Møtelederen: Da gir jeg ordet til distrikts- og digitalminister Hofstad Helleland, vær så god.

Statsråd Linda Hofstad Helleland: Tusen takk for det, leder, og tusen takk for invitasjonen til å komme til Europautvalget for å orientere.

Jeg skal orientere om to saker – nye retningslinjer for regionalstøtte og Digital Services Act. Jeg begynner først med retningslinjene for regionalstøtte, og først noen ord om hvor vi står i prosessen.

Vi er nå midt oppe i en revisjon av disse retningslinjene. Det er, som dere kjenner godt til, en veldig viktig sak for Distrikt-Norge. Retningslinjene regulerer hvor og på hvilken måte offentlig myndigheter kan gi støtte til bedrifter ut fra regionalpolitiske hensyn.

Retningslinjene regulerer regionalstøttekartet og ordningen vi har med differensiert arbeidsgiveravgift. I tillegg er det også en del andre regionalpolitisk begrunnede virkemidler. Regionalstøttekartet bestemmer hvilke kommuner Innovasjon Norge kan gi distriktsrettet investeringsstøtte til. Regionalstøttekartet gir også føringer for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, siden kommuner i denne ordningen må være innenfor kartet.

Retningslinjene for regionalstøtte, regionalstøttekartet og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift utløper i desember i år. Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har imidlertid forlenget gjeldende regelverk ut 2021. I forlengelsen av dette, har ESA også godkjent regionalstøttekartet for Norge og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ut 2021. Det betyr at vi kan videreføre den ordningen vi har ut 2021.

Nye retningslinjer trer altså i kraft fra 2022. Utgangspunktet til regjeringen er at vi ønsker et størst mulig handlingsrom når det gjelder mulighetene for å støtte utviklingen av distriktsreiselivet og viktige arbeidsplasser rundt om i hele Norge.

Sysselsetting er avgjørende for å opprettholde bosetting rundt om i hele Norge. Derfor arbeider vi aktivt med regelverksutviklingen opp mot Europakommisjonen og har tett kontakt med ESA på dette området.

Det ventes at Europakommisjonen vil vedta nytt regelverk for regionalstøtte for EU-landene i løpet av første kvartal 2021. ESA vil deretter vedta tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene. Når det er på plass, må regionalstøttekartet og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift justeres og notifiseres i samsvar med det nye regelverket. Det må gjøres sånn at ESA innen utgangen av 2021 kan godkjenne kartet og ordningen som skal gjelde fra 2022. – Så langt om prosessen. Nå vil jeg også si litt om innholdet og regjeringens utgangspunkt.

Europakommisjonens utkast til nye retningslinjer for EU ble lagt frem på sensommeren i år. Utkastet vil jeg si imøtekommer de norske interessene i stor grad. Sentrale elementer for våre virkeområder og ordninger – ja, det ser ut til å ligge fast. Det gir oss en viss stabilitet i rammebetingelsene, og dette er en stabilitet som distriktsnæringslivet trenger.

Denne forutsigbarheten innebærer bl.a. at vi legger til grunn at Europakommisjonen foreslår å videreføre lav befolkningstetthet med tolv personer per kvadratkilometer på fylkesnivå som kriterium for å avgrense regionalstøttekartet. Befolkningstaket er også et sterkt bidrag til forutsigbarheten, for befolkningstaket som er den maksimale andelen av befolkningen som kan inngå i regionalstøttekartet, ser ut til å bli i størrelsesorden 25 pst. for Norge. Det er på om lag samme nivå i dag. Befolkningstaket vårt vil ikke bli endelig avklart før ESA har vedtatt sine retningslinjer for EFTA-landene.

Her hjemme, som dere kjenner godt til, er debatten knyttet til nye retningslinjer først og fremst rettet mot differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsnæringslivet vårt, og distriktskommunene er svært opptatt av det. Jeg vil gjerne understreke at denne ordningen er kanskje regjeringens viktigste distriktspolitiske virkemiddel. I 2020 utgjør den anslagsvis 17 mrd. kr i avgiftslettelser. Og som også Stortinget er vel kjent med, er målet med ordningen å hindre eller redusere befolkningsnedgang gjennom å styrke sysselsettingen i områder med særskilte distriktsutfordringer.

Regjeringen har fått ordningen evaluert fra 2016–2018. Den evalueringen viser at ordningen fungerer helt etter hensikten. Det er ingen andre virkemidler vi har i distriktspolitikken som er bedre egnet til å motvirke befolkningsnedgangen i distriktene enn den differensierte arbeidsgiveravgiften. Derfor har regjeringen vært opptatt av at denne ordningen skal videreføres.

Det har vært en del interesse knyttet til kommunereformen og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i de sammenslåtte kommunene. Regjeringen mener det er viktig at ordningen treffer best mulig der behovene er størst. I noen tilfeller vil delene av en sammenslått kommune fortsatt få lavere arbeidsgiveravgift enn resten av kommunen. Derfor har regjeringen tatt initiativ til og jobber nå aktivt for å påse at det vil være mulig å ha forskjellig arbeidsgiveravgift i deler av sammenslåtte kommuner etter 2021. Lykkes vi med det, vil det også være en endring fra dagens praksis i Norge.

Jeg har også lyst til å legge til at det er andre kriterier enn behov som kvalifiserer for redusert arbeidsgiveravgift. For det første må vilkårene i retningslinjene for regionalstøtte være innfridd. For ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er kravet svært lav befolkningstetthet på landsdelsnivå. Svært lav befolkningstetthet vil si mindre enn åtte personer per kvadratkilometer. I Norge er det Nord-Norge og Innlandet som tilfredsstiller dette kriteriet. Men områdene kan utvides til å inkludere mindre, tilgrensende områder utenfor Nord-Norge og Innlandet. De områdene må være sammenhengende og samlet ha en svært lav befolkningstetthet. Områdene må også ha svak eller negativ befolkningsvekst. Videre må hele virkeområdet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift være innenfor regionalstøttekartet.

Jeg vil også understreke at regjeringen legger stor vekt på stabilitet i ordningen. Derfor forsøker vi, så langt som mulig, å unngå store sprang i avgiftsnivåene mellom kommunene som grenser mot hverandre.

Regjeringen mener at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift bør omfatte alle sektorer i næringslivet. Derfor har vi foreslått overfor Kommisjonen at de nye retningslinjene skal ha færrest mulig såkalte sektorunntak når det gjelder generelle driftsstøtteordninger … (lyd mangler) ... med differensiert arbeidsgiveravgift.

Jeg kan forsikre Stortinget og Europautvalget om at regjeringen arbeider for å bidra til stabilitet, for forutsigbarhet og for at vi fortsatt kan ha gode ordninger tilpasset de utfordringer som norske distriktskommuner står overfor, og der den differensiert arbeidsgiveravgiften er det viktigste virkemiddelet vi har.

Så til den andre saken, som omhandler Digital Services Act og Digital Markets Act. EU har startet arbeidet med å regulere digitale plattformer, sånn som f.eks. Facebook, Amazon. Europakommisjonen legger etter planen frem de første lovforslagene 15. desember. Det nåværende europeiske regulatoriske rammeverket for digitale tjenester har opprinnelse 20 år tilbake og trenger opplagt modernisering.

Europakommisjonen har gjennomført en offentlig høring. Høringen tok opp mange prinsipielt viktige problemstillinger knyttet til temaer som ytringsfrihet, konkurransevilkår i den digitale økonomien og forbrukernes rettigheter på internett. Vi mener fra vår side at det var viktig at vi bidro med et samlet innspill til Europakommisjonen som presenterte Norges syn på disse spørsmålene. Og som ikke-medlemsland har vi dessuten best mulighet til å påvirke nytt regelverk tidlig i prosessen før det går til formell behandling i EUs organer, der Norge ikke er representert.

Vi gjennomførte derfor en prosess som har resultert i et samlet norsk innspill til EU om regulering av digitale plattformer. For å hente inn synspunkter fra berørte aktører arrangerte vi også innspillsmøte med de mest sentrale aktørene innenfor sine områder. Vi fikk også inn flere skriftlige innspill, og noen av de norske virksomhetene har også sendt sine egne høringsuttalelser direkte til Kommisjonen.

