Møtelederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Selv om det fortsatt er grunnleggende uenighet om viktige spørsmål som f.eks. regelverk for konkurransevilkår og statsstøtte og fiskeriforvaltning, er signalene nå fra både Brussel og London at det fortsatt er en vilje og et ønske fra begge parter om å komme til en enighet. Det var samtaler i går mellom Michel Barnier og Frost, som er forhandler på britisk side. Det har også vært en etterfølgende utveksling på Twitter, som det jo ofte er i disse tider.

Hvis partene skal bli enige, må det skje relativt raskt. Statsminister Johnson hadde tidligere satt 15. oktober som absolutt frist for å fullføre forhandlingene med henvisning til møtet i Det europeiske råd, som var 15–16. oktober. Partene ble ikke ferdige til toppmøtet og uttrykte i etterkant bekymring for at det ikke er tilstrekkelig framgang på områder som er viktige for dem. Johnson har bedt britene om å forholde seg til at det er mulig med et «no deal»-utfall, men han lar også døra stå på gløtt for videre forhandlinger. Det er altså grunn til å tro at forhandlingene mellom EU og Storbritannia kommer til å fortsette, og da snakker vi nok om et stykke inn i november.

Det er også fortsettelse av forhandlingene våre med Storbritannia, og jeg ber om at denne delen unntas offentlighet.

Næringsministeren og jeg orienterte Europautvalget 23. september om status for de forskjellige sporene og eventuelle midlertidige ordninger eller reserveløsninger. Jeg går derfor ikke gjennom dem på nytt, men henviser til referatet fra forrige gang. Jeg vil informere om to områder der det har vært framgang siden sist, og til slutt gi en oppdatering på noe av det viktigste akkurat nå, nemlig forhandlingene om frihandelsavtale.

På forrige europautvalgsmøte informerte jeg om at vi hadde ferdigforhandlet en rammeavtale om fiskeriforvaltning med Storbritannia. Avtalen ble undertegnet 30. september, og det tilrettelegger for fiskerisamarbeid om kontroll, lisensiering og forskning. Avtalen åpner også for at partene kan avtale å bytte fiskekvoter, og at britiske og norske fiskere kan fiske i hverandres soner. Avtalen kommer til å tre i kraft 1. januar 2021, forutsatt Stortingets samtykke.

Samtidig som vi skal ha nye ordninger på plass med Storbritannia på fiskeriområdet, er vi også i dialog med EU om det samme. Fiskeri- og sjømatministeren og EUs miljø-, hav- og fiskerikommissær gjennomførte i september en brevveksling hvor de er enige om at Norge og EU skal starte forhandlinger tidlig i 2021 om en oppdatert rammeavtale om fiskerisamarbeid som skal erstatte rammeavtalen mellom Norge og EU av 1980, nå som Storbritannia går ut. Vi ønsker å få på plass en mer oppdatert og moderne rammeavtale, og målet er å ha på plass en ny rammeavtale innen 2023. Vår intensjon er at en ny avtale skal fasilitere et fortsatt godt samarbeid med EU på fiskeriområdet.

Den 13. oktober signerte Norge og Storbritannia en avtale om sivilrettslig samarbeid. Avtalen medfører at norske dommer i sivile saker fortsatt kan anerkjennes og fullbyrdes i Storbritannia, og tilsvarende britiske dommer i Norge, også dersom Storbritannia ikke skulle bli selvstendig part i Luganokonvensjonen før 1. januar 2021. I dag er det EU som er part i Luganokonvensjonen og ikke enkeltlandene, og hvis det er sånn at landene ikke ønsker å være part, eller Storbritannia ikke ønsker å være part, har vi nå en avtale som gjør at dette for vår del fortsetter bilateralt, som tidligere.

Et eksempel som er ganske praktisk, er dersom et norsk selskap har fått en dom på erstatning mot en britisk bedrift i en norsk domstol. Da kan dommen tvangsfullbyrdes i Storbritannia, sånn at erstatningen faktisk blir utbetalt. Avtalen er derfor viktig for både næringslivet og enkeltpersoner som kommer i en grensekryssende konflikt med Storbritannia.

