Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026)

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Innledning

Hovudinnhaldet i proposisjonen

I proposisjonen blir det foreslått ei lov som skal gi rammene for ei særskild kompensasjonsordning for ei gruppe oljearbeidarar som blei utsette for helseskadelege kjemikalium i arbeidet offshore i den tidlege fasen av norsk petroleumsverksemd.

Lovforslaget følger opp anbefalingane frå Oljepionerkommisjonen i NOU 2022:19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning.

Proposisjonen følger også opp Stortingets oppmodingsvedtak nr. 220 (2024–2025), der regjeringa i arbeidet med kompensasjon for oljepionerane blei beden om å legge ei særskild kompensasjonsordning til grunn, i tråd med anbefalingane frå NOU 2022:19, jf. Representantforslag 16 S (2024–2025) og Innst. 101 S (2024–2025).

Det blir foreslått å sette kompensasjonen etter lova til åtte gonger grunnbeløpet i folketrygda, 1 041 280 kroner etter dagens G-verdi. Det blir såleis ikkje lagt opp til at beløpet skal graderast, for eksempel etter uføregrad. Det blir foreslått å gi kompensasjonen til etterlatne dersom den avdøde oppfylte kriteria i kompensasjonsordninga.

Det blir også foreslått å opprette ei uavhengig nemnd som skal behandle søknader om kompensasjon. Det er i proposisjonen foreslått reglar om blant anna samansetting og saksbehandling i nemnda.

Det blir tatt fleire grep for å sikre ei mest mogleg effektiv, og på same tid trygg, behandling av søknadene. Som det vil gå fram av proposisjonen, legg ein opp til at nemnda kan nytte eit hurtigspor, utan nærmare arbeidsmedisinsk utgreiing, når den framlagde dokumentasjonen gir grunnlag for det. For andre tilfelle blir det lagt opp til at det vil vere tilstrekkeleg med ei forenkla arbeidsmedisinsk utgreiing. For å sikre ei effektiv saksbehandling i nemnda blir det også lagt fram forslag om ei forenkla behandling i nemnda dersom det er openbert at vilkåra for å få økonomisk kompensasjon ikkje er oppfylte.

Slik tilfellet var for den tidlegare kompensasjonsordninga for pionerdykkarane, blir det foreslått at vedtak i nemnda skal vere endelege i forvaltningsrettsleg forstand. Det blir derfor ikkje foreslått å etablere ei eiga klageordning for kompensasjonsordninga. Vedtak i nemnda kan på vanleg måte bringast inn for domstolane, som kan prøve alle sider av saka.

Kompensasjonsordninga føreset behandling av personopplysningar, og det blir foreslått å fastsette uttrykkeleg at nemnda skal ha høve til å behandle slike opplysningar, inkludert såkalla særlege kategoriar personopplysningar etter artikkel 9 i personvernforordninga. Det blir vidare foreslått at det skal gå fram av lova at nemnda skal ha høve til å hente inn opplysningar frå blant anna myndigheiter, forsikringsselskap og søkaren sine tidlegare arbeidsgivarar som er nødvendige for å behandle søknader om kompensasjon.

Det blir foreslått at det skal gjerast frådrag for tidlegare utbetalt kompensasjon eller erstatning frå arbeidsgivar for den same skaden eller sjukdommen som det blir søkt om kompensasjon for. Det blir vidare foreslått at søkaren skal ha uttrykt plikt til å opplyse nemnda om vedkommande har tatt imot slike utbetalingar. Det blir også foreslått ein eigen heimel for tilbakebetaling ved for høg eller urettmessig utbetalt kompensasjon.

Ordninga bør likestille norske og utanlandske arbeidstakarar. Det skal derfor ikkje stillast krav om for eksempel norsk statsborgarskap eller medlemskap i folketrygda for å kunne ha rett til kompensasjon etter lova.

NOU 2022:19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning har vært på høyring.

Høyringsinstansane som har uttalt seg, støttar i hovudsak forslaget frå kommisjonen om å etablere ei særskild kompensasjonsordning for ei gruppe oljearbeidarar. Ein visesr til kapittel 4.2 proposisjonen, der synet til høyringsinstansane er gjort greie for.