I det norske innspillet gjør vi det klart at Norge støtter EUs initiativ om å utarbeide et nytt regulatorisk rammeverk for digitale plattformer. Det nye rammeverket bygger på prinsippene i det gjeldende e-handelsdirektivet. Det innebærer bl.a. videreføring av prinsippene om begrenset ansvar for tjenesteytere når de opptrer som mellommenn, og at reglene i opprinnelseslandet skal følges.

Det norske innspillet understreker videre viktigheten av at det nye regulatoriske rammeverket ikke må føre til uforholdsmessig regulatoriske byrder for små og mellomstore bedrifter. Samtidig påpeker vi viktigheten av at relevante sikkerhetshensyn og hensyn til kriminalitetsbekjempelse blir ivaretatt.

Norge mener også at det ikke bør innføres plikter for digitale plattformer som kan føre til at innholdet fra redigerte medier blir sensurert og ytringsfriheten blir skadelidende. Norge anbefaler dessuten sterkere beskyttelse av forbrukerrettigheter på digitale plattformer. I tillegg understreker vi behovet for universell utforming innenfor digitale løsninger og tiltak for å forhindre hatefulle ytringer mot personer med funksjonsnedsettelser.

Det norske innspillet ble oversendt til EU tidligere i høst, og Europakommisjonen har varslet at de legger frem to forslag nå rett rundt hjørnet. Det første kalles Digital Services Act, DSA, og kan omtales som en revisjon av e-handelsdirektivet. Og siden e-handelsdirektivet kom i 2000, har det digitale landskapet endret seg med en veldig fremvekst av mange nye digitale plattformer som ikke fantes for 20 år siden. Vi kommuniserer, vi handler og henter informasjon ved hjelp av tjenester som ikke eksisterte da direktivet ble vedtatt. Og det jeg sa, er ment å avklare de digitale plattformenes ansvar og forpliktelser.

Det andre forslaget kalles Digital Markets Act, DMA. Enkelt sagt er målet her å begrense markedsmakten til enkelte store plattformaktører som i stor grad kontrollerer online-markedet. Og dette er selskaper som f.eks. Google, Amazon, Facebook, Apple og Microsoft. Det initiativet vil sannsynligvis innebære ex ante-regulering av store plattformaktører, det vil si at visse aktører pålegges forpliktelser og krav uten at det i forkant er påvist adferd som er skadelig for konkurransen.

Sammen med ex ante-reguleringen er det ventet at Kommisjonen også vil foreslå en ny Competition Through Walls, altså nye verktøy som kan brukes fra sak til sak der det foreligger konkurranseproblemer. Det skal også kunne omfatte muligheten for Europakommisjonen til å gjøre markedsvurderinger for å identifisere markedssvikt i digitale markeder.

Siden forslagene til reguleringer ennå ikke er lagt frem, er det fortsatt knyttet usikkerhet til hva som blir det endelige innholdet, men regjeringen vil fortsette å følge prosessen mot ny regulering av de digitale plattformene tett fremover. – Det var alt jeg hadde.

Møtelederen: Statsråden må gå kl. 9, så vi har litt dårlig tid. Men til de to sakene: Det er den første du egentlig informerer om og ber om tilbakemelding på. Den andre er vel mer en ren orienteringssak. Er det slik å forstå?

Statsråd Linda Hofstad Helleland: Ja, det er riktig.

Møtelederen: Da tror jeg vi prioriterer den første saken – den andre er mer en informasjon – med mindre noen har konkrete spørsmål.

Hvis alle bruker like lang tid har vi litt problemer med å komme gjennom dagsordenen.

Gjelsvik har bedt om ordet først, vær så god.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Jeg skal prøve å være kort og presis i spørsmålene om differensiert arbeidsgiveravgift.

Jeg hørte statsråden sa at regjeringen jobber for at ordningen for en ny periode skal omfatte alle sektorer, og det er bra. Hva er vurderingene av muligheten for det? Har en fått noen tilbakemeldinger på det, eller hvordan vurderer en prosessen i EU knyttet til det, at det er flere eller alle sektorer som kommer inn, eller er det eventuelt fare for at noen kan havne utenfor igjen? Dette har det vært endringer på over tid.

Så til det geografiske virkeområdet, og til disse prinsippene som det ble redegjort for. Betyr det at det er noen områder som i dag har differensiert arbeidsgiveravgift, som står i fare for å få en høyere avgift? Da tenker jeg ikke nødvendigvis på enkeltkommuner, men på områder i Norge.

Spørsmål tre: Oppfattet jeg statsråden rett når det gjaldt sammenslåtte kommuner, at det ligger an til at en i sammenslåtte kommuner kan operere med ulik sats på differensiert arbeidsgiveravgift innad i kommunen?

Karin Andersen (SV): Jeg skal stille to spørsmål.

Vi har fått en informasjonspakke fra Stortinget til dette møtet, og der står det at

«Støtte knyttet til nye produkter og nye prosesser blir fjernet. Ordningen har vært ressurskrevende å administrere og bare ett tilfelle har blitt godkjent i perioden 2014–2019.» Kan du si litt om hva den støtteordningen egentlig kunne gå til?

Det andre er: Dette regelverket og virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og transportstøtte, er et handlingsrom som Norge i liten grad har brukt, men som vi kan bruke mye mer. Er det foreslått noen endringer på det, altså at man ikke lenger skal kunne bruke de mulighetene til direkte støtte til oppstart, investering og markedsføring i små og mellomstore bedrifter innenfor området, slik som det er i dag?

Åsunn Lyngedal (A): Takk for en god redegjørelse.

Regionalstøtteregelverket er veldig viktig. Da det ble revidert for sju år siden, kom det til en endring der noen sektorer falt ut. Hjemme i Narvik betydde det Sparebanken Narvik og det lokale e-verket. De fikk ikke lenger lov til å ha en lavere sats på arbeidsgiveravgiften.

Kan statsråden knytte en kommentar til om det er noen sånne diskusjoner nå, om det er noen som skal falle ut eller om det er mulig å få dem inn igjen?

Heidi Greni (Sp): Bare et kort spørsmål om en del andre kriterier, bl.a. om nærhet til hovedstad. Vi vet at en kommune i Trøndelag, f.eks. Selbu, får en høyere arbeidsgiveravgift fordi de er i nærhet av en flyplass, og at de da har en nærhet til hovedstaden. Er det noen av de kriteriene som er vurdert revidert i den diskusjonen som pågår nå?

Møtelederen: Da gir jeg ordet til statsråd Hofstad Helleland.

Statsråd Linda Hofstad Helleland: Takk for gode spørsmål.

Når det gjelder de konkrete spørsmålene om kriteriene, som både representantene Greni og flere tar opp, er det sånn at retningslinjene fra EU kom på sensommeren. De er ennå ikke vedtatt. Retningslinjene for regionalstøtte er også det som regulerer regionalstøttekartet og den differensierte arbeidsgiveravgiften. Vi fra norsk side skal nå gå inn for å se på hvilke muligheter og handlingsrom det er. Som jeg sa i innlegget mitt, mener vi at de retningslinjene som er kommet, ser bra ut ut fra våre interesser, for vi ønsker at ordningen skal være så stabil som mulig. Vi ønsker ikke å gjøre store endringer. På konkrete spørsmål om eventuelt hvem, eller hvilke kommuner som gjør det mye bedre, der det er økt verdiskaping, og de som eventuelt ikke kommer inn under en ordning, er det for tidlig å si nå. Regionalstøttekartet er heller ikke avgjort og vedtatt ennå.

Til spørsmålet fra Karin Andersen om regionalstøttekartet og Innovasjon Norge, er det det som avgjør hvem Innovasjon Norge skal kunne gi distriktsrettet investeringsstøtte til. Det er også avhengig av hvordan kartet kommer til å se ut.