Vi har altså framgang på noen områder, og jeg er glad for alt som bidrar til å skape forutsigbarhet for både innbyggerne våre, næringslivet og myndighetene. Vi har konstruktive samtaler med Storbritannia på andre områder, som transport, helse- og trygdetjenester og energi. Samtidig er vi fortsatt ikke i mål med det som er veldig viktig for Norge, nemlig en frihandelsavtale med Storbritannia.

Som næringsministeren og jeg orienterte om på forrige møte, har vi jobbet for å sluttføre avtalen innen 9. oktober for at avtalen skulle kunne forelegges Stortinget til godkjenning i tide til ikrafttredelse 1. januar. Som vi antydet på forrige møte, har det vært vanskelig å komme i havn innen de fristene, men vi forhandler fortsatt med mål om en omfattende frihandelsavtale med Storbritannia, samtidig som vi jobber med de reserveløsningene vi antydet på forrige møte. De er ment å fungere som en bro fram til en endelig frihandelsavtale er på plass.

Etter vår oppfatning kan den vareavtalen vi framforhandlet i tilfelle en «no deal»-situasjon, også i tilfelle Storbritannia ville forlate EU uten en avtale 31. januar i år, justeres og brukes til en frihandelsavtale trer i kraft. Vi har hatt mye diskusjon med britene rundt disse tingene. Det er Departement for International Trade, det britiske handelsdepartementet, som holder i frihandelsavtalene på britisk side, på samme måte som Nærings- og fiskeridepartementet gjør det hos oss, men jeg har allikevel også hatt samtaler med min britiske kollega Dominic Raab om dette, så sent som 15. oktober. Det er for å forsikre oss om at de signalene som nå kommer tydelig fra begge sider, nemlig at vi ønsker å bruke disse midlertidige avtalene som bro, er gjennomførbare.

I dag er det et nytt møte på koordinatornivå mellom Storbritannia og Norge, Island og Liechtenstein der man skal gjennomgå status på alle forhandlingsområder.

Jeg vil også minne om at separasjonsavtalen vår, som ivaretar borgernes rettigheter, vil tre i kraft 1. januar 2021, forutsatt Stortingets samtykke. Proposisjonen ligger nå til behandling i justiskomiteen. Den er helt uavhengig av den nye frihandelsavtalen som kommer, men det betyr at norske borgere som oppholder seg i, eller har opparbeidet rettigheter i Storbritannia før årsskiftet, i all hovedsak opprettholder de samme rettighetene som i dag, og det samme da for britiske borgere i Norge. Det samme gjelder også for familiemedlemmer. Men hvis man ankommer Norge eller Storbritannia etter årsskiftet, er man ikke omfattet av avtalen, og da vil man fra 1. januar bli behandlet som en tredjelandsborger.

Det er nå ti måneder siden Europakommisjonen la fram The European Green Deal, eller Europas grønne giv, som vi har valgt å kalle den på norsk. Given er en oppfølging av FNs bærekraftsmål om klimaforpliktelsene i Paris-avtalen. Det er også en vekststrategi og EUs forsøk på å posisjonere Europa i den økonomiske og strategiske konkurransen om internasjonalt lederskap og som forsvarer av multilateralt samarbeid. Det er en grønn giv som vi vurderer berører nær sagt alle samfunnsområder. Det er jeg som koordinerer arbeidet i regjeringa, fordi den favner så bredt. For oss er det viktig å utvikle tidlige og tydelige norske posisjoner. Vi har deltatt i flere av kommisjonens høringer under den grønne given, f.eks. om klimaloven og utslippsmålene, den kommende kjemikaliestrategien, havenergi, mobilitetsstrategi osv., og vi møter EU-kommissærene jevnlig.

Som dere er godt kjent med, foreslo EU nylig å styrke klimamålet for 2030 fra 40 pst. til minst 55 pst. reduksjon sammenlignet med 1990-nivå. Det er et veldig positivt signal. Vi har allerede forsterket vårt mål under Paris-avtalen fra 40 pst. til 50 pst. og opp mot 55 pst., og det ønsker vi å samarbeide videre med EU om for at de også skal heve sitt mål.