I kapittel 2 i proposisjonen er bakgrunnen for lovforslaget gjort greie for, og i kapittel 3 er utgreiing og forslag frå kommisjonen gjort greie for.

Departementet sine vurderingar og forslag er detaljert gjort greie for i kapittel 5.

Stortinget har løyvd 14 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2025 for å få på plass dei praktiske førebuingane med ordninga.

Det blir anslått at dei totale administrative kostnadene for ordninga blir 62 mill. kroner. Det vil vere usikkerheit knytt til talet på søknader som kjem inn, blant anna fordi det alltid vil vere eit visst antal søkarar som ikkje vil oppfylle krava.

Den største drivaren for kostnadene er kompensasjonsutbetalinga. Dei samla utbetalingane som følge av ordninga er venta å vere 511 mill. kroner.

Det er anslått at omtrent 650 personar vil oppfylle kriteria for å kunne få kompensasjon. Om lag 160 av desse personane har tidlegare fått erstatning som vil komme til frådrag i ei eventuell ny kompensasjonsutbetaling.

Komiteens behandling

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Morten Sandanger, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Andersen, Bjørnar Laabak, Morten Wold og Sebastian Saltrø Ytrevik, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til Prop. 7 L (2025–2026) Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026).

Komiteen viser til at det i proposisjonen blir foreslått en lov som skal gi rammene for en særskilt kompensasjonsordning for en gruppe oljearbeidere som ble utsatt for helseskadelige kjemikalier i arbeidet offshore i den tidlige fasen av norsk petroleumsvirksomhet.

Lovforslaget følger opp anbefalingene fra Oljepionerkommisjonen i NOU 2022:19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning.

Komiteen viser til at lovforslaget også følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 220 (2024–2025), der regjeringen i arbeidet med kompensasjon for oljepionerene ble bedt om å legge en særskilt kompensasjonsordning til grunn, i tråd med anbefalingene fra NOU 2022:19 og Stortingets behandling av Innst. 101 S (2024–2025), jf. Representantforslag 16 S (2024–2025) om en særskilt kompensasjonsordning for oljepionerene.

Komiteen viser til at det blir foreslått å sette kompensasjonen etter loven til åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden, 1 041 280 kroner etter dagens G-verdi. Det blir således ikke lagt opp til at beløpet skal graderes, for eksempel etter uføregrad. Det blir foreslått å gi kompensasjonen til etterlatte dersom den avdøde oppfylte kriteriene i kompensasjonsordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener regjeringen ikke fulgte intensjonen bak Stortingets vedtak om kompensasjon til oljepionerene da de i sitt forslag til statsbudsjett la erstatningen på 8 G. Dette er knappe 12,3 pst. av kompensasjonen som tidligere er gitt til nordsjødykkerne, som pådro seg skader i samme alvorlighetsgrad.

Flertallet mener at det ikke foreligger noen dokumentasjon som rettferdiggjør en diskriminering mellom de som ble skadet over og under vann. De helsemessige belastningene, de økonomiske tapene og den manglende oppfølgingen oljepionerene ble utsatt for mens de bygde opp en av landets viktigste næringer, er betydelige.

Flertallet mener staten har et moralsk og økonomisk ansvar for å gi fullverdig oppreisning til oljepionerene og deres etterlatte på samme nivå som nordsjødykkerne.

Flertallet vil fremheve at oljepionerene var med på å bygge opp en industri som har vært avgjørende for Norges økonomiske utvikling. Mange av dem ble eksponert for helse- og miljøskadelige stoffer under arbeidsforhold som ikke tilfredsstilte de sikkerhetsstandardene vi i dag anser som nødvendige og grunnleggende. Det har i ettertid vist seg at denne eksponeringen har gitt alvorlige helsemessige konsekvenser, ofte med lang latenstid og kompliserte sykdomsbilder.

Flertallet mener at det bør legges til grunn et kompensasjonsbeløp 65 G, slik det ble gjort for nordsjødykkerne.

Flertallet mener det er et rettferdig utgangspunkt og gir en anerkjennelse av omfanget av og alvorligheten i de helseskadene oljepionerene er påført. 65 G vil også, langt på vei, hensynta det betydelige inntektstapet mange har hatt som følge av sykdom og varig redusert arbeidsevne.

