Møtelederen: Da
har jeg fornøyelsen av å gi ordet til finansministeren.
Statsråd Jan Tore Sanner: Tusen takk.
Jeg takker for
anledningen til å få orientere om den siste utviklingen innen EUs
finansmarkedsregulering og status for innlemming av aktuelle saker
i norsk rett. Jeg vil også orientere om betydningen av brexit på
finansmarkedsområdet, og til slutt vil jeg si noe om aktuelle EØS-saker
på skatte- og avgiftsområdet.
Finansmarkedsområdet
er ett av mange områder hvor EØS-avtalen er svært viktig for norsk
økonomi. Avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked for finansielle
tjenester. Vårt finansmarked er særlig dypt integrert med markedene
ellers i Norden. Og et velfungerende indre marked er derfor av stor
betydning for Norge.
Mye av EUs finansmarkedsregulering
bygger på internasjonale anbefalinger. Som følge av denne reguleringen
har finansnæringen i Europa blitt mer robust. Både banker og forsikringsselskaper
har måttet bygge opp soliditet de siste årene. Det gir trygghet
i den tiden vi nå er inne i. Også norske finansforetak har måttet styrke
seg de siste årene, selv om de hadde et bedre utgangspunkt enn bankene
etter finanskrisen.
Felles regelverk
bidrar til likere rammebetingelser i EØS. Det er positivt for norsk
næringsliv, som får bedre og bredere adgang til kapital. Det er
også positivt for det norske finansmarkedet, som må levere bedre
tjenester når de blir utfordret av utenlandske aktører på tradisjonelle
hjemmemarkeder. Samtidig sikrer felles regler at de utenlandske
aktørene tilfredsstiller de krav til soliditet og forsvarlig drift
som er avgjørende for kundenes trygghet og stabiliteten i finanssystemet
vårt. I tillegg kan norsk finansnæring tilby slike tjenester i hele
Europa.
For at det felles
regelverket skal fungere, er det viktig at det praktiseres likt
på tvers av landegrenser. Dette er et viktig formål bak opprettelsen
av de europeiske finanstilsynsmyndighetene. Godt samordnet tilsynspraksis
gjør at finansforetak ikke kan skaffe seg kortsiktige konkurransefordeler
eller etablere seg i EU-land med svakt tilsyn. EUs finanstilsynsmyndigheter
legger også til rette for at nasjonale finanstilsyn ...
(Lyden falt ut.)
Møtelederen: Da
må vi stoppe opp. Jeg tror du må si det siste en gang til.
Statsråd Jan Tore Sanner: Er vi tilbake nå?
Møtelederen: Det
høres slik ut. Kan du gjenta den siste setningen?
Statsråd Jan Tore Sanner: Det kan jeg gjøre.
EUs finanstilsynsmyndigheter
legger også til rette for at nasjonale finanstilsyn innenfor EØS
lærer av hverandre og slutter seg til beste praksis. Dette er en
viktig arena også for det norske Finanstilsynet for å styrke sin kompetanse
og påvirke hvordan felles regler skal praktiseres.
Stortinget samtykket
til EØS-løsningen for tilknytning til EUs tilsynsmyndigheter i 2016.
Samtykket innebar overføring av myndighet på noen avgrensede områder
til EFTAs overvåkingsorgan, ESA.
EU fortsetter arbeidet
med å styrke reglene om tilsyn med finansmarkedene på europeisk
nivå, og har nylig revidert forordningene om EUs finanstilsynsmyndigheter
og om EUs systemrisikoråd. Revisjonen har virket i EU siden 1. januar
i år. Formålet med revisjonen var å styrke tilsynsmyndighetenes
fullmakter og virkemidler for å samordne tilsynspraksis i Europa
og bekjempe hvitvasking av penger og finansiering av terror.
Tilsvarende vil
en innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen gi ESA noe økte fullmakter
på hvitvaskingsområdet. Det mener jeg er positivt fordi hvitvasking,
som vi har sett flere eksempler på den siste tiden, ikke er et nasjonalt
fenomen, men noe som ofte skjer gjennom transaksjoner over landegrenser.
Også innenfor enkelte
andre avgrensede områder kan myndighet bli lagt til ESA. Dette gjelder
f.eks. for foretak som driver ulike former for transaksjonsregistre. Et
eksempel på dette kommer i forordningen om verdipapirisering, der
EUs verdipapirtilsynsmyndighet gir konsesjon til og fører tilsyn
med registre for registrering av verdipapiriseringstransaksjoner
i EU.
