Sikker nettleser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt er opptatt av at det bør utvikles en nasjonal låst nettleser som alle skoler skal ha tilgang på til bruk i vurderingssituasjoner, og støtter på bakgrunn av dette representantforslaget punkt 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vektlegge hvordan både lærere og elever rapporterer om en ukontrollert bruk av kunstig intelligens i skolen. Dette kan skade tilliten mellom lærer og elev, og elever seg imellom.

Flertallet vil også advare om at juks med bruk av kunstig intelligens vil bryte ned tilliten til hele karaktersystemet. Når institusjonene og elvene ikke lenger kan være sikre på verdien av vurderingen som blir gitt, er det svært ødeleggende for utdanningen og for elevens motivasjon.

Flertallet mener at førsteprioritet må være å sikre vurderingssituasjonene. Det innebærer å kunne gjennomføre vurderinger uten tilgang til KI, både på eksamen, prøver og tentamen. Kommuner og fylkeskommuner må derfor få tilgang til tekniske løsninger som gjør det mulig å gjennomføre vurderinger på en trygg måte og sikre rettferdig karaktersetting. En sikker nettleser begrenser tilgangen til andre nettsider, apper, KI-verktøy, meldingsplattformer og lagrede hjelpemidler under gjennomføringen.

Flertallet mener det er et nasjonalt ansvar å sørge for at vurderinger kan gjennomføres på en rettferdig måte, og at læreren har et pålitelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sørge for at alle skoler har tilgang til en ‘sikker nettleser’ som kan brukes til å gjennomføre skriftlige vurderinger gjennom hele året.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve behovet for å ha lik karakterbedømming landet over. I dag er det store forskjeller i hvordan KI brukes i opplæringen og håndteres i vurderingssituasjoner. Enkelte kommuner forbyr KI helt, andre forsøker å legge til rette for bruk, mens mange skoleeiere i praksis overlater håndteringen til den enkelte lærer. En sikker nettleser er heller ikke tilgjengelig for alle eksamener før våren 2027.

Disse medlemmer støtter forslaget om å gi tilgang til sikker nettleser i vurderingssituasjoner. Disse medlemmer er imidlertid overbevist om at det, spesielt i videregående opplæring, er behov for å ha sikker nettleser tilgjengelig også i undervisningssituasjoner hvor det ikke forekommer vurdering. Disse medlemmer viser i den forbindelse til høringsinnspillet fra Norsk lektorlag hvor det står at:

«Lærere og lektorer må selv kunne velge når de ønsker å gjennomføre undervisningen uten at elever bruker KI. Sikre nettlesere er et viktig verktøy for dette.»

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring, jf. Dokument 8:273 (2025–2026). Komiteen har behandlet forslaget i Innst. 270 S (2025–2026).

Dette medlem viser videre til vedtak nr. 260 i forbindelse med Stortingets votering over forslag i Innst. 12 S (2025–2026) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, hvor et samlet Stortinget stemte for Venstres forslag om å be regjeringen:

«[…] utrede behovet for en nasjonal ordning for å gjøre låste nettlesere tilgjengelig for alle skoler for bruk i undervisning.»

Retningslinjer for bruk av KI i skolen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at når det gjelder bruk av KI i opplæringen, er dagens situasjon preget av for stor variasjon og for lite forpliktende føringer. Samtidig vil disse medlemmer understreke betydningen av lærernes metodefrihet og profesjonelle skjønn. Skolen er avhengig av tillit til profesjonen, og tydeligere nasjonale retningslinjer må derfor kombineres med et handlingsrom som gjør det mulig for lærere og skoleledere å gjøre gode pedagogiske vurderinger lokalt.

Disse medlemmer mener videre at det er viktig å legge til rette for at KI kan brukes der teknologien har en læringsfremmende funksjon, samtidig som det settes tydelige grenser der bruken undergraver læring, innsats og rettferdig vurdering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener et digitalisert arbeidsliv taler for at elever på høyere trinn må få en forståelse av hvordan teknologien fungerer, hvilke etiske problemstillinger den reiser, og hvordan den kan brukes kritisk i læringsarbeidet. KI kan også være læringsfremmende i enkelte situasjoner, for eksempel som støtte for elever med lærevansker eller som sparringspartner i skriveprosesser.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil likevel advare mot en naiv holdning til teknologien som nå rulles ut i skolene. Forskning er tydelig på at de grunnleggende ferdighetene fremdeles er avgjørende for å kunne benytte seg av verktøyene på en god måte. Samtidig som feil bruk av ulike verktøy vil være til hinder for godt læringsutbytte.

