Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

5. Andre saker

5.1 Norsk tipping

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at overskuddet fra Norsk Tipping er en sentral finansieringskilde for kultur, idrett og frivillighet. Lavere overskudd innebærer direkte lavere tilskudd til lag, foreninger, kulturinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Regjeringen skriver selv i Prop. 1 S (2025–2026) at:

«Ifølge de seneste regnskapsprognosene fra Norsk Tipping fra august 2025, ligger det an til at årsresultatet for 2025 kan bli noe lavere enn i 2024.»

Disse medlemmer viser til at resultatet i 2024 var ekstraordinært høyt blant annet som følge av engangseffekter, og at det dermed er en reell risiko for lavere nivå på spillemidler til fordeling i 2026, i en situasjon der kostnadene i kultur-, idretts- og frivillig sektor allerede øker.

Disse medlemmer peker videre på at Norsk Tipping det siste året har fått betydelige reaksjoner fra tilsynsmyndighetene, og at bøter og varsler om bøter samlet utgjør om lag 120 mill. kroner. Dette er en konsekvens av gjentatte og alvorlige feil og brudd på regelverk. Etter disse medlemmers syn viser dette at staten som eier ikke har sikret tilstrekkelig styring og kontroll. Hver krone som går til bøter, er i praksis midler som ikke kan fordeles til kultur, idrett og samfunnsnyttige og humanitære formål.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 nøyer seg med å omtale prognosene om lavere resultat i Norsk Tipping, uten å foreslå særskilte kompenserende tiltak for å skjerme kultur-, idretts- og frivillighetssektoren mot forventet nedgang i spillemidler. Regjeringen foreslår heller ikke å tilføre ekstra midler over statsbudsjettet som kan sikre uendret aktivitetsnivå. Etter disse medlemmers syn innebærer dette at kultur, idrett og frivillighet får et krevende 2026, med redusert handlingsrom for aktivitet, inkludering og fellesskap.

Disse medlemmer mener det må være et grunnleggende prinsipp at frivilligheten, kulturlivet og idretten ikke skal bære de økonomiske konsekvensene av feil begått i et statlig heleid spillselskap. Når overskuddet svekkes som følge av bøter og mangelfull styring, er det staten ved regjeringen som må ta ansvaret. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen burde ha kompensert fullt ut for forventet reduksjon i spillemidler til fordeling i 2026 gjennom økte bevilgninger, slik at kultur-, idretts- og frivillighetsformål ikke får en reell inntektsnedgang. Disse medlemmer mener også at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan den vil sikre bedre styring og kontroll med Norsk Tipping, slik at selskapet kan levere stabile og forutsigbare inntekter til kultur, idrett og frivillighet fremover.

5.2 Hestesporten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hestesporten og Norsk Hestesenter i hovedsak finansieres gjennom overskuddet fra spill på hest. Regjeringen har tidligere opplyst om at det har vært en nedgang i omfanget av spill på hest, og dermed finansieringen av Norsk Hestesenter, men at det ikke har vært prioritert å avhjelpe denne nedgangen. Etter disse medlemmers syn innebærer dette at regjeringen bevisst aksepterer at både hestesporten og Norsk Hestesenter vil få lavere overføringer i årene som kommer, til tross for allerede krevende økonomiske rammevilkår.

Disse medlemmer viser til at utviklingen i norsk hestesport er alvorlig, med færre løpshester, færre løp og betydelig økende kostnader for aktørene i sporten. Dette svekker rekrutteringen, reduserer aktivitetstilbudet og skaper stor usikkerhet for miljøene som er avhengige av en levende og bærekraftig hestesport over hele landet.

Disse medlemmer mener regjeringen, gjennom sitt forslag til statsbudsjett, svikter både hestesporten og Norsk Hestesenter ved å avvise økt statlig finansiering og skyve ansvaret over på næringen alene. Disse medlemmer mener staten må ta et tydeligere ansvar for å sikre bærekraftige rammevilkår, herunder vurdere å ta finansieringen av Norsk Hestesenter inn i statsbudsjettet, redusere uforholdsmessig høye administrasjonskostnader og gjennomgå spill- og finansieringsmodellen for å sikre at en større andel av midlene faktisk går til hestesporten. Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med en helhetlig strategi for fremtidig organisering og finansiering av norsk hestesport.

