Merknad

3. Rammeområde 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

3.1 Regjeringens forslag til bevilgninger, jf. Prop. 1 S (2025–2026) Barne- og familiedepartementet. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 2 slik det framgår av Prop. 1 S (2025–2026) fordelt på kapitler og poster. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 2 (tall i kroner)

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok
Utgifter
Barne- og familiedepartementet
800		Barne- og familiedepartementet
	1	Driftsutgifter	182 114 000
	21	Spesielle driftsutgifter	10 939 000
	70	Norges forskningsråd, kan overføres	50 500 000
840		Tiltak mot vold og overgrep
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62	30 518 000
	60	Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg	20 740 000
	61	Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning	132 795 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1	163 915 000
	73	Tilskudd til senter for voldsutsatte barn	42 189 000
841		Samliv og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning	17 761 000
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv.	6 939 000
	23	Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning	6 453 000
842		Familievern
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	437 625 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	38 927 000
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1	285 394 000
843		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	4 300 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	724 600 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	29 700 000 000
846		Familie- og oppveksttiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 62 og post 71	59 183 000
	22	Forskning, kan overføres	16 799 000
	61	Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71	758 356 000
	62	Utvikling i kommunene	153 020 000
	63	Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge	519 796 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	220 959 000
	71	Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 og post 62	8 229 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.	12 777 000
847		EUs ungdomsprogram
	1	Driftsutgifter, kan overføres	18 023 000
848		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	25 843 000
853		Barneverns- og helsenemndene
	1	Driftsutgifter	272 602 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter	56 448 000
	22	Barnesakkyndig kommisjon	14 354 000
	23	Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72	65 255 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	31 320 000
	61	Utvikling i kommunene, kan nyttes under post 72	203 719 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv.	40 477 000
	72	Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23	151 259 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22	5 068 777 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	34 173 000
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1	4 829 300 000
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22	181 439 000
	22	Kjøp av plasser i private omsorgssentre, kan nyttes under post 1	272 434 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter	698 067 000
	21	Spesielle driftsutgifter	23 492 000
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	101 483 000
	51	Markedsportaler	34 623 000
862		Stiftelsen Miljømerking i Norge
	70	Driftstilskudd	17 830 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 964 000
	50	Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21	8 866 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 21	3 965 000
	79	EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres	8 116 000
868		Forbrukertilsynet
	1	Driftsutgifter	158 250 000
880		Den norske kirke
	70	Rammetilskudd til Den norske kirke	2 756 412 000
	71	Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet	129 197 000
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter	17 754 000
	70	Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning	1 284 542 000
	77	Nasjonaljubileet 2030	9 000 000
	78	Ymse faste tiltak	24 800 000
882		Kirkebygg og gravplasser
	60	Rentekompensasjon – kirkebygg	96 625 000
	70	Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser	14 906 000
883		Kirkebevaringsfondet
	1	Driftsutgifter	17 875 000
	60	Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, kan overføres	400 000 000
	70	Driftstilskudd bevaringsstrategi	8 287 000
Folketrygden
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning	29 270 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning	595 000 000
	72	Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning	770 000 000
	73	Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning	18 000 000
2531		Bidragsforskott
	70	Forskott til utbetaling	735 000 000
		Sum utgifter rammeområde 2	82 075 305 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3841		Samliv og konfliktløsning
	1	Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag	28 240 000
3842		Familievern
	1	Diverse inntekter	930 000
3847		EUs ungdomsprogram
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	5 964 000
3853		Barneverns- og helsenemndene
	1	Diverse inntekter	881 000
3855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Diverse inntekter	3 808 000
	2	Barnetrygd	3 959 000
	60	Kommunale egenandeler	3 080 850 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	233 649 000
	60	Kommunale egenandeler	2 909 000
3858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Diverse inntekter	611 000
3868		Forbrukertilsynet
	1	Gebyrinntekter	2 072 000
	2	Tilskudd	2 952 000
Folketrygden
5706		Bidragsforskott
	70	Refusjon fra bidragspliktige	192 000 000
		Sum inntekter rammeområde 2	3 558 825 000
		Netto rammeområde 2	78 516 480 000

Andre vedtak

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 842 post 01	kap. 3842 post 01
kap. 847 post 01	kap. 3847 post 01
kap. 853 post 01	kap. 3853 post 01
kap. 855 post 01	kap. 3855 postene 01, 02 og 60
kap. 856 post 01	kap. 3856 post 60
kap. 858 post 01	kap. 3858 post 01
kap. 868 post 01	kap. 3868 post 02

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Benevnelse	Samlet ramme
800		Barne- og familiedepartementet
	70	Norges forskningsråd	167,2 mill. kroner

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser til bevaringsstrategi for kulturhistoriske verdifulle kirkebygg

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet kan pådra forpliktelser om tilskudd til bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg innenfor en samlet ramme på 9 880,9 mill. kroner (2026-kroner) med årlige utbetalinger på inntil 539 mill. kroner i perioden 2026 til 2054.

