3.1 Sammendrag

Finansdepartementet opprettet våren 2025 et ekspertråd for SPU som skal gi råd og vurderinger til departementet om investeringsstrategien for fondet, rammeverket for ansvarlig forvaltning og oppfølgingen av Norges Bank. Rådet består av professor i samfunnsøkonomi Karen Helene Ulltveit-Moe (leder), sjeføkonom Harald Magnus Andreassen og professor i finans Magnus Dahlquist.

Rådets oppdrag for 2025 var å vurdere grunnlaget for investeringsstrategien, herunder vektleggingen av bred spredning av investeringene for å redusere risiko og høsting av risikopremier. Rådet ble i denne sammenhengen bedt om å vurdere sammensetningen av referanseindeksen, blant annet i lys av politiske og økonomiske utviklingstrekk internasjonalt. Rådet ble også bedt om å foreslå et opplegg for systematiske gjennomganger av viktige veivalg som er tatt i forvaltningen av fondet, herunder vurdere både hvor ofte det er hensiktsmessig å vurdere endringer i strategien og hvordan slike endringer kan evalueres i ettertid.

Videre ble rådet bedt om å kommentere evalueringen av Norges Banks aktive forvaltning, som er omtalt i avsnitt 2.5.

Ekspertrådet la frem sin rapport på et åpent seminar 26. januar 2026. Se videre omtale i meldingen.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen understreker betydningen av en tydelig rolledeling mellom politiske myndigheter og forvalterne, og viktigheten av armlengdes avstand i investeringsbeslutninger.

Komiteen fremhever at en aktiv forvaltning har bidratt til meravkastning over tid, men at bidraget varierer mellom år.

Komiteen mener at aktiv forvaltning bør videreføres, innenfor tydelige risikorammer og med vekt på kostnadseffektivitet i forvaltningen, slik SPU har praktisert gjennom 2025 og som har resultert i lave forvaltningskostnader.

Komiteen viser til at sist grunnlaget for investeringsstrategien ble gjennomgått, var i 2017, og komiteen slutter seg til at en slik gjennomgang er fornuftig.

Komiteen viser til at Finansdepartementet våren 2025 opprettet et ekspertråd for SPU. Rådet skal gi råd og vurderinger til departementet om investeringsstrategien for fondet, rammeverket for ansvarlig forvaltning og oppfølgingen av Norges Bank.

Komiteen viser til rådets oppdrag for 2025 som er å vurdere grunnlaget for investeringsstrategien, herunder vektleggingen av bred spredning av investeringene for å redusere risiko og høsting av risikopremier. Videre vil rådet vurdere sammensetningen av referanseindeksen, blant annet i lys av politiske og økonomiske utviklingstrekk internasjonalt. Rådet ble også bedt om å foreslå et opplegg for systematiske gjennomganger av viktige veivalg som er tatt i forvaltningen av fondet, herunder vurdere både hvor ofte det er hensiktsmessig å vurdere endringer i strategien og hvordan slike endringer kan evalueres i ettertid.

I arbeidet ekspertrådet skal gjøre, er det særskilt bedt om å vurdere sammensetningen av referanseindeksen for obligasjoner.

Komiteen understreker at målet for investeringene i pensjonsfondet er høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne finansielle målsettingen skal fondet forvaltes ansvarlig.

Komiteen vil fremheve at utviklingen internasjonalt – særlig krig og konflikt, svekkede demokratiske institusjoner og økt risiko for grove menneskerettighetsbrudd – har gjort de etiske avveiningene mer krevende.

En samlet komité viser til stresstestene som illustrerer at fondets verdi i ekstreme scenarioer kan falle med 30–40 pst. Selv om fondet har høy risikobærende evne, vil slike verdifall kunne få betydelige konsekvenser for statsfinansene og handlingsrommet i den økonomiske politikken.

Komiteen mener dette tydeliggjør viktigheten av en bred politisk forankring av risikonivået i forvaltningen, åpenhet om risiko og usikkerhet, og en investeringsstrategi som er robust også i et mer uforutsigbart globalt landskap.

Komiteen viser til at Stortinget 4. november 2025 vedtok en gjennomgang av det etiske rammeverket. I påvente av dette ble det innført midlertidige etiske retningslinjer som gjelder frem til nytt rammeverk foreligger.