5.3 Bingo og pengespill

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at tapsgrensene har vært gjenstand for en grundig vurdering. Innføring av tapsgrenser og nivået på disse var på høring i forbindelse med ny pengespillforskrift som trådte i kraft i januar 2023. Tapsgrenser og nivået av disse ble på nytt vurdert i forbindelse med endringer i pengespillforskriften sommeren 2024.

Disse medlemmer viser til at databingo, i likhet med Belago har en høy andel risikospillere og fremhever at tapsgrenser er det viktigste ansvarlighetsverktøyet man har. Disse medlemmer minner om at pengespilloven er begrunnet i behovet for å beskytte sårbare spillere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at bingonæringen er en viktig inntektskilde for frivillighet, kultur og idrett, og at rammebetingelsene for næringen de siste årene er blitt betydelig strammere. Regjeringen har vedtatt nye krav om registrert spill og tapsgrenser for elektroniske bingospill i bingohaller, herunder en tapsgrense på 900 kroner per dag og 4 400 kroner per måned per spiller fra 1. september 2025. Etter disse medlemmers syn er nivået på tapsgrensene satt så lavt at det i praksis truer lønnsomheten i bingovirksomheten og svekker inntektsgrunnlaget for lag og foreninger som er avhengige av bingomidler.

Disse medlemmer viser til at også frivillighetsaktører har påpekt at de foreslåtte og vedtatte tapsgrensene for bingo er uforholdsmessig lave, og at konsekvensene for formålsmottakerne ikke er tilstrekkelig utredet. Etter disse medlemmers syn legger regjeringen ensidig vekt på symbolpolitikk og signaler om ansvarlighet, uten å dokumentere at de konkrete grensene gir færre spilleavhengige, samtidig som effekten for frivilligheten er åpenbart negativ. Disse medlemmer mener regjeringens politikk gir uforutsigbare og dårlig tilpassede rammevilkår for norsk bingonæring.

Disse medlemmer mener tapsgrensene må justeres betydelig opp og innrettes mer treffsikkert, slik at man ivaretar hensynet til sårbare spillere uten å undergrave inntektsgrunnlaget til frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av tapsgrensene for bingo og forslag til endringer som sikrer mer bærekraftige rammevilkår for næringen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra ulike organisasjoner som peker på behovet for at digitale smålotteri tas inn i pengespillforskriften. Disse medlemmer mener en slik inkludering er på overtid, da det også for regjeringen burde være åpenbart at vi lever i en digital tidsalder. Disse medlemmer viser til Representantforslag 56 S (2020–2021), der det foreslås å avvikle dagens spillmonopol og erstatte det med en lisensmodell. Disse medlemmer viser til at Sverige og Danmark har avviklet sine spillmonopol, og at svenske myndigheter opplevde dobbelt så store provenyinntekter på sin lisensmodell enn det de hadde budsjettert med. Disse medlemmer viser til at hundretusenvis av nordmenn årlig legger igjen milliarder av kroner hos utenlandske spillselskaper, og at rundt halvparten av norske onlinespillere velger utenlandske spillselskaper, og viser til Menon Economics rapport Erfaringer med lisensordning for pengespill i Sverige, hvor det vises at en lisensmodell kan gi staten 770 mill. kroner i inntekter. Disse medlemmer viser også til at antall problemspillere i Norge har mer enn doblet seg mellom 2013 og 2019, ifølge forskning ved Universitetet i Bergen (UiB). En omregulering av det norske markedet med innføringen av en lisensmodell vil være en bedre fremtidig løsning for det norske pengespillmarkedet. Alle aktørene som norske spillere frivillig velger å delta hos, vil være underlagt norsk lov, noe som vil sikre bedre ansvarlighet og forbrukerbeskyttelse i forbindelse med avholdelse av spill. På denne måten vil også omsetningen kunne komme norske ideelle formål til gode, i stedet for å bli sendt ut av landet. Disse medlemmer viser til at inntekter fra spillisens kan og bør gå til etterslep på finansiering av idrettsanlegg og -aktivitet og aktivitet for barn og unge.