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2026 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 18 år med 23 616 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 352 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan utbetale et tillegg i barnetrygden på 6 000 kroner per barn per år til stønadsmottakere bosatt i Finnmark, Svalbard og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord). Tillegget skal også betales ut for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp for barn i alderen 13–19 måneder:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke	Kontantstøtte i prosent av full sats	Kontantstøtte per barn per måned
Ikke bruk av barnehageplass	100	7 500
Til og med 8 timer	80	6 000
Fra 9 til og med 16 timer	60	4 500
Fra 17 til og med 24 timer	40	3 000
Fra 25 til og med 32 timer	20	1 500
33 timer eller mer	0	0

VII

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 i perioden 1. januar 2026 til 30. juni 2026 kan betale ut 92 648 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 fra 1. juli 2026 kan betale ut 60 000 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2025, der netto utgiftsramme for rammeområde 2 ble fastsatt til 79 255 180 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Barne- og familiedepartementet.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne 3. desember 2025.

Disse medlemmer er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 2 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at disse medlemmer ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknadene, men vil vise til Stortingets behandling av Meld. St. 4 S (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025.

3.3.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer økt frihet, trygghet, omsorg og økonomisk handlefrihet. Under rammeområde 2 satser derfor disse medlemmer blant annet på en styrking av barnevernet samt kampen mot vold og overgrep. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningene under de ulike postene, viser disse medlemmer til tabellen med oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2, inntatt under punkt 3.38 i innstillingen.

Barnevern

Disse medlemmer viser til at situasjonen i barnevernet er så alvorlig at det krever umiddelbare målrettede tiltak. Den ferske rapporten fra ekspertutvalget om organisering og styring av statlig barnevern, «Omsorg og ansvar – Styring og organisering til barnas beste», viser tydelig at regjeringen mangler nødvendig kontroll over kvalitet, kapasitet og kostnader i institusjonsbarnevernet. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at barn og unge i noen av livets mest sårbare situasjoner blir møtt av et system som ikke fungerer godt nok, og som til tider svikter på helt grunnleggende områder.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke det statlige barnevernet med 40 mill. kroner. Midlene skal bidra til å sikre bedre kapasitet, redusere bruken av akutte nødløsninger og sørge for at barn får stabile og trygge rammer, ikke tilfeldige midlertidige tiltak som følge av manglende styring.

Disse medlemmer mener at dagens situasjon viser et system som er presset på alle nivåer, og hvor barn ikke alltid får den hjelpen de har krav på. Det gjelder særlig tilgang til riktig omsorg, riktig kompetanse og tiltak som faktisk er til barnets beste.

Disse medlemmer mener at regjeringen har satt ideologi foran barnets behov ved å snevre inn bruken av private og ideelle aktører, som har vært viktige for å sikre mangfold og kvalitet i tilbudet. Private barnevernstjenester har gjennom mange år bidratt med spesialisert kompetanse, fleksibilitet og tilpassede tiltak der det offentlige har manglet kapasitet. Når regjeringen nå strammer inn denne muligheten, rammer det barna.

Disse medlemmer mener derfor at muligheten til å velge private barnevernstjenester må styrkes, ikke svekkes. Private aktører bidrar til kvalitet, mangfold og nødvendig kapasitet i et system som i dag står i krise. Barnets beste må alltid veie tyngst, ikke regjeringens politiske prestisje.

Disse medlemmer mener at en styrking av barnevernet er en av de viktigste investeringene samfunnet kan gjøre. Barn som utsettes for omsorgssvikt, vold og overgrep, må få raskt trygg og kompetent hjelp. Det krever både økonomiske ressurser, valgfrihet og vilje til å ta grep når systemet svikter.

Kutter bevilgningen til kirke og trossamfunn

Disse medlemmer mener at staten i utgangspunktet ikke bør finansiere driften av Den norske kirke eller andre trossamfunn gjennom skatter og avgifter betalt av folk flest. Tro og livssyn er et personlig valg, og det bør i større grad være opp til medlemmene selv å finansiere det de ønsker å støtte.

Disse medlemmer viser til at dagens tilskuddsordninger er like for alle registrerte tros- og livssynssamfunn, og at et kutt derfor naturlig må omfatte hele ordningen. Det foreslåtte kuttet er et moderat og bredt innrettet kutt som rammer likt, og som gjenspeiler at ordningen har vokst betydelig over tid.

Disse medlemmer mener samtidig at staten fortsatt har et ansvar for å sikre at landets kirker og andre historiske bygg tas vare på som en del av vår felles kulturarv. Mange av disse byggene er viktige symboler, samlingssteder og kulturminner og må derfor fortsatt få nødvendig støtte til vedlikehold.

3.3.3 Generelle merknader fra Høyre

Bedre familieøkonomi

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de fleste har fått dårligere råd under regjeringen Støre. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at om lag 100 000 barn vokser opp i lavinntektsfamilier, noe som kan ha både alvorlige og langvarige konsekvenser for de barna det gjelder. Det er de som har minst, som rammes hardest. Disse medlemmer viser til at barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere barnefattigdom. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering, sammen med samarbeidspartiene, for første gang på 20 år økte barnetrygden for alle, og da med 8 200 kroner i året for alle barn opp til seks år. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre nok en gang foreslår å gjøre barnetrygden mindre verdt neste år. Det er disse medlemmer uenig i og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for neste år foreslår å prisjustere barnetrygden i takt med prisveksten i resten av samfunnet for alle barn over seks år.