Kommisjonens forslag til forsterket klimamål bygger på en konsekvensanalyse med mulige tiltak for å nå 55 pst.-målet. Her skisseres bl.a. en dobling i fornybarproduksjon og en renoveringsbølge av bygg for energieffektivisering. Den siste delen er en viktig del av den grønne given, og kommisjonen har som ambisjon at den type renovering av bygg skal skape 160 000 nye arbeidsplasser fram mot 2030.

Kommisjonen vil også foreslå en videreutvikling av kvotesystemet og skjerpede utslippskrav til bilindustrien. En annen viktig satsing vil være å gjøre den digitale sektoren grønnere og øke karbonopptaket gjennom tiltak i skog- og arealbrukssektoren.

Jeg kommer til å komme mer inn på dette spørsmålet i forbindelse med redegjørelsen i Stortinget 17. november, men jeg kan si at vi ser et stort potensial når gjenoppbyggingspakken nå rulles ut i EU-landene. Det gir store muligheter for europeiske bedrifter, leverandørindustrien og næringslivet i bredt, og der mener vi også det ligger store muligheter for norske aktører til å være en del av dette. Vi ligger veldig langt framme og har sterke miljøer knyttet til teknologi og innovasjon, og i utenrikstjenesten og ved hjelp av alle våre utenriksstasjoner jobber vi nå med å kartlegge disse mulighetene.

Så vil jeg si litt om forhandlinger med EU om nye EØS-finansieringsordninger og fisk. Dagens to EØS-finansieringsordninger, både EØS-ordningen og den bilaterale norske ordningen, utløper 30. april 2021. Det samme gjør de tidsbegrensede tollfrie kvotene vi har for fisk og sjømatprodukter i EU. Under den eksisterende sjuårsperioden bidrar EØS- og EFTA-landene med totalt 2,8 mrd. euro. Norges andel er på litt over 97 pst. Det finnes ikke noen fastlagt metode for utforming av EØS-midlene og både omfang og innhold er resultat av forhandlinger mellom giverlandene og EU. For Norge har det vært avgjørende at størrelsen på våre bidrag står i forhold til innsatsen EU selv gjør overfor mottakerlandene.

Når det gjelder valg av sektorer og innsatsområder, har det vært lagt vekt på felles europeiske mål og mottakerlandenes nasjonale målsettinger samt løsninger som sikrer ivaretakelse av bilaterale norske interesser. EØS-midlene gir en lang rekke positive resultater, er en viktig del av regjeringas europapolitikk, f.eks. når det gjelder næringsfremme og innovasjon, justissamarbeid, inkludert migrasjon, og klimapolitikk og støtte til det sivile samfunn.

Norge er ikke rettslig forpliktet til å etablere nye ordninger, men det er fastsatt i EØS-avtalen at man ved ordningens utløp skal vurdere behovet for fortsatt sosial og økonomisk utjevning i EØS. Det er en klar politisk forventning i EU om at vi vil fortsette med EØS-midler, og EU har uttrykt ønske om å starte forhandlinger om en ny periode med EØS-midler. Fra norsk side har ordningene blitt sett på som et solidaritetsbidrag. Regjeringas grunnholdning er at ordningene tjener norske interesser og bidrar til økt samarbeid med mottakerlandene, særlig gjennom involvering av norske fagetater som strategiske rådgivere på programnivå, og også fokus på bilaterale partnerskap. De senere årene har vi lagt økende vekt på at ordningene også skal være et utenrikspolitisk verktøy som brukes både strategisk og aktivt. Ordningene har dessuten bidratt til mer bevissthet og større kunnskap om EØS-samarbeidet.

EU har startet arbeidet med et forhandlingsmandat, og mandatet vil ikke formelt vedtas før nærmere jul. Jeg forventer at EU i ganske nær framtid vil framlegge dokumentasjon på at det er fortsatt behov for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Det betyr at vi kan se for oss en forhandlingsoppstart i begynnelsen av neste år. Vi har derfor besluttet å starte forberedelsene til nye forhandlinger.

