4.1 Sammendrag

Stortinget har i lov om Statens pensjonsfond gitt departementet ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN), se avsnitt 2.1. Den operative forvaltningen av SPN er delegert til Folketrygdfondet. Folketrygdfondet er et særlovselskap underlagt Finansdepartementet og forvalter SPN etter et mandat fastsatt av departementet. Forvaltningsmandatet beskriver de overordnede investeringsrammene i form av blant annet referanseindekser og bestemmelser om risikostyring, rapportering og ansvarlig forvaltning.

Grunnkapitalen i SPN stammer fra overskudd i trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og frem til slutten av 1970-tallet. Fra 1979 til og med 2024 var SPN et lukket fond. Det betyr at det verken ble overført midler til eller tatt midler ut av fondet, og avkastningen av investeringene ble lagt løpende til fondskapitalen. Fra og med 2025 foretas det årlige uttak fra SPN. Regelen for uttak innebærer at et beløp tilsvarende 3 pst. av fondsverdien ved årets begynnelse overføres til statsbudsjettet. Formålet med uttakene er å unngå at SPNs eierandeler i det norske aksjemarkedet blir for store.

Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Stortinget har gitt departementet ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN). Den operative forvaltningen av SPN er delegert til Folketrygdfondet.

Komiteen viser til at grunnkapitalen i SPN stammer fra overskudd i trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og frem til slutten av 1970-tallet. Fra 1979 til og med 2024 var SPN et lukket fond. Fra og med 2025 foretas det årlige uttak fra SPN og regelen for uttak innebærer at et beløp tilsvarende 3 pst. av fondsverdien ved årets begynnelse overføres til statsbudsjettet. Formålet med uttakene er å unngå at SPNs eierandeler i det norske aksjemarkedet blir for store. Komiteen merker seg at fondets størrelse kan gi eierandelsutfordringer i det norske markedet. Komiteen viser til at SPN ved utgangen av 2025 hadde en markedsverdi på 416,9 mrd. kroner. Det er en økning på om lag 36 mrd. kroner i løpet av året og at avkastningen for SPN i 2025 var 12,7 pst. målt i norske kroner før forvaltningskostnader var trukket fra.

Komiteen merker seg at SPN har levert gode resultater over tid og at forvaltningen vurderes som velfungerende. Komiteen merker seg at referanseindeksen for SPN er geografisk fordelt med 85 pst. i Norge og 15 pst. i de øvrige nordiske landene utenom Island.

Komiteen viser til at det er satt en øvre eierandelsgrense i enkeltselskaper. Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 pst. av enkeltselskaper i Norge og inntil 5 pst. i Danmark, Finland og Sverige. Fra og med 2025 gjøres det årlige uttak fra fondet for å redusere risikoen for å komme i brudd med eierandelsbegrensningen i norske selskaper. Komiteen merker seg at Folketrygdfondet er topp 3 eier i 52 norske selskaper.

Komiteen slutter seg til departementets vurdering om at det ikke er behov for større endringer i strategien nå.

Komiteen støtter de foreslåtte justeringene i mandatet for SPN, herunder endringer i obligasjonsindeksen.

Komiteen legger vekt på stabilitet og forutsigbarhet i forvaltningen av fondet

Komiteen vil understreke behovet for at disse forholdene inngår i vurderingen av fondets strategi og risikostyring.

Komiteen legger til grunn at fondet fortsatt skal være en finansiell investor.

Komiteen støtter de foreslåtte justeringene i mandatet for SPN, herunder endringer i obligasjonsindeksen. Komiteen støtter målet om stabilitet og forutsigbarhet i forvaltningen av fondet SPN og mener dette vil bidra til en kunnskapsbasert og robust utvikling av fondets strategi over tid.

Komiteen viser særlig til behovet for videre arbeid med obligasjonsporteføljen og støtter de foreslåtte justeringene i mandatet for SPN, herunder endringer i obligasjonsindeksen.

Komiteen legger vekt på stabilitet og forutsigbarhet i forvaltningen av fondet.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker seg at økt geopolitisk spenning påvirker verdensøkonomien og dermed også kan påvirke nasjonale forhold og SPN.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt av at Folketrygdfondet også forvalter Statens fond i Tromsø. Statens fond i Tromsø har allerede investert hele sin investeringsramme på 15 mrd. kroner. Fondet har uttalt at

«erfaringene så langt bekrefter at det finnes gode investeringsmuligheter for en langsiktig investor, med mange interessante kvalitetsselskaper i det nordiske markedet for mindre børsnoterte selskaper».

Da fondet ble besluttet opprettet, ble det samtidig bestemt at investeringsrammen kunne økes til 30 mrd. kroner etter at det er høstet noe erfaring. Fondet har nå vært operativt i om lag ett år, og erfaringene er gode.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke investeringsrammen for Statens fond i Tromsø (SFT) fra 15 til 30 mrd. kroner fra senest 1. januar 2027.»

Dette medlem er videre opptatt av at fondsmeldingen bør være en rapport over alle statens fond, og at det er uheldig at Statens fond i Tromsø (SFT) knapt omtales i årets fondsmelding. Dette medlem mener at Statens fond i Tromsø bør omtales breiere i neste års fondsmelding.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at investeringsuniverset for norsk statlig kapitalforvaltning historisk har blitt gradvis utvidet – fra obligasjoner til aksjer, og videre til eiendom og infrastruktur for fornybar energi. Denne gradvise utvidelsen har vært drevet av ønsket om å optimalisere risikojustert avkastning over tid, og forutsatt at kompetanse er bygget opp parallelt med at nye aktivaklasser er tatt i bruk.

Dette medlem viser til at europeiske institusjoner nå eksperimenterer med digitale aktiva i forvaltningen. Den tsjekkiske sentralbanken opprettet i 2025 en testportefølje i digitale aktiva med sikte på å høste erfaring. Luxembourg har avsatt en begrenset andel av sitt statlige fond til slike investeringer. Disse initiativene er ikke primært motivert av avkastningsoptimalisering, men av erkjennelsen at stat og institusjoner har behov for reell operasjonell kompetanse om en aktivaklasse som er i sterk vekst internasjonalt, og som berører finansiell infrastruktur, betalingssystemer og kapitalmarkedsregulering på en rekke politisk relevante måter.

Dette medlem mener det er grunn til å vurdere om norske statlige fond bør ta tilsvarende skritt for å sikre at norsk offentlig forvaltning bygger reell kompetanse om digitale aktiva. Statens fond i Tromsø, som ble opprettet i 2024 og forvalter midler over et langsiktig perspektiv, kan være egnet for en avgrenset pilot med dette for øye. En slik pilot bør utformes med klare rammer, begrenset kapitalallokering og tydelige læringsmål, og ikke primært som en avkastningsstrategi.

Dette medlem understreker at kompetanseoppbygging på nye finansielle instrumenter og infrastruktur er i norsk nasjonal interesse, uavhengig av kortsiktige markedsvurderinger. Det er bedre at norsk forvaltning forstår disse markedene fra innsiden, enn at den møter dem uforberedt når regulatoriske og finanspolitiske beslutninger krever det.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Statens fond i Tromsø kan gis adgang til å avsette en begrenset andel av fondskapitalen til investeringer i digitale aktiva, med formål om kompetanseoppbygging og erfaringshøsting, og legge frem en slik vurdering for Stortinget.»