Det er en rekke
regelverksprosesser på gang i EU innen finansielle tjenester. Blant
annet er det varslet revisjoner av sentralt finansmarkedsregelverk
som verdipapirmarkedsregelverket og Solvens II-regelverket for forsikringsforetak.
I tillegg har EU-kommisjonen
lagt frem nye handlingsplaner og strategier for hvitvasking: kapitalmarkedsunionen,
digital finans, folkefinansiering og detaljhandelsbetalinger. Mange
av disse skal oppnås gjennom justeringer av eksisterende regelverk.
For områder som folkefinansiering og digital finans, er det også
foreslått nye regelverk bl.a. for kryptoeiendeler og cybersikkerhet.
Parallelt med utvikling av regelverk foregår det en diskusjon i
EU om utvikling av tilsynsfunksjoner. Innenfor hvitvaskingsområdet
må dette arbeidet bl.a. ses i lys av de betydelige problemene som
har vært i flere store europeiske banker. Regjeringen følger arbeidet
i EU nøye og vil komme tilbake til eventuelle konkrete forslag når
de foreligger.
En annen viktig
sak for Norge er arbeidet med innskuddsgarantidirektivet. Innskudd
i norske banker er garantert av Bankenes sikringsfond opp til 2 mill. kr
per innskyter per bank. Garantien sikrer at kundene kan få utbetalt
innskudd dersom bankene skulle få økonomiske problemer. Innskuddsgarantidirektivet
ble vedtatt i EU i 2014 med et felles harmonisert dekningsnivå i
innskuddsgarantiordninger på 100 000 euro. Dette er omtrent halvparten
av det norske nivået på 2 mill. kr. Norsk rett er, med unntak av
dekningsnivået, i samsvar med direktivet, men direktivet er så langt
ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Regjeringen har
over lang tid arbeidet overfor EU for å kunne videreføre det norske
garantinivået når direktivet tas inn i EØS-avtalen. Nå er regelverket
om innskuddsgarantiordningen under evaluering i EU. I denne prosessen
argumenterer vi for at dekningsnivået for garanterte innskudd bør
være høyere enn dagens 100 000 euro. I USA er det f.eks. omtrent
dobbelt så høyt, 250 000 dollar. Regjeringen vil holde Stortinget
oppdatert om utviklingen i saken.
Både Norge og EU
er opptatt av hvordan finansmarkedene kan bidra i kampen mot klimakrisen.
Omstillingen til lavutslippsøkonomi vil kreve store investeringer som
ikke kan tas av staten alene. Finansmarkedene spiller en nøkkelrolle
i å kanalisere privat kapital til gr nne og bærekraftige investeringer.
I tillegg innebærer klimaendringer nye risikoer som aktører i finansmarkedene må
håndtere.
(Lyden falt ut.)
Møtelederen: Nå
forsvant du igjen.
Statsråd Jan Tore Sanner: Ja vel, er jeg tilbake igjen nå?
Møtelederen: Nå
er du tilbake!
Statsråd Jan Tore Sanner: Så fint!
Omstillingen til
lavutslippsøkonomien vil kreve store investeringer som ikke kan
tas av staten alene. Finansmarkedene spiller en nøkkelrolle i å
kanalisere privat kapital til grønne og bærekraftige investeringer.
I tillegg innebærer klimaendringer nye risikoer som aktørene i finansmarkedene
må håndtere.
Kommisjonen la
i 2018 frem en handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst.
Regjeringen har stilt seg bak målene i handlingsplanen og sluttet
seg i mars til Kommisjonens internasjonale nettverk for bærekraftig
finans.
Da EUs grønne giv,
Green Deal, ble lansert, varslet Kommisjonen at den ville legge
frem en oppdatert handlingsplan for bærekraftig finans. Finansdepartementet
har gitt innspill til Kommisjonens arbeid med planen, som er ventet
lagt frem før årsskiftet.
Vi er i gang med
gjennomføringen av nytt EU-regelverk på dette området, og i april
i år ble forordningen om klimareferanseverdier gjennomført i norsk
rett. Finanstilsynet skal i desember gi en vurdering av behovet for
endringer i norsk rett for å gjennomføre en forordning om klassifiseringssystem,
en såkalt taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet. Formålet
er å etablere en felles forståelse av hvilke alternativer som kan
regnes som bærekraftig etter EUs langsiktige klima- og miljømål.
Taksonomien vil danne grunnlaget for fremtidige standarder og merkeordninger
for finansielle produkter og er ment å gjøre det lettere for investorer
å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer.
