Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Morten Sandanger, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Andersen, Bjørnar Laabak, Morten Wold og Sebastian Saltrø Ytrevik, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til Prop. 7 L (2025–2026) Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026).

Komiteen viser til at det i proposisjonen blir foreslått en lov som skal gi rammene for en særskilt kompensasjonsordning for en gruppe oljearbeidere som ble utsatt for helseskadelige kjemikalier i arbeidet offshore i den tidlige fasen av norsk petroleumsvirksomhet.

Lovforslaget følger opp anbefalingene fra Oljepionerkommisjonen i NOU 2022:19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning.

Komiteen viser til at lovforslaget også følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 220 (2024–2025), der regjeringen i arbeidet med kompensasjon for oljepionerene ble bedt om å legge en særskilt kompensasjonsordning til grunn, i tråd med anbefalingene fra NOU 2022:19 og Stortingets behandling av Innst. 101 S (2024–2025), jf. Representantforslag 16 S (2024–2025) om en særskilt kompensasjonsordning for oljepionerene.

Komiteen viser til at det blir foreslått å sette kompensasjonen etter loven til åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden, 1 041 280 kroner etter dagens G-verdi. Det blir således ikke lagt opp til at beløpet skal graderes, for eksempel etter uføregrad. Det blir foreslått å gi kompensasjonen til etterlatte dersom den avdøde oppfylte kriteriene i kompensasjonsordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener regjeringen ikke fulgte intensjonen bak Stortingets vedtak om kompensasjon til oljepionerene da de i sitt forslag til statsbudsjett la erstatningen på 8 G. Dette er knappe 12,3 pst. av kompensasjonen som tidligere er gitt til nordsjødykkerne, som pådro seg skader i samme alvorlighetsgrad.

Flertallet mener at det ikke foreligger noen dokumentasjon som rettferdiggjør en diskriminering mellom de som ble skadet over og under vann. De helsemessige belastningene, de økonomiske tapene og den manglende oppfølgingen oljepionerene ble utsatt for mens de bygde opp en av landets viktigste næringer, er betydelige.

Flertallet mener staten har et moralsk og økonomisk ansvar for å gi fullverdig oppreisning til oljepionerene og deres etterlatte på samme nivå som nordsjødykkerne.

Flertallet vil fremheve at oljepionerene var med på å bygge opp en industri som har vært avgjørende for Norges økonomiske utvikling. Mange av dem ble eksponert for helse- og miljøskadelige stoffer under arbeidsforhold som ikke tilfredsstilte de sikkerhetsstandardene vi i dag anser som nødvendige og grunnleggende. Det har i ettertid vist seg at denne eksponeringen har gitt alvorlige helsemessige konsekvenser, ofte med lang latenstid og kompliserte sykdomsbilder.

Flertallet mener at det bør legges til grunn et kompensasjonsbeløp 65 G, slik det ble gjort for nordsjødykkerne.

Flertallet mener det er et rettferdig utgangspunkt og gir en anerkjennelse av omfanget av og alvorligheten i de helseskadene oljepionerene er påført. 65 G vil også, langt på vei, hensynta det betydelige inntektstapet mange har hatt som følge av sykdom og varig redusert arbeidsevne.

Flertallet støtter lovproposisjonen, men mener regjeringen Støres forslag om en kompensasjon tilsvarende åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden er altfor lavt. Etter flertallets syn burde denne kompensasjonen økes til 65 G. Flertallet mener det er viktig at man kommer til enighet om en høyere kompensasjon senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Flertallet mener det er viktig å sikre at oljepionerene får en kompensasjon så raskt som mulig, og støtter en første utbetaling tilsvarende åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden, som en av to delutbetalinger som skal tilsvare totalt 65 G.

Flertallet støtter at kompensasjonen skal utbetales som en engangsutbetaling og ikke være skattepliktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte forhandlinger om en kompensasjon til kjemikalieskadde oljepionerer, slik at de mottar en total kompensasjon på 65 G (grunnbeløpet i folketrygden), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i statsbudsjettet for 2027.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet stiller seg bak innholdet i proposisjonen og støtter det fremlagte lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter de foreslåtte rammene for den særskilte kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljearbeidere i den tidlige fasen av norsk petroleumsvirksomhet. Samtidig mener disse medlemmer at kompensasjonsnivået på åtte ganger grunnbeløpet (8 G) i folketrygden er for lavt og derfor bør heves.

Disse medlemmer peker på at oljepionerene tok på seg en viktig jobb for fellesskapet og skapte verdier vi som samfunn kommer til å ha glede av i mange generasjoner fremover. Videre viser disse medlemmer til at oljepionerene jobbet på sokkelen i en tid der arbeidstakervernet var mye svakere, og at mange som følge av dette ble utsatt for helseskadelige eksponeringsforhold som man ikke fant for andre tilsvarende grupper i landbasert virksomhet på samme tid.