Disse medlemmer viser til at dagens rammebetingelser for ideelle lotterier som Postkodelotteriet og Pantelotteriet er lite forutsigbare og svekker grunnlaget for ansvarlig og bærekraftig drift. Disse medlemmer viser til at antallet tillatelser for store lotterier har blitt redusert fra fem til tre siden forrige utlysning for ni år siden, og at det per i dag kun er to reelle søkere.

Disse medlemmer understreker at en stram økonomisk ramme, i kombinasjon med et uklart og uforutsigbart regelverk for markedsføring, gjør det krevende for ideelle aktører å opprettholde virksomhet innenfor lovens rammer. Det vises blant annet til at dagens praksis rundt såkalt «moderat markedsføring» oppleves som utydelig og ulikt praktisert av Lotteritilsynet, noe som svekker forutsigbarheten ytterligere, selv etter at 15-prosentgrensen ble fjernet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har lagt opp til tre tillatelser i statsbudsjettet, og at en justering av omsetningsgrensene og klargjøring av markedsføringsreglene derfor ikke innebærer noen økte økonomiske rammer.

Disse medlemmer mener det må sikres stabile og forutsigbare vilkår for ideelle aktører som ønsker å bidra til samfunnsnyttige formål gjennom lotterivirksomhet, og ber regjeringen sørge for at rammene for dette blir bedre tilrettelagt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere omsetningsgrensen for ideelle lotterier tilbake til det opprinnelige nivået på 683 mill. kroner per tillatelse, med KPI-justering, slik ordningen ble fastsatt i 2015.»

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre regelverket for moderat markedsføring for lotterier, slik at det ikke er rom for ulik praktisering fra Lotteritilsynet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at «hele» Organisasjons-Norge, i mars 2025 igjen leverte et opprop der de sto sammen for en ansvarlig spillpolitikk med første punkt: Å bevare enerettsmodellen. Disse medlemmer har og vil fortsatt støtte dette fullt og helt.

Disse medlemmer viser til at rapporten det henvises til var utarbeidet på bestilling fra de utenlandske spillselskapene i 2018. Det er knyttet betydelig usikkerhet til estimatene som er lite transparente og utelukkede baserer seg på informasjon fra de utenlandske spillselskapene. Disse medlemmer velger å vektlegge de rapportene som regjeringen Solberg brukte som grunnlag for sin fremlagte pengespillov i 2021.

Disse medlemmer viser samtidig til at den siste befolkningsundersøkelsen fra 2023 som viser at innstramningene i pengespillpolitikken har virket. Antall nordmenn med spillproblemer er halvert siden undersøkelsen i 2019. Det er et godt grunnlag for å ta ytterligere steg.

5.4 TV BRA

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at TV BRA er en TV-kanal av og for utviklingshemmede i Norge, og i sendingene deres dekker de aktuelle nyhetssaker, sport og kultur – og sørger for at mennesker med utviklingshemming blir sett og hørt og får belyst sine saker gjennom media. Flertallet understreker at TV BRA har et meget viktig samfunnsoppdrag, og at dette krever økonomisk støtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått en økning på 2 mill. kroner til TV BRA under kap. 352.

Komiteen viser til at bevilgning under kap. 352 til Stiftelsen TV BRA hører inn under rammeområde 7 og behandles av arbeids- og sosialkomiteen.

5.5 Fredet jernbane

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er alvorlig at den fredede delen av Numedalsbanen, et meget verdifullt kulturminne, er i så dårlig forfatning som den er i dag tross fredningen fra 2013. Ifølge lokalpolitiker og bevaringsorganisasjoner har Bane NOR i mange år unnlatt å sette av tilstrekkelige midler til vedlikehold og restaurering. Riksantikvaren har til og med varslet at deler av fredningen kan oppheves fordi bygningene er så forfalne at det ikke lenger er noen kulturhistorisk verdi igjen i enkelte bygninger.

