Hovudinnhaldet i proposisjonen

I proposisjonen blir det foreslått ei lov som skal gi rammene for ei særskild kompensasjonsordning for ei gruppe oljearbeidarar som blei utsette for helseskadelege kjemikalium i arbeidet offshore i den tidlege fasen av norsk petroleumsverksemd.

Lovforslaget følger opp anbefalingane frå Oljepionerkommisjonen i NOU 2022:19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning.

Proposisjonen følger også opp Stortingets oppmodingsvedtak nr. 220 (2024–2025), der regjeringa i arbeidet med kompensasjon for oljepionerane blei beden om å legge ei særskild kompensasjonsordning til grunn, i tråd med anbefalingane frå NOU 2022:19, jf. Representantforslag 16 S (2024–2025) og Innst. 101 S (2024–2025).

Det blir foreslått å sette kompensasjonen etter lova til åtte gonger grunnbeløpet i folketrygda, 1 041 280 kroner etter dagens G-verdi. Det blir såleis ikkje lagt opp til at beløpet skal graderast, for eksempel etter uføregrad. Det blir foreslått å gi kompensasjonen til etterlatne dersom den avdøde oppfylte kriteria i kompensasjonsordninga.

Det blir også foreslått å opprette ei uavhengig nemnd som skal behandle søknader om kompensasjon. Det er i proposisjonen foreslått reglar om blant anna samansetting og saksbehandling i nemnda.

Det blir tatt fleire grep for å sikre ei mest mogleg effektiv, og på same tid trygg, behandling av søknadene. Som det vil gå fram av proposisjonen, legg ein opp til at nemnda kan nytte eit hurtigspor, utan nærmare arbeidsmedisinsk utgreiing, når den framlagde dokumentasjonen gir grunnlag for det. For andre tilfelle blir det lagt opp til at det vil vere tilstrekkeleg med ei forenkla arbeidsmedisinsk utgreiing. For å sikre ei effektiv saksbehandling i nemnda blir det også lagt fram forslag om ei forenkla behandling i nemnda dersom det er openbert at vilkåra for å få økonomisk kompensasjon ikkje er oppfylte.

Slik tilfellet var for den tidlegare kompensasjonsordninga for pionerdykkarane, blir det foreslått at vedtak i nemnda skal vere endelege i forvaltningsrettsleg forstand. Det blir derfor ikkje foreslått å etablere ei eiga klageordning for kompensasjonsordninga. Vedtak i nemnda kan på vanleg måte bringast inn for domstolane, som kan prøve alle sider av saka.

Kompensasjonsordninga føreset behandling av personopplysningar, og det blir foreslått å fastsette uttrykkeleg at nemnda skal ha høve til å behandle slike opplysningar, inkludert såkalla særlege kategoriar personopplysningar etter artikkel 9 i personvernforordninga. Det blir vidare foreslått at det skal gå fram av lova at nemnda skal ha høve til å hente inn opplysningar frå blant anna myndigheiter, forsikringsselskap og søkaren sine tidlegare arbeidsgivarar som er nødvendige for å behandle søknader om kompensasjon.

Det blir foreslått at det skal gjerast frådrag for tidlegare utbetalt kompensasjon eller erstatning frå arbeidsgivar for den same skaden eller sjukdommen som det blir søkt om kompensasjon for. Det blir vidare foreslått at søkaren skal ha uttrykt plikt til å opplyse nemnda om vedkommande har tatt imot slike utbetalingar. Det blir også foreslått ein eigen heimel for tilbakebetaling ved for høg eller urettmessig utbetalt kompensasjon.

Ordninga bør likestille norske og utanlandske arbeidstakarar. Det skal derfor ikkje stillast krav om for eksempel norsk statsborgarskap eller medlemskap i folketrygda for å kunne ha rett til kompensasjon etter lova.

NOU 2022:19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning har vært på høyring.

Høyringsinstansane som har uttalt seg, støttar i hovudsak forslaget frå kommisjonen om å etablere ei særskild kompensasjonsordning for ei gruppe oljearbeidarar. Ein visesr til kapittel 4.2 proposisjonen, der synet til høyringsinstansane er gjort greie for.

I kapittel 2 i proposisjonen er bakgrunnen for lovforslaget gjort greie for, og i kapittel 3 er utgreiing og forslag frå kommisjonen gjort greie for.

Departementet sine vurderingar og forslag er detaljert gjort greie for i kapittel 5.

Stortinget har løyvd 14 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2025 for å få på plass dei praktiske førebuingane med ordninga.

Det blir anslått at dei totale administrative kostnadene for ordninga blir 62 mill. kroner. Det vil vere usikkerheit knytt til talet på søknader som kjem inn, blant anna fordi det alltid vil vere eit visst antal søkarar som ikkje vil oppfylle krava.

Den største drivaren for kostnadene er kompensasjonsutbetalinga. Dei samla utbetalingane som følge av ordninga er venta å vere 511 mill. kroner.

Det er anslått at omtrent 650 personar vil oppfylle kriteria for å kunne få kompensasjon. Om lag 160 av desse personane har tidlegare fått erstatning som vil komme til frådrag i ei eventuell ny kompensasjonsutbetaling.