Helt siden EU-utvidelsen i 2004 har EØS-midler om markedsadgang for fisk og sjømat vært knyttet sammen. De tollfrie kvotene vi fikk i kompensasjonsforhandlingene i 2004, ble gjort tidsbegrenset og knyttet til periodene for EØS-midler. Fra norsk side vil det være en forutsetning for nye EØS-finansieringsordninger at det parallelt skal forhandles om markedsadgang og andre forbedringer i handelsregimet for fisk og sjømat. Stortinget vil selvfølgelig bli holdt informert om den videre prosessen.

Så til EUs mobilitetspakke på veiområdet. I løpet av 2017 og 2018 la EU-kommisjonen fram en tredelt regelverkspakke på samferdselsområdet, omtalt som mobilitetspakka. Den 15. juli 2020 ble den sosiale delen – som den heter – av mobilitetspakka som gjelder veitransport, vedtatt. Den medfører endringer i reglene om kjøre- og hviletid, kontroll, adgang til kabotasje i godstransport og regler for utsending av arbeidstakere til et annet land enn der de kommer fra.

Dette er en sak som den norske veitransportnæringen er veldig opptatt av. Formålet med denne delen av pakka har vært å forbedre arbeids- og næringsvilkårene i veitransportsektoren, fremme lik konkurranse, hindre sjåførtretthet og sikre mer effektiv håndheving gjennom klarere regler og utvidet bruk av fartsskrivere som kontrollinstrument. Den sosiale delen har vært omstridt siden den ble lansert i 2017, og det har lenge vært usikkert om regelverket kom til å bli vedtatt.

Kabotasje er transport utført mellom to steder i et annet land enn der transportører hører hjemme. Det har vært steile fronter mellom østeuropeiske land, som bl.a. ønsker at adgangen til å utføre kabotasje utvides og liberaliseres, og vesteuropeiske land, som har vist til at før veitransportmarkedet kan liberaliseres mer, må lønns- og arbeidsvilkår utjevnes for å sikre likere konkurransevilkår.

Samferdselsdepartementet har deltatt i Road Alliance, som er en sammenslutning av europeiske land som er opptatt av å fremme sosiale rettigheter for sjåfører, trafikksikkerhet og like konkurransevilkår i veitranportsektoren. Road Alliance har jobbet aktivt med å påvirke utviklingen av det nye EU-regelverket. Reglene som nå er vedtatt, innebærer at sjåfører skal vende hjem til etableringslandet hver fjerde uke, at kjøretøyet skal vende hjem hver åttende uke, virksomheten skal betale for sjåførens innkvartering når sjåføren skal gjennomføre normal ukehvil hjemmefra og reglene for postkasseselskaper strammes inn. Og når det gjelder kabotasje, har i dag en EØS-transportør som kjører godstransport fra utlandet inn i Norge, rett til å utføre tre kabotasjeoppdrag i løpet av sju dager i forbindelse med den internasjonale transporten. Dette systemet videreføres samtidig som det innføres karantenetid, der kjøretøyet etter de gjennomførte oppdragene må ut av landet i minst fire dager før de igjen kan kjøre kabotasje i Norge. Myndighetenes håndhevingsmuligheter blir utvidet etter de nye reglene.

Regelendringene er relativt omfattende og må ses i sammenheng med hverandre. De vurderes samlet sett som et skritt i retning av likere konkurransevilkår, bedre arbeidsforhold og ivaretakelse av trafikksikkerhet. Selv om regelverkspakka er basert på et kompromiss, har synspunktene til Road Alliance, norske myndigheter og veitransportnæringen fått betydelig gjennomslag. Samferdselsdepartementet har i samarbeid med de andre EFTA- og EØS-landene startet arbeidet med å innlemme de nye reglene i EØS-avtalen.

Helt til slutt: På forrige møte i utvalget tok jeg opp situasjonen i Hviterussland. Som dere vet, utvikler situasjonen seg i feil ...

Møtelederen: Unnskyld! Jeg lurer på om vi skal stoppe litt og spørre om det er noen kommentarer til det EU-relaterte før vi avslutter med Hviterussland.

