Statsråd Monica Mæland: Takk for at jeg får komme og redegjøre for de sakene som vi jobber med. La meg først få si noen ord om EU og utviklingen i det indre marked.

Hovedfokuset i EU er nå rettet mot de lange linjene, på nåværende utfordringer for Europa og på å utforme framtidens EU 27 etter brexit.

Fra regjeringens side har vi iverksatt gode prosesser for å ivareta norsk næringslivs interesser i et framtidig europeisk samarbeid som vi nå ikke helt kjenner rammene av. Videreutviklingen av det indre marked er på den politiske agendaen i EU, og dette er et arbeid som er viktig for vårt næringsliv. Derfor er det også positivt at siden sist jeg møtte i Stortingets europautvalg, har Europakommisjonen fortsatt å fremme forslag for å bedre det indre marked og dermed levere på sin indre marked-strategi.

La meg orientere om noen konkrete saker under mitt ansvarsområde.

Først en maritim sak som har stått på dagsordenen i lang tid, nemlig forordning 391/2009 om felles regler og standarder for klasseselskap. Stortingets europautvalg ble orientert om saken i februar 2015 og i juni 2016. Forvaltningsområdet sjøsikkerhet er et lite politisk omstridt fagområde og regjeringen ønsker et høyt sikkerhetsnivå i norske farvann og på norske skip. Det er nå viktig å få rettsakten innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen åpner for at Europakommisjonen kan bøtelegge klasseselskap ved gjentatte og alvorlige brudd på gjeldende regelverk. I henhold til eksisterende regelverk i EØS-avtalen er tilbaketrekking av klasseselskapenes godkjenning eneste sanksjonsmulighet ved regelbrudd. Bøteleggelse er slik sett en mildere sanksjonsform. Regjeringen besluttet i mai 2016 å innlemme denne forordningen i EØS-avtalen. Regjeringsbeslutningen omfattet også norsk posisjon knyttet til plassering av bøteleggingskompetansen i EFTA-pilaren. Stortingets samtykke til innlemmelsen innhentes etter Grunnloven § 26 annet ledd. Vi må sikre en enhetlig bøteleggingspraksis og mest mulig like spilleregler innen hele EØS-området. Derfor vil vi legge myndighet til å ilegge økonomiske sanksjoner til ESA, slik de også har på flysikkerhetsområdet.

Det er i dag ingen norske foretak som vil falle inn under ESAs eventuelle bøteleggingskompetanse. Det er heller ikke noe som tilsier endring i denne situasjonen i overskuelig framtid. DNV GL er det eneste norske kraftselskapet som omfattes av regelverket, men det er allerede godkjent via EU. Myndighetsoverføring er derfor av teoretisk karakter innen et bestemt og avgrenset saksområde, hvor det ikke er noen berørte norske virksomheter. Derfor anses denne samlet sett å være lite inngripende i Grunnlovens forstand.

I forbindelse med innlemmelse av forordningen har det videre vært behov for å diskutere kommisjonens fortolkning av rettsaktens virkeområder knyttet til flaggstatenes suverenitet etter havrettstraktaten. Vi vil sikre at innlemmelsen ikke strider mot Norges folkerettslige forpliktelser. Det pågår nå uformelle samtaler mellom kommisjonen og EØS/EFTA-statene om det nærmere innholdet i EØS-komitébeslutningen som skal innlemme denne rettsakten i EØS-avtalen. Jeg vil selvsagt informere Stortinget på nytt når resultatene av disse samtalene foreligger.

La meg så bevege meg til en annen sak på det maritime området. Jeg planlegger å sende en lovproposisjon til Stortinget som legger til rette for gjennomføring av direktiv 2015/1794 om styrking av sjøfolks arbeidstakerrettigheter. Direktivet medfører at arbeidstakere på skip får tilsvarende vern som arbeidstakere på land. Det er viktig å sikre like rettigheter for arbeidstakere på land og til sjøs. Lovforslaget var på høring våren 2017. Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er generelt positive til og støtter lovforslaget.

La meg da bevege meg til en konkurransepolitisk sak som er svært teknisk og svært krevende, og som gjelder konkurransereglene i EØS-avtalen. Vi står overfor store utfordringer knyttet til innlemmelse i EØS-avtalen av to direktiver på konkurranseområdet. Det gjelder for det første erstatningsdirektivet som ble vedtatt i 2014, og for det andre et foreslått, men ikke vedtatt, direktiv om harmonisering av nasjonal prosessuell håndhevingskompetanse og styrking av nasjonale konkurransetilsyn.

