2.1 Sammendrag

Formålet med fondskonstruksjonen Statens pensjonsfond er at sparingen skal støtte opp under finansieringen av folketrygdens pensjonsutgifter og ivareta langsiktige hensyn slik at petroleumsformuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode, jf. lov om Statens pensjonsfond. Målet med investeringene er å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne rammen skal fondet forvaltes ansvarlig.

Statens pensjonsfond utland (SPU) er et finanspolitisk virkemiddel, men fondet er ikke et virkemiddel i utenrikspolitikken eller på andre områder. Det overføres midler fra fondet til statsbudsjettet, og politiske formål tilgodeses som del av Stortingets samlede prioriteringer i de årlige statsbudsjettene. Det at fondets investeringer har et finansielt mål, styrker evnen til å bidra til finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Begrensninger av fondets investeringsunivers, eller andre føringer på strategien ut fra ikke-finansielle hensyn, vil gi et dårligere forhold mellom forventet avkastning og risiko. Fondets evne til å finansiere velferd for dagens og fremtidige generasjoner forutsetter en profesjonell forvaltning og en velfundert investeringsstrategi.

Fondet vil finansiere mer enn en fjerdedel av statsbudsjettet i 2026. Sentrale prinsipper for fondskonstruksjonen er gjengitt i boks 2.1.

Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til styringsmodellen der Stortinget har lagt ansvaret for å forvalte SPU til departementet. Finansdepartementet har så delegert den operative forvaltningen til Norges Bank, og banken gjennomfører forvaltningen i tråd med et forvaltningsmandat fastsatt av departementet.

Komiteen viser til at formålet med Statens pensjonsfond er at sparingen skal finansiere folketrygdens pensjonsutgifter og ivareta langsiktige hensyn slik at petroleumsformuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode, jf. lov om Statens pensjonsfond. Målet med investeringene er å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne rammen skal fondet forvaltes ansvarlig.

Komiteen viser til at aksjeandelen på 70 pst. er den viktigste enkeltbeslutningen for fondets risiko og avkastning, og mener denne fortsatt er godt forankret både faglig og politisk.

Komiteen understreker betydningen av å holde fast ved en langsiktig strategi også i perioder med markedsuro og geopolitisk usikkerhet. Investeringsstrategien er faglig forankret og følger referanseindeksen for aksjer som er en skreddersydd indeks som tar utgangspunkt i indeksen FTSE Global All Cap fra indeksleverandøren FTSE Russell. Indeksen inkluderer land, med unntak av Norge, som indeksleverandøren klassifiserer som utviklede markeder, avanserte fremvoksende markeder eller sekundære fremvoksende markeder.

Komiteen viser til at SPU utelukkende investeres utenfor Norge. Investeringene er avgrenset til noterte aksjer, omsettelige gjeldsinstrumenter, unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi.

Komiteen viser til at for unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi har Norges Bank adgang til å investere gjennom fondskonstruksjoner.

Komiteen viser til at det ikke er åpnet for unoterte aksjer på generelt grunnlag, men fondet kan investeres i unoterte selskaper hvor selskapets styre har uttrykt en intensjon om å søke notering på en anerkjent og regulert markedsplass.

Komiteen viser til meldingens redegjørelse om at økt geopolitisk usikkerhet, økt proteksjonisme, svakere internasjonalt samarbeid og risiko for økonomisk fragmentering utfordrer grunnlaget for den høye avkastningen som globale finansmarkeder historisk har gitt, og kan innebære både lavere forventet avkastning og høyere risiko fremover.

Komiteen deler betraktningen i meldingen om at bred geografisk diversifisering er et viktig virkemiddel for å redusere sårbarhet.

Komiteen vil understreke betydningen av at dette ikke gir noen garanti mot betydelige verdifall i situasjoner der hele verdensøkonomien rammes samtidig.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, slutter seg til hovedtrekkene i investeringsstrategien for SPU, herunder bred global diversifisering, høy aksjeandel og en i hovedsak indeksbasert forvaltning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at begrensninger av fondets investeringsunivers, eller andre føringer på strategien ut fra ikke-finansielle hensyn, vil gi et dårligere forhold mellom forventet avkastning og risiko. Fondet skal bidra til å finansiere velferd for dagens og fremtidige generasjoner, noe som forutsetter en profesjonell forvaltning og en velfundert investeringsstrategi.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til høringsinnspill fra ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen, Nei til atomvåpen og Norges Fredsråd hvor det kommer fram at Oljefondet har investeringer i syv selskaper som direkte kan knyttes til produksjon av atomvåpen og leveringsplattformer for disse. Disse medlemmer stiller seg bak høringsinnspillets vurdering om at disse investeringene bryter med de etiske retningslinjene § 3 a som sier at våpen som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper skal utelukkes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en gjennomgang av Statens pensjonsfond utlands portefølje etter våpenkriteriet.»

Disse medlemmer mener det trengs mer, ikke mindre etikk rundt forvaltning av hele Norges sparebøsse. Disse medlemmer viser til at fondets verdi har økt betydelig under den perioden det har vært etiske retningslinjer. Det er ingenting som tyder på at det etiske rammeverket har vært en hemsko for god avkastning.