Den skal også gi selskaper incentiver til å gjøre sine forretningsmodeller
mer bærekraftige. Regjeringen har også bedt Finanstilsynet vurdere
behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre en forordning om
bærekraftsrelatert rapportering i finanssektoren og vil sende forslag
til Finanstilsynet på høring når det foreligger.
Behovet for bedre
og mer sammenlignbar informasjon om klimarelaterte forhold står
sentralt i mye av EUs regelverksarbeid. Kommisjonen har varslet
en gjennomgang av kravene til store foretaks klimarapportering med
mål om å sikre at investorer har nødvendig informasjon om bærekraften
ved investeringer. Det er ventet at Kommisjonen vil fremme forslag
til en EØS-relevant forordning i begynnelsen av 2021.
Norge er involvert
i EUs arbeid med bærekraftig finans på flere måter. Finansdepartementet
følger Kommisjonens arbeid tett og har sammen med Klima- og miljødepartementet
observatørstatus i EU-landenes ekspertgruppe for bærekraftig finans.
I mars 2020 sluttet Norge seg til Kommisjonens internasjonale nettverk
for bærekraftig finans, hvor bl.a. Kina, India, Canada og Sveits
også deltar.
Etterslepet på
finansmarkedsområdet brukes som begrep på antall rettsakter som
er vedtatt i EU, men som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. I tiden
etter finanskrisen er det blitt lagt ned et omfattende internasjonalt
arbeid for å styrke regulering av tilsyn med finansmarkedene og
finansforetak. Dette har medført en betydelig økning i EU-regelverket
på finansmarkedsområdet. Siden dette nødvendigvis tar noe tid, vil
det alltid være et visst etterslep av vedtatte rettsakter som ennå
ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Etterslepet på finansmarkedsområdet
har imidlertid i flere år vært betydelig. Én årsak er det økte omfanget
av EUs nyere finansmarkedsregelverk. En annen årsak er at det tok
tid å forhandle frem en EØS-tilpasning til EUs finanstilsynssystem.
I denne perioden stanset innlemmingsprosessen opp for en rekke regelverk.
Norge arbeider
aktivt med de to andre EØS-landene Island og Liechtenstein og Kommisjonen
for å redusere etterslepet. Denne innsatsen har båret frukter. I
mars 2018 var etterslepet på 327 rettsakter, mens det nå er nede
i rundt 100. Regjeringen arbeider for at etterslepet skal reduseres
ytterligere.
Regjeringen jobber
også med å sikre norske interesser i forbindelse med brexit. Som
kjent trådte Storbritannia ut av EU og dermed også ut av EØS-avtalen 31. januar
i år. Dagens EØS-betingelser blir videreført i overgangsperioden,
som utløper 31. desember.
På finansmarkedsområdet
betyr det at Storbritannia ikke vil ha tilsvarende adgang som i
dag til markeder i EU/EØS etter overgangsperioden. Ved overgangsperiodens
slutt vil Storbritannia etter finansmarkedsregelverket bli ansett
som et tredjeland. Norske verdipapirforetak og finansforetak i Storbritannia
må ha tillatelse fra og vil være underlagt tilsyn av britiske myndigheter. Tilsvarende
vil britiske foretak i Norge måtte ha tillatelse og være underlagt
tilsyn fra Finanstilsynet.
EU har etablert
et system der tredjeland kan bli vurdert som regulatorisk ekvivalent,
eller likeverdig med EU. Disse vurderingene innebærer at aktørene
vil kunne få tilgang til det europeiske markedet på noen avgrensende
områder. Storbritannia har etablert et tilsvarende system, hvor
aktører fra andre land kan få tilgang til det britiske markedet.
Systemet med ekvivalensbeslutning er EØS-relevant. EUs beslutninger
overfor Storbritannia vil etter EØS-avtalen også gjelde for Norge.
For Norge har det vært viktig å sikre at Storbritannia gir oss og
de andre EØS-landene tilsvarende behandling som EU. Dette vil begrense
negative virkninger av Storbritannias uttreden. Jeg er glad for
at dette nå ser ut til å komme i orden. I de to ekvivalensbeslutningene
Storbritannia har truffet overfor EU til nå, er alle EØS-landene
inkludert. Det er en god nyhet.
EØS-avtalen har
også betydning for skatte- og avgiftsområdet. Jeg vil gjerne bruke
anledningen til å orientere om utviklingen i noen viktige saker
for oss. Kommisjonen arbeider med en revisjon av energiskattedirektivet.