Disse direktivene vil bare kunne tas inn i EØS-avtalen dersom de gis lik rettslig virkning i hele EØS. Dette forutsetter imidlertid at håndheving av artiklene 53 og 54 i EØS-avtalen, som gjelder henholdsvis forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling, desentraliseres fra EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan til nasjonale konkurransemyndigheter i både EU- og EFTA-pilaren. En ordning med desentralisert håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler er allerede innført i EFTA-pilaren, men ikke i EU-pilaren. Det er dette som er grunnproblemet i saken.

Jeg viser også til de tilsvarende bestemmelsene i EU-traktaten, som ble desentralisert fra EU-kommisjonen til nasjonale konkurransemyndigheter i EU-medlemsstatene allerede i 2004 gjennom rådsforordning nr. 1/2003.

Grunnen til at desentralisert håndheving av artiklene 53 og 54 EØS ikke er gjennomført i EU, er at EU-kommisjonen og EØS/EFTA-statene er uenige om den juridiske forståelsen av artikkel 56 i EØS-avtalen. Etter EU-kommisjonens syn gir artikkel 56 EØS, som etter sin ordlyd fordeler myndighet mellom ESA og kommisjonen, disse organene eksklusiv kompetanse til å håndheve artiklene 53 og 54 EØS, slik at nasjonal håndheving ikke er tillatt. Dette er et syn Norge og de øvrige EØS/EFTA-statene er svært uenig i. Vi mener at artikkel 56 EØS kun sier noe om kompetansefordelingen mellom ESA og kommisjonen, dvs. når en sak skal håndheves av henholdsvis EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan.

Etter vårt syn stenger ikke denne bestemmelsen for å desentralisere håndheving av artiklene 53 og 54 EØS til nasjonale konkurransemyndigheter. Vi har også fått støtte fra en rekke sentrale EU-medlemsstater for vårt syn. Kommisjonens juridiske tjeneste har i sommer signalisert at de fortsatt står på sitt, og at en desentralisert håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler krever endring i EØS-avtalens hoveddel. Jeg vil også nevne at denne problemstillingen kommer opp i en prinsipiell sak for EFTA-domstolen som gjelder fortolkning av den private og offentlige håndhevingen av EØS-konkurransereglene, og at Norge i går ga et innlegg i saken.

EFTA-domstolens avgjørelse kan gi et viktig og kanskje avgjørende bidrag til tolkningen av artikkel 56 EØS. Det er viktig å løse denne saken. Hvis ikke vil forskjellene mellom konkurransereglene i EU og EØS etter hvert kunne bli betydelige. Slik manglende rettslig homogenitet vil for det første utgjøre et alvorlig hinder for effektiv og ensartet håndheving av EU- og EØS-konkurransereglene, og for det andre bidra til å svekke det indre markeds funksjon ved at næringslivet ikke blir møtt med like konkurranseregler i hele EØS. Vi har en god dialog med EU i saken, men for tiden er det motstand i kommisjonens juridiske tjeneste som er vår hovedutfordring. Vi vil forsøke å få kommisjonen til å snu, dels gjennom politisk dialog og dels gjennom arbeid for å vise at de bygger sin konklusjon på feil forståelse av EØS-avtalen.

Den neste saken er viktig for å sikre digital samhandling mellom myndigheter, næringsliv og borgere. eIDAS-forordningen som skal innlemmes i EØS-avtalen, inneholder bestemmelser om elektronisk identifisering, eID, og elektroniske tilleggstjenester som elektronisk signatur. Formålet med forordningen er å tilrettelegge for økt elektronisk samhandling mellom offentlige myndigheter, næringsliv og borgere, nasjonalt og på tvers av landegrensene i EØS. Vi lever i en digital tidsalder hvor stadig større og viktige deler av samhandlingen mellom innbyggere, næringsliv og det offentlige finner sted på internett. Som en konsekvens av denne utviklingen oppstår det et behov for å sikre tillit og sikkerhet i digital samhandling. Dersom forbrukerne ikke stoler på den elektroniske betalingsløsningen nettbutikken tilbyr, eller pasienten ikke har tiltro til at medisinen han eller hun får utlevert på apoteket, samsvarer med den e-resepten legen har sendt, vil det være vanskelig å overbevise partene om å benytte seg av de aktuelle tjenestene. Forordningen omfatter et nytt område i EU-rettslig sammenheng, eID til bruk mot tjenester fra offentlig sektor. Regelverket trådte i kraft i EU i 2014. Forordningen skal gjennomføres i en egen lov om elektroniske tilleggstjenester som vil erstatte dagens esignaturlov.