Disse medlemmer merker seg at ti big-tech-selskaper står for en stor del av inntektene til fondet. Under høringen i Stortinget understreket finansministeren at dette medfører en risiko så vel som en gevinst. Disse medlemmer er urolige for risikoen knyttet til at en så stor del av verdiene er knyttet til så få selskaper.

Disse medlemmer viser videre til at 53 pst. av fondets investeringer er i USA, og at fondet er tungt investert i både amerikanske selskaper og amerikansk statsgjeld. Disse medlemmer mener at den politiske risikoen ved disse investeringene har økt betydelig de siste årene, som følge av at amerikansk utenriks- og næringspolitikk har utviklet seg til å være svært uforutsigbar og aggressiv.

Disse medlemmer merker seg at det kom inn bestemmelser om klimarisiko i mandatet for forvaltningen av SPU i 2022. Disse medlemmer anser dette som en positiv utvikling, men påpeker at det er nødvendig med grundig rapportering og oppfølging for å påse at målsettingene faktisk blir nådd.

Forvaltningsmandatet spesifiserer at NBIMs arbeid med ansvarlig forvaltning skal ha som langsiktig mål at porteføljeselskapene innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i samsvar med Parisavtalen. Konkret har NBIM som mål at porteføljeselskapene skal oppnå netto nullutslipp innen 2050. Disse medlemmer merker seg at NBIM beskriver klimaendringer som vesentlige finansielle risikofaktorer og slår fast at en oppvarming på 2,5˚C innen 2100 utgjør en «risiko for betydelige tap på porteføljenivå». Disse medlemmer viser også til at klimarisiko er en del av SPUs mandat under § 3-4.

Disse medlemmer merker seg at SPU fortsatt har betydelige eierandeler i en rekke olje- og gasselskaper, herunder Chevron (1,13 pst.), Exxon (1,33 pst.), BP (2,98 pst.), Shell (2,43 pst.), Totalenergies (1,3 pst.), Petrobras (1,48 pst.), Eni (0,78 pst.), National Fuel Gas (1,21 pst.), Repsol (2,14 pst.) og PetroChina (0,15 pst.). Disse selskapene bidrar aktivt til klimaendringer og dermed til å øke risikoen for fondets porteføljeutvikling.

Disse medlemmer noterer seg at Framtiden i våre hender har publisert en rapport – Oil Fund Vote Watch: Climate 2025 – som undersøker NBIMs aktive eierskapsforvaltning i de tolv største olje- og gasselskapene i NBIMs portefølje. Der framkommer det at NBIM kun signaliserte uenighet med ledelsen i tre tilfeller i løpet av 2025. Bare ett av disse tre tilfellene gjaldt klimahensyn. Rapporten viste også at NBIM stemte mot klimagassreduserende aksjonærforslag ved to tilfeller. Rapporten konkluderer med at det finnes et implementeringsgap mellom NBIMs eksplisitte posisjoner og fondets faktiske handlinger, og at dette implementeringsgapet truer NBIMs status som en ansvarlig investor:

«For NBIM to maintain its credibility as a responsible investor, it must bridge the gap between its high-level rhetoric and its voting reality. Active ownership without credible consequences – such as voting against directors for climate failures or utilising the exclusion criterion – risks supporting a status quo of fossil fuel expansion.»

Disse medlemmer vil understreke at NBIM har stor påvirkningskraft både direkte gjennom sin stemmegivning og indirekte ved at NBIMs stemmebeslutninger påvirker andre aksjonærer. Disse medlemmer mener NBIM bør utnytte denne makten langt mer aktivt i klimaarbeidet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere NBIM til å gjennomgå implementeringen av retningslinjene slik at NBIM i større grad stemmer i tråd med NBIMs egne klimaforventninger.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til rapporten «Hvor ansvarlig er Oljefondet» av tidligere seniorrådgiver for Etikkrådet Pia Goyer. Rapporten fastslår at retningslinjene ikke krever at rådet skal måtte bevise brudd hos selskapene som skal utelukkes, men at det er tilstrekkelig at det foreligger en uakseptabel risiko for brudd. Disse medlemmer mener at denne formuleringen tydelig innbefatter risikoen for at selskaper som direkte eller indirekte selger våpen til Israel, medvirker til grove brudd på menneskerettighetene og humanitærretten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senke terskelen for Etikkrådets anvendelse av retningslinjer for observasjon og utelukkelse for selskaper som det er en uakseptabel risiko for at medvirker til eller selv er ansvarlig for salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene.»

«Stortinget ber regjeringen endre adferdskriteriet om salg av våpen slik at det lyder ‘salg av våpen til stater som benytter våpnene på en måte som utgjør alvorlige brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett’.»

«Stortinget ber regjeringen revidere retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU slik at de oppdateres i takt med internasjonale normer for ansvarlig næringsliv.»

«Stortinget ber regjeringen revidere forutsetningene for bruk av kriteriet for utelukkelse fra SPU ved salg av våpen til stater som systematisk bryter humanitærretten, slik at også overføring via tredjepart omfattes.»