Barnevern til barnas beste

Disse medlemmer mener at regjeringen Støre har ført en feilslått barnevernspolitikk i flere år, som har ødelagt tilbudet til de mest sårbare blant oss, tatt norsk barnevern bakover i tid og sørget for at problemene har vokst seg større. Stene-utvalget viser for eksempel at regjeringen Støre har mistet kontroll over kapasiteten, kvaliteten og kostnadene i barnevernet. Riksrevisjonens rapport fra i sommer, Dokument 3:10 (2024−2025), slår fast at det har vært en kraftig økning i brudd på Bufetats bistandsplikt siden 2022, og at det er kritikkverdig at årsakene til utfordringer i barnevernet har vart over lang tid.

Disse medlemmer viser for eksempel til at regjeringen Støre til nå har brukt 430 mill. kroner på å styrke det statlige barnevernet og på å kvitte seg med private kommersielle aktører. Dette har ikke bidratt til et bedre barnevern, snarere tvert imot. En av hoveddriverne i den dramatiske økningen i brudd på bistandsplikten er regjeringen Støres ideologiske venstrevridning i barnevernspolitikken, der de ikke har villet ta alle gode krefter i bruk, men kun offentlige og ideelle aktører. Disse medlemmer er også bekymret for om og hvordan regjeringen Støre vil følge opp Avkommersialiseringsutvalget. En videre avkommersialisering av barnevernet vil svekke tilbudet til sårbare barn ytterligere.

Disse medlemmer viser til at Oslo kommune er den eneste kommunen i landet som er ansvarlig for både førstelinje- og andrelinjebarnevernet. Byrådet i Oslo har flere ganger ropt varsku om underfinansiering av barnevernet i hovedstaden. Barnevernet i Oslo blir grovt urettferdig behandlet av regjeringen Støre. Hovedstaden sliter spesielt med alvorlig og grov ungdomskriminalitet, og disse medlemmer mener at barnevernet er en av de viktigste forebyggende tjenestene i landet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag for neste år, der det foreslås å bevilge 225 mill. kroner for økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo.

Barn og unge

Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av familienes privatøkonomi. Når familiene får dårligere råd, er det ofte fritidsaktivitetene til barna som kuttes først. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026, der det blir foreslått å øke bevilgningen til en nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge med 25 mill. kroner mer enn det regjeringen Støre foreslår. For disse medlemmer er det et mål å sikre ordninger som gjør at alle barn skal kunne delta på minst én regelmessig fritidsaktivitet, for eksempel gjennom lokale fritidskort, en fritidskasse eller andre treffsikre ordninger.

3.3.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i dag vokser altfor mange opp i fattige familier. Det påvirker ikke bare barna, men også hele familien. Derfor har Sosialistisk Venstreparti over flere år prioritert å ha tiltak rettet mot familier med dårlig råd. I forhandlingene med regjeringen de siste fire årene har vi fått doblet barnetrygden, vi har tettet gapet mellom satsene for de yngste og de eldste barna, og enslige forsørgere har fått en egen økning. Det har løftet flere barn ut av fattigdom.

Sosialistisk Venstreparti har tidligere sikret at det ikke er lov å kutte i sosialhjelpen til de som får utbetalt barnetrygd, noe regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å reversere. En slik usosial politikk er ikke akseptabel for Sosialistisk Venstreparti, som vil beholde dette tiltaket.

Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett fortsettes satsingen på barnetrygden, og den økes med over 1,3 mrd. kroner. Med årets økning kan man i løpet av 4 år nå den viktige milepælen med 30 000 kroner i året i barnetrygd, slik flere viktige utvalg og eksperter har anbefalt de siste årene.

Dette medlem viser til at på familie- og oppvekstområdet har regjeringen foreslått å redusere engangsstønaden til 60 000 kroner med virkning fra 1. juli. Dette mener Sosialistisk Venstreparti vil slå svært uheldig ut for de det gjelder, og i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås det derfor å beholde engangsstønaden, samtidig som partiet øker barnetrygden og sikrer prisjustering av barnetrygden.

Dette medlem viser til viktigheten av å styrke det forebyggende arbeidet mot vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn. Flere organisasjoner, som Stine Sofies Stiftelse, viser til viktige grep som bør gjøres. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett settes det av 3 mill. kroner til pilotering av tverrfaglige team i foreldretvistsaker der det er mistanke om, påstand om eller dokumentert vold eller seksuelle overgrep mot barn eller annen alvorlig omsorgssvikt. Det er nødvendig å sikre at fortvilte foreldre og pårørende får tilstrekkelig hjelp til å beskytte barna sine. De sakkyndiges kompetanse er altfor varierende og tilfeldig, og ting tar i dag altfor lang tid. Barns liv settes på vent, og de påføres en kontinuerlig frykt og utrygghet som går på helsa og konsentrasjonen løs.