EUs energiskattedirektiv ble vedtatt i 2003 og fastsetter harmoniserte
minstesatser for beskatning av ulike energiprodukter i EU. Direktivet
er ikke en del av EØS-avtalen, men direktivet har likevel betydning
for norske avgifter på energivarer via statsstøtteregelverket.
EFTAs overvåkingsorgan,
ESA, mener f.eks. at reduserte avgiftssatser og avgiftsfritak i
avgifter på energivarer, må være i overensstemmelse med energiskattedirektivet
for at de skal anses som forenlig med EØS-avtalen. Dette har bl.a.
praktisk betydning for elavgiften, grunnavgiften på mineralolje
og CO2-avgiften på mineralske
produkter. Eventuelle endringer i energiskattedirektivet kan dermed
få betydning for handlingsrommet for norsk avgiftspolitikk.
Kommisjonen arbeider
også med en såkalt CO2-grensetilpasningsmekanisme.
Formålet med denne mekanismen skal være å forhindre at EUs ambisiøse klimapolitikk
fører til utflytting av industri til land med lavere klimaambisjoner
enn EU. Kommisjonen har så langt vært lite konkret på hvordan en
slik mekanisme eventuelt skal utformes, men har antydet at mekanismen
kun skal omfatte enkelte sektorer, har som formål å redusere risikoen
for karbonlekkasje, skal bidra til at importprisene bedre reflekterer
utslipp av klimagasser ved produksjon av varene og skal være i tråd
med WTO-reglene og andre internasjonale forpliktelser.
Norge deltar gjennom
EØS-avtalen i EUs indre marked. Vår klimapolitikk er også integrert
med EUs klimapolitikk bl.a. gjennom deltakelse i EUs kvotesystem
for bedrifter. En eventuell CO2-grensetilpasningsmekanisme
i EU kan dermed også ha betydning for norsk politikkutforming.
Avslutningsvis
vil jeg gi en oppdatering av arbeidet med å forlenge merverdiavgiftsfritaket
for elbiler. I desember 2017 godkjente ESA flere fritak i skatte-
og avgiftssystemet for elbiler, inkludert forlengelse av merverdiavgiftsfritak
for elbiler og elbatterier. Regjeringen foreslår i forslaget til
statsbudsjett for 2021 å videreføre fritaket for elbiler i merverdiavgiften.
Dette forutsetter at merverdiavgiftsfritaket notifiseres på nytt
og godkjennes av ESA innen utløpet av 2020. Finansdepartementet
er i løpende dialog med ESA om saken. En prenotifikasjon ble sendt
til ESA i mai 2020, og Finansdepartementet har også oversendt en
evaluering av ordningen til ESA i juli.
– Takk så langt.
Møtelederen: Dette
var en meget fyldig gjennomgang. Jeg har tegnet meg selv, og i tillegg
har Gjelsvik bedt om ordet.
Jeg vil bare spørre
om det vanligvis er et problem at de norske bankene har en større
risikodekning.
Statsråd
Jan Tore Sanner: Den som snakker, må nesten ta av mute.
Møtelederen: Dette
er det sekretariatet som styrer, så jeg føler meg fri for eventuell
kritikk. Det viktige er at dere hører. Hva hørte dere?
Statsråd
Jan Tore Sanner: Ingen ting.
Møtelederen: Ok,
da kan vi begynne med rosen og si at dette var en meget interessant
og fyldig redegjørelse av finansministeren. Det er sjelden vi har
så mange interessante og vidtrekkende temaer på tallerkenen. Særlig
det med grønn tollmur er veldig spennende, men jeg skal ikke gå
inn på det. Jeg skal stille et meget konkret spørsmål. Ventes det
å gi store, uoverstigelige problemer å beholde denne innskuddsgarantien,
som jo kan se ut som en overoppfyllelse av forbrukerrettigheter?
Er det minimumsnormer, eller ønsker man ikke at noen banker kan
bruke det som en konkurranseparameter? Kan vi bli presset til å
måtte godta en lavere innskuddsgaranti enn det vi har?
Statsråd
Jan Tore Sanner: Skal jeg svare fortløpende, eller skal jeg
samle opp?
Møtelederen: Jeg
tror det er effektivt hvis vi først hører hva Gjelsvik har på hjertet.
Så kan du vurdere å ta noen spørsmål. – Gjelsvik, vær så god.
Sigbjørn
Gjelsvik (Sp): Takk for en grundig orientering om mange viktige
saker.
For det første
til det finansministeren nevnte om nye fullmakter til ESA bl.a.
knyttet til hvitvasking og verdipapirisering: Litt mer konkret,
hva vil de nye fullmaktene innebære? Jeg tolker det slik at det
her vil være snakk om en ny myndighetsoverføring. Hvor omfattende
blir det vurdert å være, og hva slags prosess har en for videre
behandling av det?