Nærings- og fiskeridepartementet har i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet en lovproposisjon og tar sikte på å fremme denne så snart som mulig etter at ordningen er innlemmet i EØS-avtalen.

Til slutt kan jeg informere om at Europakommisjonen har varslet at de vil revidere definisjonen av små og mellomstore bedrifter. Den gjeldende definisjonen er fra 2003 og finnes i kommisjonsanbefaling 2003/361/EU. Inflasjon og produktivitetsvekst siden 2003 bidrar til at det er behov for å revidere definisjonen. Kommisjonen vil i tillegg eliminere noen uklarheter i definisjonen for å unngå at større selskaper faller inn under definisjonen for SMB. Definisjonen angir øvre grense for antall ansatte, årlig omsetning og kapitalverdi for selskaper som defineres som små og mellomstore bedrifter. Innad i definisjonen skilles det videre mellom mellomstore, små og mikrobedrifter. Definisjonen brukes i EU for å identifisere bedrifter som på grunn av sin størrelse kan stå overfor særskilte utfordringer på enkelte områder, f.eks. tilgang på finansiering. Disse bedriftene kan i noen sammenhenger bli underlagt mer lempelig regulering enn andre bedrifter.

Nærings- og fiskeridepartementet har satt i gang et arbeid for å innhente norske synspunkter på definisjonen av SMB og hva som bør vektlegges når denne skal revideres. Vi henter inn innspill fra næringslivsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og departementene med underliggende virksomheter.

Lederen: Nå åpner vi for spørsmål. Da er det Svein Roald Hansen først, vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringen. Men for å være sikker på at jeg har oppfattet det riktig, at dette er orienteringer: Jeg greide ikke å fange opp noe spørsmål om noen avklaringer som man ønsket støtte til. Det gjelder særlig det som kanskje er den alvorligste saken, dette med konkurransereglene. Det var litt krevende å følge med i hvem som var for hva og imot og hvorfor og hvilke paragrafer, men det er greit hvis det var en orientering. Så får regjeringen sortere det ut som best den kan og komme til Stortinget hvis den trenger støtte for noe eller avklaring av noe.

Men jeg vil bruke denne anledningen til å ta opp noe som vi har tatt opp flere ganger. Det kan hende det er noen saker, og denne vil jeg si er én av dem, hvor det hadde vært nyttig med et lite notat fra regjeringen. Vi får god hjelp fra Stortingets internasjonale avdeling, men det er nå tross alt ikke regjeringens dokument, så jeg bare ber om at man ved inngangen til en ny periode vurderer om ikke det hadde vært en fordel. For det er krevende å ta en del av disse tingene på øret.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Det Hansen tar opp, slutter jeg meg til.

Jeg har et spørsmål til statsråden når det gjelder det første punktet som hun tok opp – felles regler og standarder for klasseselskap og inspeksjon av skip – og det som går på suverenitetsoverføring og er knyttet til bøteleggingskompetanse. Jeg vil kort bemerke at den forståelsen som går på at man kan avgi suverenitet etter § 26 som følge av at det er «lite inngripende», er betydelig omstridt. Én ting er at det er omstridt politisk, men det er også det blant noen av de fremste ekspertene vi har på jus på området.

Men mitt spørsmål går på omfanget av dette. Det sies at det per i dag ikke er snakk om aktuelle norske aktører, men hva slags norske aktører kan det være aktuelt for, og hva slags omfang av bøter er det her en snakker om?

Marianne Marthinsen (A): Jeg har et spørsmål til ministeren når det gjelder punktet om revisjon av EUs SMB-definisjon, for dette er et punkt som potensielt kan ha innvirkning på effekten av våre kapitalkrav ved at vi jo har innført denne SMB-rabatten. I og med at Norge har en næringsstruktur som kanskje i større grad enn de andre europeiske landene er preget av en veldig høy andel SMB-bedrifter, kan effekten av det bli relativt stor. Spørsmålet er da om ministeren allerede nå kan signalisere overfor komiteen hva som vil være norsk holdning inn i en sånn prosess, og i hvert fall – om det er for tidlig – si noe om grunnholdningen til dette. Er tanken at vi fra norsk side vil støtte en liberalisering av den definisjonen?