Dette medlem mener barnevern skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. Derfor jobber Sosialistisk Venstreparti for et barnevern styrt av det offentlige, med langsiktig samarbeid med ideelle aktører. Partiet vil gi etableringsstøtte til ideelle aktører i barnevernet og i tillegg styrke det kommunale barnevernet og sikre en økning til spesialiserte fosterhjem. Sosialistisk Venstreparti mener at barnevernet skal ha omsorgen for alle enslige mindreårige asylsøkere i Norge, ikke bare de under 15 år. Derfor sikrer vi i dette budsjettet en overføring av de som er under 16 år, til barnevernet, som en første opptrapping.

Dette medlem viser til at å kunne delta i fritidstilbud er utrolig viktig, ikke minst i ungdomstida. Det er en arena for fellesskap og mestring og legger grunnlaget for resten av livet. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti en stor satsing på fritidsklubber og tiltak for å gjøre det billigere å delta i idrettsaktiviteter i hele landet og øker tilskuddet til barne- og ungdomsorganisasjonene og en rekke ordninger som er målrettet mot ungdom og aktivitet.

Dette medlem viser til at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker blir utsatt for vold, overgrep og trusler. Sosialistisk Venstreparti vil sikre tiltak for å bekjempe vold og overgrep og styrke voldsutsattes støtteapparat. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett styrkes finansieringen og opprustningen av krisesentrene.

3.3.5 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at familiefattigdom er et stort problem. Altfor mange barn og unge vokser opp i fattigdom i Norge i dag. Et hovedgrep i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for å motvirke familiefattigdommen er å doble og deretter skattlegge barnetrygden. På den måten kan barnetrygden bli mer treffsikker.

Dette medlem viser til at det trengs et krafttak for barna som faller utenfor. Miljøpartiet De Grønne vil styrke barnevernet og gi mer kapasitet til aktørene som gjør forebyggende arbeid for barn og familier i sårbare situasjoner. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått en økning på 172 mill. kroner til bemanning i barnevernet og drift av familievernet.

Dette medlem viser til at barn som kommer til Norge alene, må få omsorgen de har krav på. Miljøpartiet De Grønne mener at det er barnevernet som er best egnet til å kunne tilby dette, og foreslår derfor at ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere overføres fra UDI til barnevernet. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor dette er prioritert.

Dette medlem viser til at økonomi er en viktig faktor for mange ungdom som faller utenfor. For å forebygge ungt utenforskap setter Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett av 50 mill. kroner til en øremerket pott for kommunalt administrerte sommerjobber i 2026. Ordningen foreslås forvaltet av Bufdir innenfor rammen av tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge med en egen prioritering.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å redusere engangsstønaden til 60 000 kroner. Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å sørge for at de som trenger å benytte seg av stønaden, får tilstrekkelig med midler i den sårbare fasen når man nettopp har fått et barn. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett begynner opptrappingen av engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, med mål om å øke den til 2 G.

Dette medlem viser til at det er svært viktig at det offentlige har kapasitet til å møte mennesker som opplever vold og overgrep. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett økes derfor bevilgningen til krisesentrene, til incest- og voldtektssentre og til å trappe opp arbeidet for voldsutsatte barn, og voldsforebyggende tiltak styrkes.

3.3.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at en god og trygg barndom varer livet ut, og at trygge familier er den beste forutsetningen for å gi alle barn og unge en god start. Politikken skal støtte familiene, ikke styre dem. Dette medlem mener at dagens politikk i for stor grad har prioritert hensynet til «arbeidslinja» fremfor familienes behov, og vil gå motsatt vei ved å gi familiene større handlingsrom og valgfrihet.

Dette medlem mener at det i de siste årene har vært en uheldig retningsendring for samfunnet, der staten har hatt større inngripen i å løse enkeltmenneskers utfordringer. Dette har medført mindre valgfrihet og mer rigide systemer der flere opplever at de står på utsiden av fellesskapene. Dette medlem vil styrke familiene og løfte foreldrerollen, vise familiene tillit og gi dem ansvar og sikre at foreldre, barn og andre familiemedlemmer har tid til å være sammen. Det er i familien de første og nære relasjoner utvikler seg, og det er familien som har hovedansvaret for barna og deres oppdragelse. Foreldreretten og privatlivets fred er sentrale menneskerettigheter som må ivaretas. Det er derfor viktig at samfunnet legger til rette for at familien har frihet til å fylle og utvikle sin rolle.

Dette medlem viser til at fødselstallene i Norge er svært lave, og undersøkelser viser at mange ikke får så mange barn som de ønsker. For mange er det økonomisk krevende å få barn tidlig, og kostnader til bolig, bil, mat og fritidsaktiviteter øker med antall barn. Dette medlem mener derfor at styrket familieøkonomi er avgjørende, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har prioritert en betydelig økning av barnetrygden til 2 250 kroner per måned. En slik økning vil løfte om lag 5 000 flere barn ut av vedvarende lavinntekt, ifølge tall fra Finansdepartementet. Videre foreslår Kristelig Folkeparti å øke kontantstøtten til 10 000 kroner per måned samt å innføre foreldrepenger på minst 3 G for alle foreldre. Dette medlem anerkjenner at for mange er det økonomisk vanskelig å få barn før de har kommet i gang med yrkeslivet, og det kan være en økonomisk belastning å få en stor familie. Kostnader til større bolig, stor bil, fritidsaktiviteter, mat og klær øker med antall barn. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ønsker å legge bedre til rette for at familier kan få flere barn dersom de ønsker det, blant annet gjennom å sikre bedre støtte til studenter som får barn, og sikre økonomisk støtte til barnefamilier.