Komiteen viser til at det nå pågår en gjennomgang av det etiske rammeverket, og Stortinget vil få seg forelagt forslag til nytt regelverk.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremhever at Statens pensjonsfond utland (SPU) er et finansielt virkemiddel, og ikke et instrument for utenriks- eller næringspolitikk. Flertallet merker seg at meldingen peker på at – gitt fondet sin størrelse og synlighet – kan bli oppfattet som et uttrykk for norsk politikk. Dette kan utløse motreaksjoner og svekke fondets legitimitet og handlingsrom.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at referanseindeksen for obligasjoner i stor grad har ligget fast siden 2012, og rådet peker på at tiden er moden for å vurdere sammensetningen av indeksen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti den 4. november 2025 vedtok at Etikkrådet skulle stille i bero tilrådinger om observasjon og utelukkelse inntil et nytt etisk rammeverk ble besluttet. Vedtaket spesifiserte videre at oppfølgingen av selskaper skulle skje gjennom Norges Banks ordinære eierskapsutøvelse og at regjeringen skulle sikre at Norge gjennom investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke bryter med sine folkerettslige forpliktelser.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen på rekordtid nedsatte et utvalg som skal utarbeide nye retningslinjer, og at Statens pensjonsfond utland vil være styrt av midlertidige retningslinjer for observasjon og utelukkelse i over ett år. Etikkrådet kan i denne perioden ikke gi anbefalinger om utelukkelser, men kun identifisere selskaper for mulig eierskapsutøvelse. Disse medlemmer mener det er svært kritikkverdig at Etikkrådet sitt mandat er begrenset i påvente av at nye retningslinjer vedtas, og er bekymret for konsekvensene dette får for hvilke selskaper fondet er investert i.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillene fra en rekke organisasjoner som påpeker at eierskapsutøvelse kun har en effekt dersom fondet i ytterste konsekvens kan trekke seg ut av selskaper. Disse medlemmer merker seg at FNs arbeidsgruppe for menneskerettigheter og næringsliv i brev datert 18. mars 2026 ber regjeringen om å opprettholde Norges Banks mulighet til å trekke seg ut av selskaper. Arbeidsgruppen oppfordrer videre til at utvalget som arbeider med nye etiske retningslinjer for fondet, suppleres med medlemmer med ekspertise på UNGP.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen supplere utvalget som arbeider med nye etiske retningslinjer for SPU, med medlemmer med ekspertise på UNGP og folkerett.»

«Stortinget ber regjeringen reetablere Etikkrådets myndighet til å gi Norges Bank anbefalinger om observasjon og utelukkelser av selskaper som medvirker til menneskerettighets- og folkerettsbrudd.»

Disse medlemmer viser til vedtak fattet i Stortinget 4. november 2025:

«I påvente av nytt rammeverk bes regjeringen sørge for styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig.»

Etter dette vedtaket ble fattet, startet USA og Israel en folkerettsstridig krig i Midtøsten. Ifølge meldingen har verken banken eller regjeringen foretatt seg noen skjerpet aktsomhet som følge av denne krigen eller videre oppfølging av de pågående lidelsene i Gaza. Disse medlemmer ga under høringen i Stortinget sjefen for Statens pensjonsfond utland mulighet til å forklare hvordan dette vedtaket hadde blitt fulgt opp, en mulighet som ikke ble brukt. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at verken regjering, Norges Bank eller NBIM har fulgt opp vedtaket om økt aktsomhet ved tilfeller av krig.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i stortingsmeldingen legger til grunn at banken innhenter råd og om nødvendig foretar nedsalg dersom det vurderes som usikkert om en investering i et selskap trår Norges folkerettslige forpliktelser for nær. Som Redd Barna påpeker i sitt høringsinnspill, har imidlertid ikke banken mandat til å fatte nedsalg utelukkende av folkerettslige hensyn. Dette må i så fall begrunnes med finansielle risikovurderinger. Etter disse medlemmers syn har man overlatt Norges Bank alt ansvar, uten å gi banken tilstrekkelig med verktøy. Konsekvensen er at Stortingets vedtak om at investeringene i SPU ikke skal bryte med Norges folkerettslige forpliktelser, ikke lar seg følge opp.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre mandatene for SPU og SPN slik at det uttrykkelig åpnes for uttrekk av selskaper når investeringene kan medvirke til folkerettsbrudd.»

