1.1 Sammendrag

Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i flere lover på finansmarkedsområdet; bokføringsloven, verdipapirhandelloven, regnskapsførerloven, finanstilsynsloven og DORA-loven, i tillegg til retting av en inkurie i folkefinansieringsloven.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til Prop. 44 L (2025–2026) Endringer i bokføringsloven og enkelte andre lover på finansmarkedsområdet (pliktig digital bokføring og e-fakturering mv.), som inneholder forslag til endringer i bokføringsloven, verdipapirhandelloven, regnskapsførerloven, finanstilsynsloven, DORA-loven samt en retting i folkefinansieringsloven.

Saken gjelder i hovedsak en modernisering og videreutvikling av regelverket på finansmarkedsområdet, med særlig vekt på økt digitalisering, effektivisering og styrket robusthet i finanssektoren.

2.1 Sammendrag

Bakgrunnen for de ulike lovforslagene omtales i kapittel 2 i proposisjonen.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til kapitlene 3 til 7 nedenfor i denne innstillingen.

3.1 Sammendrag

I kapittel 3 i proposisjonen fremmer departementet forslag om å innføre pliktig digital bokføring og bruk av e-faktura. Forslaget omfatter bokføringspliktige virksomheter og innebærer forslag til endringer i bokføringsloven.

Bakgrunn, gjeldende rett, høring, departementets vurdering, konsekvenser og merknader til de enkelte bestemmelser i bokføringsloven er nærmere omtalt i punkt 2.1, kapittel 3, punkt 8.1 og 9.1 i proposisjonen.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at det foreslås å innføre pliktig digital bokføring og krav om bruk av e-faktura mellom bokføringspliktige virksomheter. Forslaget er begrunnet med behov for forenkling, bedre ressursutnyttelse og tilrettelegging for automatiserte prosesser i regnskaps- og bokføringsarbeidet. Komiteen viser til at e-fakturering allerede er utbredt i Norge, og at flere land i Europa har innført eller planlegger tilsvarende krav som ledd i en bredere digitalisering av økonomiforvaltningen.

Komiteen viser til at forslaget om pliktig digital bokføring og elektronisk faktura mellom bokføringspliktige virksomheter bl.a. er begrunnet i betydelige forenklings- og effektiviseringsgevinster for næringslivet og forvaltningen. Komiteen understreker viktigheten av reell standardisering for å kunne realisere disse gevinstene, herunder redusert kompleksitet, økt grad av automatisering og mer effektiv samhandling på tvers av virksomheter og systemer.

Samtidig vil komiteen peke på at innføringen av nye krav må skje på en måte som tar hensyn til praktiske og økonomiske konsekvenser for foretakene. For enkelte virksomheter og bransjer som i dag benytter veletablerte og velfungerende løsninger, kan en rask overgang til ett obligatorisk standardformat innebære omstillingskostnader og midlertidig redusert effektivitet. Komiteen viser i denne sammenheng til departementets omtale av unntakshjemmelen, og legger til grunn at denne benyttes på en hensiktsmessig og fleksibel måte der særlige forhold tilsier det. Komiteen mener det er viktig å balansere hensynet til enhetlig standardisering med behovet for en praktisk gjennomførbar innfasing for næringslivet.

Komiteen vil samtidig understreke at det er en forutsetning at eventuelle unntak eller overgangsordninger ikke undergraver formålet med regelverket. De samfunnsøkonomiske gevinstene som ligger til grunn for forslaget, herunder forenkling, kostnadsreduksjoner og økt effektivitet, skal søkes realisert.

Komiteen understreker at digitalisering av bokførings- og rapporteringsprosesser kan gi betydelige effektiviseringsgevinster, men legger samtidig til grunn at hensynet til sikkerhet, personvern og næringslivets administrative byrder må ivaretas i det videre arbeidet.

Komiteen slutter seg med dette til regjeringens forslag til endringer i bokføringsloven.

4.1 Sammendrag

I kapittel 4 i proposisjonen fremmer departementet forslag til endring av verdipapirhandelloven om at samtykke til elektronisk kommunikasjon fra utsteder til aksjeeier kan gis stilltiende, så lenge generalforsamlingen har samtykket til dette.

Bakgrunn, gjeldende rett, høring, departementets vurdering, konsekvenser og merknad til endring i verdipapirhandelloven er nærmere omtalt i punkt 2.2, kapittel 4, punkt 8.2 og 9.2 i proposisjonen.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg forslaget om endring i verdipapirhandelloven knyttet til elektronisk kommunikasjon mellom utsteder og aksjeeier.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til endring i verdipapirhandelloven.

6.1 Sammendrag

I kapittel 6 i proposisjonen foreslås endringer i finanstilsynsloven som innebærer at begrensninger i regjeringens og departementets instruksjons- og omgjøringsmyndighet ikke vil gjelde for oppgaver og kompetanse Finanstilsynet måtte få etter sikkerhetsloven. Det foreslås videre en hjemmel til å fastsette i forskrift hvilket organ som skal behandle klager over Finanstilsynets vedtak dersom det er tvil om det er Finanstilsynsklagenemnda eller departementet som er rett klageinstans.

Bakgrunn, gjeldende rett, høring, departementets vurdering, konsekvenser og merknader til de enkelte bestemmelser er nærmere omtalt i punkt 2.4, kapittel 6, punkt 8.4 og 9.4 i proposisjonen.

6.2 Komiteens merknader

Når det gjelder finanstilsynsloven, viser komiteen til forslag om å klargjøre begrensninger i instruksjons- og omgjøringsmyndighet der Finanstilsynet får oppgaver etter sikkerhetsloven, samt å gi hjemmel til å fastsette nærmere regler om klageinstans i tilfeller der dette er uklart.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til endringer i finanstilsynsloven.

7.1 Sammendrag

I kapittel 7 i proposisjonen fremmes forslag om departementets mulighet for å gi DORA-forordningen anvendelse for andre foretak enn det som i dag følger av DORA-loven, avgiftsdekning ved TLPT (avansert testing av foretakets motstandsdyktighet mot cyberangrep osv.) og hjemmel for departementet til å gi Norges Bank mulighet til å kreve inn bidrag til kostnadsdekning fra foretak som pålegges TLPT.

Bakgrunn, gjeldende rett, høring, departementets vurdering, konsekvenser og merknader til de enkelte bestemmelser er nærmere omtalt i punkt 2.5, kapittel 7, punkt 8.5 og 9.5 i proposisjonen. Opprettingen i folkefinansieringsloven er omtalt i punkt 9.6 i proposisjonen.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til forslagene knyttet til DORA-loven, herunder adgang til å utvide virkeområdet, regulering av kostnadsdekning ved avansert testing av digital motstandsdyktighet (TLPT) samt hjemmel for å gi Norges Bank adgang til å kreve inn bidrag fra foretak som omfattes av slike tester.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til mindre endringer i DORA-loven og opprettingen i folkefinansieringsloven.