1.1 Sammendrag

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Sparingen i pensjonsfondet skal støtte opp under finansieringen av folketrygdens pensjonsutgifter og ivareta langsiktige hensyn ved anvendelsen av statens petroleumsinntekter, slik at petroleumsformuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Målet for investeringene er å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne finansielle målsettingen skal fondet forvaltes ansvarlig.

SPU er integrert i det finanspolitiske rammeverket. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til fondet, samtidig som det årlig overføres midler fra fondet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. En sterk vekst i verdien av SPU de to siste tiårene har gitt rom for en vesentlig økning i overføringene fra fondet, innenfor handlingsregelens rammer.

Handlingsregelen knytter bruken av fondsmidler over tid til forventet realavkastning av SPU, som er anslått til 3 pst. Uttaket i et normalår bør ligge godt under dette for å legge til rette for ekstra sparing, som kan benyttes ved store tilbakeslag i økonomien eller betydelige fall i fondsverdien.

SPU er blitt en stadig viktigere kilde til finansiering av offentlige utgifter, og i 2026 anslås det at om lag 27 pst. av utgiftene på statsbudsjettet dekkes av overføringene fra SPU. Fondet gir Norge en særlig frihet i den økonomiske politikken, men motstykket er at offentlige finanser er blitt mer knyttet til utviklingen i internasjonale finansmarkeder.

Gjennom etableringen av Statens pensjonsfond har norske politikere lagt til rette for en langsiktig forvaltning av petroleumsinntektene. Ulike regjeringer og storting har bidratt i utformingen av rammer som utgjør viktige premisser for fondet. Det har vært bred oppslutning om fondskonstruksjonen, handlingsregelen og investeringsstrategien for fondet. Bred forankring av risikoen som tas, er viktig for evnen til å holde fast ved den valgte strategien over tid, også i perioder med uro i finansmarkedene.

Valgene som er tatt av politiske myndigheter, har vært vesentlige for at Norge i dag har en stor finansformue. Den viktigste beslutningen er valget av aksjeandel. De politisk bestemte valgene har vært avgjørende for hoveddelen av samlet avkastning og risiko i pensjonsfondet. Om lag 97 pst. av verdien av SPU kommer fra tilførte midler og avkastningen av referanseindeksen fastsatt av Finansdepartementet.

Norges Bank og Folketrygdfondet har gitt betydningsfulle bidrag til verdiutviklingen av SPU og SPN både gjennom å gi råd om investeringsstrategien og ved å gjennomføre forvaltningen på en god måte til lave kostnader. Forvalterne har også oppnådd en avkastning som er høyere over tid enn det som følger av de politisk bestemte valgene.

Finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond og fastsetter investeringsstrategien og øvrige rammer for fondet. Beslutninger som er avgjørende for fondets avkastning og risiko, og rammene for den ansvarlige forvaltningen, er forankret i Stortinget.

Pensjonsfondet er ikke et virkemiddel for å oppnå andre politiske mål enn langsiktig sparing. Politiske prioriteringer tilgodeses over statsbudsjettet. Målet om høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko er viktig for fondets evne til å finansiere offentlige utgifter.

Norges Bank og Folketrygdfondet gjennomfører den operative forvaltningen innenfor forvaltningsmandater fastsatt av departementet. Investeringsbeslutninger og eierskapsutøvelse krever inngående kjennskap til selskapene og markedene fondene investeres i. Norges Bank og Folketrygdfondet foretar investeringer og utøver eierrettigheter i selskapene uavhengig av Finansdepartementet. Det gir en klar rolledeling og armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og investeringsbeslutninger i enkeltselskaper.

Det skal være størst mulig åpenhet om forvaltningen, innenfor rammene av en forsvarlig gjennomføring av forvaltningsoppdraget. Åpenhet er viktig for å bevare fondets legitimitet og tillit til forvaltningen. Samtidig vil det i noen tilfeller være begrensninger på graden av åpenhet av hensyn til fondets finansielle interesser.

Internasjonal handel og økonomisk integrasjon har vært viktig for veksten i verdensøkonomien og den høye avkastningen i finansmarkedene i tiårene bak oss. Denne utviklingen utfordres nå gjennom økt stormaktsrivalisering og geopolitisk usikkerhet, noe som igjen kan øke risikoen for en mer fragmentert verden og mindre økonomisk integrasjon. Tendenser til demokratisk forvitring, proteksjonisme, rivalisering mellom land og økonomisk frakopling vil også kunne svekke veksten i verdensøkonomien. Det vil i neste omgang kunne svekke fondets avkastning og evne til å finansiere offentlige utgifter.

SPU har vokst til å bli et av verdens største fond og er blitt mer synlig. Hvordan fondet forvaltes legges merke til. Når demokrati, åpenhet og fri presse utfordres, kan forventninger og ambisjoner innen ansvarlig forvaltning bli mer krevende å innfri. Det er samtidig økt risiko for at fondet vil kunne oppfattes som et uttrykk for norsk utenrikspolitikk, noe som i sin tur kan føre til motreaksjoner, slik Ekspertrådet pekte på i sin rapport for 2025, se omtale i avsnitt 3.1.