Jeg har notert at Sigbjørn Gjelsvik hadde en kommentar til ditt første punkt, nemlig status for brexit og forhandlingene om Norges fremtidige forhold til Storbritannia. Vær så god, Gjelsvik.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): For det første har jeg et spørsmål knyttet til sist gang det var orientering i Europautvalget. Da ble det orientert om status bl.a. på handel med landbruksvarer og landbruksprodukter, riktignok ikke så veldig spesifikt. Dog ble det markert som en utfordring i forhandlingene knyttet til et sensitivt område for Norge. Det er jo et område som Norge har gitt økt markedsadgang på i ulike sammenhenger, og der det er viktig å være veldig tydelig på norske interesser. Jeg lurte på om utenriksministeren kunne kommentere litt om status på det området i forhandlingene med Storbritannia, og hvordan en vurderer en mulig landing der.

Så oppfattet jeg av orienteringen at det på en rekke områder vil bli mindre dybde i samarbeidet gjennom en avtale med Storbritannia enn det vi har hatt gjennom EØS. Ligger det på noen områder an til at en vil gå dypere i samarbeidet med Storbritannia enn det en har hatt gjennom EØS på ulike politikkområder? Det kunne være greit å få en vurdering av det.

Det siste spørsmålet er om EØS-finansieringsordningene. Du nevner dette med balanse i hvor mye en bidrar med, opp mot hva EU bidrar med. Men hva med balansen når det gjelder hva de andre EFTA-landene i EØS bidrar med? Er det slik at Norges posisjon er at en fortsatt skal ha en egen norsk finansieringsordning ved siden av den felles finansieringsordningen, eller er Norges posisjon at en bør ha som ambisjon at det skal være én felles finansieringsordning, der en har andelsmessig fordeling mellom EFTA-landene i EØS av finansiering på det området?

Møtelederen: Jeg tror vi tar de to neste også, og så antyder jeg en strek, for det er ikke registrert flere. Det er Geir Pollestad og Geir Sigbjørn Toskedal. Og så svarer utenriksministeren til slutt.

Geir Pollestad (Sp): Eg har eit spørsmål som gjeld ein påstand som har vorte hevda i det offentlege rom om at det i forhandlingane med Storbritannia om brexit er gjort ei kopling mellom fisk og landbruk. Det har bl.a. kome fram i nokre lesarinnlegg frå Sjømat Noreg. Når ein spør Sjømat Noreg, får ein opplyst at det er ei kjelde i departementet – og då sikkert Næringsdepartementet – som står bak.

Då er mitt spørsmål: Har Noreg akseptert ei kopling mellom fisk og landbruk i dette? Det er det eine spørsmålet

Det andre spørsmålet er: I og med brexit vil EU-marknaden verta minst 10 pst. mindre. Har det vore nokon dialog med EU med sikte på å redusera tollkvotane på landbruksprodukt under artikkel 19 når EU vert mindre, slik at ein eventuelt kunne brukt desse frigjevne kvotane frå EU og gje dei til Storbritannia? Eller ser ein for seg at EU, inkludert Storbritannia, etter brexit skal ha større kvotar av landbruksprodukt enn det ein hadde før?

Møtelederen: Da avrunder Geir Sigbjørn Toskedal denne runden.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Det var interessant med de nye kabotasjereglene – jeg har fulgt litt med på det. Dette er kanskje et litt teknisk spørsmål, men det var sånn at de måtte være ute av landet i fire dager. Betyr det at de kan stå i Strømstad, eller må de til hjemlandet?

Møtelederen: Da går ordet tilbake til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Da skal jeg prøve å ta det sånn noenlunde i riktig rekkefølge her.

Når det gjelder spørsmålene – det gjelder egentlig delvis både Sigbjørn Gjelsviks og Geir Pollestads spørsmål – om landbruk og fisk og sjømat, er det et område, som også næringsministeren var inne på i forrige møte, som det nå forhandles om. Det er ikke naturlig å legge fram noe nå om en mulig landingssone, dette forhandles det om og det diskuteres på begge sider.

