Lederen: Da gir jeg ordet til statsråd Berger Røsland, vær så god.

Statsråd Marit Berger Røsland: La meg starte med å takke for invitasjonen hit. Det er hyggelig å få delta i Stortingets europautvalg for første gang. Jeg gleder meg til samarbeidet og mange gode møter med dere framover.

Jeg forstår at brexit var et tema som engasjerte Europautvalget i forrige periode. Når det gjelder interesse for brexit, legger jeg til grunn at det også er gjeldende for dette utvalget. Det har åpenbart stor betydning for oss og for EU at Europas nest største økonomi går ut av EU og dermed også ut av det partnerskapet som vi begge er en del av gjennom EØS og andre avtaler som vi har med EU.

Regjeringens tilnærming til brexit ligger fast: Vi vil ivareta EØS-avtalen og de viktige avtalene Norge har med EU. Samtidig vil vi opprettholde et tettest mulig samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet.

La meg innlede med noen ord om status i brexit-prosessen. Storbritannia og EU har siden 19. juni i år hatt fem forhandlingsrunder om en utmeldingsavtale. I denne første fasen dreier det seg om å bli enige om å videreføre borgernes opparbeidete rettigheter, løse utfordringer knyttet til grensen mellom Storbritannia og Irland og definere omfanget av britiske finansielle forpliktelser til EU.

Etter EUs forhandlingsleder Michel Barniers anbefaling kunne Det europeiske råd i forrige uke ikke konstatere tilstrekkelig framgang i forhandlingene til at man kunne gå videre til fase to i forhandlingene, som skal være rammene for det framtidige forholdet. Det europeiske råd vil vurdere spørsmålet om framgang på nytt i desember.

Selv om Det europeiske råd ikke ga grønt lys til å gå over til fase to av forhandlingene, åpnet man for at en beslutning kan tas på det neste møtet. EUs medlemsland ble også enige om å forberede seg til samtaler om en overgangsperiode og det framtidige forholdet med tanke på raskt å oppdatere sitt mandat for forhandlinger om dette.

Storbritannia vil i framtiden ikke lenger være en del av det indre markedet og EUs tollunion. Det må vi forvente skjer når Storbritannia trer ut av EU 29. mars 2019. Samtidig har statsminister Theresa May i sin Firenze-tale tatt til orde for en overgangsordning basert på status quo på omtrent to år, dvs. til 2021, hvor det eksisterende EU-regelverket fortsatt skal gjelde.

Det vil ikke være enkelt å få til en avtale om dette, men jeg tror at både Storbritannia og EU innser at denne type overgangsordning vil være en dyd av nødvendighet for en ordnet overgang til et nytt og permanent framtidig forhold.

En slik overgang basert på status quo vil være positivt for næringslivet og andre berørte parter, som da bare vil måtte forholde seg til en endring av rammebetingelsene én gang, ikke to ganger. Tidsavgrensningen av en slik periode og rollen til EU-domstolen blir sannsynligvis sentrale spørsmål i forhandlingene.

Statsminister May og britiske myndigheter har gjentatte ganger sagt at de anser EFTA- og EØS-medlemskap som helt uaktuelt for Storbritannia. Britene har som målsetting å forhandle fram et nytt avtaleforhold som er unikt og særegent for relasjonene mellom Storbritannia og EU.

Vårt forhold til EU endres ikke ved at Storbritannia går ut. Norge har EØS-avtalen, vi er med i Schengen og samarbeider tett med EU på de fleste politikkområder. Storbritannia er vårt største enkeltmarked for varer, britene er blant våre nærmeste allierte, og vi har tette politiske og historiske bånd. Jeg legger derfor vekt på at det er av stor viktighet for Norge å finne nye og gode samarbeidsordninger med Storbritannia når landet trer ut av EU – så tett som mulig. Det er en målsetting som også Storbritannia deler.

Det er i norsk interesse at EU og Storbritannia blir enige om en ordnet utmelding, at vi får en ryddig overgang, og at vi etablerer et omfattende framtidig samarbeid. Regjeringen har i alle samtaler med begge sider lagt vekt på at Norge og de andre EØS-landene ikke er ordinære tredjeland, og at vi med deltakelse i det indre marked berøres direkte av forhandlingene. Det forstås av både EU og Storbritannia.

Våre framtidige avtaler med Storbritannia, og vårt forhold i en eventuell overgangsperiode, vil avhenge av hvilke løsninger EU og Storbritannia kommer fram til.

Norge ønsker å ha muligheten til å bli inkludert i felles løsninger mellom EU og Storbritannia. Hvis EU og Storbritannia blir enige om vilkår for utmeldingen knyttet til det indre marked, f.eks. angående rettigheter til EU-borgere i Storbritannia, bør vi finne måter å utvide disse bestemmelsene på til alle EØS-land og dermed også norske borgere.