Dette medlem peker også på at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett vil fjerne den rigide tredelingen av foreldrepermisjonen for å gi foreldre større fleksibilitet til å tilpasse permisjon og barnehagestart etter egne behov. I tillegg styrker Kristelig Folkeparti innsatsen for å forebygge samlivsbrudd i sitt alternative budsjett, med økte bevilgninger til familievernkontorene for å gi tidlig og lavterskel hjelp. Samlivsbrudd er belastende for foreldre og barn og dyrt for samfunnet, og tidlig innsats er derfor både en sosial og økonomisk investering.

Dette medlem understreker at disse tiltakene vil gi familiene bedre økonomiske rammer, redusere presset på småbarnsforeldre og bidra til økt valgfrihet og trygghet i hverdagen.

Dette medlem reagerer på at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt – uten et flertall i Stortinget – ble lagt frem med svært kort frist for behandling. Dette medlem mener at en slik rotete prosess svekker muligheten for en grundig og forsvarlig vurdering av innholdet og bidrar til en kaotisk parlamentarisk situasjon som Kristelig Folkeparti advarte mot før valget. Dette medlem mener forlikspartiene ikke viser evne til å prioritere, men øker oljepengebruken med om lag 6 mrd. kroner, der varige utgiftsøkninger i stor grad finansieres med engangsinntekter.

Dette medlem er videre svært kritisk til at forliket i liten grad prioriterer norske familier. Familiene er samfunnets viktigste fellesskap, og politikken bør gi dem tid, trygghet og valgfrihet. Dette medlem mener mindretallsforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt ikke svarer på familienes store utfordringer. Det gir ikke særskilt bedre økonomiske rammer for småbarnsforeldre, det reduserer ikke presset i hverdagen, og det legger ikke til rette for at flere kan få de barna de ønsker.

3.4 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 800 post 1 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i BFD.

3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.4.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.5 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

3.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Bergen kommune har vedtatt en handlingsplan mot vold i nære relasjoner som blant annet omfatter utredning av pakkeforløp og styrking av koordinerende tjenester. Kommunen er tydelig på behovet for et helhetlig og forpliktende samarbeid mellom kommune, politi, påtalemyndighet, barnevern og helsevesen.

Et nasjonalt pakkeforløp vil kunne bidra til mer sammenhengende og effektiv hjelp til personer utsatt for vold i nære relasjoner, og gi bedre ressursutnyttelse på tvers av etater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et pilotprosjekt i samarbeid med Bergen kommune for å utvikle og prøve ut et pakkeforløp mot vold i nære relasjoner. Pakkeforløpet skal være ferdig utredet i løpet av våren 2026, sammen med Bergen kommune.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på behovet for bedre koordinering i foreldretvistsaker, der barn ofte blir skadelidende når konflikter trekker ut i tid. Tverrfaglige vurderinger er avgjørende for å sikre barnets beste. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har satt av 5 mill. kroner til et pilotprosjekt med tverrfaglige team i foreldretvistsaker.

3.5.2 Post 60 Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.5.3 Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til innspill fra flere av landets incest- og voldtektssentre. Sentrene driver et bredt og viktig arbeid for mennesker i krise, og fungerer som helt sentrale lavterskeltilbud for både akutt bistand og langsiktig oppfølging etter seksuelle overgrep og vold.

Flertallet viser til nasjonale undersøkelser som viser at omfanget av voldtekt og seksuelle overgrep fortsatt er høyt i Norge. Tallene viser at en av fem kvinner har opplevd voldtekt, og at halvparten ble utsatt for dette før fylte 18 år. Overgripere er som regel kjent av offeret. Seksuelle overgrep og voldtekt er et alvorlig folkehelseproblem, med store konsekvenser for liv, helse og trygghet.

Flertallet mener det er avgjørende å styrke arbeidet med forebygging, men også den oppfølgingen som gis til personer som har opplevd seksuelle overgrep. Mange av dem som tar kontakt med sentrene, får ikke tilstrekkelig hjelp i offentlige tjenester, enten på grunn av kapasitet eller manglende spesialisert kompetanse. De ideelle sentrene fyller derfor en helt nødvendig funksjon.

Flertallet viser til det viktige arbeidet som gjøres blant annet ved Smiso – Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i Tromsø, NOK.-sentrene og Dixi Ressurssenter i Oslo. Sentrene tilbyr et lavterskel og brukerstyrt tilbud til utsatte og pårørende, og er et viktig supplement til det offentlige hjelpeapparatet.

Flertallet mener det er avgjørende å sikre forutsigbare rammevilkår for slike tilbud, som fyller en viktig funksjon i både oppfølging og forebygging av seksuelle overgrep.