Disse medlemmer viser til at Israel har okkupert Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem i snart 60 år. En rådgivende uttalelse fra Den internasjonale domstolen per 19. juli 2024 slår fast at både okkupasjonen og Israels politikk og praksis – herunder bosettingsaktivitet, landkonfiskering, utnyttelse av naturressurser, restriksjoner på bevegelsesfrihet og diskriminerende lovgivning – utgjør alvorlige brudd på folkeretten og må opphøre. Domstolen påpeker også at tredjestater som Norge er folkerettslig forpliktet til å ikke anerkjenne eller medvirke til at disse folkerettsbruddene opprettholdes.

Disse medlemmer viser til at SPU er investert i flere av selskapene som ifølge FN støtter opp om Israels ulovlige bosettinger. Uttalelsen fra Den internasjonale domstolen tilsier at fondet må trekkes ut av disse selskapene. Disse medlemmer viser til at FNs høykommissær for menneskerettighetene har listet selskaper knyttet til de israelske bosettingene og at et nettverk av 25 organisasjoner, herunder HK Norge, Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, publiserer rapporten Don’t Buy Into Occupation om finansinstitusjoners investering i slike selskaper. I rapporten kommer det fram at SPU er den største investoren i 104 selskaper som bidrar til å opprettholde okkupasjonen og/eller medvirke til folkemord. Disse medlemmer mener norske utenrikspolitiske mål om fred og to-statsløsning strider med at Norge gjennom SPU er den største europeiske investoren i Israels ulovlige okkupasjon.

Disse medlemmer merker seg at Etikkrådet skiller mellom selskaper som leverer generiske produkter og tjenester, og produkter og tjenester som er tett forbundet med folkerettsbrudd og/eller tilpasset på en måte som bidrar til normbrudd på Vestbredden. Disse medlemmer understreker at dette synet bryter med OECD og FNs retningslinjer for ansvarlig næringsliv som sier at selskaper skal ansvarliggjøres for hele verdikjeden. I krig- og konfliktsituasjoner skal selskaper også gjøre skjerpede aktsomhetsvurderinger. Disse medlemmer merker seg at investorer som KLP og Storebrand har trukket seg ut av flere svartelistede selskaper grunnet mangel på skjerpede aktsomhetsvurderinger enn det SPU har gjort, og mener det er kritikkverdig at NBIM skal ha lavere etiske standarder enn store investorer i privat sektor.

Disse medlemmer viser til at FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene, 50 norske organisasjoner og LO-organisasjonen har krevd at SPU skal trekkes ut av selskaper som medvirker til Israels okkupasjon av palestinske områder. Disse medlemmer mener terskelen for uttrekk må senkes betraktelig når retningslinjene nå revideres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre at selskaper som ikke utviser skjerpede aktsomhetsvurderinger når de opererer i konfliktområder, bør utelukkes fra SPU.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at OECD og FNs retningslinjer for ansvarlig næringsliv skal gjelde for anbefalinger om utelukkelse fra SPU.»

«Stortinget ber regjeringen klargjøre at terskelen for utelukkelse av selskaper fra SPU som det er en uakseptabel risiko for at medvirker til eller selv er ansvarlig for salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene, skal være i samsvar med FN og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.»

Disse medlemmer viser til at Statens lederlønnssystem fastsatte et lønnstak på 2 104 000 kroner i 2025. I Norges Banks årsrapport for 2025 framkommer det at NBIMs leder Nicolai Tangen og nestleder av NBIM Trond Grande hadde en brutto fastlønn på hhv. 7 172 790 og 5 555 193 kroner. NBIM er en avdeling i Norges Bank og dermed en statlig eid virksomhet.

Disse medlemmer mener det er rimelig at de samme lønnsreglene bør gjelde for lederne i statseide selskaper som for lederne i statlige bedrifter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at Statens lederlønnssystem, herunder retningslinjer for lønnstak, også innføres i alle statseide selskaper hvor staten er eneste eier.»

Disse medlemmer viser til at fagforbundet IF Metall har vært i streik ved Teslas verksteder i Sverige siden 27. oktober 2023 etter krav om tariffavtale ble avvist av ledelsen. Streiken har fått bred nasjonal og internasjonal støtte, og en rekke fagforbund både i og utenfor Sverige, herunder Fellesforbundet, har iverksatt sympatiaksjoner. Streiken er nå Sveriges mest langvarige, og har utviklet seg til en prinsipiell kamp for organisasjonsfrihet og kollektive forhandlingsrettigheter i møte med et stort multinasjonalt konsern.

Disse medlemmer viser til at SPU ved utgangen av 2025 eide aksjer i Tesla tilsvarende en eierandel på 1,07 pst. Disse medlemmer viser til at Teslas toppleder og største aksjonær Elon Musk har uttrykt sterk motstand mot fagorganisering, og at selskapets vedvarende avvisning av å inngå tariffavtale i Sverige føyer seg inn i et mønster av fagforeningsfiendtlig praksis. Disse medlemmer mener det er tydelig at Tesla driver med systematisk fagforeningsknusing, at dette strider med internasjonale menneskerettighetsstandarder Norge har forpliktet seg til, og at det bør utløse reaksjon fra investorer med et etisk forvaltningsmandat.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU blir utformet slik at det eksplisitt fremgår at systematisk motarbeidelse av fagorganisering og kollektive forhandlinger er å anse som grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.»