På samme måte bør avtaleforhold i overgangsperioden, dersom partene blir enige om en slik, som utvider anvendelsen av reglene for det indre marked i Storbritannia, også omfatte alle EØS-land. Det vil sikre et fortsatt enhetlig indre marked. Britene har ikke presentert en klar visjon for deres framtidige forhold til EU, ei heller til Norge. Det gjør det til en viss grad utfordrende å planlegge dette videre.

Regjeringen har de siste månedene ytterligere intensivert sitt arbeid i forbindelse med brexit. Vi må og vil være så godt forberedt som mulig for alle mulige utfall og scenarioer.

Vi har tett dialog med britene gjennom hyppige møter både på politisk nivå og på embetsnivå. Min forgjenger, Frank Bakke-Jensen, hadde tidligere i høst et møte i London med ledelsen i DExEU, Department for Exiting the European Union, hvor han formidlet norske synspunkt og interesser.

Regjeringen har etablert en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Denne ledes nå av tidligere EU-ambassadør Atle Leikvoll. Gruppen følger forhandlingene og utviklingen nøye og kartlegger norske interesser som vil kunne bli berørt av brexit – deriblant norske borgeres rettigheter, handelspolitiske spørsmål, samferdsel og fiskeri.

Vi er tydelige på at vi står klare til å forhandle om vårt framtidige forhold så snart det er mulig.

På embetsnivå har vi intensivert den tette dialogen med Storbritannia om hva vi må ha på plass av avtaleverk for å sikre at forholdet mellom våre to land kan forbli så nært som mulig også etter at Storbritannia går ut av EU og EØS.

Vi har satt opp en referansegruppe for næringslivet under felles ledelse av Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Gruppen har som hovedformål å utveksle informasjon med næringslivsrepresentanter om forhold som kan berøre Norge i prosessen. En slik gruppe vil være et nyttig forum og vil kunne bidra til en god overgang til neste fase. Det første møtet er planlagt 15. november.

Vi fortsetter tett dialog med EU, medlemslandene og de andre EFTA-landene. På mandag har jeg et møte med EUs forhandlingsleder Michel Barnier, hvor overgangsordninger blir et sentralt tema.

Som nevnt fant EUs toppmøte sted forrige torsdag og fredag, med brexit som en av hovedsakene. Det var imidlertid en bred agenda, og jeg skal også nevne noen av de andre temaene på dagsordenen. Det var migrasjon, det digitale Europa, forsvars- og sikkerhetspolitikk, utenrikssaker samt arbeidet rundt EUs framtid.

La meg kort trekke fram noen av konklusjonene fra møtet. Når det gjelder de eksterne sidene ved migrasjon, fant EUs diskusjon sted mot et bakteppe der man også ser en positiv utvikling med færre krysninger over Middelhavet. Det er viktig å få på plass løsninger som begrenser menneskesmugling og tap av liv og sikrer beskyttelse for dem som har rett på det.

EU fortsetter å fokusere på sårbare stater og ønsker å styrke virkemidlene som kan demme opp for ulovlig migrasjon. Medlemslandene er bl.a. oppfordret til å gi større bidrag til EUs Trust Fund for Africa. La meg skyte inn her at vi fra Norges side nylig besluttet å øke vår støtte til dette fondet med 50 mill. kr.

Innen forsvars- og sikkerhetspolitikken har EU konsolidert den framdriften som er gjort, særlig i etableringen av et permanent strukturert militært samarbeid, kjent som PESCO. Den formelle lanseringen av PESCO vil skje i forbindelse med neste EU-toppmøte i desember. Regjeringen vil komme tilbake til Europautvalget for å orientere om videre framdrift på dette området på et egnet tidspunkt.

Vi vil følge utviklingen av PESCO og videreutviklingen av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk nøye, særlig om det skulle utvikle seg nye samarbeidsformer mellom EU og tredjeland i lys av brexit.

Norge vil delta aktivt i debatten med sikte på å kunne bli inkludert i nye ordninger der det vil være i norsk interesse. Her vil tett dialog med toneangivende medlemsland også være avgjørende.

Blant utenrikssakene sto EUs forhold til Tyrkia i fokus for diskusjonen. Videre ble det erklært fornyet støtte til atomavtalen med Iran. Overfor Nord-Korea vil EU vurdere ytterligere sanksjoner hvis landet ikke forlater sitt atomprogram.

Til sist: EUs ledere er enige om en agenda – den såkalte Leaders’ Agenda – som skal sikre framdrift i de store spørsmålene det kommende året. Det kommer til å bli hyppigere møter i Det europeiske råd, hele sju toppmøter i 2018. Det blir også en viktig prosess for Norge å følge videre.