Disse medlemmer viser til at SPU i 2025 hadde en eierandel på 1,22 pst. i det amerikanske programvareselskapet Palantir Technologies. Disse medlemmer viser til at SPUs eierandel var på 0,35 pst. i 2023, og at SPU derfor har nesten firedoblet eierandelen sin på bare to år. Ifølge NBIMs eierskapsrapport var eierandelen i Palantir verdt over 52 mrd. kroner ved utgangen av 2025.

Disse medlemmer viser til at Palantir Technologies leverer overvåkningsteknologi til konfliktområder. De siste 1,5 årene har USAs immigrasjonsmyndighet ICE ført en kampanje for å masseutvise det Donald Trumps presidentadministrasjon beskriver som ulovlige migranter. En rapport av Amnesty International slår fast at det er en høy risiko for at Palantir bidrar til brudd på menneskerettighetene ved å levere teknologi som ICE bruker til å overvåke, arrestere og deportere innvandrere og asylsøkere.

Disse medlemmer merker seg at Storebrand solgte seg ut av Palantir etter å ha mottatt indikasjoner på at Palantir solgte produkter til Israel til bruk på okkuperte palestinske områder.

Disse medlemmer viser til NBIMs forventningsdokument om menneskerettigheter der det legges til grunn at selskapene følger FNs prinsipper for menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv, har egne retningslinjer for å sikre respekt for menneskerettigheter og barns rettigheter, og viser forståelse for virksomhetens sosiale konsekvenser. Disse medlemmer merker seg at de veiledende dokumentene i meldingene beskrives som et viktig grunnlag for NBIMs stemmegivning på generalforsamlingene.

Disse medlemmer viser til at NBIM har utvist høy grad av åpenhet de siste årene. Etter at porteføljen og begrunnelse for uttrekk av selskaper ble gjort offentlig tilgjengelig, har fondet vært et forbilde internasjonalt når det gjelder åpenhet. Som regjeringen selv uttrykker det i stortingsmeldingen, så er dette viktig for å bevare fondets legitimitet og tillit i befolkningen. Disse medlemmer er bekymret for at dette viktige prinsippet blir tilsidesatt i det etiske vakuumet som har oppstått etter 4. november 2025. Disse medlemmer merker seg at det ikke redegjøres for hvordan regjering eller NBIM øker sin aktsomhet ved krig i verken stortingsmelding eller fondets årsrapport, eller at finansministeren ikke holdt pressekonferanse ved fremleggelse av meldingen. Det mest graverende eksempelet på hemmelighold er etter disse medlemmers syn mangelen på offentliggjøring av begrunnelse for uttrekk annonsert i februar 2026. På skriftlig spørsmål om å offentliggjøre disse begrunnelsene på samme vis som før svarte finansministeren at «Det vil i tråd med de midlertidige retningslinjene ikke publiseres tilrådinger for de tre resterende selskapene.» Disse medlemmer vil påpeke at uttrekkene ble gjort på grunnlag av de gamle etiske retningslinjene og mener det er åpenbart at begrunnelse for uttrekk må offentliggjøres i tråd med de gamle etiske retningslinjene. Slike begrunnelser har ved andre tilfeller ført til endring i selskapenes praksis.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at begrunnelsen for utelukkelse av selskaper fra SPU fattet i henhold til tidligere retningslinjer offentliggjøres.»

Disse medlemmer viser til at Gjedrem-utvalget skal legge frem sin rapport og anbefaling til nye etiske retningslinjer oktober 2026. Disse medlemmer er bekymret for at mandatet gitt utvalget vil resultere i anbefalinger som svekker det etiske rammeverket til fondet. Og det i en tid da krig truer mange steder, folkeretten er under et sterkt press og autoritære myndigheter som undergraver menneskerettighetene, er på fremmarsj. Som Amnesty påpeker i sitt høringsinnspill, så er det verken nødvendig eller formålstjenlig å bygge en helt egen modell for etisk finansforvaltning i Norge. Det finnes klare standarder for dette internasjonalt som Norge i sin tid var pådriver for.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU er i tråd med internasjonale standarder for menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv, herunder OECDs retningslinjer og UNGP.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU bringes i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU bringes i samsvar med Parisavtalen og Naturavtalen.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU forbyr investeringer i masseødeleggelsesvåpen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at investeringene i fornybar energi globalt øker kraftig, samtidig som behovet for kapital til energiomstillingen er betydelig, særlig i fremvoksende markeder. Disse medlemmer merker seg at Statens pensjonsfond utlands investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi fortsatt utgjør en svært liten andel av fondets samlede portefølje.