Flertallet støtter lovproposisjonen, men mener regjeringen Støres forslag om en kompensasjon tilsvarende åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden er altfor lavt. Etter flertallets syn burde denne kompensasjonen økes til 65 G. Flertallet mener det er viktig at man kommer til enighet om en høyere kompensasjon senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Flertallet mener det er viktig å sikre at oljepionerene får en kompensasjon så raskt som mulig, og støtter en første utbetaling tilsvarende åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden, som en av to delutbetalinger som skal tilsvare totalt 65 G.

Flertallet støtter at kompensasjonen skal utbetales som en engangsutbetaling og ikke være skattepliktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte forhandlinger om en kompensasjon til kjemikalieskadde oljepionerer, slik at de mottar en total kompensasjon på 65 G (grunnbeløpet i folketrygden), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i statsbudsjettet for 2027.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller seg bak innholdet i proposisjonen og støtter det fremlagte lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter de foreslåtte rammene for den særskilte kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljearbeidere i den tidlige fasen av norsk petroleumsvirksomhet. Samtidig mener disse medlemmer at kompensasjonsnivået på åtte ganger grunnbeløpet (8 G) i folketrygden er for lavt og derfor bør heves.

Disse medlemmer peker på at oljepionerene tok på seg en viktig jobb for fellesskapet og skapte verdier vi som samfunn kommer til å ha glede av i mange generasjoner fremover. Videre viser disse medlemmer til at oljepionerene jobbet på sokkelen i en tid der arbeidstakervernet var mye svakere, og at mange som følge av dette ble utsatt for helseskadelige eksponeringsforhold som man ikke fant for andre tilsvarende grupper i landbasert virksomhet på samme tid.

Disse medlemmer mener at kompensasjonen på 8 G bør utbetales så snart som mulig, og at regjeringen senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027 må komme tilbake til Stortinget med et forbedret kompensasjonsnivå som kan etterbetales. Disse medlemmer mener det er riktig at tilleggsutbetalinger av særskilt kompensasjon over 8 G skal differensieres etter skade og uføregrad.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå et forbedret kompensasjonsnivå for oljepionerene og nye regler for kompensasjon over 8 G (grunnbeløpet i folketrygden) som differensierer kompensasjonen etter skade og uføregrad, og komme tilbake til Stortinget innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sikkerhetsventilen og mener at to år er for kort tid når oljepionerene i løpet av den perioden skal klare å tilegne seg informasjon om ordningens omfang og krav, finne frem til egnet dokumentasjon, klare å søke gjennom den etablerte digitale søknadsportalen og få en beslutning fra nemnda. Dette medlem viser til at mange av oljepionerene er alvorlig syke, har høy alder og få pårørende til å hjelpe seg, og mange har også liten erfaring med digitale løsninger og informasjonskanaler. Dette medlem viser til at oljepionerer har utfordringer med å få tilgang til dokumentasjon om sitt eget arbeids- og eksponeringsforhold, både på grunn av tiden som har gått siden arbeidsforholdet startet, mangel på eksponeringsmålinger og at en del arbeidsgivere enten ikke har ønsket eller hatt mulighet til å bidra med hjelp til å få tak i dokumentasjon rundt arbeidsforholdets innhold. Dette medlem er bekymret for at et for kort tidsvindu også vil kunne medføre at en del søknader blir mangelfulle ved innlevering og derfor feilaktig vurderes som utenfor ordningens virkeområde.