Så noen ord om status i de pågående forhandlingene om nye EØS-midler for perioden 2014–2021. Vår ambisjon er å ferdigstille forhandlingene med samtlige 15 mottakerland innen utgangen av 2017. Vi har så langt signert med sju land: Romania, Slovakia, Bulgaria, Malta, Estland, Portugal og Tsjekkia.

Forhandlingene med enkelte mottakerland som Polen og Ungarn er konstruktive, men utfordrende, særlig hva gjelder forvaltningen av fondene for sivilt samfunn. Fra norsk side er det viktig å sørge for at midlene forvaltes uavhengig av myndighetene. Vi kom nylig til enighet med polske myndigheter om hvordan midlene til sivilt samfunn skal forvaltes, som sikrer prinsippet om uavhengighet. Vi har derfor som ambisjon å avslutte forhandlingene med Polen i løpet av kort tid, og håper å være i stand til å signere nye rammeavtaler før jul.

Tirsdag i neste uke signeres avtalen med Hellas. Her vil vi fortsette vår satsing på asyl og migrasjon, idet en stor del av midlene til Hellas vil rettes inn mot å bedre kapasitet i asylforvaltningen og særlig i forhold til enslige mindreårige asylsøkere.

Dette er en satsing som har blitt lagt merke til blant våre nære partnere og EUs institusjoner, og vi er også glad for at Utlendingsdirektoratet vil fortsette å være faglig rådgiver for greske myndigheter.

Så noen ord om artikkel 19: Stortinget ga sin tilslutning til artikkel 19-avtalen om handel med basis i landbruksprodukter den 16. juni i år. Europakommisjonen vedtok avtalen 17. oktober, og saken er nå oversendt Rådet for videre behandling. Trolig vil avtalen kunne signeres før jul. Deretter må Europaparlamentet gi sin tilslutning før Rådet fatter sitt endelige vedtak. Basert på tidligere erfaringer vil et slikt endelig vedtak forventes høsten 2018.

Norge har siden 26. november 2015 utøvd midlertidig kontroll på indre grense, på fergeankomster fra Sverige, Danmark og Tyskland. Rådet i EU anbefalte 11. mars 2017 at de fem Schengen-landene som allerede utøvet kontroll på indre grense, kunne forlenge denne på bestemte deler av sin indre grense i ytterligere seks måneder, til og med 11. november 2017.

Den midlertidige grensekontrollen vil bli forlenget etter 11. november. Justis- og beredskapsministeren har nylig, etter å ha innhentet regjeringens råd, besluttet at grensekontroll på indre grense på fergeankomster fra Sverige, Danmark og Tyskland videreføres på grunnlag av sikkerhetstrusselen.

Kontrollen baseres på sikkerhetsanalyser og profilering av passasjerlister. Det er tatt høyde for at dersom det er nødvendig, kan kontrollen også utvides til andre grenser. Kontrollens omfang og gjennomføring tar sikte på å minimere ulempen for de reisende for i størst mulig grad å opprettholde prinsippet om fri bevegelse i Schengen-området.

Retur av personer uten lovlig opphold er høyt prioritert i Norge, og vi støtter tiltak som er med på å fremme effektive returer. Norge støtter EU-landenes holdning til kobling av visumpolitikk og retursamarbeid. Bangladesh er første land hvor denne politikken prøves ut fordi dette har vært et land som i liten grad har medvirket til å ta tilbake egne borgere som ikke har oppholdsgrunnlag i Europa.

Europakommisjonen har et mål om at EU skal gjenbosette 50 000 flyktninger i 2018–2019. Bidragene skal være basert på frivillighet, og det er foreløpig usikkert hva landene kommer til å melde inn. Jeg kan bemerke at de færreste EU-landene har oppfylt sine kvoter for relokalisering av asylsøkere. Kommisjonen har ved flere anledninger anmodet EU-land om å ta imot flere asylsøkere i henhold til gjeldende kvoter. I tillegg er Italia oppfordret til å registrere søkere og fremme reelle kandidater på en mer effektiv måte. Dersom medlemslandene gjør det som de er forpliktet til, vil det være mulig å relokalisere alle potensielle kandidater i løpet av de nærmeste månedene.

Så til en oppdatering om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel. Den 4. oktober i år lukket ESA saken som baltiske rederier brakte inn i fjor høst. ESA avviste at de norske snøkrabbereguleringene er i strid med EØS-avtalen. Med tanke på mulig kvotebytte mellom Norge og EU fortsetter dialogen, men det er ulike syn på prinsipielt viktige spørsmål. De to straffesakene mot baltiske aktører for ulovlig snøkrabbefangst går videre i det norske rettsapparatet.

I november skal Høyesterett ta til behandling et lovanvendelsesspørsmål i saken om det litauiske fartøyet «Juros Vilkas». Hålogaland lagmannsrett har berammet anken fra de dømte i saken om det latviske fartøyet «Senator» i januar.