Disse medlemmer viser til at fondet innenfor dagens mandat har begrensede muligheter til å investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, særlig utenfor utviklede markeder. Dette begrenser fondets evne til å bidra til global energiomstilling, samtidig som det reduserer tilgangen på investeringsmuligheter med potensial for langsiktig avkastning og risikospredning.

Disse medlemmer mener at fondet i større grad bør kunne investere i fornybar infrastruktur, også i utvalgte fremvoksende markeder, og at dette bør følges opp med en tydelig opptrappingsambisjon. Etter dette medlems syn står dagens nivå på investeringer i fornybar infrastruktur ikke i forhold til fondets størrelse eller til behovene i energiomstillingen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland slik at det i større grad åpnes for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi, herunder i utvalgte fremvoksende markeder.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til høringsinnspill fra Fagforbundet, Norsk Folkehjelp, Palestinakomiteen, Fellesutvalget for Palestina og Grandmothers against genocide som peker på en rekke eksempler på selskaper fondet er investert i, som medvirker til folkerettsbruddene i Gaza og Vestbredden. Disse medlemmer viser til at det siden 2023 har pågått et folkemord i Gaza hvor mer enn 72 000 mennesker har mistet livet. Etter at en formell våpenhvile ble inngått oktober 2025, har ytterligere 750 palestinere blitt drept av israelske angrep. Til tross for gjentatte krigsforbrytelser og sterk internasjonal fordømmelse fortsetter en rekke våpenselskaper å levere våpen til Israel. Disse medlemmer merker seg at Norge gjennom Statens pensjonsfond utland er medeier av flere av disse selskapene. Blant disse er RTX (1,24 pst.) som leverer missiler til Israel, Rheinmetall (2,03 pst.) som produserer ammunisjon til israelske tanks, og Oshkosh (1,33 pst.) som lager pansrede militære kjøretøy brukt av Israel i Gaza.

Disse medlemmer påpeker at en ekspertgruppe nedsatt av FNs menneskerettighetsråd i juni 2024 slo fast at selskaper som sender våpen, komponenter og ammunisjon til israelske styrker, risikerer å bli medskyldige i alvorlige brudd på menneskerettighetene og humanitærretten. Ekspertgruppen slo videre fast at finansinstitusjoner som investerer i slike selskaper, også risikerer å gjøre seg medskyldige i disse bruddene:

«Failure to prevent or mitigate their business relationships with these arms manufacturers transferring arms to Israel could move from being directly linked to human rights abuses to contributing to them, with repercussions for complicity in potential atrocity crimes.»

Disse medlemmer merker seg at FNs ekspertgruppe eksplisitt viser til Statens pensjonsfund utland som et eksempel på en investor som risikerer å gjøre seg medskyldig i alvorlige brudd på humanitærretten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til revidering av retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU, slik at de oppdateres i takt med internasjonale normer for ansvarlig næringsliv.»

Disse medlemmer viser til at NRK har gjennomgått NBIMs stemmegivning i 850 teknologiselskaper mellom 2013 og mars 2026. Gjennomgangen viser at NBIM i en rekke tilfeller stemte mot de etiske prinsippene som framgår av NBIMs egne retningslinjer. NBIM stemte for eksempel mot krav om rettferdige ansettelser i Google i 2019, mot til at Microsoft skulle stoppe salg av ansiktsgjenkjennende teknologi til stater i 2021, mot åpenhet om diskriminering basert på religion og politisk syn i IBM i 2023 og mot åpenhet om barns sikkerhet på nett hos Apple i 2025. Disse medlemmer vil igjen understreke NBIMs betydelige påvirkningskraft.

Disse medlemmer viser til Framtiden i våre hender sitt høringsinnspill der det fremgår at det er stor avstand mellom NBIMs stemmegivning og fondets forventningsdokument og strategi for klimaengasjement. Disse medlemmer merker seg at fondet fortsatt investeres i selskaper som BP og Shell, selv om de øker den fossile produksjonen og kutter i fornybarsatsning. I en analyse gjort av Nordisk Senter for Bærekraftig Finans fremkommer det videre at fondets investeringer i obligasjoner bidrar med kapital i fossile selskaper som planlegger nye prosjekter som kolliderer med Parisavtalen.

