye digitale plattformer som ikke fantes for 20 år siden. Vi kommuniserer, vi handler og henter informasjon ved hjelp av tjenester som ikke eksisterte da direktivet ble vedtatt. Og det jeg sa, er ment å avklare de digitale plattformenes ansvar og forpliktelser.

Det andre forslaget kalles Digital Markets Act, DMA. Enkelt sagt er målet her å begrense markedsmakten til enkelte store plattformaktører som i stor grad kontrollerer online-markedet. Og dette er selskaper som f.eks. Google, Amazon, Facebook, Apple og Microsoft. Det initiativet vil sannsynligvis innebære ex ante-regulering av store plattformaktører, det vil si at visse aktører pålegges forpliktelser og krav uten at det i forkant er påvist adferd som er skadelig for konkurransen.

Sammen med ex ante-reguleringen er det ventet at Kommisjonen også vil foreslå en ny Competition Through Walls, altså nye verktøy som kan brukes fra sak til sak der det foreligger konkurranseproblemer. Det skal også kunne omfatte muligheten for Europakommisjonen til å gjøre markedsvurderinger for å identifisere markedssvikt i digitale markeder.

Siden forslagene til reguleringer ennå ikke er lagt frem, er det fortsatt knyttet usikkerhet til hva som blir det endelige innholdet, men regjeringen vil fortsette å følge prosessen mot ny regulering av de digitale plattformene tett fremover. – Det var alt jeg hadde.

Møtelederen: Statsråden må gå kl. 9, så vi har litt dårlig tid. Men til de to sakene: Det er den første du egentlig informerer om og ber om tilbakemelding på. Den andre er vel mer en ren orienteringssak. Er det slik å forstå?

Statsråd Linda Hofstad Helleland: Ja, det er riktig.

Møtelederen: Da tror jeg vi prioriterer den første saken – den andre er mer en informasjon – med mindre noen har konkrete spørsmål.

Hvis alle bruker like lang tid har vi litt problemer med å komme gjennom dagsordenen.

Gjelsvik har bedt om ordet først, vær så god.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Jeg skal prøve å være kort og presis i spørsmålene om differensiert arbeidsgiveravgift.

Jeg hørte statsråden sa at regjeringen jobber for at ordningen for en ny periode skal omfatte alle sektorer, og det er bra. Hva er vurderingene av muligheten for det? Har en fått noen tilbakemeldinger på det, eller hvordan vurderer en prosessen i EU knyttet til det, at det er flere eller alle sektorer som kommer inn, eller er det eventuelt fare for at noen kan havne utenfor igjen? Dette har det vært endringer på over tid.

Så til det geografiske virkeområdet, og til disse prinsippene som det ble redegjort for. Betyr det at det er noen områder som i dag har differensiert arbeidsgiveravgift, som står i fare for å få en høyere avgift? Da tenker jeg ikke nødvendigvis på enkeltkommuner, men på områder i Norge.

Spørsmål tre: Oppfattet jeg statsråden rett når det gjaldt sammenslåtte kommuner, at det ligger an til at en i sammenslåtte kommuner kan operere med ulik sats på differensiert arbeidsgiveravgift innad i kommunen?

Karin Andersen (SV): Jeg skal stille to spørsmål.

Vi har fått en informasjonspakke fra Stortinget til dette møtet, og der står det at

«Støtte knyttet til nye produkter og nye prosesser blir fjernet. Ordningen har vært ressurskrevende å administrere og bare ett tilfelle har blitt godkjent i perioden 2014–2019.» Kan du si litt om hva den støtteordningen egentlig kunne gå til?

Det andre er: Dette regelverket og virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og transportstøtte, er et handlingsrom som Norge i liten grad har brukt, men som vi kan bruke mye mer. Er det foreslått noen endringer på det, altså at man ikke lenger skal kunne bruke de mulighetene til direkte støtte til oppstart, investering og markedsføring i små og mellomstore bedrifter innenfor området, slik som det er i dag?

