Meld feil

Merknad

2. Rammeområde 1 – Statsforvaltning mv.

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen Støre i Prop. 1 S (2025–2026) for rammeområde 1. 90–99-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok
Utgifter
Det kongelige hus
1		H.M. Kongen og H.M. Dronningen
	1	Apanasje	16 234 000
	50	Det kongelige hoff	277 963 000
2		H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
	1	Apanasje	13 513 000
Regjeringen
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter	119 857 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter	185 886 000
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter	134 488 000
	21	Spesielle driftsutgifter	17 801 000
Kommunal- og distriktsdepartementet
577		Tilskudd til de politiske partier
	1	Driftsutgifter	8 333 000
	70	Sentrale organisasjoner	403 887 000
	71	Kommunale organisasjoner	42 156 000
	73	Fylkesorganisasjoner	92 124 000
	75	Fylkesungdomsorganisasjoner	33 375 000
	76	Sentrale ungdomsorganisasjoner	16 387 000
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
1500		Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
	1	Driftsutgifter	250 149 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	46 952 000
	70	Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21	570 000
	71	Forskningsmidler til Norges forskningsråd, kan overføres	95 300 000
	72	Grunnbevilgning forskningsinstitutter	52 088 000
1510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter	774 261 000
	22	Fellesutgifter	131 988 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 333 000
	46	Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres	11 040 000
1511		Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal
	25	Prosjektstyring, kan overføres	4 767 000
	30	Ombygging av Ring 1, kan overføres	1 045 000 000
1512		Diverse fellestjenester
	1	Driftsutgifter	1 046 776 000
	23	Husleie for fellesarealer m.m.	24 593 000
1515		Departementenes digitaliseringsorganisasjon
	1	Driftsutgifter	466 729 000
	21	Spesielle driftsutgifter	81 799 000
	22	Større IKT-/digitaliseringsprosjekter, kan overføres	657 747 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	25 020 000
1520		Statsforvalterne
	1	Driftsutgifter	2 565 444 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	95 759 000
1530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres	60 000 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres	4 150 000 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres	54 613 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	2 122 000 000
1531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter	43 889 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	45 992 000
1533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	1	Driftsutgifter	29 507 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	75 500 000
1534		Erstatningslokaler for departementene
	1	Driftsutgifter	154 050 000
1540		Digitaliseringsdirektoratet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 27	183 694 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	21 320 000
	22	Bruk av nasjonale fellesløsninger	224 000 000
	23	Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres	531 674 000
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres	152 758 000
	26	Stimulab, kan overføres	5 486 000
	27	Tilsyn for universell utforming av ikt, kan nyttes under post 1	21 405 000
	28	KI Norge	10 000 000
	29	Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres	166 000 000
	71	IT-tilskudd	9 661 000
1541		IT- og ekompolitikk
	22	Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70	26 574 000
	60	Bredbåndsutbygging	34 110 000
	70	Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22	27 829 000
1542		Internasjonalt samarbeid
	1	Driftsutgifter	5 425 000
	70	Internasjonale program	441 444 000
	71	Nasjonal medfinansiering og mobilisering, kan overføres	20 000 000
1543		Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
	1	Driftsutgifter	297 726 000
	22	Nytt nødnett, kan overføres	100 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	18 264 000
	70	Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres	421 161 000
	71	Funksjonell internettilgang til alle, kan overføres	10 000 000
1550		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter	91 622 000
1551		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter	4 150 000
1560		Tariffavtalte avsetninger mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	1 000 000
	70	Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	1 000 000
	71	Opplæring og utvikling av tillitsvalgte	262 000 000
	72	Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene	47 000 000
Statens forvaltningsbedrifter
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:	-397 642 000
		1 Driftsinntekter	-7 996 000 000
		2 Driftsutgifter	2 807 358 000
		3 Avskrivninger	2 281 000 000
		4 Renter av statens kapital	2 510 000 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres	302 300 000
	32	Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres	277 000 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres	3 640 059 000
	34	Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres	850 000 000
	39	Byggelånsrenter, kan overføres	231 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	381 779 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres	38 019 000
		Sum utgifter rammeområde 1	23 943 688 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3024		Regjeringsadvokaten
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker	23 913 000
4510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	2	Diverse inntekter	47 010 000
	3	Brukerbetalinger	43 137 000
4515		Departementenes digitaliseringsorganisasjon
	1	Diverse inntekter	622 000
	2	Brukerbetalinger	35 844 000
4520		Statsforvalterne
	1	Inntekter ved oppdrag	95 759 000
4533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	2	Diverse inntekter	5 771 000
4540		Digitaliseringsdirektoratet
	3	Diverse inntekter	2 457 000
	5	Bruk av nasjonale fellesløsninger	224 000 000
	7	Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn	166 000 000
4542		Internasjonalt samarbeid
	1	Refusjon fra Utenriksdepartementet	3 529 000
4543		Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
	1	Diverse gebyrer	346 000
	70	Inntekter fra gjennomførte frekvensauksjoner	583 600 000
		Sum inntekter rammeområde 1	1 231 988 000
		Netto rammeområde 1	22 711 700 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1500 post 1	kap. 4500 post 1
kap. 1510 post 1	kap. 4510 postene 2 og 3
kap. 1515 post 1	kap. 4515 postene 1 og 2
kap. 1520 post 1	kap. 4520 post 2
kap. 1520 post 21	kap. 4520 post 1
kap. 1533 post 1	kap. 4533 post 2
kap. 1540 post 1	kap. 4540 post 3
kap. 1540 post 21	kap. 4540 post 3
kap. 1540 post 22	kap. 4540 post 5
kap. 1540 post 23	kap. 4540 post 3
kap. 1540 post 27	kap. 4540 post 4
kap. 1540 post 29	kap. 4540 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride bevilgninger til investeringstiltak