Til Gjelsvik: Svaret på det siste spørsmålet, er at det helt riktig oppfattet. Vi har gitt klart uttrykk for i høringen til EU-kommisjonen at vi ønsker en differensiering på subkommunalt nivå. Vi har eksempler på kommuner der tre kommuner er sammenslått og har tre ulike nivåer på arbeidsgiveravgiften. Vi ønsker å legge til grunn at vi skal kunne differensiere arbeidsgiveravgiften. Det er det ikke mulighet for i dag, men det er vår posisjon. Vi har gitt klar tilbakemelding på det, og vi håper vi kan følge opp det.

Så til sektorunntakene, som Gjelsvik er inne på: I dag er det unntak bl.a. for energi og transport i regionalstøtteretningslinjene. Kommisjonen foreslår å gjøre unntak også for bredbånd. Når det gjelder transportsektoren og energisektoren, kan vi videreføre differensiert arbeidsgiveravgiftordningen for disse sektorene, fordi de ikke er omfattet av gruppeunntaksforordningen. Men vi har ikke fått noen tilbakemelding foreløpig på disse sektorunntakene fordi det er ikke lenge siden vi ga høringssvar.

Møtelederen: Tusen takk. Da går vi over til neste sak.

Jeg lurer på, statsråd Nybø, om vi skal slå sammen sakene nr. 2 og 3. Du har to saker der, og så kommer utenriksministeren inn på den siste der. – Vi kan slå sammen de to.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til statsråd Iselin Nybø, vær så god.

Statsråd Iselin Nybø: Jeg ønsker å starte med å oppdatere Europautvalget om utviklingen i frihandelsavtaleforhandlingene med Kina. Av hensyn til de pågående forhandlingene ber jeg om at denne delen av redegjørelsen unntas offentlighet.

Det siste halvåret har vi opplevd et taktskifte i forhandlingene med Kina. Det er helt tydelig at Kina har et sterkt ønske om å bevege forhandlingene framover og legge til rette for at avtalen kan ferdigstilles. Når det er sagt, vil jeg understreke at det er viktigere for regjeringen å oppnå en god avtale enn å bli ferdig raskt.

Det har vært hyppige forhandlingsmøter det siste halvåret, og vi har på flere områder gjort framskritt som vi er fornøyde med, også på områder som tidligere har vært vanskelige.

Omfanget av forhandlingene har imidlertid endret seg siden min forgjenger orienterte om forhandlingene med Kina i Europautvalget i mars 2019. Fra norsk side har vi siden oppstarten i 2008 hatt som mål at avtalen skal inneholde forpliktelser om markedsadgang for investeringer.

I 2017 krevde Kina at den delen av forhandlingene også skulle omfatte investeringsbeskyttelse og adgang til internasjonal voldgift ved tvist mellom investor og vertsstat, såkalt investor-stat tvisteløsning.

Forhandlingene om investeringer som inkluderte investeringsbeskyttelse viste seg å være krevende, og Kina foreslo i 2019 å utsette disse forhandlingene til en fase 2. Fra norsk side har vi akseptert dette forutsatt at frihandelsavtalen kan ferdigstilles, ratifiseres og tre i kraft uavhengig av forhandlingene om investeringer. Det innebærer at vi i frihandelsavtalen ikke vil ha bestemmelser om verken markedsadgang eller beskyttelse for investeringer.

Markedsadgang for investeringer innenfor tjenestesektoren vil, sånn som i WTOs tjenesteavtale, være omfattet av avtalens kapittel om handel med tjenester.

Når vi har blitt enige om å forhandle om investeringer på et senere tidspunkt, vil vi fra norsk side i større grad kunne se hen til EUs forhandlinger med Kina om en tilsvarende avtale. Dette er forhandlinger som pågår fortsatt. Vi er nå i en fase av forhandlingene hvor vi fortløpende avslutter forhandlingene om enkeltkapitler under forbehold om at ingen ting er avtalt før alt er avtalt. Vi har avsluttet forhandlingene om konkurransebestemmelser, elektronisk handel og offentlige anskaffelser. På disse områdene dreier det seg om samarbeidsorienterte kapitler uten materielle forpliktelser.

Som utvalget tidligere er orientert om, vil avtalen ikke inneholde bestemmelser om markedsadgang ved offentlige anskaffelser. Kinesiske selskaper vil altså ikke få rettigheter etter avtalen til å delta i offentlige anbudskonkurranser i Norge.

Vi har også avsluttet forhandlingene om et miljøkapittel og et kapittel om immaterielle rettigheter. I miljøkapitlet har vi oppnådd et resultat som går lenger enn i noen annen avtale Kina har inngått. Det er vi godt fornøyd med, særlig på bakgrunn av at dette var noe Kina først aksepterte å forhandle om i 2017. Kapitlet om immaterielle rettigheter er i samsvar med våre forpliktelser i WTO og andre internasjonale konvensjoner. Av størst betydning er det at vi også er blitt enige om et utkast til kapittel om handel med varer og tollreduksjoner for varehandelen. Forhandlingene om markedsadgang for varer har tatt utgangspunkt i handelstallene for 2017. Resultatet av forhandlingene er at 88 pst. av norsk vareeksport vil få tollfrihet, hvor ca. 50 pst. er fra avtalens ikrafttredelse. Resten vil få tollfrihet etter 5, 10 eller 15 år – kun 1 pst. i kategorien 15 år. Cirka 7 pst. av eksporten vil få en tollreduksjon med 60 pst., mens 5,2 pst. av vår eksport vil ikke få tollpreferanser. Samlet vil dette gi norsk næringsliv en tollbesparelse på over 800 mill. kr når avtalen er fullt ut gjennomført sammenlignet med tollbelastningen i 2019.

Kina kan allerede i dag i hovedsak eksportere industrivarer og fisk tollfritt til Norge. I avtalen gir vi tollfrihet for tekstilvarer, som vi gjør i alle frihandelsavtaler.

På landbruksområdet har Norge ikke gitt tollreduksjoner for storfekjøtt, svinekjøtt, sau- eller lammekjøtt. Det er gitt en begrenset kvote for frosne ender og bearbeidet kjøtt fra fjørfe.

Det er gitt tollfrihet for fôr til fisk, reduserte tollsatser for produkter som ikke er sensitive i norsk jordbruk, som enkelte blomster, grønnsaker og frukt. Det er gitt en del små kvoter for honning, grønnsaker, frukt og bær, og fôrvarer til husdyr. For bearbeidede jordbruksvarer har Kina fått den samme tollbehandlingen som EU og andre handelspartnere.

På tjenesteområdet har også forhandlingene kommet langt, og Kina har gitt et tilbud som er på nivå med hva de har gitt i andre frihandelsavtaler, og som vi fra norsk side mener er et godt utgangspunkt.

Det gjenstår også uløste spørsmål innenfor kapitlene om tekniske handelshindre, plantesanitære og veterinære bestemmelser, handelstiltak, opprinnelsesregler, tollsamarbeid og handelsfasilitering. Men disse er i stor grad av mer teknisk art.

Kina har nektet å ha henvisninger til arbeidstakerrettigheter i frihandelsavtalen, som de også har gjort med andre land. Vi forhandler derfor en separat avtale om dette mellom de to landenes arbeidsdepartementer, etter mønster av tilsvarende i Kina og Sveits. Dette er krevende forhandlinger. Kina avviser også henvisninger til menneskerettigheter i frihandelsavtalens fortale. Vi jobber med alternative formuleringer som kan være tilfredsstillende for norske posisjoner. På enkelte områder er det også krevende diskusjoner om temaer som er sensitive for Norge eller for Kina.

Vi har kommet langt i forhandlingene med Kina, og det er et kinesisk ønske å avslutte raskt. Vi er innstilt på å bruke den tiden som trengs, og jeg kan ikke garantere at vi vil få et resultat som er akseptabelt for Norge. Det er imidlertid grunn til å være optimistiske, og hvis vi lykkes, vil det være godt for norsk næringsliv i Kina og for det bilaterale forholdet.

