Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Merknad
5. Oppfølging av anmodningsvedtak
|
Sesjon |
Vedtak nr. |
Stikkord |
Rapportering avslutta (Ja/Nei) |
|
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
||
|
2024-2025 |
951 |
Tiltak for å motverke at busette flyktningar flyttar frå busettingskommunen etter avslutta introduksjonsprogram |
Nei |
|
2023–2024 |
660 |
Representantforslag om konkrete tiltak mot æreskriminalitet – auka kunnskap og kompetanse |
Ja |
|
2023–2024 |
661 |
Representantforslag om konkrete tiltak mot æreskriminalitet – barn og unge som er i utlandet mot si eiga vilje |
Ja |
|
2023–2024 |
770 |
Legge fram ein styrkt handlingsplan mot tvangsekteskap |
Ja |
|
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet |
|
||
|
2024–2025 |
86 |
Registreringsordning for ideelle velferdsaktørar |
Nei |
|
2024–2025 |
87 |
Ny lov om registrering av ideelle velferdsaktørar |
Nei |
|
2024–2025 |
493 |
Sløkking av 2G-nettet |
Ja |
|
2024–2025 |
615 |
Prioritere dei med funksjonshemming i stillingsutlysingar |
Ja |
|
2024–2025 |
639 |
Prioritere å forsterke infrastruktur og sikre redundans |
Ja |
|
2024–2025 |
641 |
Verksemder med ansvar for viktige og kritiske samfunnsfunksjonar |
Ja |
|
2024–2025 |
1087 |
Gjennomgang av instruks om handtering av bygge- og leigesakar i statleg sivil sektor |
Ja |
|
2023–2024 |
501 |
Forbod mot åtferdsbasert marknadsføring retta mot barn og unge |
Ja |
|
2023–2024 |
625 |
Inkludere fleire med funksjonshindringar og hol i CV-en i arbeidslivet i staten |
Ja |
|
2023–2024 |
718 |
Forbod mot utvinning av kryptovaluta |
Ja |
|
2022–2023 |
196 |
Konsekvensar ved eit norsk forbod mot atferdsbasert reklame |
Ja |
|
2022–2023 |
197 |
Lagring av biometriske data frå sosiale medieplattformer |
Ja |
|
2022–2023 |
583 |
Tilgjengeliggjering av data ved inngåing av offentlege kontraktar |
Ja |
|
2021–2022 |
35 nr. 42 |
Auka openheit i verksemda til private tilbydarar av offentleg finansierte velferdstenester |
Ja |
|
2021–2022 |
35 nr. 43 |
Krav om organisering i sjølvstendig rettssubjekt for selskap som leverer offentleg finansierte velferdstenester |
Ja |
|
Justis- og beredskapsdepartementet |
|
||
|
2024–2025 |
358 |
Ettergiving av idømde sakskostnader kyrkjeasylantar |
Ja |
|
2024–2025 |
721 |
Innstrammingar på innvandringsområdet |
Nei |
|
2024–2025 |
722 |
Samanlikning med andre land om innvandring |
Nei |
|
2024–2025 |
724 |
Innstramming på familieinnvandringsområdet |
Nei |
|
2024–2025 |
1219 |
Strengare og meir effektiv praksis for bortvising, utvising og utsending |
Ja |
|
2024–2025 |
1220 |
Prioritering av utvising ved alvorleg og gjenteken kriminalitet |
Ja |
|
2023–2024 |
70 |
Fritt rettsråd ved utvising av utlending |
Ja |
|
2023–2024 |
71 |
Alternativ til utvising av utlending med barn |
Ja |
|
2023–2024 |
771 |
Utanlandske kvinner som blir utsette for vald, vidare opphald |
Nei |
|
2020–2021 |
206 |
Klarare skilje mellom konvensjonsstatus (asyl) og subsidiært vern |
Nei |
|
2020–2021 |
208 |
Klarlegging av identitet |
Ja |
|
Kommunal- og distriktsdepartementet |
|
||
|
2024–2025 |
17 |
Sannings- og forsoningskommisjonen – lokale språk- og kulturarenaer |
Ja |
|
2024–2025 |
19 |