Disse medlemmer viser til regjeringens beslutning om å trekke Statens pensjonsfond utland ut av Russland som respons på Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina, en beslutning disse medlemmer helhjertet støtter. Disse medlemmer viser til at regjeringen i denne saken ikke overlot til Etikkrådet å vurdere, og Norges Bank å beslutte, hvilke russiske selskaper som kvalifiserte til brudd på fondets etiske retningslinjer, og som skulle utelukkes fra investeringsporteføljen. Finansdepartementet instruerte i stedet Norges Bank til å fryse alle sine investeringer i Russland og lage en plan for nedsalg. Beslutningen var ikke vedtatt i noen internasjonal sanksjonspakke fra FN eller EU, men ble gjort unilateralt fra Norges side. Finansdepartementet avskar så Norges Bank fra å gjøre investeringer i Russland ved å endre fondets mandat 19. desember 2024, § 2-1 annet ledd, som lyder:

«Banken kan ikke plassere investeringsporteføljen i: [...]h. Verdipapirer utstedt av russiske myndigheter eller foretak, verdipapirer utstedt i russiske rubler, russiske rubler, fast eiendom eller infrastruktur lokalisert i Russland eller i eiendomsselskaper, infrastrukturselskaper, eiendomsfond, infrastrukturfond eller liknende konstruksjoner som har som primært formål å investere i Russland.»

Disse medlemmer mener det er hevet over enhver tvil at Israels folkerettsstridige krigføring på Gaza og okkupasjon av Palestina, så vel som angrepskrig mot Libanon, bør utløse lignende reaksjoner som Russlands angrepskrig mot Ukraina. Disse medlemmer viser til resolusjon ES-10/24 fra FNs generalforsamling som understreket viktigheten av, og ba alle stater i tråd med sine folkerettslige forpliktelser, å ta grep for å stanse leveranser eller overføringer av våpen til Israel i alle tilfeller hvor det er rimelig grunn til å tro at disse vil bli brukt på okkuperte palestinske områder. Resolusjonen understreket også ICJs uttalelse om at alle stater er forpliktet til å ikke gi hjelp eller assistanse til å opprettholde Israels okkupasjon. Disse medlemmer viser til at Norge støttet resolusjonen.

Disse medlemmer viser til at FNs resolusjon satte en ettårig frist for Israel å avslutte sin okkupasjon av palestinske områder som opphørte i september 2025. Disse medlemmer mener Norge bør avstå fra å gjøre statlige investeringer i Israel så lenge okkupasjonen vedvarer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i selskaper som selger våpen til Israel, og i selskaper med folkerettsstridig virksomhet på okkuperte områder.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i israelske myndigheter eller foretak, verdipapirer utstedt i israelsk valuta, fast eiendom eller infrastruktur lokalisert i Israel eller i eiendomsselskaper, infrastrukturselskaper, eiendomsfond, infrastrukturfond eller liknende konstruksjoner som har som primært formål å investere i Israel.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til en rapport fra Nordisk senter for bærekraftig finans der det kommer fram at SPU er Europas største kullinvestor og at 142,8 mrd. kroner av fondets midler er investert i selskaper som fortsatt driver med kullprosjekter. Blant disse er 69 mrd. kroner investert i selskaper som aktivt utvider kullvirksomheten sin, noe som strider med målene i Parisavtalen og NBIMs retningslinjer. Disse medlemmer understreker at dette bryter med kullkriteriet som et enstemmig storting var enig om for ti år siden om at kullkraftselskaper og gruveselskaper som har mer enn 30 pst. av inntektene eller virksomhetene sine tilknyttet kull, skulle utestenges fra Oljefondet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre terskelen for kullinvesteringer i SPU slik at terskelen for kullandel i produksjon og inntekter senkes fra 30 pst. til 5 pst.»

Komiteens medlem fra Rødt vil igjen understreke betydningen av konkrete mål, rapportering og oppfølging. Selv om NBIM har et netto nullmål for selskapene i fondets portefølje, er det vanskelig å håndtere den finansielle klimarisikoen så lenge nullmålet ikke er satt for selve fondet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp innen 2050 for investeringsporteføljen.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette konkrete framoverskuende delmål for SPUs porteføljes samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, konsistente med medlemskap i Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Norges Bank bes rapportere årlig om progresjon mot disse målene.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan klimarisiko kan integreres i referanseindeksen til SPU.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og utvikle verk- tøy som gjør Statens pensjonsfond utland i stand til å nå målet om netto nullutslipp i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål, blant annet en klimarisikojustert referanseindeks.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en orientering om hvordan en referanseindeks for SPU som er i tråd med Parisavtalens mål, kan utvikles i neste fondsmelding.»

«Stortinget ber regjeringen om at NBIM ikke gis anledning til å investere i, og skal trekke seg ut av, selskap som utvider eller foretar nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet, både termisk og metallurgisk.»