Dette medlem mener at en av de viktigste lærdommene fra oljepionerenes historie er at dagens systemer ikke klarte å fange opp skadene i tide. Det skyldes kombinasjonen av mangelfulle ordninger på 60-, 70-, 80- og 90-tallet, strenge krav til bevis for sammenheng mellom eksponering og sykdom og foreldelsesregler som slo inn før mange i det hele tatt forsto at de var blitt syke av jobben. Dette medlem mener at om det innføres en form for avkortning, må staten i rettferdighetens navn også motregne for de betydelige kostnadene pionerene selv har hatt: advokatutgifter i saker de aldri hadde reell mulighet til å vinne, medisiner og behandlinger de har betalt av egen lomme, utgifter til ombygging av bolig, tilrettelegging og andre nødvendige tiltak som fulgte av sykdommen. Dette medlem mener at en ordning som skal kartlegge, dokumentere og regne dette inn, ville bli ekstremt komplisert, byråkratisk og i praksis først og fremst gagne advokatene, ikke pionerene. Dette medlem mener en avkortning ikke er forenlig med intensjonen om et enkelt, rettferdig og verdig oppgjør. Dette medlem mener at om staten skal rette opp denne historiske uretten, må kompensasjonen stå alene, uten fradrag, slik at de som ble syke på jobb, endelig får et oppgjør som faktisk kommer dem til gode.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige endringer i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer, slik at sikkerhetsventilen i kompensasjonsordningen og nemndas virketid økes fra to til minimum fem år.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå å fjerne avkortning i utbetaling av kompensasjon mot tidligere utbetalinger i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer.»

Komiteens medlem fra Rødt mener kompensasjonsordninger på sokkelen ikke er et ordinært budsjettspørsmål. Dette medlem viser til at da pionerdykkerne fikk sin kompensasjon, var det et resultat av tverrpolitiske forhandlinger mellom alle partier på Stortinget.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned en kommisjon med representanter for alle partier på Stortinget med mål om å bli enig om innretningen og nivåene på statens erstatninger til arbeidere på norsk sokkel, herunder tilleggskompensasjon til oljepionerene og erstatning til ofrene etter Alexander Kielland-ulykken. Kommisjonen skal levere sitt arbeid innen 1. juni 2026.»

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2026, der det konkret er satt av penger til en kompensasjon på 65 G for oljepionerene, utbetalt i 2026 og finansiert av ekstra uttak fra Statens pensjonsfond utland, som i 2011 overtok midlene som var satt av i Statens petroleumsforsikringsfond. Statens petroleumsforsikringsfond ble opprettet nettopp for å tjene som en reserve for utbetaling til dekning av skader og ansvar som rammer staten i egenskap av direkte økonomisk deltaker i petroleumsvirksomheten. Dette var et krav Rødt også hadde med seg inn i forhandlinger om et budsjettforlik for 2026.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen starte forhandlinger om en kompensasjon til kjemikalieskadde oljepionerer, slik at de mottar en total kompensasjon på 65 G (grunnbeløpet i folketrygden), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i statsbudsjettet for 2027.

Forslag fra Høyre:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen foreslå et forbedret kompensasjonsnivå for oljepionerene og nye regler for kompensasjon over 8 G (grunnbeløpet i folketrygden) som differensierer kompensasjonen etter skade og uføregrad, og komme tilbake til Stortinget innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige endringer i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer, slik at sikkerhetsventilen i kompensasjonsordningen og nemndas virketid økes fra to til minimum fem år.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen foreslå å fjerne avkortning i utbetaling av kompensasjon mot tidligere utbetalinger i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer.

Forslag fra Rødt:
Forslag 5

Stortinget ber regjeringen sette ned en kommisjon med representanter for alle partier på Stortinget med mål om å bli enig om innretningen og nivåene på statens erstatninger til arbeidere på norsk sokkel, herunder tilleggskompensasjon til oljepionerene og erstatning til ofrene etter Alexander Kielland-ulykken. Kommisjonen skal levere sitt arbeid innen 1. juni 2026.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité, med unntak av § 5, som fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar

§ 1 Grunnleggande vilkår for rett til kompensasjon

Personar som har arbeidd i petroleumsverksemda offshore på norsk kontinentalsokkel i perioden 1966 til 1990 (pionertida) innanfor aktivitetsområda boring og brønn eller produksjon og vedlikehald som angitt i § 2, har rett til kompensasjon etter reglane i denne lova dersom dei har ein varig sjukdom eller skade nemnd i § 3 som har mogleg samanheng med kjemisk eksponering for boreslam, hydrokarbon eller benzen.

§ 2 Arbeidstakargrupper omfatta av kompensasjonsordninga

Aktivitetsområda boring og brønn omfattar desse arbeidstakargruppene:

  1. dekksarbeidar

  2. boredekksarbeidar

  3. tårnmann

  4. assisterande tårnmann

  5. riggmekanikar

  6. slamloggar

  7. sementerar.