Sannings- og forsoningskommisjonen – økonomiske rammer for kommunar og fylkeskommunar |
Ja |
|
2024–2025 |
28 |
Sannings- og forsoningskommisjonen – offentleg tilsette sin kunnskap |
Ja |
|
2024–2025 |
29 |
Sannings- og forsoningskommisjonen – forpliktande handlingsplanar |
Nei |
|
2024–2025 |
30 |
Sannings- og forsoningskommisjonen – rapportering om utvikling av kvensk språk |
Ja |
|
2024–2025 |
31 |
Sannings- og forsoningskommisjonen – rapportering til Stortinget |
Ja |
|
2024–2025 |
89 |
Distriktstilskot for kommunar i innsatssona i Nord-Troms |
Ja |
|
2024–2025 |
451 |
Sjølvkostregelverk: Forlenge maksimal avskrivingstid |
Ja |
|
2024–2025 |
452 |
Sjølvkostregelverk: Periode for tilbakeføring/framføring av overskot/underskot |
Ja |
|
2024–2025 |
524 |
Forsøks-/frikommuneprinsippet |
Ja |
|
2024–2025 |
525 |
Gjennomgang av kommunesektorens oppgåver |
Ja |
|
2024–2025 |
697 |
Gjennomgang av partilova |
Nei |
|
2024–2025 |
878 |
Mindre føringar i areal- og transportplanar |
Ja |
|
2024–2025 |
880 |
Enklare handsaming av byggesaker |
Ja |
|
2024–2025 |
885 |
Reduserte plankrav i plan- og bygningslova |
Ja |
|
2024–2025 |
1026 |
Grunneigarfinansiering: Pilotprosjekt med utval av kommunar |
Ja |
|
2024–2025 |
1027 |
Grunneigarfinansiering: Evaluere bruken av omsynssonar |
Ja |
|
2024–2025 |
1028 |
Grunneigarfinansiering: Unngå utvida bruk av omsynssonar |
Ja |
|
2024–2025 |
1103 |
Kommunalt sjølvstyre i plan-, areal- og byggesaker |
Ja |
|
2024–2025 |
1104 |
Forbetre ordninga for ressurskrevjande tenester |
Ja |
|
2024–2025 |
1105 |
Særskild rentekompensasjon for ferjeavløysingsprosjekt |
Nei |
|
2024–2025 |
1107 |
Tilskot til ressurskrevjande tenester – enklare utforming |
Ja |
|
2024–2025 |
1108 |
Vidareføring av ferjeavløysingsordninga |
Ja |
|
2024–2025 |
1148 |
Fordeling av auken i dei frie inntektene til fylkeskommunane |
Ja |
|
2024–2025 |
1221 |
Korttidsutleige av bustader |
Ja |
|
2024–2025 |
1234 |
Merkur-ordninga |
Ja |
|
2024–2025 |
1241 |
Frie inntekter til kommunesektoren |
Ja |
|
2024–2025 |
1258 |
Særskilte tiltak i innsatssonen |
Ja |
|
2023–2024 |
1 |
Endringar i partilova |
Ja |
|
2023–2024 |
74 |
Klimagassrekneskap |
Ja |
|
2023–2024 |
93 |
Ikkje-kommersielle bustader |
Ja |
|
2023–2024 |
155 |
Regjeringsmedlemmar sine verv og økonomiske interesser |
Ja |
|
2023–2024 |
156 |
Verv og økonomiske interesser i regjeringsmedlemmar sin hushalding |
Ja |
|
2023–2024 |
456 |
Organisatoriske tiltak mot flaum |
Ja |
|
2023–2024 |
756 |
Innføre obligatorisk registrering av eigarskap i fast eigedom |
Nei |
|
2023–2024 |
757 |
Forbod mot blankoskøyter |
Ja |
|
2023–2024 |
784 |
Styringsverktøy for områder med villrein |
Ja |
|
2023–2024 |
797 |
Gjeninnføre tilskot til utleigebustader |
Ja |
|
2023–2024 |
813 |
Evaluering av nytt inntektssystem for kommunane |
Ja |
|
2023–2024 |
815 |
Evaluere omlegginga av toppfinansieringsordninga |
Ja |
|
2023–2024 |
909 |
Husbanklån til ideelle stiftingar til bygging av studentbustader |
Nei |
|
2022–2023 |
24 |
Unntak frå søknadsplikta etter plan- og bygningslova for mindre solenergianlegg |
Ja |
|
2022–2023 |
88 |
Husleigelovutval |
Nei |
|
2022–2023 |
454 |
Strategi for massehandtering |
Ja |
|
2022–2023 |