En annen aktuell sak er Marine Harvest-saken hvor Marine Harvest har klaget Norge inn for ESA med påstand om at markedsavgiften og aktivitetene til Norges sjømatråd utgjør import- og eksportrestriksjoner i strid med EØS-avtalen, i tillegg til å innebære ulovlig statsstøtte.

Norge mener ESA ikke har kompetanse til å håndheve EØS-avtalens protokoll 9 om handel med fisk. Når det gjelder spørsmålet om statsstøtte, er ESA enig med Norge i at de ikke har kompetanse, og har derfor besluttet å lukke saken. Marine Harvest har brakt kompetansespørsmålet inn for EFTA-domstolen, og vi avventer EFTA-domstolens syn. Spørsmålet om import- og eksportrestriksjon er fortsatt til behandling i ESA.

Når det gjelder arbeidet med revisjon av utsendingsdirektivet, vil jeg benytte anledningen her i dag til å opplyse om at det ble oppnådd enighet blant EUs arbeidsministre mandag denne uken om en omforent holdning. Saken skal nå forhandles mellom Ministerrådet og Europaparlamentet. Det er derfor for tidlig å si hva det endelige utfallet kommer til å bli, men vi har sett at ministrene bl.a. ble enige om at lengden på perioden for en utsendt arbeider begrenses til tolv måneder, med en mulig forlengelse på inntil seks måneder, altså begrenses til tolv måneder før en blir omfattet av arbeidsrettslige regler på det stedet en jobber. Arbeids- og sosialministeren har hatt en rekke møter med Kommisjonen og Europaparlamentet om saken. Vi kommer også til å fortsette å følge den prosessen tett videre.

Helt til slutt: Statsministeren vil delta på EUs toppmøte Social Summit for Fair Jobs and Growth i Göteborg 17. november 2017, som Sveriges statsminister Löfven inviterer til. På toppmøtet vil statsministeren bl.a. rette fokus på kampen mot arbeidslivskriminalitet og behovet for styrket europeisk samarbeid for å motvirke dette.

Lederen: Tusen takk. – Da gir jeg ordet til Lysbakken først, vær så god.

Audun Lysbakken (SV): La meg først få gratulere statsråden med utnevnelsen.

Så har jeg et spørsmål knyttet til brexit. Slik som statsråden beskriver dette, vil det være en prosess som går i flere stadier og over mange år. Jeg har sett at EUs forhandlere som følge av det har ganske regelmessig kontakt med den britiske opposisjonen, fordi de kan få et regjeringsskifte på et eller annet tidspunkt i den perioden, og at regjeringen og Labour har ganske ulike oppfatninger av hva slags retning de synes brexit skal gå i. Derfor er mitt spørsmål om også Norge har en dialog med opposisjonen i det britiske parlamentet. Når det er nyttig for EU, skulle en tro at det også ville være nyttig for Norge.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen.

Jeg vil si generelt at vi fortsatt støtter regjeringens tilnærming i brexit-forhandlingene om både å ligge tett på og kopiere EU der det er nødvendig for å få et felles regelverk i det indre marked.

Jeg har to spørsmål. Det ene er: Har Storbritannia nå varslet uttreden av EØS-avtalen? Det skal jo også gjøres, riktignok minst ett år før det skal skje, så det er noen måneder igjen.

Det andre som har dukket opp, er fordeling av importkvoter. Jeg ser at det er en strid i WTO, hvor i hvert fall USA, Canada, Argentina og New Zealand har protestert mot det EU og Storbritannia legger til grunn. Jeg tror det f.eks. er 200 000 tonn lammekoteletter fra New Zealand som Storbritannia har tatt 40 000 tonn av. Da tenker en at rest-EU skal ha 160 000 tonn, siden Storbritannia har tatt 40 000 tonn. Så enkelt er det ikke, sier de som eksporterer. Jeg skal ikke forvente at statsråden nødvendigvis kan svare på det i dag, men det kan være nyttig å bli orientert i et senere møte. Så spørsmålet er: Hvor mange slike kvotefordelingsproblemstillinger har Norge mot EU, hvor Storbritannia tar en del, og hva er regjeringens holdning til fordelingen? Jeg vil anta at det er størst på fisk. Det hadde vært nyttig å få en orientering om det og om det er andre liknende problemstillinger som er tilslørt av det mer overordnede som vi må gå inn i, og hvor vi har en mulig interessekonflikt med både EU og Storbritannia.

Det siste er utstasjoneringsdirektivet. Statsråden sa at de følger med. Jeg forutsetter her at regjeringen, i den grad de har mulighet til det, dytter på i det jeg vil kalle riktig retning, nemlig å styrke de utstasjonerte arbeidstakernes stilling slik at de i størst mulig grad skal ha de samme rettighetene som lokale, altså norske betingelser, på alle mulige områder.