Disse medlemmer viser til at klima- og naturkrisen er uløselig knyttet sammen, og at tap av natur og biomangfold utgjør en betydelig finansiell risiko for Statens pensjonsfond utland. En stabil natur er en forutsetning for langsiktig verdiskaping.

Disse medlemmer merker seg at naturrisiko i økende grad løftes frem i fondets arbeid, men viser til at det fortsatt ikke er integrert i mandatet på samme tydelige og forpliktende måte som klimarisiko. Videre merkes det at målet om avskogingsfrie investeringer innen 2025 ikke ser ut til å bli nådd uten styrket oppfølging.

Disse medlemmer vil understreke at Norge har et særskilt ansvar for å sikre at fondets investeringer støtter, og ikke undergraver, globale mål om å stanse naturtap.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet for å unngå investeringer som medfører avskoging, slik at Statens pensjonsfond utland oppnår målet om en avskogingsfri portefølje.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å inkludere naturrisiko i mandatet for Statens pensjonsfond utland på en mer forpliktende og likestilt måte som klimarisiko.»

Disse medlemmer viser til rapporten A World of Debt 2025 fra UNCTAD, som dokumenterer at statsgjelden i utviklingsland vokser raskt, og at renteutgiftene i mange tilfeller øker raskere enn andre offentlige utgifter. Disse medlemmer merker seg at flere afrikanske land samlet bruker mer på gjeldsbetjening enn på helse og utdanning.

Disse medlemmer vil understreke at dagens gjeldssituasjon for mange land i det globale sør ikke bare er en økonomisk utfordring, men også et rettferdighetsproblem. Tyngende og i flere tilfeller illegitim gjeld binder opp ressurser som er nødvendige for å sikre grunnleggende velferd, klimainnsats og bærekraftig utvikling.

Disse medlemmer mener det er problematisk dersom Statens pensjonsfond utland, direkte eller indirekte, bidrar til å opprettholde gjeldsstrukturer som hindrer utvikling og forsterker globale ulikheter. Fondet bør i større grad innrettes slik at det støtter opp under en rettferdig og bærekraftig økonomisk utvikling internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at Statens pensjonsfond utland gjennom sine aksjeinvesteringer har fått en stadig større indirekte eksponering mot bitcoin og andre kryptoeiendeler. Beregninger fra det norske kryptoanalysefirmaet K33 viser at fondet ved inngangen til 2026 indirekte eide om lag 9 573 bitcoin, en økning på rundt 155 pst. fra året før. Eksponeringen skriver seg primært fra fondets eierpost på om lag én pst. i MicroStrategy Inc., som har som forretningsidé å investere i bitcoin, og som eier over 60 pst. av alle bitcoin som holdes av børsnoterte selskaper. I tillegg er fondet eksponert mot bitcoin via investeringene i Block, Coinbase, Mara og Metaplanet.

Disse medlemmer understreker at eksponeringen ikke er et resultat av aktiv forvaltning, men en konsekvens av fondets brede indeksbaserte strategi. Like fullt er dette informasjon av offentlig interesse: Ifølge Norges Bank kjenner 96 pst. av befolkningen over 16 år til kryptoeiendeler, og 11 pst. eide slike aktiva i 2024.

Disse medlemmer mener transparent og løpende rapportering om Oljefondets indirekte kryptoeksponering vil styrke allmennhetens tillit til forvaltningen og bidra til informert offentlig debatt. En slik åpenhet er også i tråd med disse medlemmers prinsipp om at borgerne skal ha reell innsikt i forvaltningen av fellesskapets ressurser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norges Bank rapporterer jevnlig og på egnet vis om Statens pensjonsfond utlands indirekte eksponering mot bitcoin og andre kryptoeiendeler, herunder gjennom investeringer i selskaper som holder slike eiendeler på sine balanser.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at en vesentlig større andel av oljefondet investeres i fornybar energi og klimavennlig infrastruktur, med sikte på at minst 5 pst. av fondet investeres i slike aktiviteter innen 2030.»