455 |
Digital marknadsplass for overskotsmassar |
Ja |
|
2022–2023 |
821 |
Evaluering av inntektssystemet for fylkeskommunar |
Ja |
|
2022–2023 |
824 |
Evaluering av frikommuneforsøk |
Ja |
|
2022–2023 |
934 |
Etablering av solceller og/eller lokalprodusert energi på nye næringsbygg |
Ja |
|
2021–2022 |
35 nr. 35 |
Blankoskøyter og plikt til tinglysing |
Ja |
|
2021–2022 |
35 nr. 54 |
Studentbustader som eige føremål i kommunale arealplanar |
Ja |
|
2021–2022 |
726 |
Energifleksibel oppvarming |
Ja |
|
2018–2019 |
55 |
Opplysningsplikt for statsrådar og statssekretærar |
Ja |
|
2015–2016 |
646 |
Unntak frå plan- og bygningslova og grannelova ved nasjonal flyktningkrise |
Ja |
Komiteen viser til oversikten ovenfor som viser hvilke anmodnings- og utredningsvedtak under de nevnte departementer som sorterer under kommunal- og forvaltningskomiteens saksfelt etter forretningsorden § 14 nr. 7. Det vises til omtalene av de ulike anmodnings- og utredningsvedtakene i proposisjonen. Det vises videre til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 4 (2025–2026) for den formelle kontrollen av oppfølgingen av anmodnings- og utredningsvedtakene.
Nedenfor følger merknader til Arbeids- og inkluderingsdepartementets, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets, Justis- og beredskapsdepartementets og Kommunal- og distriktsdepartementets oppfølgning av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtak der komiteens medlemmer mener oppfølgingen er mangelfull.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at disse medlemmer ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknader, men vil vise til Stortingets behandling av anmodningsvedtak i Meld. St. 4 S (2025–2026).
5.1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Vedtak nr. 951, 2. juni 2025 Tiltak for å motverke at busette flyktningar flyttar fra busettingskommunen etter avslutta introduksjonsprogram
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at flere kommuner sliter med en økning i sekundærbosetting som legger press på deres kommunale tjenester. Sarpsborg kommune har bestilt en utredning om flyktningsituasjonen i kommunen som skal behandles før man svarer på anmodningen om bosetting for 2026. I november 2025 la kommunedirektøren frem en foreløpig rapport. Tallene i rapporten viser at 79,1 pst. av sosialhjelpen Sarpsborg utbetalte i 2024, gikk til flyktninger. Østfold-byen har en befolkning på rundt 60 000 innbyggere, og av disse har 15 140 innvandrerbakgrunn. Sarpsborg er en av flere kommuner som sliter med en betydelig økning i sekundærbosetting av flyktninger. I gjennomsnitt er færre av sekundærflyktningene i jobb, sammenliknet med resten av befolkningen. Med et stort behov for kommunale tjenester legges det ytterligere press på kommunens stramme budsjetter og kapasitet. Disse medlemmer viser til at utfordringer ved sekundærbosetting ikke bare får konsekvenser for tjenestene til kommunens innbyggere – det får også konsekvenser for kommuners evne til å bosette nye flyktninger på anmodning fra IMDi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag 48 S (2025–2026) fra representanter fra Fremskrittspartiet som tar sikte på å stoppe dette problemet.