En frihandelsavtale vil ikke innebære en økonomisk avhengighet av Kina, som enkelte frykter, eller at vi frasier oss handlingsrommet til å møte andre utfordringer fra Kina. Det være seg av sikkerhetspolitisk art eller bekymringer knyttet til menneskerettigheter, eller Kinas opptreden internasjonalt. En frihandelsavtale med Kina vil imidlertid kunne være et viktig bidrag til den økte eksportsatsingen vi alle er enige om at det er behov for. Kina er allerede vår viktigste handelspartner i Asia, og vår sjette største handelspartner globalt.

Den økonomiske veksten viser at Kina trolig bare blir viktigere framover. Vi jobber derfor hardt for at norsk næringsliv skal ha gode betingelser for sin handel med Kina, og det vil være et positivt bidrag til verdiskapingen i Norge.

Møtelederen: Jeg sa at vi skulle slå sammen disse to sakene.

Statsråd Iselin Nybø: Jeg lurer på om utenriksministeren kan begynne på sak 3.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Det gjør jeg gjerne.

Først litt om status for forhandlingene mellom EU og Storbritannia, som også har noe påvirkning på våre forhandlinger. De fortsetter nå på overtid av overtida, vil jeg si. Det er nå tre uker til overgangsperioden er formelt ferdig og uttreden skjer. Fortsatt er ikke partene enige om en avtale som skal regulere det framtidige forholdet.

I går kveld møtte statsminister Johnson og kommisjonspresident von der Leyen hverandre i Brussel og spiste middag. Etter sigende på BBC i morges spiste de «steamed fish». Vi får håpe at måltidet smakte, men tanken var å gjøre opp status. En ting de er enige om, er at de fortsatt står langt fra hverandre på helt sentrale områder.

Begge parter har som mål å komme til en avtale dersom det er mulig. Det betyr at forhandlingene kommer til å fortsette de neste dagene. Det von der Leyen sa i går, var at de kommer til å ha en beslutning klar innen søndag på om det er mulig å komme til en avtale eller ikke. I morgen møtes Det europeiske råd fysisk i Brussel. Kommisjonspresidenten vil da orientere medlemslandene om hvor forhandlingene står akkurat nå.

Det er ingen av partene som har antydet at de ønsker å forlenge overgangsperioden, men for å kjøpe seg mer tid til å forhandle. Den formelle fristen for å gjøre dette gikk jo som kjent ut 1. juli i år. Likevel har vi også tatt høyde for at det kan komme en forlengelse nå helt i sluttfasen av forhandlingene. Det vil i så fall få konsekvenser også for oss, ved at Storbritannia fortsatt skal behandles som om de var EU-medlem i en liten periode til.

Vi er derfor i gang med å gjøre de formelle forberedelsene til en forlengelse av den norske loven om overgangsperioden, hvis det skulle bli aktuelt. Vi anser ikke nå at det er så sannsynlig, men jeg mener vi må ta høyde for det, spesielt når vi nå går inn i en høytid. Så vi gjør det på følgende måte: Kompetansen til å forlenge lovens virketid gjennom forskrift delegeres til Utenriksdepartementet, sånn at departementet kan respondere veldig raskt med vedtakelse av en forskrift om nødvendig.

Så noe om de konkrete forhandlingene, og her ber jeg om at det både næringsministeren og jeg sier, unntas fra referatet.

Det er nå tre uker til 1. januar. En veldig kort oppsummering av hvor vi nå står: Sentralt for oss er selvfølgelig en videreføring av handel mellom Norge og Storbritannia. Jeg signerte på vegne av Norge på tirsdag vareavtalen som både næringsministeren og jeg har snakket om. Det betyr at den kan tre i kraft fra 1. januar. Og så kommer næringsministeren til å gjøre opp mer status på handelsområdet, men jeg vil bare nevne et par andre områder.

Et viktig område som vi fortsatt jobber med nye avtaler på, er helsetjenester og trygd. Samtalene pågår fortsatt, men siden forrige møte i Europautvalget har vi derfor blitt enige med Storbritannia om å gjenopplive den bilaterale trygdeavtalen mellom Norge og Storbritannia fra 1990 og tilhørende protokoll om sykehjelp fra 1990. Denne avtalen har bare hatt delvis anvendelse mens vi begge har vært med i EØS, men sykehjelpsprotokollen sikrer norske og britiske borgere fortsatt tilgang til helsehjelp som ikke kan vente, når de er på midlertidig opphold i Storbritannia og Norge. Protokollen sikrer også at de mottar helsehjelp på like gunstige vilkår som om de var bosatt i landene. Det gjelder bl.a. betaling av egenandeler. Det vil altså være en midlertidig avtale til vi blir enige med Storbritannia om en mer langsiktig ordning på helse- og trygdeområdet.

Jeg har også tidligere informert om de øvrige områdene i forhandlingene, hvor vi nå enten er ferdige eller nesten ferdige, og vil bare veldig kort si at vi har avsluttet forhandlingene om lufttransport. Vi tar sikte på å signere den før nyttår. Jeg har gitt signeringsfullmakten til samferdselsministeren, og den tror jeg han ivaretar på en god måte. Vi oppdaterer avtalen om veitransport, som ble inngått i tilfelle «no deal». Den tas i bruk fra nyttår. Rammeavtalen om fiskeriforvaltning er inngått, og vi er allerede i gang med konsultasjoner for 2021 med britene.

Når det gjelder avtalen om sivilrettslig samarbeid: Der venter vi bare på bekreftelse fra Storbritannia om at den kan tre i kraft. Den trer som kjent i kraft dersom Storbritannia velger ikke å bli selvstendig medlem i Luganokonvensjonen. Ikke minst når det gjelder separasjonsavtalen med Storbritannia, som er kjent og ivaretar borgernes rettigheter: Der er det eneste vi venter på nå, at Storbritannia skal deponere sine ratifiseringsdokumenter.

Det er også ganske mye som er ute av våre hender, som dere er godt klar over, og der vi må avvente en del av de valgene Storbritannia tar. Et eksempel på det er hvor tett de vil knytte seg til EUs programmer for forskning og utdanning.

Så er det en ting som er viktig å gjenta i denne sammenheng. Vi vet jo ikke foreløpig hvor smidig eller ikke smidig overgangen til 1. januar kommer til å bli. Det gjelder særlig på den britiske grensen. Hvis det blir kaotiske tilstander i havnene og på tollstasjonene til eller fra Storbritannia, som mange frykter, vil det dessverre også gjelde norske trailere og båter. Vi må altså ta høyde for at det kan bli en del humper på veien på nyåret. Jeg mener likevel alt i alt at vi er godt stilt. Og i en situasjon der mye fortsatt er preget av usikkerhet, har vi en avtale på de områdene som er aller viktigst for norske borgere og norsk næringsliv, og vi er i god framdrift på de øvrige forhandlingene.

Da gir jeg ordet til næringsministeren.

Statsråd Iselin Nybø: Som utenriksministeren orienterte om, er det flere forhandlingsspor mellom Norge og Storbritannia. Jeg vil orientere om frihandelsavtaleforhandlingene og den midlertidige vareavtalen som ble signert 8. desember.

Den midlertidige avtalen sikrer videreføring av generelle markedsadgangsvilkår for varehandel, inkludert nulltoll for industrivarer. Når de videre formelle stegene i Norge er ferdigstilt, vil den kunne tre i kraft 1. januar 2021. Avtalen sikrer at Norge og Storbritannia ikke må handle med varer på WTO-vilkår fra nyttår, noe jeg selvfølgelig er glad for. Norske bedrifter ville blitt skadelidende ved fravær av en sånn avtale.

Parallelt med at vi har fått på plass den midlertidige vareavtalen, har frihandelsavtaleforhandlingene pågått. Som dere vet, har framdriften i forhandlingene mellom EU og Storbritannia lagt føringer for framdriften i våre forhandlinger sett i lys av forhandlingene mellom EU og Storbritannia er jeg fornøyd med arbeidet. Vi har hatt god framdrift på områdene hvor det er mulig. EØS/EFTA-statene og Storbritannia er enige om at målsettingen er å opprettholde de liberale handelsvilkårene i størst mulig grad der det er mulig.