Flertallet mener vold, overgrep og vold i nære relasjoner er av våre største samfunnsutfordringer. Arbeidet med å beskytte og forebygge er derfor også noe av det viktigste samfunnet kan arbeide med. Flertallet merker seg at regjeringen Støre viderefører regjeringen Solbergs satsinger på området gjennom en revidert opptrappingsplan mot vold og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til tidligere rapporter som understreker betydningen av statlig finansiering for å sikre tilstrekkelig og forutsigbar drift ved landets sentre mot seksuelle overgrep og voldtekt. Flere sentre har uttrykt bekymring for at dagens finansiering ikke står i forhold til behovene, og at underfinansiering kan føre til redusert tilbud eller i verste fall nedleggelser. Dette ville ha alvorlige konsekvenser for alle som trenger hjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår, som et steg på veien mot full statlig finansiering av sentrene, å styrke tilskuddsordningen med 10 mill. kroner for å sikre bedre oppfølging og drift ved landets sentre mot incest, seksuelle overgrep og voldtekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til behandlingen av ny krisesenterlov, Innst. 439 L (2024–2025), og mener det var skuffende at ikke stortingsflertallet gjorde endringer i § 2 femte ledd, som sier at «[b]utilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde». Disse medlemmer viser til det viktige kunnskapsgrunnlaget som ligger i forsøksprosjektet ved Romerike Krisesenter IKS med integrert krisesenter. Disse medlemmer mener det er en stor utfordring at det ikke gis adgang til at de krisesentrene som mener at de vil kunne gi et bedre tilbud også til menn og deres barn, kan få anledning til det, fordi krisesenterlovens krav om fysisk adskilte botilbud hindrer dette. En veldig uheldig konsekvens av dette er at barn som kommer til krisesenteret med sin far, heller ikke får et like godt tilbud som barn som kommer til krisesenteret med sin mor. Disse medlemmer viser til følgende vedtak gjort i Stortinget under behandlingen av ny krisesenterlov, Innst. 439 L (2024–2025):

«’Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapsgrunnlaget om felles botilbud på krisesenter ved å legge til rette for at de kommunene som ønsker det, kan gjennomføre forsøk med integrert krisesenter etter bestemmelsene i forsøksloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.’

‘Stortinget ber regjeringen sørge for at allerede igangsatte forsøksprosjekter med ulike krisesentermodeller får fortsette.’»

Disse medlemmer har en klar forventning om at regjeringen følger opp begge disse vedtakene og holder Stortinget orientert.

3.5.4 Post 70 Tilskudd til voldsforbyggende tiltak mv.,kan benyttes under post 21, post 61 og kap. 858 post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner m.m. hos Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås en styrking av posten på 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det er avgjørende å prioritere tiltak som forebygger vold og kriminalitet, særlig i lys av den alvorlige utviklingen samfunnet står overfor.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte økningen på 40 mill. kroner er nødvendig for å sikre stabil og tilstrekkelig finansiering til organisasjoner og programmer som har vist resultater i arbeidet mot vold og kriminalitet. En slik styrking vil også bidra til bedre samordning og større kapasitet i fagmiljøene som jobber med tidlig innsats, forebygging og støtte til risikoutsatte barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til en tydelig og bekymringsfull trend hvor stadig yngre barn og ungdom involveres i grov vold, trusler, ran og kriminalitet. De siste årene har vist en urovekkende økning i brutalitet i voldshendelser, samt en stadig lavere gjennomsnittsalder blant gjerningspersoner og gjengrekrutterte ungdommer. Denne utviklingen gjør det nødvendig med betydelig styrket innsats både i skolen, idretten, frivilligheten og gjennom målrettede, kunnskapsbaserte voldsforebyggende tiltak.

Flertallet mener derfor at det er helt nødvendig å styrke de aktørene som arbeider systematisk med forebygging, informasjon, kompetanseheving og tidlig intervensjon. Det gjelder blant annet kurs og modeller utviklet i samarbeid med profesjonelle miljøer, og tiltak som når både voksne, barn og ungdom, og som har dokumentert effekt i å forebygge vold, overgrep og negativ sosial kontroll.

Flertallet viser videre til at organisasjoner som for eksempel Aldri Alene, Mental Helse, Stine Sofie Stiftelse og andre ideelle aktører i en årrekke har gjort et viktig arbeid med å forebygge vold, styrke barns rettigheter og gi opplæring i trygghet, mestring og grensesetting. Flere av disse tilbyr kurs og tiltak som gir barn og unge verktøy for å forstå og håndtere risiko, og for å oppdage og varsle om vold og overgrep.

Flertallet viser også til utfordringene knyttet til negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og psykiske belastninger som mange unge lever med. Forebyggende innsats må derfor inkludere både generelle tiltak i befolkningen og målrettede tiltak for utsatte grupper.

Flertallet vil fremheve «Trygg på trening» med Redd Barna, som er et kurs utviklet i samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF), Nok. Bergen (Kompetansesenter mot seksuelle overgrep) og flere særforbund. Kurset skal gjøre idrettsarenaen til et trygt sted for barn. Kurset gir trenere og frivillige kompetanse om hva vold og seksuelle overgrep er, hvordan man kan forebygge vold og seksuelle overgrep i egen klubb, og hva man skal gjøre om man er bekymret for et barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås 1,5 mill. kroner til dette tiltaket.