5.2 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Vedtak nr. 625, 7. mai 2024 Inkludere fleire med funksjonshindringar og hol i CV-en i arbeidslivet i staten
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen Støre skriver at anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre tidligere har stanset forsøket med arbeidsorientert uføretrygd og 5 pst.-kravet om å ansette flere folk med funksjonsnedsettelser og hull i CV-en i staten. Regjeringen Støre har også underfinansiert Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og strammet inn på innleieregelverket og adgangen til midlertidige ansettelser, som alle kan fungere som inngangsporter til arbeidsmarkedet for dem som står langt unna det å ha en jobb. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre har gjort det mer komplisert å ansette folk på deltid, noe som særlig rammer de som ikke har helse til å jobbe heltid. Disse medlemmer mener at regjeringen Støres innsats for å inkludere flere med funksjonshindre og hull i CV-en i arbeidslivet, ikke er tilstrekkelig.
Vedtak nr. 583, 13. april 2023 Tilgjengeliggjering av data ved inngåing av offentlege kontraktar
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring allerede har vært forsinket med å igangsette oppdraget om å følge opp vedtaket. Disse medlemmer anerkjenner at oppdraget nå er igangsatt, med mål om å være gjennomført ved utgangen av 2025. Disse medlemmer mener imidlertid at vedtaket ikke kan beskrives som fulgt opp inntil Departementet kan rapportere at endringene faktisk har blitt gjennomført ved utgangen av 2025.
5.3 Kommunal- og distriktsdepartementet
Vedtak nr. 524, 25. mars 2025 Forsøks-/frikommuneprinsippet
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at vedtaket var basert på Høyres Dokument 8:28 S (2024–2025) om en gjennomgang av kommunesektorens oppgaver og tilskudd. Vedtakets formål var å forbedre forsøksordningen for frikommuner slik at flere kommuner ville søke. Disse medlemmer merker seg at det har ikke vært en økning i antall kommuner som søker seg til ordningen og er dermed ikke overbevist om at vedtaket er tilstrekkelig fulgt opp.
Vedtak 1103, 17. juni 2025 Kommunalt sjølvstyre i plan-, areal- og byggesaker
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre oppfatter ikke svaret slik at Stortinget sitt vedtak om å be regjeringen styrke det kommunale selvstyret er fulgt opp med konkrete tiltak. Regjeringen blir bedt om å be statsforvalterne og andre i større grad enn i dagens praksis vektlegge det kommunale selvstyret i plan-, areal- og byggesaker. Disse medlemmer ber regjeringen følge opp vedtaket og rapportere hva konkret som er gjort.
Vedtak 885, 4. juni 2025 Redusere plankrav i plan- og bygningslova
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen mener rapporteringen på dette punktet kan avsluttes. Disse medlemmer mener utfordringen med detaljerte planer i stor grad kommer av krav fra statsforvalter og fylkeskommuner i planprosessen. Derfor mener Disse medlemmer at regjeringen tydeligere må varsle de som gir uttale og har innsigelsesrett til å bidra til å ikke gjøre planene mer omfattende enn nødvendig. Disse medlemmer ønsker at regjeringen rapporterer videre hvordan man konkret følger opp med å forvente forenklinger.
Vedtak 880, 4. juni 2025 Enklare handsaming av byggesaker
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget ba regjeringen gjennomgå fordyrende tekniske krav. Det blir i proposisjonen vist til at regjeringen følger opp, men ikke hva de konkret følger opp. Disse medlemmer vil derfor at regjeringen konkret melder til Stortinget hvilke fordyrende tekniske krav regjeringen vil gjennomgå.
Vedtak nr. 797, 14. juni 2024 Gjeninnføre tilskot til utleigebustader
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen avviklet Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger i statsbudsjettet for 2023, men gjeninnførte den midlertidig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 for å bidra til raskere bosetting av flyktninger. Disse medlemmer viser til at dette er en viktig ordning for kommunene og at søknadsmengden til den siste søknadsrunden understreker dette da det kom inn 665 søknader til ordningen. Disse medlemmer merker seg at til tross for gode resultater, så fortsetter regjeringen Støre å ikke prioritere tilskuddsordningen. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at vedtaket fortsatt må følges opp av departementet.