Dette medlem mener det må etableres en klimajustert referanseindeks for SPU. En klimajustert referanseindeks vil sikre at fondets investeringer styres mot selskaper og sektorer som bidrar til utslippsreduksjoner, og at klimarisiko systematisk integreres i investeringsbeslutningene. En slik indeks vil også bidra til tydeligere virkemidler for bærekraftig styring av hele fondet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med etablering av en klimajustert referanseindeks for oljefondet.»

Dette medlem viser til at NBIMs forventningsdokumenter etablerer tydelige forventninger til selskapene i fondets portefølje. NBIM forventer blant annet at selskapene følger FNs prinsipper for menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv, har egne retningslinjer for å sikre respekt for menneskerettigheter og barns rettigheter og viser forståelse for selskapsvirksomhetens sosiale konsekvenser. NBIM har videre utarbeidet veiledende dokumenter om blant annet menneskerettigheter og klima for å tydeliggjøre disse forventningene. Dette medlem merker seg at de veiledende dokumentene i meldingene beskrives som et viktig grunnlag for NBIMs stemmegivning på generalforsamlingene.

Dette medlem viser til at NRK har gjennomgått NBIMs stemmegivning i 850 teknologiselskaper mellom 2013 og mars 2026. Gjennomgangen viser at NBIM i en rekke tilfeller stemte mot de etiske prinsippene som framgår av NBIMs egne retningslinjer. NBIM stemte for eksempel mot krav om rettferdige ansettelser i Google i 2019, mot at Microsoft skulle stoppe salg av ansiktsgjenkjennende teknologi til stater i 2021, mot åpenhet om diskriminering basert på religion og politisk syn i IBM i 2023 og mot åpenhet om barns sikkerhet på nett hos Apple i 2025. Dette medlem vil igjen understreke NBIMs betydelige påvirkningskraft.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bank til å gjennomgå implementeringen av forventningsdokumentet om klimaendringer, slik at NBIM i større grad stemmer i tråd med NBIMs klimaforventninger.»

Dette medlem viser til at SPU i 2025 hadde en eierandel på 1,22 pst. i det amerikanske programvareselskapet Palantir Technologies. Dette medlem viser til at SPUs eierandel var på 0,35 pst. i 2023, og at SPU derfor har nesten firedoblet eierandelen sin på bare to år. Ifølge NBIMs eierskapsrapport var eierandelen i Palantir verdt over 52 mrd. kroner ved utgangen av 2025.

Dette medlem viser til at Palantir Technologies leverer overvåkningsteknologi til konfliktområder og til de amerikanske immigrasjonsmyndighetene ICE. De siste 1,5 årene har ICE ført en kampanje for å masseutvise det Donald Trumps presidentadministrasjon beskriver som ulovlige migranter. ICE har brukt teknologi fra Palantir blant annet til å identifisere mistenkte ulovlige migranter på bakgrunn av analyser av helsedata. En rapport av Amnesty International slår fast at det er en høy risiko for at Palantir bidrar til brudd på menneskerettighetene ved å levere teknologi som ICE bruker til å overvåke, arrestere og deportere innvandrere og asylsøkere.

I 2024 inngikk Palantir et «strategisk partnerskap» med Israel for å levere teknologi til «krigsrelaterte oppdrag». Palantir har dermed direkte medvirket til Israels folkerettstridige krig på Gaza. Dette medlem merker seg at Storebrand solgte seg ut av Palantir etter å ha mottatt indikasjoner på at Palantir solgte produkter til Israel til bruk på okkuperte palestinske områder. Storebrands begrunnelse for å selge seg ut var en offentlig anbefaling utstedt 7. mars 2024 om at enhver økonomisk eller finansiell virksomhet i de okkuperte områdene bidrar til brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Dette medlem mener det er kritikkverdig at NBIM ser ut til å ta denne offentlige anbefalingen mindre på alvor enn selskaper i privat sektor.

Dette medlem viser til høringsinnspill fra Fagforbundet, Norsk Folkehjelp, Palestinakomiteen, Fellesutvalget for Palestina og Grandmothers against genocide som peker på en rekke eksempler på selskaper fondet er investert i, som medvirker til folkerettsbruddene i Gaza og Vestbredden. Dette medlem viser til at det siden 2023 har pågått et folkemord på Gaza hvor mer enn 72 000 mennesker har mistet livet. Etter at en formell fredsavtale ble inngått oktober 2025, har ytterligere 750 palestinere blitt drept av israelske angrep. Dette medlem mener derfor bekymringene knyttet til SPUs rolle i krigen på Gaza fremdeles er en problemstilling som påvirker fondets legitimitet i Norge og internasjonalt.

Til tross for gjentatte krigsforbrytelser og sterk internasjonal fordømmelse fortsetter en rekke våpenselskaper å levere våpen til Israel. Dette medlem merker seg at Norge gjennom Statens pensjonsfond utland er medeier av flere av disse selskapene. Blant dem er RTX (1,24 pst.) som leverer missiler til Israel, Rheinmetall (2,03 pst.) som produserer ammunisjon til israelske tanks, og Oshkosh (1,33 pst) som lager pansrede militære kjøretøy brukt av Israel i Gaza.