Jeg vil som sist understreke at på mange områder er det likevel ikke mulig å videreføre dagens tette økonomiske samarbeid. Nye handelshindre vil bli innført i januar 2021. Det blir ikke lenger fri bevegelse av varer og tjenester, investeringer og personer mellom Storbritannia og Norge.

På flere områder har vi gjort store framskritt i forhandlingene. Vi har ferdigstilt et kapittel om konkurranse og et om å tilrettelegge frihandelsavtalen for små og mellomstore bedrifter, noe som selvfølgelig er gledelig. På grunn av kapasitetsutfordringer og forsinkelser på britisk side, har forhandlingene om tjenester og investeringer ikke kommet så langt som jeg hadde håpet. Jeg mener likevel at vi vil oppnå et godt resultat.

Det ligger bl.a. an til at vi får mer omfattende regler om maritime tjenester, gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og telekommunikasjonstjenester enn vi vanligvis gjør i våre frihandelsavtaler. Det vil være positivt for næringslivet, for universiteter og for norske studenter i Storbritannia.

Forhandlingene er som forventet fortsatt utfordrende på noen områder, ikke minst er det tilfellet for forhandlinger om tollsatser. Vi har også på det området gjort framskritt, men det gjenstår en del arbeid før vi kan si oss fornøyd. Selv om vår målsetting om full frihandel for sjømat ikke er innen rekkevidde, mener jeg vi kan oppnå bedre vilkår for næringen enn vi har i dag. Storbritannia krever ikke overraskende bedre markedsadgang for sine landbruksvarer til Norge, Storbritannia ønsker å beholde markedsadgangen for landbruksprodukter til Norge som de har hatt gjennom EU, og at det gjøres ytterligere forbedringer for produkter som er viktige for dem.

Vi har sett positive bevegelser for produkter som fryst filet av torsk og hyse. For andre viktige produkter som reker, laks og pelagisk fisk har vi fortsatt et stykke å gå før vi kan si at vi er fornøyd. Forhandlingene fortsetter med full styrke. Vi jobber med å komme fram til en løsning som medfører bedre tollvilkår for viktige sjømatprodukter, samtidig som vi ivaretar sensitive norske landbruksinteresser.

Regjeringens mål er å framforhandle en omfattende frihandelsavtale som gir norske bedrifter muligheten til å konkurrere på like eller bedre vilkår enn våre konkurrenter, inkludert EUs bedrifter. Jeg mener at det er en realistisk målsetting. For å nå det målet er vi avhengig av å avvente utviklingen i forhandlingene mellom EU og Storbritannia på enkelte områder som tekniske handelshindre, mattrygghet, veterinære spørsmål og handel og bærekraftig utvikling. Vi jobber imidlertid kontinuerlig med å gjøre framskritt sånn at mest mulig er på plass før de siste spørsmålene kan avklares.

Som utenriksministeren orienterte om, håper vi på en snarlig ferdigstillelse av forhandlingene mellom EU og Storbritannia, noe som vil medføre at vi også kan gjøre framskritt på områdene hvor vi er bundet av EØS-avtalen. Dette er vi forberedt på og håper blir tilfellet, sånn at vi raskest mulig kan få på plass en ambisiøs og god frihandelsavtale med britene.

Jeg vil nå gi ordet tilbake igjen til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Komitéleder, kan jeg få foreslå at vi kanskje tar de spørsmålene som er knyttet til dette først, og så kan jeg ta resten av innlegget mitt etterpå?

Møtelederen: Ja, vi tar Kina og brexit først. Da er det Lysbakken som er første spørsmålsstiller.

Audun Lysbakken (SV): Skulle vi nå dele dette opp, eller stiller vi spørsmål om både Kina og brexit?

Møtelederen: Kina og brexit tar vi sammen, men utenriksministeren har mer å snakke om etterpå. Vi tar Kina og brexit nå.

Audun Lysbakken (SV): Det er greit. Jeg har to spørsmål om Kina. Jeg vil gjerne at utenriksministeren også sier noe om dette, for nå har vi fått høre litt om de tekniske sidene ved handelsavtalen, men det vil også ha en større politisk side knyttet til den utenrikspolitiske situasjonen. Jeg vil gjerne høre utenriksministerens oppsummering av hvor vi nå står når det gjelder de politiske konsekvensene av å inngå en avtale, særlig med tanke på faren for stormaktsskvis begge veier – både om hun ser noen problemer knyttet til denne avtalen som vil gi Kina større mulighet til å utøve makt mot Norge, og hvordan amerikanerne vil reagere.

Så lurer jeg på om næringsministeren kan si noe mer om hva som ligger i den arbeidstakerrettighetsavtalen, hvis det er en sveitsisk modell, for spørsmålet er jo: Blir det bare et symboldokument, eller vil det ha noen form for reelt innhold?

Jeg har også et kort spørsmål om brexit. Går det an å si noe om EØS/EFTA–Storbritannia-forhandlingene? Går det an å si noe om hva slags krav vi blir møtt med på jordbruk? Jeg tror det ville være nyttig for oss å vite litt hva sitsen er med tanke på hvilke krav vi møtes med.

Steinar Reiten (KrF): Jeg har to spørsmål til næringsministeren. Jeg takker for øvrig for gode redegjørelser. Mine spørsmål angår frihandelsavtalen med Kina.

Statsråden nevnte bl.a. at det er klausuler som ivaretar immaterielle rettigheter i avtalen, og det er vel ikke noen overdrivelse å si at Kina har et relativt frynsete rykte både når det gjelder å forholde seg til opphavsrettigheter, og når det gjelder å drive industrispionasje. Hva ligger i avtalen av system som gjør det sikkert for Norge å investere i Kina, og samtidig at norske bedrifter kan være sikre på at deres immaterielle rettigheter blir tilfredsstillende ivaretatt?

Det andre spørsmålet går på det som er sagt om landbruk. Vi fikk en redegjørelse av hva som ligger i avtalen for Kinas del, men det er jo også et potensial for norske landbruksprodukter i Kina, bl.a. for svinekjøtt. Kunne vi også fått høre litt om det, hvis det er mulig å si noe om det?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Jeg har en oppfølging litt langs samme linje som Lysbakken var inne på, eller en ytterligere konkretisering, for næringsministeren nevnte også menneskerettigheter som et tema. Hva er det som er Norges posisjon? Hva må på plass for at det overhodet skal være aktuelt for Norge å signere en avtale med Kina?

Så et spørsmål i forlengelsen av det Reiten tok opp. Kina er et land som Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, og temaer knyttet til etterretning er noe som norske etterretningsmyndigheter tar opp og har advart mot ved en rekke anledninger. Hvordan berører det å skulle inngå et handelssamarbeid med Kina den typen spørsmål? Hva er Norge opptatt av rundt det?

Så til de mindre tingene, men dog: Næringsministeren snakket om endret markedsadgang for kineserne når det gjaldt fôr både til landbruk og til fisk. Hva gjelder det konkret? Når det gjelder bearbeidete landbruksprodukter, hva er vurderingene rundt det? Og på begge områder – hva slags dialog er det med næringsorganisasjoner, og hvilke vurderinger har de av det som ligger på bordet?

Jeg har også noen spørsmål om brexit. Kan næringsministeren si litt mer om hva som aktuelt kan komme knyttet til investeringer og tjenester? Er det noe på de områdene som innebærer nye ting utover det som i dag er regelverket knyttet til EØS-avtalen? Er det noen utfordringer når det gjelder nasjonal handlefrihet for Norge knyttet til posisjoner på de områdene?

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg har to spørsmål, som jeg for så vidt tok opp i innlegget mitt i stortingssalen. Når det gjelder brexit og handelsavtale med Storbritannia, har man tenkt tanken å gå den andre veien, altså over Atlanteren og til et samarbeid med Canada, USA og Storbritannia? Det er jo et marked som er mer kjøpesterkt enn EU-markedet nå – om det er mulig å tenke på den måten.

Så har jeg et spørsmål som gjelder det samme som Lysbakkens, når det gjelder Kina og pressmiddel. Vi har jo frivillig gått inn i Sikkerhetsrådet, og da vil vi oppleve ulike problemstillinger som gjør at vi setter oss opp mot de ulike super- eller stormaktene. Hvilke vurderinger er gjort når det gjelder handel og Kina? Skulle man komme i en skvis mot Kina, hvordan ville man tenke i Sikkerhetsrådet om Norges rolle der?