Disse medlemmer mener at det er viktig å prioritere tiltak for å få flere inn på boligmarkedet og mener at det er feil å kutte i prosjekter som gir gode botilbud for utviklingshemmede, personer med rusproblemer og psykiske lidelser, og egnede boliger for barn og unge. Disse medlemmer viser til at denne ordningen i tillegg kan hjelpe kommunene å bosette flere flyktninger. Disse medlemmer mener derfor at det har vært uforsvarlig å avvikle tilskuddet. Disse medlemmer er bekymret over at mange kommuner nå opplever press på boligmarkedet og har utfordringer med å finne egnede boliger til det antallet IMDi ber kommunene bosette. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2026 der det er foreslått å gjeninnføre tilskuddsordningen for utleieboliger og å øke posten med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Vedtak nr. 455, 12. januar 2023 Digital marknadsplass for overskotsmassar
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det fortsatt er en utfordring å realisere mer ombruk av overskuddsmasser, og mener derfor at dette arbeidet ikke kan anses fullført overfor Stortinget.
5.4 Justis- og beredskapsdepartementet
Vedtak nr. 721, 22. mai 2025 Innstrammingar på innvandringsområdet
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015 og 2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side. Disse medlemmer viser til at familiegjenforening er den største grunnen til innvandring i Norge for ikke-nordiske statsborgere, og stod for 35 pst. av all innvandring fra land utenfor Norden. De personene som kommer på familiegjenforening, var i minst grad sysselsatt eller aktive i utdanning ti år etter innvandring. Kun litt over halvparten av disse (56 pst.) var aktive i arbeidslivet eller i utdanning etter ti år. Disse medlemmer er bekymret for at Norge ikke klarer å håndtere kombinasjonen av høy innvandring og dårlig integrering, som vil føre til økende ulikhet, barnefattigdom, kriminalitet og press på kommunale tjenester. Disse medlemmer mener at det haster å få utredet endringer i regelverket som kan sikre at familiegjenforeninger ikke undergraver integreringsarbeidet for de som allerede er bosatt i Norge. Disse medlemmer viser videre til at innvandringspolitikken ikke kan løses uten et godt samarbeid med våre naboland. Arbeiderpartiets søsterpartier i Danmark og Storbritannia har innsett alvoret og strammer kraftig inn i innvandringspolitikken. Flere av Norges naboland tar nødvendige grep for å sikre en bærekraftig innvandringspolitikk. En innstramming blant våre naboland kan gjøre det mer attraktivt å søke seg til Norge hvis vi har et mer avslappet regelverk. Disse medlemmer mener at det haster med å kartlegge forskjeller mellom norsk og nordisk innvandringspolitikk for å unngå at Norge blir en frihavn. Da vil norske kommuner knele økonomisk, integreringen vil sakke akterut og vi vil oppleve enda større skille ute i lokalsamfunnene.
Vedtak nr. 722, 22. mai 2025 Samanlikning med andre land om innvandring
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015 og 2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side. Disse medlemmer viser til at familiegjenforening er den største grunnen til innvandring i Norge for ikke-nordiske statsborgere, og stod for 35 pst. av all innvandring fra land utenfor Norden. De personene som kommer på familiegjenforening, var i minst grad sysselsatt eller aktive i utdanning ti år etter innvandring. Kun litt over halvparten v disse (56 pst.) var aktive i arbeidslivet eller i utdanning etter ti år. Disse medlemmer er bekymret for at Norge ikke klarer å håndtere kombinasjonen av høy innvandring og dårlig integrering, som vil føre til økende ulikhet, barnefattigdom, kriminalitet og press på kommunale tjenester. Disse medlemmer mener at det haster å få utredet endringer i regelverket som kan sikre at familiegjenforeninger ikke undergraver integreringsarbeidet for de som allerede er bosatt i Norge. Disse medlemmer viser videre til at innvandringspolitikken ikke kan løses uten et godt samarbeid med våre naboland. Arbeiderpartiets søsterpartier i Danmark og Storbritannia har innsett alvoret og strammer kraftig inn i innvandringspolitikken. Flere av Norges naboland tar nødvendige grep for å sikre en bærekraftig innvandringspolitikk. En innstramming blant våre naboland kan gjøre det mer attraktivt å søke seg til Norge hvis vi har et mer avslappet regelverk. Disse medlemmer mener at det haster med å kartlegge forskjeller mellom norsk og nordisk innvandringspolitikk for å unngå at Norge blir en frihavn. Da vil norske kommuner knele økonomisk, integreringen vil sakke akterut, og vi vil oppleve enda større skille ute i lokalsamfunnene.