Dette medlem påpeker at en ekspertgruppe nedsatt av FNs menneskerettighetsråd i juni 2024 slo fast at selskaper som sender våpen, komponenter og ammunisjon til israelske styrker, risikerer å bli medskyldige i alvorlige brudd på menneskerettighetene og humanitærretten. Ekspertgruppen slo videre fast at finansinstitusjoner som investerer i slike selskaper, også risikerer å gjøre seg medskyldige i disse bruddene:

«Failure to prevent or mitigate their business relationships with these arms manufacturers transferring arms to Israel could move from being directly linked to human rights abuses to contributing to them, with repercussions for complicity in potential atrocity crimes.»

Dette medlem merker seg at FNs ekspertgruppe eksplisitt viser til Statens pensjonsfond utland som et eksempel på en investor som risikerer å gjøre seg medskyldig i alvorlige brudd på humanitærretten.

Dette medlem viser til § 4 c i fondets tidligere etiske retningslinjer:

«Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for […] salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene.»

Dette medlem merker seg at Etikkrådet i 2024 og 2025 gjennomførte en særlig vurdering av selskaper i fondets portefølje som selger våpen til Israel. Etikkrådet anbefalte da å ikke utelukke noen selskaper etter retningslinjene § 4 c. Hovedgrunnene til dette var ifølge Etikkrådet at

«leveransene enten besto av våpen eller militært materiell som retningslinjene ikke var ment å omfatte, for eksempel fordi det kun dreide seg om komponenter, eller fordi leveransene ikke lenger var pågående».

I 2025 kom det imidlertid fram at Oljefondet hadde kjøpt seg opp i det israelske selskapet Bet Shemesh. Oljefondet kjøpte seg først opp i Bet Shemesh i 2023 med en eierandel på 1,23 pst. og har deretter kjøpt seg opp til en eierandel på 2,25 pst. per utgangen av 2025. Bet Shemesh vedlikeholder bombefly til Israel som ved minst ett tilfelle har blitt brukt i en bombing som Human Rights Watch vurderer som folkerettsstridig og som rettet mot sivile mål. Dette medlem viser til at Etikkrådets leder har tatt selvkritikk for at Bet Semesh ikke ble ekskludert fra SPUs portefølje og at lederen i den forbindelse pekte på at de gamle retningslinjene kan risikere å ikke fange opp alle former for medvirkning til folkerettsstridige krigshandlinger. Dette medlem mener denne saken reiser et spørsmål om hvorvidt Etikkrådet har et regelverk og en praksis som er i stand til å fange opp mulige bidrag til menneskerettighetsbrudd.

Dette medlem vil minne om at § 4 var et atferdsbasert kriterium og ikke et produktkriterium. For å vurdere hvilke selskaper som skal ekskluderes fra fondets portefølje, er det altså ikke tilstrekkelig å vurdere hva slags type våpen det er snakk om. Vurderingen må også ta hensyn til på hva slags måte våpenet blir brukt. Dette medlem vil minne om at krigen i Gaza har kostet historisk mange sivile liv, herunder en stor andel kvinner og barn. En artikkel publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet estimerer at 75 000 mennesker ble drept i løpet av krigens 3–4 første måneder. 75 000 mennesker tilsvarer mellom 3 og 4 pst. av Gazas befolkning før krigen, noe som gjør krigen til en av de dødeligste konfliktene i verden. PRIO-forskere har også fastslått at sivile tap målt opp mot militære mål har vært spesielt høye i Gaza. Størrelsen på de sivile tapene skyldes til dels at Israel bruker store, uspesifikke bomber, men også at Israel fører massive angrep i tettbyggede strøk og ved sykehus som ifølge folkeretten skal skjermes. Dette medlem vil minne om at Norge i 2022 signerte Dublin-erklæringen som fordømmer bruken av eksplosiver i tettbygde strøk. Dette medlem mener de etiske retningslinjene bør oppdateres til å også gjelde våpen som blir brukt på en måte som særlig rammer sivile.

Fram til det ble stilt i bero, har Etikkrådet tolket kriteriet om salg av våpen til krigførende parter som begår alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten, slik at det kun kan anvendes på direktesalg fra selskap til stat. Dette medlem vil understreke at Israels folkemord på palestinerne ikke hadde vært mulig uten omfattende militær støtte fra USA og Tyskland. Siden en stor andel av våpenleveransene til Israel går via myndighetene i disse landene, risikerer en slik avgrensning av kriteriene å gjøre det umulig å oppfylle paragrafens intensjon om at SPUs investeringer ikke skal bidra til alvorlige brudd på humanitærretten. Dette medlem viser til at OECD og FNs veiledende retningslinjer for ansvarlig næringsliv ansvarliggjør hele leverandørkjeden, uavhengig av om det går via tredjeparter.

Dette medlem viser til Ekspertrådet for Statens pensjonsfond utlands rapport fra 23. januar 2026 hvor ekspertrådet advarer om at geopolitiske spenninger og stormaktsrivalisering kan gi lavere vekst i verdensøkonomien og dermed også lavere vekst i Oljefondet. Ekspertrådet trekker fram hvordan USA har knyttet tollsatser på importerte varer til andre lands beskatning av amerikanske teknologiselskaper og holdning til USAs ønske om å annektere Grønland som bidragsytende til disse spenningene.