Lederen: Jeg ber folk være litt korte og presise i spørsmålsstillingen, for vi har ikke tid til veldig mange innlegg hvis statsråden skal kunne svare.

Karin Andersen (SV): Jeg skal prøve, men det er veldig mange temaer.

Først til EØS-midlene: Kan statsråden si noe om hvordan man i de avtalene som er inngått, har sikret at det er reelle sivilsamfunnstiltak overfor rombefolkningen i disse landene? Stortinget har understreket gang på gang at det er nødvendig å bedre situasjonen for rombefolkningen i hjemlandene deres.

Det andre spørsmålet gjelder samarbeidet med Hellas om EØS-midlene. Er det kun forvaltningen som er tilgodesett med midler der, eller går det også noe til reelt arbeid med flyktningene som faktisk oppholder seg der?

Så har jeg et spørsmål om dette samarbeidet som pågår i EU både når det gjelder sivilsamfunnstiltak i Sahel-området og det samarbeidet man ønsker å oppnå med kystvakten i Libya. Kan statsråden si litt om det, og om hvorvidt dette er to helt separate ting, eller om dette blir blandet sammen? Det kommer ikke så godt fram.

Så vet jeg at Norge har blitt bedt om å bidra i den nye relokaliseringsmekanismen i EU. Kan statsråden si litt om regjeringens arbeid med dette? I budsjettet står det at Norges bidrag er «avsluttet».

Det siste jeg lurer på, er: Har Norge det samme synet på reforhandlingene av Dublin-regelverket som forrige statsråd hadde, nemlig at man ønsket disse endringene der man fikk en mer forpliktende fordeling av asylsøkere innenfor Dublin-regelverket? Står det fast?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Jeg vil også benytte anledningen – når regjeringen først har bestemt seg for å ha en EØS- og EU-minister – til å gratulere Berger Røsland med jobben.

Til brexit først: Jeg takker for orienteringen. Den synes jeg fortsatt er veldig preget av å beskrive at en er koblet på og følger det som skjer. Det er selvsagt viktig nok i seg selv, men jeg savner en beskrivelse av hva som er norske interesser – knyttet til hva vi mener burde være aktuelle samarbeidsmodeller, vilkår for samhandel og samarbeid. I den forbindelse har jeg et spørsmål: Du nevnte så vidt at din forgjenger hadde vært i London på et møte for ikke så lenge siden og formidlet norske synspunkter. Hva ble formidlet der utover å si at en følger med på hva som skjer og vurderer å koble seg på de løsningene som EU utvikler?

Så til et annet spørsmål. Du var så vidt innom grensekontroll og forlengelse av indre grensekontroll. Spørsmålet er: Er det aktuell politikk fra regjeringens side også å vurdere permanent grensekontroll, og blir det foretatt noen initiativ fra regjeringens side når det gjelder dette?

Helt til slutt om utsendingsdirektivet: Statsråden refererer til at en nå går inn for en forkortelse av den perioden som skal gjelde, fra 24 til 18 måneder, før nasjonale regler skal tre i kraft. Hvordan stiller den norske regjeringens seg til det, og er det aktuelt å jobbe for at perioden skal bli ytterligere forkortet eventuelt?

Geir Pollestad (Sp): Då skal eg ta oppfordringa om å vera kort – og difor ikkje bruka tid på å gratulera statsråden med utnemninga – det kan eg gjera seinare!

For det fyrste vil eg nemna to ting – snøkrabbe og marknadsavgift for eksport av fisk. Der trur eg det er svært viktig at regjeringa står på dei standpunkta ho har og er tydeleg.

Spørsmålet mitt er knytt til artikkel 19 og gjennomføring på EU-sida. Då Stortinget den 16. juni behandla saka, gjorde ein to vedtak – ein gav samtykke og ein sa at ein ønskte at regjeringa skulle koma med kompenserande tiltak for produsentar som mistar marknadsdelar som følgje av dette. Det har regjeringa valt å ikkje gjera i statsbudsjettet. Så spørsmålet mitt er om regjeringa oppfattar dette som ein føresetnad for samtykke, det med kompenserande middel, eller som eit venleg råd frå fleirtalet på Stortinget?

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg vil også gratulere statsråden med utnevnelsen.

Jeg har to spørsmål når det gjelder brexit og forhandlingene. Man ser at man ønsker å få flest mulig av dagens ordninger med Storbritannia og videreføre disse. Er det noen ordninger som statsråden nå ser som absolutt ikke kan videreføres? Det er kanskje det mest relevante som en da eventuelt må jobbe med på andre vis.

Det andre spørsmålet mitt gjelder flyktninger og opphold i Norge. Det er sånn at det kommer færre flyktninger til Norge og da er det, naturlig nok, færre som får opphold i Norge. Men er antallet som får opphold i Norge, bare basert på behovet for å få opphold? Gjøres det andre konsekvensutredninger i regjeringen? Ikke bare at det er mange – det kunne kommet 100 000, og 90 000 kunne hatt behov for å få opphold i Norge, få beskyttelse. Men gjøres det andre konsekvensutredninger som viser konsekvensene for Norge i totalsammenheng og ikke bare behovet for dem som kommer?