Til tross for at Bane NOR rapporterer at de eier over 45 km med fredet jernbanestrekning og nesten 200 fredede bygninger, har man kun rapportert begrenset investering i de nedslitte objektene. Denne situasjonen innebærer en systemsvikt for kulturpolitikken, Staten eier jernbanen gjennom Bane NOR, følger ikke opp sine forpliktelser i å ivareta banens kulturelle og historiske verdi. Dette bryter ikke bare med ansvaret for vern av kulturarv, men det innebærer også direkte brudd på fredningsforpliktelser og forvaltningsplanen.

5.6 Inn på tunet-gårder

Komiteens medlemmer Fremskrittspartiet registrerer at det finnes en rekke Inn på tunet-gårder i vårt langstrakte land. Felles for de alle er at det de leverer viktige og gode tilbud til innbyggere, det være seg barn eller voksne. Tjenestetilbud som blir gitt fra de forskjellige Inn på tunet-gårdene, er allsidige, blant annet psykisk helse og demensomsorg. Disse medlemmer merker seg at det i dag kun er de gårdene som er medlemsbedrifter i Inn på tunet Norge SA som får tilskudd, siden det er de som videre utbetaler disse tilskuddene som forvaltes av Helsedirektoratet. Disse medlemmer mener det viktigste for å motta tilskudd fra Helsedirektoratet bør være at man er godkjent som Inn på tunet-gård, ikke om man er medlemsgård eller ikke. Disse medlemmer mener god kjente Inn på tunet-gårder bør få anledning til å kunne søke på tilsvarende tilskudd uavhengig av om de er medlemsbedrift eller ei. Dette vil medføre at flere av gårdene som i dag ikke er medlemsgårder, kan få et til skudd for å kunne opprettholde driften, noe som igjen vil bety at flere mennesker kan motta et viktig tilbud i deres lokalsamfunn. Ofte er slike møteplasser det eneste lyspunktet menneskene som bruker tilbudet, har å se frem til gjennom uken. For å kunne hjelpe enda flere mennesker inn i et slikt lavterskeltilbud, mener disse medlemmer at dette kan gjøres ved å legge til rette for at flere godkjente gårder kan søke og motta tilskudd.

5.7 Opplæringsarenaer i samarbeid med frivilligheten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understeke viktigheten av at det er et mangfold og en bredde av fritidsaktiviteter for barn og unge. Mange ungdommer vil ha stort utbytte av flere å lære gjennom praktisk arbeid og ha en meningsfull fritid. Dette vil også kunne ha positive ringvirkninger for rekrutering til praktiske yrker. Et slikt eksempel kan være at privat næringsliv, frivilligheten og organisasjoner mobiliser til å tilrettelegge og bygge fellesskap rundt for eksempel kjøretøy som hobby og fritidsinteresse. Disse medlemmer er kjent med at det gjøres mye godt arbeid på dette feltet blant annet gjennom Amcar, Valdres Gatebil og Blå Kors på Bryne. Her er det et stort potensial for å utvikle modeller på tvers av frivilligheten, utdanning og arbeidsliv.

5.8 Veteranfamilier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange veteraner sliter etter fullført utenlandstjeneste. For noen av disse vil det også medføre problemer for familiemedlemmer. Forsvaret er ansvarlig for tjenestegjørende personell, mens helsevesenet er ansvarlig for eventuelle helseplager – både fysiske og psykiske – som veteraner får.

Disse medlemmer viser til at også tjenester til familier kan og bør ta hensyn til eventuelle plager og senskader som veteraner og deres familier sliter med. Disse medlemmer mener det er viktig at man har et familiefokus for tjenestegjørende og veteraner. Disse medlemmer viser til viktigheten av at Forsvaret og det sivile behandlings- og ivaretakelsesmiljøet vektlegger ivaretakelsen av veteranfamiliene, med et særskilt fokus på barn i veteranfamilier. Forsvaret må styrke og videreutvikle tilbudet for veteranfamiliene.