Ved utgangen av 2025 var 12 400 mrd. kroner av SPUs økonomiske verdier plassert i USA. Det tilsvarer over halvparten av SPUs samlede økonomiske portefølje. Dette medlem mener Trump-administrasjonen fører en utenrikspolitikk og en næringspolitikk som gjør det stadig mer utrygt å investere i USA. Dette medlem påpeker også at det er et sentralt prinsipp i forvaltningen av SPU at investeringene skal spres utover for å redusere risiko. SPUs referanseindeks for aksjer er allerede tilordnet geografiske justeringsfaktorer som medfører at pensjonsfondets referanseindeks har en lavere andel i Nord-Amerika (USA og Canada) enn den underliggende indeksen. Hvilke land og geografiske regioner SPU skal være investert i, er altså et politisk spørsmål som det er praktisk mulig å justere ved å endre de geografiske justeringsfaktorene i SPUs referanseindeks.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre de geografiske justeringsfaktorene for pensjonsfondets referanseindeks på en måte som reduserer fondets økonomiske avhengighet av USA.»

Dette medlem viser til at SPU har store verdier plassert i amerikanske teknologiselskaper som jobber med kunstig intelligens. Dette har bidratt til en tendens til større konsentrasjon i referanseindeksen, noe som innebærer at avkastningen på SPUs investeringer i stor grad vil avhenge av avkastning på investeringer av kunstig intelligens i framtiden. Dette medlem viser til at NBIMs leder personlig har tatt til orde for mer bruk av kunstig intelligens i næringslivet, og at styrets egen vurdering av resultatene i årsrapporten for 2025 avslutter med å slå fast at NBIM skal være blant «the leaders in finance in the use of technology, particularly artificial intelligence». Dette medlem vil påpeke at den økonomiske og samfunnsmessige effekten av teknologier for kunstig intelligens fremdeles er svært omdiskutert. Bekymringer knytter seg særlig til hvordan teknologier for kunstig intelligens kan undergrave demokratiske prosesser ved å spre feilinformasjon og skjult politisk påvirkning i det offentlige ordskiftet. Det er derfor dette medlems klare oppfatning at det ikke oppfattes som politisk nøytralt eller som en del av lederen for NBIMs mandat å aktivt oppfordre næringslivet til å ta i bruk teknologier for kunstig intelligens.

I NBIMs årsrapport for 2025 kommer det fram at 28,5 pst. av fondets investeringer var i teknologi og at teknologiske selskaper, og da særlig de største selskapene i SPUs portefølje, bidro mest til avkastningen for året. Dette medlem viser til at det er omdiskutert hvorvidt prisene av amerikanske teknologiselskaper faktisk gjenspeiler de underliggende verdiene. Historisk sett har det vært store opp- og nedturer i aksjeverdiene tilknyttet ny teknologi, for eksempel rundt den såkalte IT-boblen på slutten av nittitallet. Dette medlem viser til rapporten fra Ekspertrådet for Statens pensjonsfond utland som anbefaler at risiko knyttet til høy konsentrasjon og verdsettelse i det amerikanske aksjemarkedet bør prioriteres i risikomålingen- og styringen, og at det også bør vurderes om dagens modell er godt nok egnet til å håndtere denne typen risiko.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at risiko knyttet til høy konsentrasjon og verdsettelse i det amerikanske aksjemarkedet prioriteres i risikomålingen og -styringen av SPU.»

«Stortinget ber regjeringen om å inkludere risiko knyttet til de samfunnsmessige konsekvensene av teknologier for kunstig intelligens i SPUs mandat.»

Dette medlem mener at fondet i større grad må sikre at forvaltningen skjer i tråd med grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø- og klimahensyn. Dette medlem viser til at det i meldingen påpekes at veksten i verdensøkonomien og avkastningen i finansmarkedet, og dermed også utviklingen i oljefondet, nå utfordres av «økt stormaktsrivalisering og geopolitisk usikkerhet», så vel som «tendenser til demokratisk forvitring, proteksjonisme, rivalisering mellom land og økonomisk frakobling». Dette medlem mener at NBIM på avgjørende punkter ikke forvalter fondet på måter som motvirker denne utviklingen, men at investeringer i land som Israel og USA tvert imot bidrar til og belønner demokratisk forvitring og destabiliserende utenrikspolitikk.

Dette medlem mener regjeringens påstand om at SPU ikke er et virkemiddel for å oppnå andre politiske mål enn økonomisk avkastning, og at det er viktig for fondets legitimitet å formidle at «fondet er en finansiell investor med armlengdes avstand fra politiske myndigheter i investeringsbeslutningene», er en urimelig og feilaktig påstand. Dette medlem mener tvert imot at forvaltningens legitimitet avhenger av at den foregår i tråd med verdier som har bred oppslutning i den norske befolkningen. Meningsmålinger viser at et klart flertall mener at SPU ikke skal være investert i selskaper som helt eller delvis bidrar til brudd på menneskerettighetene, og at nesten tre av fire nordmenn også er villige til å godta en lavere fondsavkastning av etiske hensyn. En offentlig formidling av at SPU ikke skal ha andre mål enn økonomisk avkastning, vil i dette medlems øyne ikke bidra til å styrke, men til å svekke fondets legitimitet i befolkningen.