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan:

overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.
overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

Fullmakt til å omdisponere bevilgninger til investeringstiltak

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan omdisponere:

under kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33.
under kap. 1531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.
under kap. 1533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.
under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.
under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, og post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan bestille og pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for byggeprosjekter i reklamasjonsfasen og sluttoppgjør under kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan starte opp, bestille og forplikte staten ut over budsjettåret for prosjektet nasjonalt minnested etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet innenfor en kostnadsramme på 75 mill. kroner. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen. Kostnadsrammen er i prisnivå per 1. juli 2026. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

VII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan følge opp allerede igangsatte byggeprosjekter ved å:

bestille og forplikte staten ut over budsjettåret i disse prosjektene:	Budsjettkapittel og post	innenfor tidligere vedtatte kostnadsrammer på:
Byggetrinn 2, del I av nytt regjeringskvartal	kap. 2445 post 33	8 609,8 mill. kroner
Innlandet fengsel, Ilseng avdeling	kap. 2445 post 33	1 041,9 mill. kroner
Griegakademiet	kap. 2445 post 33	852,6 mill. kroner

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen for det enkelte prosjekt. Kostnadsrammene er oppgitt i prisnivå per 1. juli 2026 og er uten kunstnerisk utsmykking. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

VIII

Brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan:

sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at de er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.
foreta bestillinger og pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 400 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1500		Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
	71	Forskningsmidler til Norges forskningsråd	256,6 mill. kroner
1540		Digitaliseringsdirektoratet
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter	121,4 mill. kroner

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen i Statsbygg

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

postere til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen.
føre inn- og utbetalinger som gjelder bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen.
føre utlegg som skal viderefaktureres, og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen.
føre innbetalinger fra oppdragsgiver som delfinansierer innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene blir nettoført på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.

Diverse fullmakter som gjelder eiendom

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan:

godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har en egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.
godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, ut over bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.
korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller der prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller prosjekter ikke realiseres.
godkjenne salg av statens eiendom Victoria Terrasse.

XII

Nidaros Pilegrimsgård

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan overdra eiendommen Nidaros Pilegrimsgård med påstående bygg til Trondheim kommune for en symbolsk sum.