Rigmor Aasrud (A): Jeg vil følge opp det Karin Andersen spurte om, om relokaliseringsavtalen. EU vurderer nå en permanent relokaliseringsavtale. Ut fra teksten i budsjettproposisjonen kan det virke som om Norge allerede har bestemt seg for at en ikke skal ta del i et sånt arbeid videre. Kan statsråden si noe om hva som er regjeringens posisjon når det gjelder en eventuell permanent relokaliseringsavtale? Vil Norge bli en del av det arbeidet?

Det andre jeg lurer på, er: Kommisjonen jobber med et dokument for å avklare hvilke land det er mulig å ha trygge returer til. Er dette et arbeid som Norge følger tett, og er Afghanistan, som et av de store problemene, et spørsmål som diskuteres der? Hva er Norges holdning til det?

Espen Barth Eide (A): Jeg vil også gratulere statsråd Berger Røsland med ny jobb og ser fram til godt samarbeid.

Jeg har bare et spørsmål på klimafronten. Vi har i Stortinget vedtatt at Norge skal oppfylle sine forpliktelser sammen med EU, og derfor blir utviklingen i EU ekstremt viktig for en ambisiøs norsk klimapolitikk. Spørsmålet mitt er om regjeringen planlegger å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av den utviklingen som skjer på dette området i noe større detalj, fordi det blir ganske viktig og virker direkte på norsk politikk. Er det noe som er skjedd siden vedtaket ble fattet som man bør vite om her – all den tid det er ganske mye strid nå mellom Polen bl.a. og andre medlemsland? Konsekvensene av brexit vil nok også føles på EUs klimalederskap – så dette er egentlig en oppfordring til å komme tilbake til det på egnet tidspunkt.

Lederen: Jeg har et konkret spørsmål knyttet til status quo som den britiske statsministeren har bedt om fra 2019–2021. Har det i samtaler med britene vært eksplisitt nevnt at det også skal omfatte EØS-avtalen? Og hva har vært britenes reaksjon på dette?

Da gir jeg ordet til statsråden – vær så god.

Statsråd Marit Berger Røsland: Takk for alle gratulasjoner og mange gode spørsmål, som jeg skal forsøke å svare på.

Til Lysbakken først: Ja, vi har også kontakt med britisk opposisjon, bl.a. skyggesaksordføreren for dette på britisk side. Det er naturlig for oss, selvfølgelig, å ha et bredt kontaktnett på britisk side. Så ser vi at det også kan være ulike fraksjoner på dette punktet i det sittende regjeringspartiet, så det er absolutt nødvendig å følge britisk side tett når det gjelder brexit-spørsmål.

Til Hansen: Takk for støtte til brexit-tilnærmingen. Storbritannia har ikke varslet uttreden av EØS etter artikkel 127, men vi har fra EØS/EFTA-siden meddelt til EU og Storbritannia at vi mener at det må skje – så det er absolutt et relevant punkt å følge opp videre.

Så skal jeg ta med meg dette om fordeling av importkvoter. Jeg tror absolutt det er noe vi godt kan gå nærmere inn i og gi en bedre redegjørelse for på et senere tidspunkt.

Det kom et spørsmål om utstasjoneringsdirektivet – om vi dytter på i riktig retning. Vi ser opplagt at dette er et viktig virkemiddel for å motvirke uakseptable lønns- og arbeidsvilkår, at dette er et viktig skritt i den retningen. Så får vi se hva det endelige utfallet blir på EU-siden. Vi mener, som sagt, at dette er et godt tiltak, og vi er positive til Kommisjonens initiativ for å endre noe på balansen. Vi har hatt fri flyt av arbeidskraft som et styrende prinsipp, men det må balanseres opp mot beskyttelse av arbeidstakere og rettferdig konkurranse når det gjelder lokal virksomhet og utenlandskbasert virksomhet. Akkurat hvor det balansepunktet skal gå, er EU nå i gang med å avgjøre. Vi får fra norsk side følge det tett. Ellers ligger dette inn under arbeidsministerens ansvarsområde, så det er hun som følger den saken primært.

Karin Andersens stilte spørsmål om reelle sivilsamfunnstiltak også kommer rombefolkningen til gode. Ja, de sikres gjennom avtalen i flere land, bl.a. Romania, Bulgaria og Slovakia, så det er ivaretatt. Vi har også i den perioden vi har bak oss, hatt tiltak med det som formål, bl.a. opplæring av politi og annet som skal fremme romfolkets stilling og sikre deres beskyttelse.