Dette flertallet er også overbevist om at verktøyenes rolle i skolen er av nasjonal betydning. Lærere, kommuner og fylkeskommuner har ikke ansvaret alene for hva slags opplæring elevene får i kunstig intelligens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at flere organisasjoner i sine skriftlige innspill støtter forslaget om å sikre tydelige og alderstilpassede retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre tydelige og alderstilpassede retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener i likhet med flere av høringsinstansene at det er viktig med retningslinjer, men vil samtidig i likhet med Lektorlaget understreke at

«[…] nasjonale skolemyndigheter må stille konkrete krav til lokale skolemyndigheter (ikke bare råd og anbefalinger), og det må følge ressurser, støtte og kompetansetiltak med forventningene. Vi støtter spesielt et føre-var-prinsipp på de laveste trinnene.»

Komiteens medlem fra Venstre slutter seg til den viktige påpekningen som Utdanningsforbundet formidlet i sitt skriftlige høringsinnspill, hvor de skriver at

«selv om innholdet i slike retningslinjer ikke er nærmere konkretisert, er det viktig at det åpnes for at KI kan ha en læringsfremmende rolle i bestemte sammenhenger, blant annet som støtte for elever med lærevansker eller som et verktøy i skrive- og læreprosesser.»

Hjelpemidler ved eksamen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt er opptatt av eksamensformer som gir elevene en god mulighet til å vise hva de har lært i faget. Det er viktig med trygg gjennomføring med tanke på rettferdighet og imøtegåelse av KI-utfordringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil fremheve behovet for å sikre pålitelige vurderingssituasjoner. Flere høringsinstanser peker på at lærere i dag bruker mye tid på å etterprøve om elevarbeid er selvstendig utført, noe som går på bekostning av undervisning, faglig tilrettelegging og oppfølging. Dette viser etter disse medlemmers syn behovet for tydeligere nasjonale rammer og bedre verktøy. Disse medlemmer understreker samtidig at teknologiske tiltak alene ikke er tilstrekkelig. Vurderingsformene må også utvikles slik at eleven i størst mulig grad får vist sin faktiske kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at eksamensformer skal være en individuell vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter i faget. Eksamensordninger og oppgaveutforming må sikre at det er eleven selv som får vist sin faktiske kunnskap og ferdigheter i faget.

Disse medlemmer er bekymret for at dagens eksamensformer ikke godt nok avdekker hvilke kunnskaper elevene faktisk har, i møte med ulike verktøy for kunstig intelligens. Enten fordi det er uklart hvilke hjelpemidler elevene faktisk har tilgang til, eller fordi skolene ikke klarer å avdekke når kunstig intelligens blir benyttet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Venstre vil også advare mot forslag som ukritisk omfavner kunstig intelligens. Selv om verktøyene gir store muligheter, også i skolen, er en innfasing av verktøyene i gjennomføringen av eksamener en uegnet måte å avdekke hvilke kunnskaper elevene faktisk besitter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre eksamensformene i skolen slik at flere eksamener gjennomføres med begrenset tilgang til hjelpemidler under eksamen og i forberedelsestiden, herunder endre muntlig eksamen og muntlig-praktisk eksamen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er skeptiske til representantforslaget punkt 3 om å endre eksamensformene slik at flere eksamener gjennomføres med begrenset tilgang til hjelpemidler under eksamen og i forberedelsestiden. Disse medlemmer mener at det er viktig at elevene også lærer seg å anvende KI på en læringsfremmende måte, og sikre en klok bruk av KI blant elevene. Dette gjelder også under eksamen og i forberedelsestiden. Allikevel er det et udekket kunnskapsbehov i kommunene og blant skolelederne om hvordan man både forholder seg til bruken av kunstig intelligens i skolen, og hvordan det anvendes på en klok måte. Disse medlemmer viser blant annet til LNU som skriver i sitt skriftlige innspill at:

«Sentrale myndigheter har altså delegert og dermed fragmentert det som burde være sentralt regulert juridisk nobrottsarbeid. Delegeringen har også en kostnadsside, da det er lite stordriftsfordeler i at hver skoleeier skal finne ut hva som er best – eller ikke. I tillegg innebærer dette en ansvarsfraskrivelse som gir ulike premisser og forhold for elever som etter loven skal ha likeverdig opplæring og vurdering, så de kan gå ut med vitnemål som skal kunne sammenliknes med hverandre.

I LNU har vi fortsatt en forventning om at de folkevalgte tar ansvar for et udekket behov for lik tilgang til og regulering av generativ KI i opplæring. Så lenge lærere har et ansvar for å vurdere elevers kunnskaper og kompetanse når de er ferdige med opplæringa, så har myndighetene et ansvar for å legge til rette for at dette lar seg gjøre.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale faglige råd om alternative vurderingsformer som både anvender KI og som forhindrer juks ved bruk av KI.»