Så er det spørsmålet om mindre omfattende samarbeid versus dypere samarbeid på andre områder. Utgangspunktet vårt er at vi ønsker et så tett, nært og dypt samarbeid med Storbritannia som overhodet mulig. Det er det mange grunner til, og det trenger jeg ikke å forklare Stortingets europautvalg, for det kjenner alle veldig godt til allerede. Men realiteten er at når vi får en situasjon der britene går ut av EU og EØS, forsvinner mange av de samarbeidsmekanismene og plattformene vi har hatt, som gjør at ting går veldig sømløst. Da må vi for det første forsøke å finne andre løsninger som ivaretar norske interesser og britiske interesser på en god måte, men samtidig har vi sagt at vi kan ikke kompensere fullt ut for at de går ut av det indre marked. Det klarer verken vi eller noen andre å gjøre. Storbritannia er også vår viktigste handelspartner. Hvis man ser bort fra EU som blokk, er Storbritannia vår viktigste handelspartner. Det preger også de løsningene vi ser etter, og der vi også ser etter mulige områder for fordypning. Men utgangspunktet er at det får noen konsekvenser både for norsk næringsliv og for norske borgere når Storbritannia går ut av EØS og EU.

Til spørsmålet om EØS-finansieringsordningene og balansen der. Vi har til vurdering nå på norsk side hva som blir våre posisjoner. Vi har som sagt startet det arbeidet. En del av de vurderingene er, som Sigbjørn Gjelsvik er inne på, om det skal være en egen norsk finansieringsordning ved siden av den felles ordningen. Fordelingen mellom landene er basert på landenes størrelse og folketall, og vi er i denne sammenheng et riktig storebrorland sammenliknet med de to andre. Det er også derfor fordelingen er som den er. Men dette er blant de tingene vi nå går inn i. Det er vurderinger som selvfølgelig også må gjøres sammen med de to andre landene, og dette jobber vi med.

Til spørsmålet om koplinger osv.: Som sagt, dette var noe som næringsministeren var inne på i forrige møte, og det er ikke naturlig å gå mer i detalj om de tingene nå. I den grad det skal gjøres, anbefaler jeg egentlig at det stilles til næringsministeren som er ansvarlig for frihandelsforhandlingene.

De kommende avtalene med EU knyttet til disse spørsmålene er for så vidt uavhengig av hvor mange EU-land det er, men dette er ting som man kommer tilbake til.

Til spørsmålet om kabotasje: Sånn som jeg har forstått det, men med forbehold, for dette ligger under samferdselsministerens område, må sjåføren tilbake til hjemlandet, altså ikke bare til Strømstad, men tilbake til hjemlandet, hver fjerde uke, men det står ikke at sjåføren må til hjemlandet etter sjudagersperioden. Det er hver fjerde uke som ser ut til å være poenget her. Da ser det ut til at han kan dra til Strømstad i denne firedagersperioden, men må hjem til sitt hjemland i fireukersperioden, sånn som jeg har forstått det. Dette er, som Toskedal var inne på, litt teknisk komplisert, så jeg tar forbehold om at det er riktig forstått, men dette kommer jeg gjerne tilbake til og utdyper hvis det er ønske om det.

Møtelederen: Takk for det, det var presist svart. Vi antar at det samme gjelder for Arvika også!

Dermed er det ett utestående punkt når vi har gjort oss ferdige med det EU-relaterte, og det er den bekymringsfulle situasjonen i Hviterussland, vær så god.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Jeg vil avslutte med den situasjonen som jeg var inne på at ikke utvikler seg i positiv retning. Det er dessverre heller ikke store utsikter til at dette skal endre seg på kort sikt. Nå har sikkerhetsstyrkene igjen trappet opp voldsbruken mot demonstranter. Det foretas flere arrestasjoner, og veldig mye tyder på at Lukasjenko og hans nærmeste krets er innstilt på å slå ned all opposisjon i et forsøk på å klamre seg til makta.

Vi kommer fortsatt til å være tydelig i vår holdning til det som nå skjer i Hviterussland, både gjennom nasjonale uttalelser, felles uttalelser som vi er en del av, og i resolusjoner både i FN, OSSE og andre internasjonale fora.