SPUs rammeverk må være godt tilpasset virkeligheten det opererer i. Å formidle tydelig at fondet er en finansiell investor med armlengdes avstand fra politiske myndigheter i investeringsbeslutningene, er viktig for å støtte opp om fondets legitimitet. For et stort fond som SPU finnes det ingen steder å gjemme seg. I møte med økt politisk og geopolitisk usikkerhet vil bred spredning av investeringene redusere sårbarheten for lokale eller regionale hendelser. Dette er likevel ingen garanti mot betydelige verdifall for fondet. Alvorlige hendelser kan ramme hele verdensøkonomien og dermed også fondet i vesentlig grad. Sammen med Norges Bank, følger departementet utviklingen tett.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til Meld. St. 7 (2025–2026) Statens pensjonsfond som består av SPU (utland) og SPN (Norge). Komiteen viser videre til at det ble avholdt åpen høring 5. mai 2026, der finansminister Jens Stoltenberg, sentralbanksjef Ida Wolden Bache, direktør for NBIM Nicolai Tangen, styreleder for Folketrygdfondet Siri Teigum og adm. direktør for Folketrygdfondet Kjetil Houg var invitert. Statens pensjonsfond utland har en sentral rolle i norsk økonomi og bidrar til å omdanne petroleumsinntekter til finansielle verdier som kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode.

Komiteen viser til gjeldende handlingsregel som sier at bruken av fondsmidler over tid skal følge den forventede realavkastningen av fondet, anslått til 3 pst. I statsbudsjettet for 2026 finansierer SPU 27 pst. I en verden preget av geopolitiske utfordringer er det en høyere risiko med sikte på fremtidig avkastning som krever tett oppfølging av forvaltningen av fondets verdier.

Komiteen merker seg at utviklingen gir Norge betydelig økonomisk handlefrihet, men samtidig bidrar til at norske offentlige finanser blir mer eksponert mot utviklingen i internasjonale finansmarkeder og geopolitisk risiko.

Komiteen understreker at dette forsterker behovet for en langsiktig, bredt forankret investeringsstrategi og etterlevelse av handlingsregelen.

Komiteens viser til at forvaltningen av fondet skal være langsiktig, ansvarlig og basert på et klart finansielt mål om høyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko.

Komiteen viser til at det er fastsatt etiske retningslinjer for SPU. SPU skal ikke investere i selskaper som er besluttet utelukket fra SPU i henhold til de etiske retningslinjene.

Komiteen viser til det pågående arbeidet med å gjennomgå det etiske regelverket i tråd med Stortingets vedtak av 4. november 2025, og ser frem til arbeidet som et nedsatt utvalg legger frem innen 15. oktober 2026.

Komiteen viser til at Folketrygdfondet har foreslått endringer i mandat for forvaltningen av SPN og forslaget om å innføre flytende regionvekter basert på justeringsfaktorer og lik statsobligasjonsandel for obligasjonsinvesteringer i Norge og Norden for øvrig.

Komiteen merker seg at departementet ikke legger opp til flytende geografiske andeler, men foreslår at det settes en fast vekt på 30 pst. for statsobligasjoner også i den nordiske delen av obligasjonsindeksen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at dagens modell med klare ansvarsforhold, høy grad av åpenhet og langsiktighet har tjent Norge godt, og bør videreføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at verdien av Statens pensjonsfond utland (SPU) har doblet seg på få år. Dette har medført at staten kan bruke betydelig mer penger fra fondet uten å være i brudd med handlingsregelen, og at overføringene fra fondet nå utgjør en stadig større andel av de årlige budsjettene. Disse medlemmer viser til at det de siste årene i praksis ikke har vært handlingsregelen som har begrenset pengebruken fra fondet, men pengebrukens innvirkning på norsk økonomi. Disse medlemmer viser videre til at man må kunne forvente at fondets verdi vil svinge betydelig. Ved kraftige børsfall og markedsuro kan verdien av fondet falle betydelig på kort tid. Dette kan igjen medføre at det blir vanskelig å redusere overføringene fra fondet til de årlige statsbudsjettene i tråd med handlingsregelen. Av hensyn til stabiliteten og forutsigbarheten i de årlige budsjettprosessene mener derfor disse medlemmer at det kan være fornuftig å utrede ulike mekanismer som kan bidra til å gjøre overføringene mer forutsigbare over tid. Disse medlemmer mener for eksempel at det bør utredes en glattingsmekanisme, der handlingsregelen baseres på verdien av fondet slik den fremkommer ved snittet av verdien i de foregående fem årene, justert for netto tilførsel til fondet. En slik snittbetraktning vil medføre at overføringene til staten vil være lavere enn med dagens modell i perioder der fondsverdien stiger kraftig, og at overføringene vil være lavere i perioder der verdien av fondet faller betydelig.