2.1 Generelle merknader for rammeområde 1

2.1.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den Arbeiderparti-ledede regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medvirkning. Målet er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Disse medlemmer vil at offentlig sektor skal styres på grunnlag av verdier som tillit, åpenhet og samarbeid. Disse medlemmer mener at gode og trygge velferdstjenester bygges best i et tett samarbeid mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og møte brukernes behov. En omstillingsdyktig og effektiv offentlig sektor vil etter disse medlemmers syn bidra til mer velferd og mindre administrasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider for et digitalisert samfunn for alle. Disse medlemmer viser til at det er avgjørende å utnytte potensialet som ligger i innovasjon og digitalisering for å realisere muligheter for å øke produktiviteten, verdiskaping og utvikle nye forretningsmuligheter. Disse medlemmer viser til at regjeringen i den nasjonale digitaliseringsstrategien Fremtidens digitale Norge – nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 staker ut retningen for den videre digitaliseringen i Norge med mål om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Disse medlemmer viser til at regjeringen er godt i gang med å nå målene i strategien.

2.1.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Det må skapes flere arbeidsplasser i privat sektor for å sikre velferdsmodellen vår. Det er ikke bærekraftig på sikt om offentlig sektor fortsetter å vokse raskt også i årene som kommer. Det må gjøres forenklinger i regelverk for å redusere behovet for offentlige ansatte, og for å gjøre det enklere for både næringsliv, privatpersoner og for kommunene. Den demografiske utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både stat og kommune må være omstillingsdyktige og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kuttes, og makt og myndighet må spres til lokalpolitikere. Disse medlemmer viser til at mange kommuner opplever at statsforvalteren blander seg inn i det lokale selvstyret ved å fremme innsigelser eller gjøre om lokale vedtak. Disse medlemmer ønsker å legge ned statsforvalterembetet slik vi kjenner det i dag: som en byråkratisk tungrodd organisasjon. Disse medlemmer vil imidlertid opprettholde statsforvalterens tilsyn med kommunene, slik at innbyggere kan klage når de mener kommunen ikke leverer de lovpålagte tjenestene som skal sikre innbyggernes omsorg og trygghet. Disse medlemmer vil ha et statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå, fremfor å legge seg opp i detaljer som naturlig hører til det lokale selvstyre.

Disse medlemmer viser til viktigheten av en digital satsing for å nå målene om å effektivisere offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Dette gjelder særlig innenfor byggesøknader og planprosesser. Lover, vernebestemmelser, innsigelser, dispensasjoner og forskrifter må forenkles. Dette gjelder for flere sektorer. Disse medlemmer mener det må legges til rette for forenklinger i byggesaksbehandlingen. Regjeringen bør også jobbe for at kommunene får beholde mer av verdiene som er skapt i kommunen. Regjeringen bør gjennomgå og fjerne byråkratiske løsninger som hindrer mennesker, næringsliv og kommuner å disponere egen eiendom. Disse medlemmer mener det er behov for en effektiviseringsreform i offentlig sektor.

2.1.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge er inne i en betydelig omstillingsfase. Perspektivmeldingen viser at det i løpet av de neste 40 årene vil være 700 000 flere over 67 år, samtidig som antallet i alderen 20–66 år vil være omtrent som i dag. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder vil derfor falle, noe som betyr at de som er i arbeid må forsørge en større del av befolkningen. I tillegg ventes norsk petroleumsproduksjon å falle gradvis i takt med en uttømming av gjenværende utvinnbare ressurser fra første del av 2030-tallet. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til et grønt, nyskapende og bærekraftig næringsliv og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktige og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å ha en videre satsing som vil gi en enklere hverdag for folk flest med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det må legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering, og det må opprettholdes et høyt digitaliseringstempo. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av felleskapets midler, og mener derfor at dette arbeidet må forsterkes i årene som kommer.

Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform, ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne. Disse medlemmer mener at ny teknologi må tas i bruk for at innbyggere og næringsliv skal kunne få gode, offentlige tjenester, også i fremtiden. Disse medlemmer viser til at samarbeid på tvers av sektorer, offentlig og privat, vil være avgjørende for å kunne utnytte potensialet i digitaliseringen. Disse medlemmer mener at morgendagens behov for offentlig sektor ikke løses med gårdagens løsninger, og at innovasjon i offentlig sektor derfor er viktig.