Komiteens medlem fra Rødt er uenig i fondsmeldingens påstand om at fondet ikke er et virkemiddel for å oppnå andre politiske mål enn langsiktig sparing. Dette medlem mener alle investeringsbeslutninger har politiske dimensjoner, inkludert når man velger å prioritere avkastning over andre hensyn. Påstanden om at fondet ikke skal vektlegge politiske hensyn, motsies også av at ansvarlig forvaltning er en uttalt del av fondets investeringsstrategi. Ved å investere i selskaper som bidrar til krigføring, brudd på menneskerettigheter og klima- og miljøødeleggelser, tar fondet også implisitt stilling til disse aktivitetene.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Statens pensjonsfond utland er en av verdens største statlige investeringsfond, og at fondets størrelse gir Norge et særskilt ansvar for å bidra til en bærekraftig og rettferdig global utvikling. Dette medlem mener fondet må forvaltes med utgangspunkt i at langsiktig avkastning er avhengig av stabile økologiske og sosiale rammebetingelser, og at klima- og naturkrisen utgjør en grunnleggende finansiell risiko.

Dette medlem mener fondet i langt større grad må innrettes som et fremtidsfond som bidrar til å realisere målene i Parisavtalen og naturavtalen, og som unngår investeringer som undergraver disse. Fondets særstilling gir også et ansvar for å bidra til finansiering av global klimaomstilling og naturbevaring, særlig i utviklingsland.

Dette medlem vil understreke at fondets legitimitet ikke kan reduseres til et spørsmål om høyest mulig finansiell avkastning for fremtidige generasjoner. Den viktigste forutsetningen for velferd i fremtiden er en stabil og levelig planet, der natur og økosystemer opprettholdes som grunnlag for verdiskaping og liv.

Dette medlem deler derfor ikke synet på fondet som en nøytral markedsaktør, men mener investeringene må være i tråd med Norges verdier og ansvar som oljenasjon. En investeringsstrategi som bidrar til å undergrave naturgrunnlaget, vil også på sikt undergrave fondets egen verdi.

Dette medlem viser til at investeringer i selskapsobligasjoner i praksis innebærer å gi lån til selskaper, og dermed tilføre ny kapital som kan brukes til å finansiere ny virksomhet. Dette medlem merker seg at Statens pensjonsfond utland i betydelig omfang investerer i obligasjoner utstedt av olje- og gasselskaper med planer om økt fossil produksjon, og at slike investeringer kan bidra direkte til utbygging av ny fossil energi.

Dette medlem vil understreke at nye fossilprosjekter er uforenlige med målene i Parisavtalen, og at slik kapitaltilførsel både øker klimarisikoen og utsetter fondet for betydelig finansiell risiko knyttet til såkalte «stranded assets». Videre gir obligasjonsinvesteringer ikke samme mulighet for aktiv påvirkning gjennom eierskap, noe som svekker argumentet om aktivt eierskap som virkemiddel.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bank om ikke å investere i nye obligasjoner utstedt av selskaper som planlegger eller gjennomfører utbygging av ny fossil energi i strid med Parisavtalens mål.»

Dette medlem viser til tidligere merknader om at oppfølgingen av fondets etiske retningslinjer har vært utfordret av begrensede ressurser og kapasitet, samtidig som fondet har vokst betydelig i størrelse og kompleksitet. Dette medlem mener at fondets rolle som en global finansaktør forutsetter at ansvarlige investeringer styrkes som hovedregel i forvaltningen.

Dette medlem vil understreke at fondets vekst gjør det nødvendig å videreutvikle institusjonene for tilsyn og kontroll. Et større og mer komplekst fond krever både sterkere faglig oppfølging og bredere demokratisk forankring av de etiske og strategiske veivalgene.

Dette medlem mener derfor at styrking av Etikkrådet og etablering av nye demokratiske ordninger må ses i sammenheng. Etikkrådet bør videreutvikles som et uavhengig ekspertorgan med tilstrekkelige ressurser til å føre effektivt tilsyn med fondets investeringer, mens et representativt folkepanel kan bidra til å sikre folkelig forankring i overordnede etiske spørsmål.