Så til samarbeidet med Hellas – om det kun går på forvaltning. Jeg vet i hvert fall fra den perioden vi har bak oss, at det også har vært støtte til sosiale tiltak, sivilsamfunnet er engasjert, og jeg antar det også kommer til å gjelde framover uten at jeg har et eksakt svar på det nå. Men det har i hvert fall vært innretningen så langt, at det både er myndighetskompetanseoverføring, men også støtte til grupper som jobber bredt med migrasjon.

Samarbeidet med kystvakten i Libya tok også Karin Andersen opp. Det er også en stor og kompleks problemstilling. Det er primært Italia som har samarbeidet med Libya og hatt opplæring. Libysk kystvakt har gitt støtte, men det har også vært EU-finansiell støtte til Italias håndtering av denne situasjonen. Så deler av de midlene som avsettes på EU-siden, går til å styrke håndteringen i Libya, og – sånn som vi ser det – det har vært nødvendig å ta grep for å hindre den utviklingen vi nå har sett mellom Italia og Libya.

Så tok Karin Andersen og flere opp relokaliseringsmekanismen. Nå er det ingen enighet på EU-siden om noen permanent relokaliseringsmekanisme. Den diskusjonen har ikke hatt stor framgang det siste året. Dette var veldig på dagsordenen for et år tilbake. Man hadde denne midlertidige relokaliseringsmekanismen, som også Norge tok sin kvoteandel av. Det gjenstår å se om det blir en enighet på EU-siden om en permanent relokaliseringsmekanisme, hva den vil innebære, og det er for tidlig å annonsere noen norsk holdning til en mekanisme vi ikke vet hvordan vil være. Men vi har vært tydelige på at vi ønsker en ordnet ansvarsfordeling, og at det vil være en styrke for den europeiske asylhåndteringen at man får til en eller annen form for mekanisme. Det har vel vært den norske posisjonen så langt.

Så til Gjelsvik – aktuelle modeller mellom Norge og Storbritannia: Det er klart at vi skulle ønske oss mer klarhet i det framtidige forholdet til Storbritannia, men det er ikke enkelt å se for seg at Norge skal kunne finne den modellen med Storbritannia så lenge Storbritannia og EU ikke har funnet en modell. Prioritetsmessig vil forhandlingene mellom EU og Storbritannia selvfølgelig komme et godt stykke før avklaringen med oss, men vi har tett kontakt med britene. Vi ønsker en god ordning med Storbritannia, vi ønsker så få grensehindre som mulig, og vi ønsker gode vilkår for norsk næringsliv. Men det er for tidlig å si noe om den endelige modellen og vi må nok også – tror jeg – vente på flere avklaringer i forholdet mellom Storbritannia og EU. Det betyr ikke at ikke vi analyserer, forbereder og er innstilt på å få det avtaleverket på plass så tidlig som overhodet mulig.

Når det gjelder grensekontroll, tror jeg spørsmålet om permanent grensekontroll får eventuelt justisministeren redegjøre for. Det tør jeg ikke å gå inn i her. Vi må forholde oss til rammene som ligger i Schengen-avtalen – det er kortsvaret på det. Man kan bruke grensekontroll så langt det tillates innenfor de rammene som ligger i Schengen-avtalen. Det har også regjeringen gjort ved å ha midlertidig grensekontroll på grunn av sikkerhetssituasjonen.

Til artikkel 19 og Pollestad og om vi ser på dette som en forutsetning, er svaret på det at det er ikke regjeringens syn at dette var en forutsetning for samtykket. Det er sånn som vi har forstått vedtaket fra Stortinget.

Når det gjelder Aasrud har jeg svart på relokalisering tidligere.

Til Eide når det gjelder klima, er det sånn at vi har tenkt å være med på fellesoppfyllelse av klimamålet og at vi har tenkt å bli en del av et felles rammeverk for det. EU er i ferd med å komme til politisk enighet om det reviderte kvotesystemet ETS i perioden 2021–2030. I disse dager er innsatsfordelingsforordningen og regelverket om bokføring og utslipp og opptak i skog og andre landarealer gjenstand for sluttforhandlinger i EUs institusjoner. Vi forventer at Norges dialog med EU kan ta til for alvor når EU har vedtatt sitt gjennomføringsregelverk for klimamålet, og vi har som mål at avtalen om felles oppfyllelse inngås innen rammen av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire frihetene. Men jeg er enig med deg i at dette er et stort og viktig spørsmål som jeg tror vi helt sikkert kan sette på dagsordenen, og som selvfølgelig også klimaministeren vil redegjøre for Stortingets Europautvalg om.

Så til Huitfeldt og om britene har signalisert til oss at de skjønner at EØS-landene er berørt av dette. Det har de, de har uttrykt at de ser for seg overgangsløsninger, og at nye løsninger kan omfatte også EFTA-landene. Den forståelsen er på britisk side og på EU-siden, og det har vært en viktig oppgave for oss nå i den første fasen.