3.5.5 Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker betydningen av tidlig og helhetlig innsats for barn som er utsatt for vold og overgrep, og for familier i krevende livssituasjoner. Flertallet viser til at de tusen første dagene i barns liv er avgjørende for helse og utvikling, og forebyggende tiltak må prioriteres. Flertallet mener Stine Sofie Senteret gir et unikt tilbud til barn og familier som har opplevd vold og overgrep, og evalueringer viser at senteret oppfyller sitt formål og forvalter midlene effektivt.

Flertallet viser til det viktige arbeidet Stine Sofie Senteret gjør som Norges eneste kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn, deres trygge omsorgspersoner og søsken. Det er viktig at informasjon om tilbudet blir kjent i hele landet og at det ikke er regionale forskjeller for deltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke senterets rammer slik at økonomi ikke hindrer familier i å ta imot hjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås en økning på 30 mill. kroner under denne posten. Disse medlemmer viser til at posten dekker drift av Stine Sofie Senteret, samt ettervern for barn som har hatt opphold på senteret, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Stine Sofie Senteret er et nasjonalt kurs og mestringssenter for vold- og overgrepsutsatte barn og deres familier, og evalueringer viser at senteret gir et unikt og målrettet tilbud som både styrker barnas trygghet og evne til å håndtere traumer etter vold og overgrep.

Disse medlemmer merker seg likevel at flere familier ikke har mulighet til å benytte tilbudet på grunn av økonomiske barrierer. Mange målgrupper har svært presset økonomi og mangelen på dekning av tapt arbeidsfortjeneste gjør at foreldre ikke kan ta fri fra jobb for å delta på kursopphold. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at økonomi skal stå i veien for at barn utsatt for vold og overgrep får tilgang til et så viktig hjelpetilbud.

Disse medlemmer viser til Stine Sofies Stiftelse sin høringsuttalelse, og ber om at deltakere på Stine Sofie Senteret får dekket tapt arbeidsfortjeneste. Disse medlemmer mener dette, samt den økte bevilgningen som ligger i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, er viktige steg for å styrke arbeidet vedrørende voldsutsatte barn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at deltakerne på Stine Sofie Senteret får dekket tapt arbeidsfortjeneste, slik at ikke økonomi skal hindre barn i å få et så viktig tilbud.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett bevilget 5 mill. kroner til Stine Sofie Senteret.

3.6 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

3.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.6.2 Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.6.3 Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.7 Kap. 3841 Samliv og konfliktløsning

3.7.1 Post 1 Gebyrinntekter for fastsetting av bidrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.8 Kap. 842 Familievern

3.8.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 70

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at samlivsbrudd rammer om lag 15 000 barn hvert år og medfører store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader. Dette medlem mener at forebygging er langt bedre enn å reparere skader etter konflikter, og viser til at familievernkontorene er en viktig forebyggende tjeneste. Dette medlem viser til at fagpersoner i familieverntjenesten peker på at behovet øker, med mer komplekse problemstillinger og høyere konfliktnivå, samtidig som ressursene er under press og flere små kontorer i distriktene sliter med å opprettholde tilbudet.

Dette medlem understreker at familievernets oppgave ikke er å avgjøre om folk skal gå fra hverandre, men å hjelpe par med å snakke sammen og ta ned konfliktnivået. Tidlig hjelp kan gi parforholdet en ekstra sjanse, og dersom det blir brudd, skjer det oftere uten store konflikter – noe som er avgjørende for barnas oppvekstsvilkår.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har prioritert 30 mill. kroner til forebygging av samlivsbrudd, herav 25 mill. kroner til styrking av familievernkontorene og 5 mill. kroner til Kirkens familieverntjeneste under post 70, slik at flere familier kan få gratis parterapi og tidlig lavterskel hjelp før konflikter eskalerer.

3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.8.3 Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.,kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til det viktige arbeidet som skjer på landets 42 familievernkontorer. Flertallet viser til forutsetningen om at familievernet skal være en landsdekkende gratis tjeneste for par og familier. Flertallet merket seg at Stiftelsen Kirkens Familievern understreket det viktige premisset fra NOU 2019:20 om at det minst bør være fire fagpersoner ved alle familievernkontorer i Norge. Flertallet ber regjeringen påse at dette er førende for alle kontorer slik at man sikrer robust og kontinuerlig drift og ivaretar muligheten for å kunne gi en tilstedeværende, tilgjengelig og trygg tjeneste for par og familier over hele landet.

3.9 Kap. 3842 Familievern

3.9.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.10 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

3.10.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.11 Kap. 844 Kontantstøtte

3.11.1 Post 70 Tilskudd,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at valgfrihet for småbarnsfamilier er en grunnleggende verdi, og at kontantstøtten gir foreldre mulighet til å tilpasse omsorg og barnehagestart etter egne behov. Disse medlemmer understreker at mange familier opplever økonomisk press i etableringsfasen, og at kontantstøtten er særlig viktig for dem som ønsker mer tid hjemme med barnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har redusert kontantstøtten, noe som svekker familienes valgfrihet og gjør det vanskeligere for foreldre som ønsker å ha barna hjemme noe lenger før barnehagestart. Disse medlemmer mener at foreldre er fullt ut i stand til å gjøre gode valg for sine barn og sin familie. Barn er forskjellige, og familier er forskjellige. Noen barn er ikke klare for å begynne i barnehagen idet de fyller ett år, og har godt av litt mer tid hjemme med foreldrene sine.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor har prioritert en betydelig styrking av kontantstøtteordningen, med økt sats til 10 000 kroner per måned fra august 2026, for å gi reell valgfrihet og bedre økonomiske rammer for familiene.