Audun Lysbakken (SV): Jeg skal bare legge til et spørsmål til næringsministeren. Jeg forstår det sånn at investeringer er utsatt, at alle spørsmål om investorbeskyttelse, den typen regler, også er utsatt i Kina-avtalen. Det hadde vært greit å få bekreftet det, for det kan være av det mest kontroversielle.

Jeg har også et spørsmål av samme type som Gjelsvik hadde: Er den typen spørsmål, altså investorbeskyttelsesmekanismer, noe som britene tar opp med oss i diskusjonene nå? Kan det bli aktuelt i de forhandlingene?

Møtelederen: Jeg har et spørsmål selv. Statsråd Nybø redegjorde ganske detaljert for hvilke varer fra Kina som vil få tollfri adgang til det norske markedet. Hun sier også at 88 pst. av norsk vareeksport vil nyte tollfrihet. Kan statsråden si noe om hva det betyr av endringer for norsk næringsliv, og om hvilke varer som da er utenfor?

Jeg har også et spørsmål knyttet til dette med investering i digital infrastruktur. Blir det noen endringer i regelverket? Hvilke sikkerhetsdiskusjoner er tatt med i den sammenheng, både når det gjelder infrastruktur, og når det gjelder digital infrastruktur?

Da er det Hansen til slutt.

Svein Roald Hansen (A): Norge har en omfattende handel med Kina i dag. Med tanke på frykten for at man gjennom en handelsavtale selvsagt lager bedre rammebetingelser for at den handelen kan øke, ligger det noe som helst i å ha en handelsavtale som skulle gi Kina noe annet inngrep med Norge, for å bruke det uttrykket, enn om vi ikke har en handelsavtale, men omfattende handel?

Møtelederen: Da kan dere svare i den rekkefølgen dere ønsker.

Statsråd Iselin Nybø: Kan ikke du begynne, utenriksminister?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg kan begynne. Det er greit. Jeg kan ta noen av de overordnete spørsmålene som både Lysbakken, Gjelsvik og også Christian Tybring-Gjedde har.

Jeg tror det er viktig å huske på det som Svein Roald Hansen sa i sitt siste spørsmål, nemlig at allerede i dag er Kina vår største handelspartner i Asia. Det gjelder på både import- og eksportsida. Vi har hatt sterkt økende handel de senere årene. Det å inngå en frihandelsavtale, som jo veldig mange andre land har med Kina, bidrar først og fremst til å lage mer stabile rammevilkår for norsk næringsliv rundt den handelen. Det ligger ingenting i en frihandelsavtale som f.eks. skal avskjære Norge fra enten å ta opp sterkt kritikkverdige forhold når det gjelder menneskerettigheter, eller på andre måter agere på en måte Kina eventuelt ikke skulle like.

Jeg tror det er viktig å huske, og det er også erfaringen som vi har hatt de senere årene, at jo bredere forholdet er, jo mer substans det er i det bilaterale forholdet, jo flere plattformer har vi til å ta de områdene som oppleves som vanskelige fra Kinas side, som f.eks. menneskerettigheter. Det er ikke uten grunn at vi de siste to og et halvt årene har skjerpet kritikken av Kina og menneskerettighetsbrudd ganske kraftig. Det er nettopp i den konteksten at vi nå har både flere plattformer å ta det på – vi har en politisk dialog med Kina som vi ikke hadde på mange år – og vi bruker også aktivt det multilaterale rammeverket gjennom f.eks. Menneskerettighetsrådet, FNs generalforsamling, osv. For oss er dette en måte å sikre en forutsigbarhet på som vil bli bedre enn det vi har i dag.

Når det er sagt, er det som næringsministeren også sa: Vi kommer til å bruke den tida vi har. Vi kommer heller ikke til å inngå en avtale som ikke gir gode nok vilkår for Norge. Det er en forutsetning hele veien, og der nevnte næringsministeren flere av de områdene som var aktuelle.

Når det gjelder spørsmålet om ikke å ha sikkerhetssamarbeid med Kina og om det etterretningsmessige, er det helt riktig at både Etterretningstjenesten, PST og NSM i sine åpne risikovurderinger tegner et bilde av kanskje særlig Russland og Kina som utfordrende. Men den utfordringen er der allerede i dag gjennom den handelen vi har i dag, så jeg tror man i diskusjonen må være veldig klar på at dette er ikke eventuelt nye utfordringer som kommer som følge av en frihandelsavtale. Dette er i så fall utfordringer som er der i dag fordi vi har et handelssamkvem med Kina som er både økende, og som gjør at dette er vår største handelspartner på både import og eksport i Asia.

Det bildet endrer seg ikke med tanke på vår inntreden i Sikkerhetsrådet, som vi diskuterte på tirsdag i Stortinget. Vi har vår politikk – enten det gjelder handel, menneskerettigheter eller sikkerhetspolitikk – som vi kommer til å fremme på akkurat samme måte i Sikkerhetsrådet, og våre posisjoner er veldig godt kjent. Kina kommer ikke til å bli verken mer eller mindre fornøyd med vår kritikk av deres menneskerettighetshåndtering i f.eks. Xinjiang og Hongkong enn de har vært før. Den kritikken er meget godt kjent for Kina. Det kommer den også til å være når vi er i Sikkerhetsrådet. Vår vurdering er at det at vi går inn i Sikkerhetsrådet, ikke kommer til å skape større eller mindre utfordringer knyttet til det. Vi kommer til å ha diskusjoner med stormaktene om flere temaer, mer eller mindre daglig, men det kommer ikke til å endre vår politikk på områdene, og den er kjent.

Møtelederen: Jeg gir ordet til statsråd Nybø.

Statsråd Iselin Nybø Det var veldig mange spørsmål, og jeg har prøvd å få med meg det meste. Jeg gjør i alle fall et forsøk her.

Jeg vil begynne med komitélederens spørsmål og først til investeringer. Ja, investeringer er utenfor den avtalen vi forhandler nå. Når det gjelder hva vi ikke er fornøyd med, hva vi ikke har lyktes med, kan jeg nevne kunstgjødsel som et eksempel. Vi får ikke tollreduksjon for kunstgjødsel. Det er 5 pst. av norsk eksport til Kina og er sånn sett litt skuffende. På en annen side er tollsatsen 2 pst. der.

Så er det spørsmål om arbeidstakeravtalen. Det er jo ting her som ikke er avklart, men det vi jobber for, er en tilsvarende og like god avtale som Sveits har fått. Etter hva jeg forstår, er det det lengste Kina har gått i en sånn type avtale.

Så spør Lysbakken om hva vi blir møtt med på jordbruk i forhandlingene med Storbritannia. Vi blir møtt med at de ønsker den samme eksporten som de har i dag, og så ønsker de ytterlige forbedringer for varer som er viktige for dem. Jeg kan ikke og vil heller ikke gå inn i de konkrete temaene der, for dette er det vi forhandler om nå. Så dette går fram og tilbake nå. Det er heller ikke mulig for meg å si noe om det fra punkt til punkt. Men deres utgangspunkt er at de skal ha den samme markedsadgangen til Norge med sine landbruksvarer som det de har i dag gjennom EØS-avtalen.

Menneskerettigheter og Kina: Det er en av de vanskelige sakene, og vårt utgangspunkt er at tema som demokrati og menneskerettigheter skal reflekteres. Det er en av de tingene som vi diskuterer, og som vi jobber med.

Så spør Reiten om immaterielle rettigheter. Det som det jobbes med nå, bygger på WTO-avtalen som i dag, og så jobber vi ut ifra det. Det som jeg kanskje kan si noe om, er at denne avtalen med Kina er krevende avtale, og selv om det kom fortgang i det nå den senere tid, er det fortsatt en del krevende ting som gjenstår. Jeg vil understreke det som jeg sa, at for oss er det viktig å få en god avtale. Det er viktigere enn å komme raskt på plass.