Vi har vært veldig klare til hviterussiske myndigheter om tre ting. Det ene er at volden må stoppe. Det andre er at alle opposisjonelle og alle politiske fanger må løslates, og det må være en reell dialog med opposisjonen. Vi ser dessverre ikke noen vilje til dette fra myndighetenes side. Alle sentrale medlemmer av opposisjonens koordineringsråd er nå enten arrestert eller sendt i eksil. Jeg tror også dere så dette møtet som Lukasjenko hadde med opposisjonelle i fengselet, der han skulle diskutere sine forslag til grunnlovsreform. Det er selvfølgelig ingen invitasjon til en reell politisk dialog.

Vi kommer til å fortsette å arbeide for at myndighetene innleder en sånn dialog med opposisjonen, siden det er en forutsetning for å få til en fredelig løsning. Som jeg nevnte i forrige møte, mener vi at OSSE er den organisasjonen som har best muligheter til å spille en rolle som tilrettelegger. Foreløpig er det initiativet, som vi støtter varmt, fra det albanske formannskapet og det påtroppende svenske formannskapet blitt avvist av hviterussiske myndigheter.

I lys av den fortsatte voldsbruken fra sikkerhetstyrkene og den manglende viljen til dialog fra myndighetene har det vært nødvendig med konkrete tiltak. Som jeg nevnte på forrige møte, tok Norge sammen med andre land initiativ til at OSSE skulle gjennomføre en gransking av MR-situasjonen i Hviterussland innenfor rammen av den såkalte Moskva-mekanismen. Vi var sammen med 17 andre land om å gjøre det, og det er et veldig sterkt og viktig signal. Trolig vil denne rapporten være klar i slutten av denne måneden.

I tillegg var det i Menneskerettighetsrådet i Genève i går en hastedebatt om Hviterussland. Jeg nevner det her fordi den ble initiert av EU. Den hadde en bred og god deltakelse, og vi ønsket i den uttalelsen, i den resolusjonen som ble vedtatt, å styrke noen områder. Det ene var henvisninger til sivilt samfunn, og det andre var henvisninger til menneskerettighetsforsvaret. Det fikk vi gjennomslag for, så det er nå en resolusjon som er sterkere enn den var.

Så har vi sluttet oss til EUs restriktive tiltak mot 40 hviterussiske tjenestemenn som kan holdes ansvarlige for valggjennomføring og ikke minst sikkerhetsstyrkenes angrep mot demonstranter.

EU har nå tatt en beslutning om – og de vurderer hvordan det skal gjennomføres – å inkludere Lukasjenko på den lista. Det var ikke med i den første runden, og det var fordi man ønsket å holde rommet for dialog åpent. Vi kommer i så fall til å slutte oss til det når det blir klart fra EUs side.

Vi er også i tett kontakt med menneskerettighetsorganisasjoner om hvordan vi kan innrette vår innsats. Dette er et område vi har hatt relativt lav offentlig profil rundt, og det har to hovedårsaker. Det ene er at det er forbudt å ta imot midler fra utlandet til menneskerettighetsorganisasjoner i Hviterussland, og det andre er at vi må gjøre dette arbeidet i nær dialog med organisasjonene for å forutsette at vi ikke utsetter MR-forsvarerne for større fare.

I morgen kommer jeg til å ha et digitalt møte med flere av organisasjonene på norsk side for å få innspill fra dem til hvordan vi kan jobbe videre. Det er ingen av dem som har bedt om mer penger, og det er bl.a. fordi det er vanskelig å omsette de midlene nå, men jeg vil gjerne høre fra dem hvordan de ser for seg at man både politisk og på andre måter kan jobbe for å styrke dette arbeidet.

Møtelederen: Er det noen som har reist hånden sin elektronisk? – Nei, det er det ikke.

Da er vi gjennom dagens kart. Eventuelt finnes ikke, for det var ikke innmeldt innen fristen. Da kan vi konstatere at denne meget interessante timen er over. Vi takker svarerne, vi takker spørrerne og øvrige deltagere. Takk for møtet.