Geir Pollestad (Sp): Eg har to spørsmål. Det fyrste gjeld revisjon av SMB-definisjonen, som jo er positivt. Men ligg det an til at det vert ei utviding av SMB-definisjonen som monnar, som vil gje større rom for å driva næringspolitikk, eller er det ei teknisk justering ein legg opp til?

Det andre spørsmålet gjeld erstatningsdirektivet. Det er litt uklart for meg om dette primært er eit problem for det norske konkurransetilsynet og norske konkurransemyndigheiter, eller om det er eit problem for norsk næringsliv.

Til leiaren: Ho sa at næringskomiteen vart invitert til å vera til stades på næringsministerens utgreiing, men me vil òg gjera merksam på at både brexit og artikkel 19 er tema under statsråd Berger Røslands orientering, og det er jo relevant for vår komité.

Lederen: Jeg har tegnet meg selv.

Til Pollestad vil jeg si at alle kan være så lenge de vil, men veldig mange vil ha en slags godkjennelse eller velsignelse av at de forlater møtet. Det er en åpning for å være til stede. Det er alltid spennende å være til stede på alle drøftingene i Europautvalget.

Så vil jeg si, selv om dette ikke omhandler statsråd Mælands orientering, at det ble tatt opp her i Europautvalget hvordan vi skal jobbe. Det er spesielt to områder som er viktige. Det ene er: Når blir utvalget konsultert, og når blir vi orientert? Det andre er: Når blir vi orientert om forskriftsendringer som rent formelt ligger på regjeringas bord, og når er det lovendringer vi blir orientert om? Jeg har allerede snakket med statsråd Berger Røsland om at vi skal ha en samtale om dette, slik at vi får en framgang i arbeidet i Europautvalget, så det vil vi komme tilbake til.

Da gir jeg ordet til næringsministeren, vær så god.

Statsråd Monica Mæland: Da oppfatter jeg at lederen har svart litt på det som gjelder arbeidet i utvalget. Jeg vil for min del si at jeg absolutt og på alle måter etterkommer de ønsker utvalget måtte ha knyttet til å levere f.eks. et notat.

Det er helt riktig at disse konkurransereglene er ekstremt krevende. Det er det også for meg, og jeg jobber med det. Utgangspunktet er ganske enkelt at EØS-landene har en annen håndheving enn EU-landene på det området som kanskje er det aller viktigste for at det indre marked skal fungere, nemlig konkurranseretten. Da er det et problem for bedriftene når de møter ulik håndheving i EØS-land og i EU-land, og det er ikke minst et problem for konkurransemyndighetene. Det blir rett og slett et gap mellom EØS-avtalen og EU. Det er slike gap vi ikke ønsker, og derfor jobber vi med å tette dem.

De sakene jeg nå har orientert om, er av orienterende karakter, men vi møter selvfølgelig gjerne med et notat. Det håper jeg var et svar til Hansen.

Til Gjelsvik, når det gjelder klasseselskap: Det er riktig at det selvfølgelig er en uenighet knyttet til hva som er «lite inngripende». For Norges del er disse reglene nå bare av teoretisk art. De vil ikke treffe noen norske selskaper. Vi kan heller ikke si at de vil treffe norske selskaper. Det er ett selskap som omfattes av dette. Det er DNV GL, og de er allerede etablert i EU, så de er en del av det. Men dette er for å ha samkjørte regler i hele EØS- og EU-området.

Når det gjelder sanksjonsomfanget, opplyses det at det kan være opptil 5 pst. av omsetningen til selskapet.

Når det gjelder spørsmålet fra Marthinsen om SMB-er, kan jeg ikke si noe annet enn at dette arbeidet akkurat har startet. Vi kjenner ikke til hva som blir konklusjonen her, verken hos oss eller i EU, men det er nokså åpenbart for meg at definisjonen av SMB kanskje er en annen i dag enn den var i 2003, og at vi må ha en politikk som treffer SMB-skiktet i norsk næringsliv.

Det fører meg i og for seg over til spørsmålet fra Pollestad. Jeg har ikke noen oppfatning av dette utover at vi må treffe den virkeligheten vi lever i, og derfor er det kjempeviktig at vi nå får innspill fra arbeidstakerorganisasjoner, fra arbeidsgiverorganisasjoner og fra dem som jobber med dette. Vi har veldig mange – veldig mange – små selskaper i Norge, og så har vi noen mellomstore og noen få store. Vi må ha en politikk som møter disse bedriftene. Utover det har jeg rett og slett ikke noen oppfatning før vi får innspill fra næringslivet på det.

Lederen: Det er ikke inntegnet flere på talerlista. Takk til statsråd Mæland.