Disse medlemmer viser videre til at det er viktig å legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener at arbeidet med å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra, må prioriteres. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort og reelt selvstyre. Disse medlemmer mener at for at innbyggere over hele landet skal få tilgang på gode tjenester, må alle kommuner være i stand til å levere tilpassede tjenester av god kvalitet. Det krever god tilgang på kompetanse, og kommunene må ha et stort lokalt handlingsrom og tydelig myndighet til å ta valg sammen med, og på vegne av, sine innbyggere. Kommunesektoren har en rekke lovpålagte oppgaver. Generalistkommuneutvalget skriver i sin rapport at kommunene har omtrent 450 oppgaver som følger av lov, og minst 550 forskriftsfestede oppgaver. Utvalget påpeker imidlertid at dette ikke er nøyaktig, da det er avhengig av hvordan man beregner dette. Detaljerte krav går ut over kommunenes og fylkeskommunens handlingsrom, og muligheten til å prioritere og levere tjenester tilpasset innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til Representantforslag 38 S (2024–2025) fra representanter fra Høyre om en gjennomgang av kommunesektorens oppgaver og tilskudd, og behandlingen av Innst. 163 S (2024–2025) der Stortinget gjorde følgende to vedtak:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å gjennomgå kommunesektorens oppgaver, med sikte på at kommunene kan løse oppgaver mer effektivt, tiltrekke seg nødvendig kompetanse og øke det lokale handlingsrommet, slik at kommuner og fylkeskommuner får økt frihet til å prioritere og sikre innbyggernes rettigheter og tjenester av høy kvalitet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere kommuner kan gjennomføre forsøk med nye måter å løse sine oppgaver på etter forsøks-/frikommuneprinsippet.»

Som en oppfølging av disse to vedtakene har regjeringen nedsatt en kommisjon som skal gjennomgå kommunesektorens oppgaver. Disse medlemmer imøteser resultatene fra dette arbeidet. Disse medlemmer merker seg imidlertid at regjeringen skyver kommisjonens arbeid foran seg. Etter Høyres syn er det flere forenklingsgrep som kan tas allerede nå. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Representantforslag 52 S (2025–2026) fra representanter fra Høyre om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring. Her fremmes flere helt konkrete forslag som vil gi kommunene mer frihet og bidra til sterkere lokaldemokrati.

2.1.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026, hvor det legges til grunn en annen prioritering enn regjeringens forslag, med særlig vekt på sosial og økonomisk utjevning, styrkede fellesskapsløsninger og en rettferdig grønn omstilling. Dette medlem viser til at kommunesektoren spiller en avgjørende rolle i å levere gode og tilgjengelige tjenester, og mener at sterkere rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner er nødvendig for å sikre kvalitet, rekruttering og lokalt handlingsrom.

Dette medlem viser til at presset i kommunale tjenester øker som følge av demografiske endringer, økte levekostnader og større behov innen helse, omsorg og oppvekst. Etter dette medlems syn understreker dette behovet for betydelig styrking av rammeoverføringene, slik det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem mener at dagens styringssystemer i offentlig forvaltning i for stor grad bygger på detaljstyring, kontrollregimer og omfattende rapporteringskrav som tar tid og ressurser bort fra kjerneoppgavene. Det er behov for en tillitsreform som gir ansatte større faglig handlingsrom og mer rom for profesjonelle vurderinger. Dette handler ikke om å fjerne ledelse, men om riktig ledelse: nær, faglig og tillitsfull ledelse som støtter opp under kvaliteten i tjenestene. Etter dette medlems syn må styringssystemene legge til rette for mindre kontroll og byråkrati, og mer tid til å løse samfunnsoppdraget. En offentlig sektor som bruker ressursene der de gjør mest nytte, vil gi bedre tjenester for innbyggerne og styrke tilliten til forvaltningen. Sosialistisk Venstreparti mener derfor at en offentlig sektor preget av mer tillit, mindre byråkrati og bedre tjenester er nødvendig for å møte både rekrutteringsbehov, kvalitetskrav og samfunnsutfordringer i årene som kommer.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås omprioriteringer innen statsforvaltningen for å sikre at statlige ressurser i større grad går til tjenester som styrker demokrati, rettssikkerhet og velferd. Dette medlem viser i den forbindelse til foreslåtte reduksjoner i enkelte administrative bevilgninger som etter dette medlems syn ikke bidrar til styrket tjenestekvalitet.