Dette medlem viser til at beslutninger om fondets investeringer i økende grad berører grunnleggende spørsmål om klima, natur, menneskerettigheter og krig, og at dette tilsier behov for nye former for demokratisk medvirkning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et permanent, representativt folkepanel som kan gi årlige innspill til Stortinget om overordnede etiske og strategiske problemstillinger knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en gradvis reduksjon i amerikanske investeringer fra SPU for å ta ned politisk og økonomisk risiko.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener derfor at ansvarlighetskriteriene for investeringer i statsgjeld må styrkes, og at det ikke er tilstrekkelig å stille krav til direkteinvesteringer dersom tilsvarende hensyn ikke ivaretas gjennom finansielle mellomledd.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide ansvarlighetskriteriene for Statens pensjonsfond utlands investeringer i statsgjeld, slik at de også omfatter investeringer gjort gjennom finansielle mellomledd, og sikrer at investeringene ikke bidrar til å opprettholde uholdbare og sosialt skadelige gjeldsnivåer.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norges Bank i mange år har gitt råd til Finansdepartementet om at det bør åpnes for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investere i unoterte aksjer. Prinsippet om å spre investeringene bredt er sentralt for fondet, og det unoterte aksjemarkedet har vokst mye de siste årene og utgjør en stadig større del av den globale markedsporteføljen.

Dette medlem viser til at en større andel av verdiskapingen skjer i det private, unoterte markedet, før selskapene blir notert på børs. I dag er fondet bare med fra selskapene kommer til børsen. Da kan mye av verdiskapingen være unnagjort. Historisk avkastning indikerer at investeringer i aktive eierfond vil kunne gi høyere avkastning etter kostnader enn noterte aksjer. SPU vil som en stor, langsiktig og velrenommert investor kunne forvente høyere nettoavkastning enn gjennomsnittsinvestoren i aktive eierfond.

Dette medlem viser til at Norges Banks analyser indikerer at fond med fokus på oppkjøp av selskaper leverer 3–4 prosentpoeng høyere årlig gjennomsnittsavkastning enn børsnoterte selskaper. Det betyr at hvis fondet hadde hatt 5 pst. i unoterte aksjer de ti siste årene, så hadde det tjent 150 mrd. kroner mer.

Dette medlem viser til at noen få teknologiselskaper er blitt voldsomt store og utgjør en mye større del av indeksen. Det gjør fondet mer sårbart for brå fall i denne sektoren. Dette medlem viser til at fondet har påpekt at det nå er mye større risiko i aksjemarkedet enn i det private markedet.

Dette medlem viser til at markedet for unoterte aksjer har endret seg vesentlig de siste 15 årene. Før var markedet preget av lite transparens og åpenhet, svak regulering og få offentlige pensjonsfond som investerte. Nå er markedet modent og stort, med mer transparens og gode reguleringer og standarder. Nesten alle offentlige pensjonsfond investerer nå i disse markedene og oppnår høyere avkastning der enn for noterte aksjer. I likhet med SPU vektlegger mange av disse offentlige fondene åpenhet, ansvarlig forvaltning og kostnadseffektivitet. Før oppnådde aktive eierfond avkastning i stor grad gjennom å styre bruken av lånte midler. Nå kommer mye av verdiskapingen fra forbedringer i selskapsstyring og drift.

Dette medlem viser til at det også er fullt mulig å gjennomføre de etiske retningslinjene i forvaltningen av unoterte aksjer. SPU vil kunne være en aktiv eier som påvirker selskapene, kanskje i større grad enn i børsnoterte selskaper, der eierandelen er mye mindre.

Dette medlem mener på denne bakgrunn at det bør åpnes for at SPU kan investere i unoterte aksjer på generelt grunnlag. Dette medlem understreker at referanseindeksen, sammen med rammene for forvaltningen, angir hva som er akseptabel risiko for eier. Dette medlem foreslår ingen endring i rammen for forventet relativt volatilitet, noe heller ikke Norges Bank gjør. I tråd med Norges Banks råd mener dette medlem at forvaltningen av unoterte aksjer bør innrettes med sikte på at aksjemarkedsrisikoen i fondet holdes uendret.

Dette medlem viser videre til at mulige utfordringer ved slike investeringer må være godt kommunisert og forankret. I likhet med fondets andre unoterte investeringer vil det være mindre offentlig tilgjengelig informasjon. Det kan også være mer krevende å kommunisere og evaluere resultatene i forvaltningen av unoterte aksjer, fordi de ikke prises løpende i markedet. De samlede kostnadene som andel av forvaltet kapital vil være høyere for unoterte investeringer enn i Norges Banks øvrige forvaltning. I en oppbyggingsfase vil trolig de rapporterte resultatene være negative.

Dette medlem understreker videre at det er viktig at Norges Bank stiller strenge krav til valg av forvaltere, ansvarlig forvaltning og åpenhet, og at investeringene avgrenses geografisk.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investere i unoterte aksjer på generelt grunnlag.»