Aktivitetsområda produksjon og vedlikehald omfattar desse arbeidstakargruppene:

  1. prosessoperatør

  2. laboratoriemekanikar

  3. mekanikar

  4. elektrikar

  5. automatikar

  6. maskinist

  7. teknisk cleaner.

§ 3 Sjukdom og skade som kan gi rett til kompensasjon

Følgande sjukdommar og skade kan gi rett til kompensasjon etter denne lova:

  1. akutt myelogen leukemi

  2. myelodysplastisk neoplasi (MDS)

  3. myelomatose

  4. kronisk lymfatisk leukemi

  5. lungekreft

  6. lungehinnekreft (mesoteliom)

  7. bukhinnekreft (mesoteliom)

  8. eggstokkreft

  9. strupekreft

  10. asbestose

  11. løysemiddelskade på sentralnervesystemet.

§ 4 Kompensasjon til etterlatne

Dersom ein person som ville hatt rett til kompensasjon etter lova er død, har avdøde sin ektefelle eller sambuar rett til kompensasjonen. For å bli rekna som sambuar etter første punktum må personen anten ha budd saman med avdøde dei siste to åra før dødsfallet, eller ha budd saman og ha felles barn med avdøde.

Dersom avdøde ikkje hadde ektefelle eller sambuar med rett til kompensasjon etter første ledd, har barna til avdøde rett til kompensasjonen.

§ 5 Størrelsen på kompensasjonen

Når vilkåra i lova er oppfylte, blir det gitt ein kompensasjon tilsvarande åtte gonger grunnbeløpet i folketrygda. Grunnbeløpet i folketrygda på vedtakstidspunktet, eller eventuelt domstidspunktet, blir lagt til grunn.

Tidlegare utbetalt yrkesskadeerstatning eller annan kompensasjon eller erstatning frå arbeidsgivar for skaden eller sjukdommen det er søkt om kompensasjon for, kjem til frådrag ved utbetaling av kompensasjon etter denne lova. I berekninga skal tidlegare utbetalt beløp reknast om til dagens kroneverdi.

Kompensasjonen skal utbetalast som ei eingongsyting og er ikkje skattepliktig.

§ 6 Oljepionernemnda

Søknader om kompensasjon etter denne lova blir behandla av Oljepionernemnda.

Nemnda er uavhengig og kan ikkje instruerast av departementet om saksbehandlinga eller innhaldet i avgjerdene, verken generelt eller i dei enkelte sakene. Departementet kan heller ikkje gjere om materielle vedtak i nemnda eller gjere vedtak i ei sak som høyrer under nemnda.

Nemnda skal ha tre medlemmer, éin leiar og to ordinære medlemmer, som blir oppnemnde av departementet. Nemnda skal ha juridisk og arbeidsmedisinsk kompetanse. Departementet kan oppnemne varamedlemmer. Sekretariatet i nemnda blir lagt til Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav).

§ 7 Søknad om kompensasjon og dokumentasjonskrav

Søknad om kompensasjon skal fremmast for Oljepionernemnda innan to år etter at denne lova trer i kraft. Søknad skal fremmast på skjema fastsett av nemnda.

Den som søker om kompensasjon etter § 1, skal i søknaden legge fram følgande:

  1. dokumentasjon som viser at vedkommande har arbeidd i petroleumsverksemda offshore på norsk kontinentalsokkel i pionertida innanfor eitt av aktivitetsområda og ei av arbeidstakargruppene som er omfatta av § 2, kva tid arbeidet blei utført og kor lenge det varte,

  2. dokumentasjon som viser at vedkommande har fått påvist ein sjukdom eller skade som er omfatta av § 3, og om kva tid helsetilstanden blei påvist,

  3. informasjon om og i kva utstrekning vedkommande har fått ytingar som nemnde i § 5 andre ledd.

Etterlatne som søker om kompensasjon etter § 4, skal legge fram følgande:

  1. dokumentasjon og informasjon som nemnd i andre ledd om den avdøde personen,

  2. dokumentasjon som viser at den etterlatne har rett til kompensasjon gjennom relasjonen sin til den avdøde.

Nemnda kan under behandlinga av saka be om fleire opplysningar dersom nemnda meiner det er nødvendig for å behandle søknaden.