Dette medlem viser samtidig til behovet for styrket rettssikkerhet for sårbare grupper, og viser til forslaget i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å øke bevilgningen til statsforvalterens tilsyn med enslige mindreårige asylsøkere.

2.1.5 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at demokratiet må være tuftet på at folk skal ha mest mulig påvirkning på sin hverdag. Politisk makt må desentraliseres, ikke sentraliseres. Det kommunale selvstyret må tillegges mye større vekt i all offentlig forvaltning. I en urolig verden er desentralisering av makt og myndighet avgjørende for en god og fleksibel beredskap. Evnen til å håndtere det uforutsette krever handlekraftige og selvstendige organisasjoner. Kommunene har en avgjørende rolle i dette arbeidet. For å videreutvikle livskraftige samfunn i hele Norge må vi unngå sammenslåinger og strukturer som flytter makt vekk fra lokaldemokratiet og over til et ansiktsløst statlig byråkrati.

Det statlige byråkratiet har over tid vokst seg for stort. Dette medlem viser til Dokument 8:14 S (2025–2026), jf. Innst. 35 S (2025–2026), hvor Senterpartiet fremmet en rekke forslag for å redusere antall direktører i staten og statlige virksomheter.

Statens oppgave er å bygge opp under kommunenes evne til å planlegge, iverksette og gjennomføre pålagte oppgaver og tjenester på en god måte. Dette medlem mener at Stortinget og regjeringen må bygge strukturer og bygge styringssystemer som underbygger kommunenes viktige rolle i det norske samfunnet.

Dette medlem viser til at kommunene i dag i for stor grad opplever at fragmentert detaljstyring og rigid kontroll fra staten tar for stor plass. Dette krever vesentlige endringer i dagens styringssystem. Dette medlem har forventinger til at kommunekommisjonen sine forslag raskt blir fulgt opp. Målet med kommunekommisjonen, slik dette medlem ser det, er å sørge for at kommunene får friheten til å finne de gode lokale løsningene slik at kommunene kan tilby innbyggerne gode tjenester. Det er regjeringens, og særlig kommunal- og distriktsministerens, ansvar å unngå at kommunenes oppdrag blir et resultat av gode intensjoner fra mange andre departementer. Det er flere fagdepartementer som legger føringer for kommunene, og for dette medlem er det viktig at dette blir samordnet. På dette punktet har kommunal- og distriktsministeren en helt sentral rolle. Dette gjelder for øvrig også Stortinget.

Kommunestyrene skal i størst mulig grad bestemme over arealet i sin kommune. Denne oppgaven er en svært viktig del av det kommunale selvstyret. Geografiske forhold, antall innbyggere og demografi krever nærhet til beslutningene.

I tillegg er det lokalsamfunnet som skal leve med konsekvensene av valgene i arealpolitikken. Derfor mener dette medlem at mest mulig av makten skal ligge der.

Dette medlem mener innsigelser er viktig i demokratiet, men må ikke hindre lokalt selvstyre som skal ivareta forskjellige forhold utfra den enkelte kommunes særskilte behov uten detaljerte regionale eller nasjonale føringer.

Dette medlem vil trekke fram at kommunene har blitt enda flinkere til å håndtere naturkatastrofer fordi de er et koordinerende ledd som kjenner hvilke ressurser som finnes og kreves for å håndtere særdeles krevende situasjoner, situasjoner som man må forvente at det blir mer av.

Dette medlem vil særlig trekke fram hvor viktig det er at staten stiller opp for kommunene og bistår slik at digitaliseringen kan sørge for at de gir bedre tjenester og frigjør arbeidskraft der det er mulig.