Disse medlemmer mener at kompensasjonen på 8 G bør utbetales så snart som mulig, og at regjeringen senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027 må komme tilbake til Stortinget med et forbedret kompensasjonsnivå som kan etterbetales. Disse medlemmer mener det er riktig at tilleggsutbetalinger av særskilt kompensasjon over 8 G skal differensieres etter skade og uføregrad.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå et forbedret kompensasjonsnivå for oljepionerene og nye regler for kompensasjon over 8 G (grunnbeløpet i folketrygden) som differensierer kompensasjonen etter skade og uføregrad, og komme tilbake til Stortinget innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sikkerhetsventilen og mener at to år er for kort tid når oljepionerene i løpet av den perioden skal klare å tilegne seg informasjon om ordningens omfang og krav, finne frem til egnet dokumentasjon, klare å søke gjennom den etablerte digitale søknadsportalen og få en beslutning fra nemnda. Dette medlem viser til at mange av oljepionerene er alvorlig syke, har høy alder og få pårørende til å hjelpe seg, og mange har også liten erfaring med digitale løsninger og informasjonskanaler. Dette medlem viser til at oljepionerer har utfordringer med å få tilgang til dokumentasjon om sitt eget arbeids- og eksponeringsforhold, både på grunn av tiden som har gått siden arbeidsforholdet startet, mangel på eksponeringsmålinger og at en del arbeidsgivere enten ikke har ønsket eller hatt mulighet til å bidra med hjelp til å få tak i dokumentasjon rundt arbeidsforholdets innhold. Dette medlem er bekymret for at et for kort tidsvindu også vil kunne medføre at en del søknader blir mangelfulle ved innlevering og derfor feilaktig vurderes som utenfor ordningens virkeområde.

Dette medlem mener at en av de viktigste lærdommene fra oljepionerenes historie er at dagens systemer ikke klarte å fange opp skadene i tide. Det skyldes kombinasjonen av mangelfulle ordninger på 60-, 70-, 80- og 90-tallet, strenge krav til bevis for sammenheng mellom eksponering og sykdom og foreldelsesregler som slo inn før mange i det hele tatt forsto at de var blitt syke av jobben. Dette medlem mener at om det innføres en form for avkortning, må staten i rettferdighetens navn også motregne for de betydelige kostnadene pionerene selv har hatt: advokatutgifter i saker de aldri hadde reell mulighet til å vinne, medisiner og behandlinger de har betalt av egen lomme, utgifter til ombygging av bolig, tilrettelegging og andre nødvendige tiltak som fulgte av sykdommen. Dette medlem mener at en ordning som skal kartlegge, dokumentere og regne dette inn, ville bli ekstremt komplisert, byråkratisk og i praksis først og fremst gagne advokatene, ikke pionerene. Dette medlem mener en avkortning ikke er forenlig med intensjonen om et enkelt, rettferdig og verdig oppgjør. Dette medlem mener at om staten skal rette opp denne historiske uretten, må kompensasjonen stå alene, uten fradrag, slik at de som ble syke på jobb, endelig får et oppgjør som faktisk kommer dem til gode.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige endringer i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer, slik at sikkerhetsventilen i kompensasjonsordningen og nemndas virketid økes fra to til minimum fem år.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå å fjerne avkortning i utbetaling av kompensasjon mot tidligere utbetalinger i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer.»

Komiteens medlem fra Rødt mener kompensasjonsordninger på sokkelen ikke er et ordinært budsjettspørsmål. Dette medlem viser til at da pionerdykkerne fikk sin kompensasjon, var det et resultat av tverrpolitiske forhandlinger mellom alle partier på Stortinget.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned en kommisjon med representanter for alle partier på Stortinget med mål om å bli enig om innretningen og nivåene på statens erstatninger til arbeidere på norsk sokkel, herunder tilleggskompensasjon til oljepionerene og erstatning til ofrene etter Alexander Kielland-ulykken. Kommisjonen skal levere sitt arbeid innen 1. juni 2026.»

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2026, der det konkret er satt av penger til en kompensasjon på 65 G for oljepionerene, utbetalt i 2026 og finansiert av ekstra uttak fra Statens pensjonsfond utland, som i 2011 overtok midlene som var satt av i Statens petroleumsforsikringsfond. Statens petroleumsforsikringsfond ble opprettet nettopp for å tjene som en reserve for utbetaling til dekning av skader og ansvar som rammer staten i egenskap av direkte økonomisk deltaker i petroleumsvirksomheten. Dette var et krav Rødt også hadde med seg inn i forhandlinger om et budsjettforlik for 2026.