Hvis jeg har glemt noe, beklager jeg det.

Lederen: Jeg åpner ikke for en ny runde og helt nye temaer nå, for da klarer vi ikke å lande dette møtet. Men er det noen av dem som har hatt ordet, som ønsker oppfølging eller mener de ikke har fått svar, åpner jeg for det og utdyping av de sakene.

Statsråd Marit Berger Røsland: Jeg glemte Tybring-Gjedde.

Lederen: Tybring-Gjedde har bedt om ordet og Tetzschner har bedt om ordet. Er det flere? Da setter jeg strek.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg fikk ikke svar på spørsmålet om det er noen saker med Storbritannia som vi vet vi ikke får gjennomslag for, altså noen saker som vi kan legge til side, som vil være en utfordring uavhengig av hva vi egentlig forhandler om. For jeg har inntrykk av at man prøver å få gjennom alt, og at vi ender opp med ikke å få gjennom alt. Hva er det egentlig vi ikke kan få gjennom? Vi må ha en realistisk tilnærming til hva som vil være de virkelige utfordringene overfor Storbritannia.

Det andre gjelder flyktninger og de som får opphold i Norge basert på ulike kriterier – flyktninger, behov for beskyttelse, osv. Teoretisk sett kunne det kommet 100 000, som jeg nevnte, det kunne kommet en halv million. Gjøres det en overordnet vurdering av andre konsekvenser for Norge, bortsett fra at mange har behov for beskyttelse?

Michael Tetzschner (H): Det gjelder utstasjoneringsdirektivet, for det vil jo – så vidt jeg forstår – endre hele premissgrunnlaget for fri bevegelighet av arbeidskraft, litt avhengig av hvilken løsning man faller ned på. Mitt spørsmål er, siden vi er fullt ut inkludert i det indre marked når det gjelder arbeidskraftens bevegelighet, om vi blir konsultert? For dette diskuterer man. Kommisjonen har et kompromissforslag på 24 måneder, Frankrike har foreslått 12 måneder – med tilslutning fra Tyskland og Benelux – Østerrike ønsker 6 måneder, mens særlig Ungarn, Polen, Latvia og Litauen ønsker at ting skal være som før, nemlig ingen grense.

Så et siste spørsmål: Deltar Storbritannia i utformingen av et regelverk de selv ikke skal være med i? De har jo ganske store interesser på nettopp dette området.

Lederen: Da gir jeg ordet til statsråden, vær så god.

Statsråd Marit Berger Røsland: Jeg synes det er for tidlig å begynne å erklære forhandlingsspørsmål med Storbritannia som lite realistiske eller som noe vi bare kan legge til side. Det vil helt sikkert være, når vi kommer så langt, spørsmål vi åpenbart vil ha vanskeligheter med å oppnå gjennomslag for. Vi har sett tilløp til diskusjon utad om at Storbritannia og noen på fiskerisiden ønsker seg fiskekvoter i Norge. Der har fiskeriministeren svart ganske tydelig at det ikke er aktuelt for Norges del å begynne å åpne for britiske fiskekvoter på norsk side. Det er klart at det blir vanskelige forhandlinger med Storbritannia på noen av disse områdene. Det tror jeg vi skal være forberedt på.

Når det gjelder flyktninger og overordnet konsekvensvurdering, tenker jeg at i denne jobben er ikke det mitt kjernefelt, så det spørsmålet tror jeg heller bør stilles til statsråd Listhaug eller andre som kan svare mer utfyllende på det.

Til Tetzschner, om vi er konsultert: Vi er konsultert i den første forslagsfasen. Der har det vært ekspertgrupper som har jobbet, hvor også Norge har deltatt, men som vi vet, når vi ikke er med som medlem, har vi også en mindre formell rolle og har færre formelle kanaler å uttrykke våre synspunkter i, så vi er nødt til å gjøre en jobb som ikke-medlem for å fremme våre syn på dette. Så tror jeg vi skal ha en viss respekt for at det å finne det helt riktige balansepunktet mellom fri bevegelighet av arbeidskraft og beskyttelse av arbeidstakere er krevende, at det er mange ulike syn og interesser. Men som sagt mener vi at det har vært riktig å ta grep nå for å bedre situasjonen slik som arbeidslivet har utviklet seg, med tanke på både et useriøst arbeidsliv på visse felt og at man også får en vanskelig konkurransesituasjon mellom det lokale næringslivet og utsendte arbeidstakere. Så et stykke på vei synes vi dette er bra.

Til spørsmålet om Storbritannia deltar: De er medlemmer av EU fortsatt og deltar selvfølgelig som fullt medlem i de diskusjonene som pågår i EU.

Lederen: Det er ikke inntegnet flere til sak nr. 3.