§ 8 Arbeidsmedisinsk utgreiing

Med mindre det må reknast som unødvendig, tilviser nemnda til forenkla arbeidsmedisinsk utgreiing av om det ligg føre ein mogleg samanheng mellom sjukdommen eller skaden og eksponering som nemnd i § 1.

§ 9 Saksbehandling i nemnda

Nemnda skal behandle saker på grunnlag av dei skriftlege framstillingane søkaren har gitt, og dei dokumentbevisa som ligg føre. Nemnda skal som hovudregel gjere vedtak i møte. Dersom det er openbert at vilkåra for å få kompensasjon ikkje er oppfylte, eller søkaren ikkje legg fram dokumentasjon som nemnd i § 7 andre ledd, kan leiaren av nemnda aleine avslå søknaden.

Leiaren av nemnda kan avgjere at eit vedtak skal gjerast skriftleg ved sirkulasjon blant medlemmene dersom:

  1. saka er kurant på bakgrunn av fast praksis i nemnda,

  2. saka er diskutert i møte og det berre er behov for mindre avklaringar, suppleringar eller endringar før avgjerda blir gjord, eller

  3. avgjerda kunne vore gjord av leiaren i nemnda aleine etter første ledd.

Nemnda kan gjere vedtak når alle medlemmene deltar i behandlinga og stemmer. Vedtaket skal gjerast ved alminneleg fleirtal og skal opplyse om eventuell dissens. Det skal førast protokoll med opplysningar om kva tid vedtaket er gjort, kva vedtaket gjeld, og kva medlemmene i nemnda har stemt.

Ei avgjerd i nemnda om ein søknad om kompensasjon er å rekne som eit enkeltvedtak.

Departementet kan gi forskrift med nærmare føresegner om nemnda si saksbehandling.

§ 10 Klage

Det er ikkje høve til å klage på vedtak om kompensasjon eller vedtak om tilbakebetaling etter denne lova. Det er høve til å klage til departementet på avgjerder som nemnda tek om innsyn eller pålegg om å gi opplysningar, og om avgjerd om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36.

§ 11 Domstolsbehandling

Vedtak i Oljepionernemnda kan bringast inn for domstolen, som kan prøve alle sider av vedtaket. Søksmål skal rettast mot staten ved Oljepionernemnda.

Søksmål må reisast innan tre månader frå det tidspunktet eit vedtak i Oljepionernemnda har komme fram til den vedtaket gjeld. Retten kan gi oppfrisking for oversitting av fristen etter reglane i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

§ 12 Teieplikt

Alle som utfører teneste eller arbeid for nemnda, har teieplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Når personar nemnde i første punktum tar imot opplysningar som er underlagde strengare teieplikt enn det som følger av lova her, skal den strengare teieplikta gjelde.

§ 13 Behandling av personopplysningar

Nemnda kan behandle personopplysningar som er nødvendige for arbeidet i nemnda, også personopplysningar som nemnde i personvernforordninga artikkel 9.

§ 14 Innhenting av opplysningar

Nemnda kan, utan hinder av lovbestemt teieplikt, hente inn dei opplysningane som er nødvendige for å behandle søknader etter denne lova, for å kontrollere om vilkåra for kompensasjon er oppfylte, og for å vurdere eventuelt krav om tilbakebetaling etter § 15. Opplysningar kan hentast inn frå offentlege myndigheiter, tidlegare arbeidsgivarar og forsikringsselskap.

Den som blir pålagd å gi opplysningar, skal gjere det utan godtgjering.

§ 15 Tilbakebetaling av feilaktig utbetaling

Ei urettmessig eller for høg utbetaling frå nemnda kan krevjast tilbakebetalt dersom mottakaren, eller nokon som har opptredd på vegner av mottakaren, forstod eller burde ha forstått at utbetalinga kom av ein feil. Det same gjeld dersom mottakaren, eller nokon som har opptredd på vegner av mottakaren, har forårsaka feilutbetaling ved forsettleg eller aktlaust å gi feilaktige eller mangelfulle opplysningar.

Vedtak om tilbakebetaling etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 16 Ikraftsetting

Lova trer i kraft straks.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 9. desember 2025

Marian Hussein

Per Vidar Kjølmoen

leder

ordfører