Dette medlem viser til at kommunesektoren står overfor komplekse samfunnsutfordringer som ikke kan løses med mer penger alene. Derfor mener Senterpartiet at det er særdeles viktig med konkrete virkemidler som fremmer innovasjon, digitalisering og teknologiutvikling, slik at kommunene og fylkeskommunene kan fortsette å gi gode tjenester til innbyggerne sine framover, til tross for demografiske endringer.

Dette medlem viser til at Senterpartiet mener det er et statlig ansvar at alle husholdninger og bedrifter i Norge har tilgang til høyhastighetsbredbånd. Dette er en forutsetning for å utnytte potensialet som digitalisering og kunstig intelligens gir. Det er viktig å presisere at selv om 96,2 pst. i dag har dette tilbudet, er det de mest kostnadskrevende innvesteringene per innbygger som gjenstår. Derfor må statlige bevilgninger opprettholdes på et høyt nivå.

2.1.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett og de prioriteringer som foreslås der.

Dette medlem viser til at en veldrevet statsforvaltning er viktig for å ivareta sentrale funksjoner i staten og det norske samfunnet. Dette medlem viser til at en forutsetning for dette er en tillitsbasert styring av offentlig sektor heller enn mål- og resultatstyring. Dette medlem viser til at i løpet av de siste tiåra har det skjedd omfattende endringer av organisasjons- og ledelsesformer i arbeidslivet, også innafor staten. Det har skjedd med metoder og modeller som er hentet fra New Public Management. Offentlige etater og foretak drives i for stor grad som om de var kommersielle, hvor bunnlinja er styrende, ikke tjenestene. Dette medlem mener New Public Management-tankegangen verken fører til bedre eller billige tjenester. Det fører derimot oftest til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Dette medlem viser til professor i ledelse, Tom Karp, som bruker begrepet «lederisme», som går hånd i hånd med New Public Management-tankegangen. Lederismen beskrives som en ideologi som legger stor vekt på lederen som det viktigste omdreiningspunktet i en organisasjon, og innblanding fra ansatte og demokratiske prosesser ses ofte på som støy. Han beskriver også at det innafor denne måten å tenke på er stor tro på insentivstrukturer, og at alt av arbeidsoppgaver bør defineres, tallfestes og måles. Karp viser til at Arbeidsforskningsinstituttet har funnet at ansatte i statlige selskaper opplever mindre medbestemmelse og medvirkning enn sine kollegaer i private, norskeide virksomheter. Dette medlem etterlyser mer fokus på tillitsreform innenfor offentlig sektor, og mer kraft i konkretisering og gjennomføring av en tillitsreform.

Dette medlem mener det er riktig at oppgavene innafor statlige virksomheter i størst mulig grad utføres i egenregi, og mener det må gjelde alle tjenester, fra renhold til IKT. Dette medlem merker seg at konsulentutgiftene har gått ned siden 2021, men at disse utgiftene fortsatt har et forholdsvis stort omfang. Dette medlem mener det bør utredes opprettelse av et statlig konsulentselskap ut fra de vanligste behovene for konsulentbistand innenfor offentlig sektor.

Offentlig sektor går gjennom store forandringer, særlig når det kommer til den omfattende teknologiske utviklingen med digitalisering, automatisering og kunstig intelligens. Dette medlem vil imidlertid påpeke at teknologi ikke er nøytralt, men avspeiler maktforholdene i arbeidslivet – både når det gjelde hvilken teknologi som utvikles og hvordan den brukes. Teknologi kan brukes til å øke produktiviteten og bedre arbeidsmiljøet, men også til å intensivere arbeidet, overvåke og kontrollere de ansatte, og skape mindre varierte og mer stressende jobber. Dette medlem mener derfor at ny teknologi må brukes til å humanisere arbeidslivet, skape mer givende jobber og sikre de ansattes personlige og faglige utvikling, også i staten. Dette medlem mener at ansatte må sikres full medbestemmelse når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi, som kunstig intelligens. I denne prosessen er et godt forankra og fungerende partssammensatt arbeid viktig, for å sikre ansatte i staten reell innflytelse over egen arbeidshverdag.