Det er jo slik at vi har ikke toll på våre industrivarer, så Kina har et annet utgangspunkt i sin import til oss enn vi har til dem. Derfor er det viktig for oss å jobbe for gode vilkår for vårt næringsliv.

Jeg tror det var dette jeg hadde klart å få med meg på lappene mine.

Møtelederen: Vi har litt dårlig tid. Det er noen som har begynt å tegne seg igjen.

Jeg foreslår at hvis det er noen som ikke har fått svar på de spørsmålene man reiste, sier man fra nå. Å bringe inn nye elementer nå har vi dessverre ikke tid til.

Er det noen som ikke fikk svar på spørsmålene sine? – Tybring-Gjedde.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg fikk ikke svar.

Jeg fikk ikke svar på en mulig frihandelsavtale den andre veien, mot Canada og USA. Jeg regner med at Storbritannia har en omfattende avtale mot USA og Canada, uavhengig av GATT og andre, som WTO, men at de har en egen avtale, en frihandelsavtale. Det er det ene.

Så til utenriksministeren når det gjelder det at norsk utenrikspolitikk og prinsipper ligger fast: Det er enkelt å si, men når det kommer i praksis og man kan bli utsatt for handelsboikott, er det ikke sikkert at disse prinsippene er like sterke – eller er vi så sterke, 5 millioner mennesker og et bitte lite land?

Møtelederen: Det er veldig en stor politisk debatt som Tybring-Gjedde legger opp til. Vi må svare litt kort og heller ta det generelle i europadebatten og ikke ta en konsultasjon om enkeltsaker.

Vær så god, utenriksminister.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Dette er for så vidt en kjent diskusjon som vi har vært inne på før også. Jeg tror ikke jeg skal bruke veldig mye tid på å ta det i dette forum. Men realiteten er at sikkerhetsrådsmedlemskapet vårt har ikke noen innvirkning på om vi eventuelt skulle havne i handelskonflikt med andre land eller ikke.

Dette er to separate spørsmål. Det kan skje både med og uten sikkerhetsrådsmedlemskap, og konflikter med stormaktene, eller skvis mellom stormaktene, kan oppstå både med og uten sikkerhetsrådsmedlemskap. Men poenget, som jeg har understreket flere ganger, er at dette har Norge lang erfaring i å håndtere. Dette er ingen ny problemstilling. Den har tilspisset seg, særlig mellom USA og Kina de senere årene. Det er noe vi og alle andre land står i hver eneste dag, og derfor har vi lang erfaring i å håndtere det. Jeg tror jeg nøyer meg med det i denne sammenheng, og så får man heller ta diskusjonen videre på et senere tidspunkt.

Møtelederen: Da sier vi tusen takk til næringsministeren, mens utenriksministeren må sitte igjen.

Møtelederen: Er det noen som har kommentarer til den vedlagte lista?

– Da er det Gjelsvik først, så Lysbakken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Det gjelder forordningen knyttet til europeiske venturekapitalfond. Jeg synes den omtalen er relativt begrenset og vanskelig å få inngrep i. Vi har en bekymring knyttet til hva som kan ligge der, også fordi en legger opp til økt tilrettelegging for den typen kapital over landegrensene uten at en egentlig vet godt nok hva slags rammer som ligger for det gjennom regelverket. Jeg mener det er en sak som hadde fortjent en mer grundig behandling enn bare gjennom en sånn type konsultasjon. Jeg vet ikke om utenriksministeren kan si noe mer om den saken.

Audun Lysbakken (SV): Det gjelder den samme saken. Det er jo krevende, for det kommer veldig mange rettsakter på en gang her. Så skjønner jeg at det ikke er noe regjeringen kan styre helt alene, for å si det sånn, men for oss er det krevende å få oversikt i totalmengden i stoffet midt i den travleste tiden på Stortinget.

Jeg tror generelt når det gjelder resten av bunken, at vi må bare ta noen forbehold, men vi har også merket oss denne forordningen knyttet til venturekapital. Så vidt jeg forstår, innebærer den en åpning for mer tilflyt av utenlandsk risikokapital. Det er verdt en diskusjon, men det er veldig vanskelig ut fra den informasjonen vi har fått, å forstå omfanget. Så vidt vi har fått med oss, har Sverige og Danmark påpekt at dette kan innebære bl.a. et forbud mot å ilegge gebyrer på markedsføring og å stille en del krav, som vi vil være opptatt av å gjøre i Norge. Det er gode grunner til å gå imot. Jeg vil gjerne ha referatført at her mener vi det trengs mer informasjon, og at behandlingen bør utsettes til tilstrekkelig informasjon er på bordet.

Møtelederen: Da vil vi gjerne høre utenriksministerens kommentar til det, om det er mulig å gjøre det. Hvis ikke har vi referatført, som Lysbakken sier, hans innvendinger.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg vil først si lite grann om forordningen. Den tas som kjent inn med konstitusjonelt forbehold. Det er en endringsforordning til forordningen om venturekapitalfond og europeiske sosiale entreprenørskapsfond. Formålet med forordningen, som for så vidt også står beskrevet i vedlegget til rettsaktene, er at man skal lette tilgangen til privat kapital for små virksomheter som er i startfasen, og som vurderes har vekst- og utviklingsmuligheter. Det gjøres ved at de fondene som oppfyller visse kriterier etter forordningen, kan ta i bruk betegnelsen «europeisk venturekapitalfond» i markedsføringen. Det er det samme med forordningen om europeiske sosiale entreprenørskapsfond, som det er flere av nå. Det er nettopp å lette kapitaltilgangen til virksomheter som har som mål å oppnå samfunnsnyttige formål. Her kan nevnes virksomheter som leverer varer og tjenester til vanskeligstilte grupper, som ett eksempel. De fondene som oppfyller de kriteriene, kan ta i bruk betegnelsene knyttet til det. De lovendringene som er nødvendig i norsk rett for å gjennomføre forordningen, gjør nå Finansdepartementet en vurdering av.

Så til spørsmålet fra Lysbakken: Vi kommer ikke til å trekke den fra innlemmelse, men det er jo med forbehold om Stortingets samtykke, og Stortinget vil få saken til behandling på vanlig måte. Vi kommer ikke til å trekke den nå, men den kommer til behandling i Stortinget.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for den orienteringen. Jeg vil bare påpeke, som Lysbakken, at vi har de samme forbehold, også etter å ha hørt den orienteringen. Jeg skjønner at det er ideelle formål knyttet til å legge til rette for mer kapital, men så er spørsmålet hva innebærer regelverket mer konkret. Men da skjønner jeg at Finansdepartementet har et pågående arbeid med å vurdere det opp mot norsk lov, og at det også blir framlagt som en sak. Så kan vi ta en nærmere drøfting av saken når den kommer.

Møtelederen: Da sier vi det slik.

Da er vi konsultert, men vi vedtar ikke noen tilslutning til disse sakene.

Møtelederen: I denne saken skal utenriksministeren redegjøre for de punktene som er oppsatt. Det må kanskje bli litt fortere enn det hun hadde tenkt, men det klarer du vel? – Vær så god.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg skal prøve å være så rask jeg bare kan, og så må dere heller stille spørsmål hvis det trengs utdypende forklaringer på en del områder.

Jeg vil nevne først noe viktig: Litt avhengig selvfølgelig av hvordan det går med forhandlingene mellom EU og Storbritannia, er vi også forberedt på å innlemme nødvendige beredskapsrettsakter i EØS-avtalen før utgangen av året. Foreløpig ser det ut til at det kan gjelde et fåtall rettsakter, f.eks. om veterinær- og plantesanitære tiltak og finansielle tjenester. Men vi kan ikke helt utelukke at andre kan komme til som følge av prosessen mellom Storbritannia og EU, og rettsaktene vil i så fall behandles på skriftlig prosedyre, og vi vil på vanlig måte konsultere Stortinget.

Så vil jeg henvise til at vi hadde møte i EØS-rådet 18. november, digitalt som vi også hadde sist. Det viktigste med de møtene nå er at de faktisk blir avholdt, og det er viktig både for å diskutere utestående saker og for å få vurderinger av enkelte områder, også fra EUs side.