Vedtak nr. 724, 22. mai 2025 Innstramming på familieinnvandringsområdet
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015 og 2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side. Disse medlemmer viser til at familiegjenforening er den største grunnen til innvandring i Norge for ikke-nordiske statsborgere, og stod for 35 pst. av all innvandring fra land utenfor Norden. De personene som kommer på familiegjenforening, var i minst grad sysselsatt eller aktive i utdanning ti år etter innvandring. Kun litt over halvparten av disse (56 pst.) var aktive i arbeidslivet eller i utdanning etter ti år. Disse medlemmer er bekymret for at Norge ikke klarer å håndtere kombinasjonen av høy innvandring og dårlig integrering, som vil føre til økende ulikhet, barnefattigdom, kriminalitet og press på kommunale tjenester. Disse medlemmer mener at det haster å få utredet endringer i regelverket som kan sikre at familiegjenforeninger ikke undergraver integreringsarbeidet for de som allerede er bosatt i Norge. Disse medlemmer viser videre til at innvandringspolitikken ikke kan løses uten et godt samarbeid med våre naboland. Arbeiderpartiets søsterpartier i Danmark og Storbritannia har innsett alvoret og strammer kraftig inn i innvandringspolitikken. Flere av Norges naboland tar nødvendige grep for å sikre en bærekraftig innvandringspolitikk. En innstramming blant våre naboland kan gjøre det mer attraktivt å søke seg til Norge hvis vi har et mer avslappet regelverk. Disse medlemmer mener at det haster med å kartlegge forskjeller mellom norsk og nordisk innvandringspolitikk for å unngå at Norge blir en frihavn. Da vil norske kommuner knele økonomisk, integreringen vil sakke akterut, og vi vil oppleve enda større skille ute i lokalsamfunnene.
Vedtak nr. 206, 7. desember 2020 Klarare skilje mellom konvensjonsstatus (asyl) og subsidiært vern
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015 og 2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side. Disse medlemmer viser til at familiegjenforening er den største grunnen til innvandring i Norge for ikke-nordiske statsborgere, og stod for 35 pst. av all innvandring fra land utenfor Norden. De personene som kommer på familiegjenforening, var i minst grad sysselsatt eller aktive i utdanning ti år etter innvandring. Kun litt over halvparten av disse (56 pst.) var aktive i arbeidslivet eller i utdanning etter ti år. Disse medlemmer er bekymret for at Norge ikke klarer å håndtere kombinasjonen av høy innvandring og dårlig integrering, som vil føre til økende ulikhet, barnefattigdom, kriminalitet og press på kommunale tjenester. Disse medlemmer mener at det haster å få utredet endringer i regelverket som kan sikre at familiegjenforeninger ikke undergraver integreringsarbeidet for de som allerede er bosatt i Norge. Disse medlemmer viser videre til at innvandringspolitikken ikke kan løses uten et godt samarbeid med våre naboland. Arbeiderpartiets søsterpartier i Danmark og Storbritannia har innsett alvoret og strammer kraftig inn i innvandringspolitikken. Flere av Norges naboland tar nødvendige grep for å sikre en bærekraftig innvandringspolitikk. En innstramming blant våre naboland kan gjøre det mer attraktivt å søke seg til Norge hvis vi har et mer avslappet regelverk. Disse medlemmer mener at det haster med å kartlegge forskjeller mellom norsk og nordisk innvandringspolitikk for å unngå at Norge blir en frihavn. Da vil norske kommuner knele økonomisk, integreringen vil sakke akterut, og vi vil oppleve enda større skille ute i lokalsamfunnene.