Dette medlem mener at datasentre er en stadig viktigere del av samfunnets infrastruktur, som fellesskapet i mye større grad må eie eller på annet egnet vis ha demokratisk kontroll over. I dag er datalagring og regnekraft i svært stor grad overlatt til kommersielle, multinasjonale teknologiselskaper. Dette medlem viser til en eksplosiv vekst i antall planlagte datasentre, og etterlyser større kontroll over dette feltet. Dette medlem mener det bør være full stans i utbygging av nye datasentre ut over etablering av offentlig skylagring, fram til et nytt konsesjonssystem for datasentre er på plass. Dette medlem mener også det haster å forby etablering av sentre for kryptovalutaproduksjon og avvikle de som allerede finnes. Dette medlem stiller seg sterkt tvilende til vurderingene som gjøres av antall arbeidsplasser datasentre vil skape, og peker på at datasentre gir svært få arbeidsplasser i forhold til strømforbruket. Dette medlem mener det er viktig å forvalte strømressursene på en god og planmessig måte som tar hensyn til samfunnsnytte, arbeidsplasser, klima og natur.

Dette medlem viser til at det arbeides med en digital fullmaktsløsning, og vil understreke viktigheten av at dette arbeidet prioriteres. Digitale løsninger er sentrale i mye av hverdagslivet, og mennesker som ikke på egen hånd kan ha BankID opplever store begrensninger i hverdagen.

Dette medlem gir støtte til arbeidet med aldersgrense på sosiale medier og mener det er viktig for å beskytte barn og unge.

2.1.7 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge er inne i en betydelig omstillingsfase. Det vil i løpet av de neste tiårene skje en stor endring i befolkningssammensetningen, der det blir langt flere over 67 år samtidig som man ikke får vekst i alderen 20–66 år. Norsk petroleumsproduksjon vil falle, og det vil være langt færre som er sysselsatt i olje- og gassnæringen i samme periode. Dette medlem viser til at Norge ligger etter land det er naturlig å sammenlikne seg med når det gjelder innovasjon, og det er allerede betydelig mangel på arbeidskraft. Dette medlem viser til at store investeringer i olje og gass de siste årene har vært til hinder for innovasjon ved at olje- og gassnæringen trekker til seg store deler av den den høykompetente arbeidskraften og investeringene. Dette medlem mener det er nødvendig å lage en omstillingsplan som gir en noe raskere og mer forutsigbar nedtrapping av petroleumsvirksomheten for å få tilgang på viktig arbeidskraft og kompetanse for å få fart på innovasjon og teknologiutvikling for framtida.