Åsunn Lyngedal (A): Takk for en god redegjørelse.

Regionalstøtteregelverket er veldig viktig. Da det ble revidert for sju år siden, kom det til en endring der noen sektorer falt ut. Hjemme i Narvik betydde det Sparebanken Narvik og det lokale e-verket. De fikk ikke lenger lov til å ha en lavere sats på arbeidsgiveravgiften.

Kan statsråden knytte en kommentar til om det er noen sånne diskusjoner nå, om det er noen som skal falle ut eller om det er mulig å få dem inn igjen?

Heidi Greni (Sp): Bare et kort spørsmål om en del andre kriterier, bl.a. om nærhet til hovedstad. Vi vet at en kommune i Trøndelag, f.eks. Selbu, får en høyere arbeidsgiveravgift fordi de er i nærhet av en flyplass, og at de da har en nærhet til hovedstaden. Er det noen av de kriteriene som er vurdert revidert i den diskusjonen som pågår nå?

Møtelederen: Da gir jeg ordet til statsråd Hofstad Helleland.

Statsråd Linda Hofstad Helleland: Takk for gode spørsmål.

Når det gjelder de konkrete spørsmålene om kriteriene, som både representantene Greni og flere tar opp, er det sånn at retningslinjene fra EU kom på sensommeren. De er ennå ikke vedtatt. Retningslinjene for regionalstøtte er også det som regulerer regionalstøttekartet og den differensierte arbeidsgiveravgiften. Vi fra norsk side skal nå gå inn for å se på hvilke muligheter og handlingsrom det er. Som jeg sa i innlegget mitt, mener vi at de retningslinjene som er kommet, ser bra ut ut fra våre interesser, for vi ønsker at ordningen skal være så stabil som mulig. Vi ønsker ikke å gjøre store endringer. På konkrete spørsmål om eventuelt hvem, eller hvilke kommuner som gjør det mye bedre, der det er økt verdiskaping, og de som eventuelt ikke kommer inn under en ordning, er det for tidlig å si nå. Regionalstøttekartet er heller ikke avgjort og vedtatt ennå.

Til spørsmålet fra Karin Andersen om regionalstøttekartet og Innovasjon Norge, er det det som avgjør hvem Innovasjon Norge skal kunne gi distriktsrettet investeringsstøtte til. Det er også avhengig av hvordan kartet kommer til å se ut.

Til Gjelsvik: Svaret på det siste spørsmålet, er at det helt riktig oppfattet. Vi har gitt klart uttrykk for i høringen til EU-kommisjonen at vi ønsker en differensiering på subkommunalt nivå. Vi har eksempler på kommuner der tre kommuner er sammenslått og har tre ulike nivåer på arbeidsgiveravgiften. Vi ønsker å legge til grunn at vi skal kunne differensiere arbeidsgiveravgiften. Det er det ikke mulighet for i dag, men det er vår posisjon. Vi har gitt klar tilbakemelding på det, og vi håper vi kan følge opp det.

Så til sektorunntakene, som Gjelsvik er inne på: I dag er det unntak bl.a. for energi og transport i regionalstøtteretningslinjene. Kommisjonen foreslår å gjøre unntak også for bredbånd. Når det gjelder transportsektoren og energisektoren, kan vi videreføre differensiert arbeidsgiveravgiftordningen for disse sektorene, fordi de ikke er omfattet av gruppeunntaksforordningen. Men vi har ikke fått noen tilbakemelding foreløpig på disse sektorunntakene fordi det er ikke lenge siden vi ga høringssvar.

Møtelederen: Tusen takk. Da går vi over til neste sak.

Jeg lurer på, statsråd Nybø, om vi skal slå sammen sakene nr. 2 og 3. Du har to saker der, og så kommer utenriksministeren inn på den siste der. – Vi kan slå sammen de to.