5.9 Gaveforsterkningsordning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil ha rettferdig fordeling, også i kulturpolitikken. Målet er å gi folk likeverdige muligheter uavhengig av hvem de er, og hvor de bor.

Disse medlemmer viser til at gaveforsterkningsordningen ble avviklet i 2022. Ordningen førte til at offentlig støtte til kunst- og kulturaktører ble avhengig av velvilje fra det private næringslivet. Disse medlemmer ønsker en retning for kulturpolitikken der kvalitet og bredde legges til grunn og der det ikke skal være evnen til å tiltrekke seg privat kapital som styrer fellesskapets midler. Disse medlemmer viser til at ordningen ble lagt ned, og mener det bør være et viktig prinsipp at det ikke er evnen til å tiltrekke seg privat kapital som styrer fellesskapets midler. Dessuten haddegaveforsterkningsordningen en veldig skjev geografisk fordeling, som bidro til å skape økt ulikhet i kulturtilbudet i landet.

Midlene som ble frigjort da ordningen ble lagt ned er omdisponert innenfor kulturens andel av spillemidlene og brukt til det beste for lokalt og regionalt kulturliv i hele landet. Dette har blant annet bidratt til å kunne prioritere økt satsing på Den kulturelle skolesekken, desentralisert ordning for regionale kulturbygg, Kulturrom, fritidsklubbene og tiltak for kulturfrivilligheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil igjen vise til at gaveforsterkningsordningen siden den ble innført i 2014 og frem til den ble avviklet av dagens regjering, var en stor suksess. Den har også fungert som en demokratisering av kulturlivet ved at private donerte til kunst og kultur i sine lokalsamfunn. Ordningen utløste betydelige summer til kulturlivet hvert år, søkermassen var stor og over 300 institusjoner mottok midler fra ordningen. Rundt 2 500 små og store tiltak har mottatt over 2,6 mrd. kroner siden ordningen ble etablert. Disse medlemmer mener at det er svært uheldig at gaveforsterkningsorden er fjernet av dagens regjering, og vil peke på at det ikke er etablert noen erstatning for ordningen som kan veie opp for bortfallet av disse inntektene for kulturlivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under punkt 4.6.7 om kap. 315 post 78 Frivillighetstiltak, der disse medlemmer omtaler Høyres alternative budsjett hvor fradragsgrensen økes til 30 000 kroner og hvor gaveforsterkningsordningen gjeninnføres med 50 mill. kroner i budsjettet for 2026 med virkning fra 1. juli 2026.

5.10 Forebygging av drukningsulykker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i august 2023 vedtok en nullvisjon for drukningsulykker. Samtidig ble arbeidet med en nasjonal handlingsplan satt i gang. Nå, over to år senere, har svært lite skjedd. Handlingsplanen trådte i kraft tidligere i år og beskriver utfordringene, men uten finansiering og konkrete tiltak blir planen i praksis lite annet enn gode intensjoner.

For å få reell effekt må handlingsplanen mot drukning konkretiseres, få tilstrekkelig finansiering og følges opp med tydelige virkemidler.

I oktober i år omkom åtte personer i drukningsulykker, og hittil i 2025 har 45 personer druknet. Det er alvorlige tall, som tydelig viser at forebyggende innsats ikke kan vente.

Trygg ferdsel på og ved vann starter i barndommen. Heldigvis omkommer forholdsvis få barn under 14 år i drukning i Norge, men når barn blir ungdommer, øker risikoen betydelig. Tidlig opplæring i risikovurdering, selvberging og livredning gir barn livsvarig mestring, styrker folkehelsa og redder liv.

Disse medlemmer mener at arbeidet med drukningsforebygging må styrkes. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det på kap. 315 post 78 foreslås bevilget 5 mill. kroner til formålet.

Forrige kapittel
Neste kapittel