Så har jeg også
et spørsmål til innskuddsgarantien. Det var litt dårlig linje på
slutten av orienteringen om det, men jeg oppfattet det slik at en
nå er i en prosess for fortsatt å argumentere for den norske grensen
på 2 mill. kr., at det fortsatt er Norges posisjon. Kan du si noe
om framdriften i den prosessen med revisjon i EU og når en kan forvente
noen nærmere avklaring av spørsmålet?
Et siste spørsmål
er knyttet til denne CO2-grensemekanismen.
I hva slags grad blir den prosessen koblet mot det regelverket som
Norge er en del av i dag, som er en CO2-kompensasjonsordning
som jo har vært en pågående prosess, og der i hvert fall hoveddelen
av den ordningen for de fleste bransjer og bedrifter blir videreført?
Hvordan står den ordningen seg? Blir den tatt opp til diskusjon
i forbindelse med det arbeidet og i så fall i hva slags format?
Statsråd
Jan Tore Sanner: Kan du gjenta spørsmål to?
Sigbjørn
Gjelsvik (Sp): Spørsmål to gikk på innskuddsgarantiordningen.
Jeg oppfattet orienteringen slik at den norske posisjonen er fortsatt
å stå på vår eksisterende ordning på 2 mill. kr. Så spørsmålet er
hva slags framdrift det er i arbeidet med denne revisjonen i EU
av deres regelverk, som du nevnte, og når kan en forvente en avklaring
av saken?
Møtelederen: Da
kan vi konstatere at flere ikke har meldt seg. Vi antyder en strek
her og gir ordet til finansministeren.
Statsråd
Jan Tore Sanner: Jeg kan bekrefte at det er svært mange prosesser
på gang. Som jeg var inne på i min innledning, ser vi nå under koronakrisen
hvor viktig det har vært at EU har hatt tydelige regler overfor bankene
og godt tilsyn. En av bekymringene for mange har vært at det som
er en helsekrise som slår ut i økonomien, etter hvert skal utvikle
seg til en ny finanskrise. Så det at man etter finanskrisen har
tatt tak, fått tydeligere regler, større grad av soliditet, bedre
tilsyn, skal vi være glad for, selv om selvsagt alle må erkjenne
at det også er noen dilemmaer i dette.
Når det gjelder
det som går på den CO2-problematikken
som knytter seg til EUs regler versus tredjeland, er dette fortsatt
helt i startfasen. Det er selvsagt en bekymring i EU for at en mer
ambisiøs miljøpolitikk i EU skal føre til at man får flytting av
industri fra EU-området og til land som har mindre ambisiøse mål.
Nettopp for å unngå dette og å sikre at vi kan kombinere både konkurransekraft
og en ambisiøs miljøpolitikk, diskuterer man slike mekanismer, men
det er ikke konkretisert, og vi vet heller ikke i hvilken grad vi
vil bli en del av dette. Men det er grunn til å tro at det vil kunne
være relevant for oss, i og med at vi også er med i EUs kvotemarked.
Når det gjelder
spørsmålet om tilsyn og dette EFTA-benet med ESA knyttet opp mot
hvitvasking og verdipapirisering, har vi fortsatt ikke fått konkretisert
hvordan dette skal være, hva som vil bli EØS-relevant, og hvordan det
skal implementeres. Vi vil selvfølgelig jobbe ut fra at det topilarsystemet
som vi har, er noe vi også kan videreføre, men dette er en kontinuerlig
diskusjon, og vi skal selvsagt ivareta norske interesser i de samtalene.
Når det gjelder
innskuddsdirektivet, er realiteten at dette har vært en diskusjon
helt siden 2010. Så kom innskuddsdirektivet i 2014, og vi har holdt
fast ved den norske posisjonen om at vi skal ha en garanti på 2 mill. kr. Når
vi nå øyner håp, er det fordi EU har startet en evaluering av direktivet.
I det arbeidet argumenterer vi sterkt for den norske posisjonen
og ønsker å holde fast ved den. Vi viser da bl.a. til at USA har
en grense på 250 000 dollar, som er omtrent det dobbelte av det
EU har. Vi øyner håp, men vi er langt fra i mål, og vi holder fast
ved den norske posisjonen på 2 mill. kr.
Møtelederen: Utmerket,
takk for det. Da kan vi lukke sak nr. 1 og bevege oss over til sak
nr. 2.