Jeg skal nøye meg med å nevne en ting i denne sammenheng, og det er at vi fortsetter å pushe på for å få tatt ned etterslepet av rettsakter. På EØS-komiteens møte på fredag, i morgen, er planen at 82 rettsakter skal innlemmes. Det vil si at vi da er nede på et etterslep på ca. 506 akter. Vi har også sekondert en medarbeider fra EFTA-sekretariatet til EAS for å bistå med å få ned etterslepet. Så har jeg nevnt det som en sak.

Så gjelder det den saken som jeg også skal orientere om, om felles utdanningsområde og felles forskningsområde. Jeg vil bare si at Kommisjonen publiserte der 30. september to meldinger, en om EUs politikk for forskning og innovasjon og en om politikk for utdanning. Begge disse meldingene prioriterer en grønn giv og digitalisering, mobilitet for forskere, for studenter, elever og andre. Det er et viktig poeng i meldingene og ikke minst videre utvikling av høyere utdanning. Det er ingen overraskelse når jeg sier at Erasmus+ og Horisont Europa er viktige virkemidler i denne sammenheng.

Samarbeidet med EU er veldig viktig for Norge for at vi skal nå våre egne mål om bærekraft og forskning og utdanning av høy kvalitet. Vi trenger samarbeidet med Europa. Det framkommer ganske tydelig i den stortingsmeldinga som nettopp er lagt fram, om en verden av muligheter.

Vi må benytte vår stemme til å påvirke EUs politikk på dette området, og Kunnskapsdepartementet har derfor med innspill fra mange aktører innenfor kunnskapssektoren utarbeidet norske synspunkter på de to meldingene og kommer til å delta aktivt videre i oppfølgingen innenfor rammene av EØS-avtalen.

Så er det spørsmålet om Kommisjonens Consumer Agenda. Man kan vel trygt si at forbrukernes adferd og forventninger er i endring. Økt forbrukermakt er nøkkelen til at forbrukerne skal kunne bidra til gjenoppbyggingen etter pandemien og i de grønne og digitale skiftene. Det er noen av budskapene i Consumer Agenda, som ble publisert 13. november.

Jeg tror også det er viktig å ha med seg i dette bildet at pandemien har ganske dramatisk endret både reise- og forbruksvanene våre, og det har også vært en markant økning i svindel og villedende markedsføring på nett. Vi har sett veldig tydelig betydningen av samarbeid om tilsyn og håndheving og at det finnes institusjoner som kan bistå forbrukerne. Denne strategien varsler om forslag til regler som skal sikre at forbrukerne får mer informasjon om produkters levetid, miljøegenskaper, reparerbarhet og andre oppgraderingsmuligheter.

Under pandemien har Kommisjonen og tilsynsnettverket samarbeidet med de store internettplattformene. Store mengder ulovlig markedsføring og ulovlige produkter er fjernet fra nettsidene, og Kommisjonen kommer også til å fremme forslag om å styrke forbrukernes stilling i møte med ny teknologi, plattformer og netthandel.

Strategien tar også opp ulike former for forbrukeres sårbarhet. Det varsles tiltak bl.a. i form av støtte til lokale informasjonstjenester for forbrukere som mangler digitale ferdigheter eller utstyr, og informasjonstiltak rettet mot ulike grupper. Vi vet godt at rettigheter er ganske lite verdt hvis man ikke har et effektivt tilsyn og håndheving av muligheten for behandling av forbrukerklager. Kommisjonen vil sette opp en EU E-lab, en verktøykasse som skal styrke nasjonale myndigheters etterforskning og håndheving. Norge har mye å bidra med på det feltet, og i første omgang vil vi jobbe for å utarbeide en respons til strategien sammen med de andre EØS- og EFTA-statene.

Når det gjelder EUs langtidsbudsjett, er det fortsatt ikke enighet om det. Som kjent blokkerer Ungarn og Polen fortsatt en endelig enighet. Vi regner med at dette blir et diskusjonstema på møtene i dag og i morgen, og kan kanskje håpe at det blir en løsning på dette spørsmålet i nær framtid.

Det er verdt å merke seg at EU nå vurderer å gå videre med gjenoppbyggingsfondet, altså Next Generation EU, uten Ungarn og Polen. Det er noe man kan merke seg. Det er en diskusjon om det er rettsstatsprinsipper og kondisjonalitet det går på. Men vi vet at det diskuteres intenst i EU nå om dagen, og håper at det skal kunne bli en enighet til slutt.

Så to helt korte saker til slutt. Som vi tidligere har diskutert her i utvalget, vil polske provinser, fylker og kommuner med erklæringer mot såkalt LHBTI-ideologi avskjæres fra å motta EØS-midler. Derfor tenkte jeg jeg skulle oppdatere. Til nå har vi avslått og stanset to prosjekter basert på juridiske vurderinger. Det er for oss nokså åpenbart at dersom fylker eller kommuner med sånne erklæringer står som prosjektansvarlige, stoppes disse prosjektene umiddelbart. Hvis andre offentlige enheter i de samme kommunene som eier prosjektene, står som prosjekteiere, gjøres det en juridisk vurdering av omfanget og av kontrollen. Er det stor kontroll, vil prosjektene stanses.

Så kan det være andre situasjoner hvor det ikke er så aktuelt. Det kan f.eks. være interkommunale selskap som besitter små eierandeler, hvor det ikke er like naturlig å gjøre det, og det kan ikke minst være, som jeg har nevnt som eksempel tidligere, sivilsamfunnsorganisasjoner i de samme fylkene og provinsene som vi ønsker å støtte. De vil selvsagt ikke rammes av at vi har denne politikken. Vi har også informert polske myndigheter om det.

Den neste lille saken – den er ikke så liten, den er ganske stor – er det viktig å informere om. Det er at EU mandag denne uka vedtok å innføre et nytt sanksjonsregime mot alvorlige menneskerettighetsovergrep. Det kommer til å bli et veldig viktig verktøy for å reagere mot fysiske og juridiske personer, inkludert både statlige og ikke-statlige aktører, som er involvert i det som anses å være grove menneskerettighetsovergrep over hele verden. I tråd med regjeringsplattformen kommer Norge til å slutte opp om dette sanksjonsregimet. Det er foreløpig ikke listeført noen under det nye regimet. Det kom på mandag, så det er relativt ferskt, men regjeringa tar sikte på før jul å fremme for Stortinget en ny sanksjonslov. Det som er mye av poenget med den sanksjonsloven, er å kunne gi hjemler til regjeringa til å gjennomføre de såkalte tematiske sanksjonsregimene til EU i norsk rett, og det omfatter i tillegg til disse menneskerettighetssanksjonene også restriktive tiltak mot bruk og spredning av kjemiske våpen og EUs restriktive tiltak mot cyberangrep. I dag finnes det nemlig ikke hjemmel til å gjennomføre disse tematiske sanksjonsregimene fullt ut i norsk rett, og det er fordi dagens forskriftshjemmel er begrenset til tiltak rettet mot tredjestater eller rørsler og ikke rettet mot fysiske eller juridiske personer uten tilknytning til en bestemt stat eller en bestemt bevegelse. Så den oppdateringen regjeringa nå gjør, er rett og slett utrolig viktig for å kunne favne også disse sakene.

Når det gjelder spørsmålet om programsamarbeid, er det sånn at vedtak i EØS-komiteen om innlemmelse av programmene i EØS-avtalen må fattes før sommeren 2021. For at vi skal kunne delta fra starten, må vi i løpet av vårsesjonen fremme proposisjoner om forhåndssamtykke til deltakelse i det enkelte program, men vi forventer ikke at disse programmene skal vedtas i EU før i februar eller mars. Det betyr at Stortinget kommer til å få ganske knapp tid til å behandle samtykkeproposisjonene, men vi kommer på vanlig måte til å holde tett kontakt med Stortinget om saken.

Møtelederen: Er det noen som har spørsmål og kommentarer? – Det er det ikke.

Møtelederen: Det er ikke meldt inn noen saker under Eventuelt.

Da hever vi møtet.