Dette medlem er også av den klare oppfatning at regjeringens beslutning om å utelukke virksomhet i Russland etter fullskala-invasjonen av Ukraina i 2022 er et tydelig eksempel på at forvaltningen allerede er politisk. På samme måte må det anses som et politisk valg når regjeringen ikke ønsker å trekke SPUs investeringer ut av Israel til tross for at Israels folkerettsstridige krig og okkupasjon ikke er mindre brutal enn Russlands invasjonskrig i Ukraina. Likeledes må det oppfattes som politisk når Oljefondet velger å kjøpe seg opp i et selskap som leverer kunstig teknologi til Donald Trumps forfølgelse av migranter, eller når Oljefondets leder velger å ta til orde for økt bruk av teknologier for kunstig intelligens som har en uklar og omdiskutert samfunnseffekt.

Kriteriene for utelukkelse av selskaper, jf. de etiske retningslinjene, er i seg også et tydelig uttrykk for politiske verdier. Dette medlem viser også til at meldingen selv slår fast at SPU skal forvaltes ansvarlig, og at hensyn til miljø, samfunn og selskapsstyring derfor skal være en integrert del av forvaltningen. Ansvarlig forvaltning trekkes også fram i fondsmeldingen som et av kjennetegnene til SPUs investeringsstrategi. Dette medlem mener derfor det er selvmotsigende når meldingen samtidig hevder at fondet ikke skal være et politisk verktøy, og at denne påstanden i virkeligheten åpner for å forskjellsbehandle saker som prinsipielt sett er svært like, av hensyn til avkastning og Norges geopolitiske allianser.

Dette medlem merker seg at NBIMs terskel for å stemme for aksjonærforslag som omhandler klimarapportering og -målsettinger, fremdeles fremstår som høy. Dette medlem mener at NBIMs vegring for å stemme for forslag de anser for «detaljstyrende», medfører at fondet mister muligheter til å påvirke selskaper i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at NBIM senker terskelen for å stemme for klimaforslag på generalforsamlinger som er i tråd med Parisavtalen og fondets egne klimaforventninger og -målsettinger.»

Dette medlem viser til meldingens formulering om at «det skal være størst mulig åpenhet om forvaltningen». Dette medlem mener denne intensjonen undergraves av at det i motsetning til selskapene som er under observasjon eller utelukket basert på anbefalinger fra Etikkrådet, ikke gis offentlig informasjon om hvilke selskaper Norges Bank selv velger å selge seg ned i av risikobaserte hensyn. Større åpenhet på dette området ville styrket fondets rolle som standardsetter innen ansvarlig forvaltning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at NBIM årlig rapporterer detaljert om sine risikobaserte nedsalg knyttet til klima- og naturrisiko, inkludert hvilke sektorer og bærekraftstema som har vært avgjørende for beslutningene.»

Dette medlem merker seg at kullkriteriet i de etiske retningslinjene fortsatt er satt til 30 pst. for inntekter og virksomhet, 20 millioner tonn for utvinning og 10 000 MW for kraftkapasitet. Dette medlem mener disse grensene er for høye sett i lys av den globale nedtrappingen av kullkraft som trengs for å nå klimamålene. Dette medlem etterlyser derfor en mer ambisiøs tilnærming på dette målet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta endringer i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland slik at de lyder:

(2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer, enten:

• a) får 10 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull,

• b) baserer 10 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull,

• c) utvinner mer enn 10 millioner tonn termisk kull per år, eller

• d) har en kraftkapasitet på mer enn 5 000 MW fra termisk kull.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at selskaper som planlegger nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet, blir utelukket fra SPUs investeringsunivers.»

Dette medlem mener det har utviklet seg en avstand mellom staten Norges menneskerettslige forpliktelser, slik disse fremgår av konvensjoner Norge har forpliktet seg til, internasjonal sedvanerett og bindende resolusjoner i FNs sikkerhetsråd og rettsanvendelse i Den internasjonale domstolen (ICJ) på den ene siden og hva oljeformuen blir investert i på den andre. Etikkrådet har gjennom flere år tolket sitt mandat motsatt av det som skulle være rådets oppgave og snevret inn sin tolkning av folkeretten og dens implikasjoner for NBIMs investeringsvirksomhet. Dette medlem mener avstanden mellom staten Norges ansvar og NBIMs investeringsvirksomhet undergraver den nasjonale og internasjonale legitimiteten til forvaltningen av det norske folks pensjonsformue og at denne situasjonen må rettes opp av Stortinget. Dette medlem foreslår derfor å endre de etiske retningslinjene i tråd med det intensjonen var da mekanismen for uttrekk ble etablert, Etikkrådet ble opprettet og fondet fikk sitt etiske regelverk.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen presisere i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland at fondets investeringer ikke skal være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, herunder forpliktelsen om å ikke medvirke til folkerettsstridig okkupasjon.»