2.2 Oversikt over partienes forslag til bevilgninger på rammeområde 1

Tabell 1a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 1

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S(2025–2026)	A, SV, Sp, R og MDG	FrP	H	SV	R	MDG
Utgifter (i tusen kroner)
1		H.M. Kongen og H.M. Dronningen
	1	Apanasje	16 234	16 234(0)	16 234(0)	16 234(0)	11 234(-5 000)	10 834(-5 400)	16 234(0)
	50	Det kongelige hoff	277 963	277 963(0)	277 963(0)	277 963(0)	257 963(-20 000)	250 163(-27 800)	277 963(0)
2		H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
	1	Apanasje	13 513	13 513(0)	13 513(0)	13 513(0)	8 513(-5 000)	9 013(-4 500)	13 513(0)
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter	119 857	119 657(-200)	119 857(0)	119 857(0)	103 857(-16 000)	119 857(0)	119 857(0)
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter	185 886	185 886(0)	185 886(0)	185 886(0)	170 886(-15 000)	175 386(-10 500)	185 886(0)
577		Tilskudd til de politiske partier
	70	Sentrale organisasjoner	403 887	423 887(+20 000)	403 887(0)	403 887(0)	403 887(0)	403 887(0)	403 887(0)
1500		Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
	1	Driftsutgifter	250 149	249 149(-1 000)	250 149(0)	250 149(0)	250 149(0)	250 149(0)	250 149(0)
1510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter	774 261	774 261(0)	774 261(0)	751 061(-23 200)	774 261(0)	774 261(0)	774 261(0)
1511		Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal
	30	Ombygging av Ring 1	1 045 000	1 045 000(0)	1 045 000(0)	1 045 000(0)	0(-1 045 000)	1 045 000(0)	1 045 000(0)
1515		Departementenes digitaliseringsorganisasjon
	1	Driftsutgifter	466 729	466 729(0)	466 729(0)	436 429(-30 300)	466 729(0)	466 729(0)	466 729(0)
	22	Større IKT-/digitaliseringsprosjekter	657 747	617 747(-40 000)	657 747(0)	657 747(0)	657 747(0)	657 747(0)	657 747(0)
1520		Statsforvalterne
	1	Driftsutgifter	2 565 444	2 565 444(0)	2 165 444(-400 000)	2 437 444(-128 000)	2 580 444(+15 000)	2 565 444(0)	2 625 444(+60 000)
1530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg	60 000	60 000(0)	15 000(-45 000)	60 000(0)	60 000(0)	60 000(0)	60 000(0)
	36	Kunstnerisk utsmykking	54 613	54 613(0)	0(-54 613)	54 613(0)	54 613(0)	54 613(0)	54 613(0)
1531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter	43 889	43 889(0)	43 889(0)	43 889(0)	43 889(0)	32 889(-11 000)	43 889(0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	45 992	45 992(0)	45 992(0)	45 992(0)	45 992(0)	34 492(-11 500)	45 992(0)
1540		Digitaliseringsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	183 694	180 194(-3 500)	183 694(0)	183 694(0)	183 694(0)	183 694(0)	183 694(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	21 320	21 320(0)	21 320(0)	26 320(+5 000)	21 320(0)	21 320(0)	21 320(0)
	26	Stimulab	5 486	5 486(0)	5 486(0)	10 086(+4 600)	5 486(0)	5 486(0)	5 486(0)
	28	KI Norge	10 000	10 000(0)	0(-10 000)	10 000(0)	10 000(0)	10 000(0)	10 000(0)
1541		IT- og ekompolitikk
	22	Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken	26 574	26 574(0)	26 574(0)	26 574(0)	26 574(0)	27 574(+1 000)	26 574(0)
	60	Bredbåndsutbygging	34 110	159 110(+125 000)	34 110(0)	0(-34 110)	34 110(0)	34 110(0)	34 110(0)
1543		Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
	70	Telesikkerhet og -beredskap	421 161	401 161(-20 000)	421 161(0)	421 161(0)	421 161(0)	421 161(0)	421 161(0)
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:	-397 642	-399 142(-1 500)	-397 642(0)	-397 642(0)	-397 642(0)	-397 642(0)	-397 642(0)
		2 Driftsutgifter	2 807 358	2 805 858(-1 500)	2 807 358(0)	2 807 358(0)	2 807 358(0)	2 807 358(0)	2 807 358(0)
	30	Prosjektering av bygg	302 300	302 300(0)	202 300(-100 000)	302 300(0)	202 300(-100 000)	212 300(-90 000)	302 300(0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	381 779	381 779(0)	381 779(0)	295 779(-86 000)	381 779(0)	381 779(0)	381 779(0)
		Sum utgifter	23 943 688	24 022 488(+78 800)	23 334 075(-609 613)	23 651 678(-292 010)	22 752 688(-1 191 000)	23 783 988(-159 700)	24 003 688(+60 000)
Inntekter (i tusen kroner)
5447		Salg av eiendom
	40	Salgsinntekter	0	0(0)	0(0)	1 200 000(+1 200 000)	0(0)	0(0)	0(0)
		Sum inntekter	1 231 988	1 231 988(0)	1 231 988(0)	2 431 988(+1 200 000)	1 231 988(0)	1 231 988(0)	1 231 988(0)
		Sum netto	22 711 700	22 790 500(+78 800)	22 102 087(-609 613)	21 219 690(-1 492 010)	21 520 700(-1 191 000)	22 552 000(-159 700)	22 771 700(+60 000)