3.12 Kap. 845 Barnetrygd

3.12.1 Post 70 Tilskudd,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 845 post 70 foreslås økt med 609 mill. kroner for å prisjustere barnetrygden fra 1. februar 2026. Disse medlemmer viser også til forslag til vedtak V under rammeområde 2.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at da regjeringen Solberg startet opptrappingen av barnetrygden i 2019, var dette den første gangen barnetrygden ble justert på 20 år. Regjeringen Solberg økte også barnetrygden i 2020 og i 2021 og foreslo den også økt i 2022. Høyre har fortsatt satsingen fra regjeringen Solberg i sine alternative budsjetter og har foreslått å øke barnetrygden betraktelig i disse årene. Disse medlemmer viser til at økt barnetrygd er et av de mest effektive tiltakene mot barnefattigdom, og at dersom barnetrygden ikke prisjusteres, mister den mer og mer av sin viktige betydning for småbarnsforeldres økonomi og inntekt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der barnetrygden prisjusteres for alle barn fra 1. februar 2026, og det derfor foreslås å øke posten med 609 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at barnetrygden er en grunnleggende ordning for å sikre familier økonomisk trygghet og redusere barnefattigdom. Dette medlem understreker at dagens nivå ikke står i forhold til kostnadene ved å ha barn, og at styrking av barnetrygden er et effektivt tiltak for å løfte barn ut av vedvarende lavinntekt. Dette medlem er sterkt imot regjeringens usosiale forslag om å regne barnetrygden som inntekt ved beregning av sosialhjelp. Nesten 10 pst. av barn i Norge vokser opp i en fattig familie, og 80 000 barn lever i en familie som mottar sosialhjelp. Dette medlem mener familier skal sitte igjen med mer, ikke mindre penger.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer en betydelig økning av barnetrygden til 2 250 kroner per måned fra 1. mars 2026, noe som ifølge beregninger vil løfte om lag 5 000 flere barn ut av vedvarende lavinntekt. Dette medlem mener at en slik satsing er nødvendig for å gi familiene bedre økonomiske rammer og reell valgfrihet.

Dette medlem viser til Helsedirektoratets rapport om ammefri, som anbefaler en nasjonal kartlegging av hvordan ordningen praktiseres i Norge. Det finnes i dag ingen systematiske undersøkelser, og kunnskapsgrunnlaget er svakt. Dette medlem mener at kartleggingen bør følges opp som et eget forskningsprosjekt for å sikre bedre tilrettelegging i arbeidslivet.

3.13 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

3.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 846 post 21 foreslås redusert med 6,7 mill. kroner som følge av et nedjustert budsjett på inkluderingstiltak på fritidsfeltet ettersom prosjektet forskyves.

3.13.2 Post 22 Forskning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.13.3 Post 61 Tilskudd til å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til innspill fra flere aktører som arbeider med inkludering og lavterskeltilbud. Slike aktører har en nøkkelrolle i mobilisering av lokale frivillige og i å knytte barn og unge til aktiviteter i sitt nærmiljø. Disse aktørene bidrar hver dag til at flere barn finner tilhørighet, sosial trygghet og gode opplevelser.

Flertallet mener at prosjekter som styrker barns mulighet til fellesskap og deltagelse, og som gir dem praktiske ferdigheter, mestring og selvtillit, bør prioriteres. Dale Oen Academy er et eksempel på et tiltak som gir barn og unge verktøy for å takle utfordringer, utvikle styrker og bygge robusthet, kvaliteter som er avgjørende i møte med press, utenforskap og kriminalisering.

Flertallet vil trekke frem BUA som et positivt og treffsikkert lavterskeltilbud som gir barn og unge gratis utlån av sports- og fritidsutstyr. Dette legger til rette for økt deltakelse i aktivitet og friluftsliv, uavhengig av økonomiske forutsetninger.

Flertallet mener BUA bidrar både til sosial utjevning og bærekraftig ressursbruk, og at slike tiltak bør videreutvikles og få god oppslutning i flere kommuner.

Flertallet ønsker at alle barn og unge skal kunne delta på minst én fritidsaktivitet uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok, hvor de kommer fra og hvor de bor. Økonomiske barrierer skal ikke være et hinder for at barn og unge får delta i fellesskapet som fritidsaktiviteter gir. Deltakelse i fritidsaktiviteter bidrar til inkludering og forebygger utenforskap og gir mestring og gode opplevelser for barn og unge. Flertallet viser til at samarbeid med kommunene er avgjørende for å inkludere flere i fritidsaktiviteter.

Flertallet viser til at regjeringen i stortingsmeldingene Meld. St. 5 (2024–2025) Forebyggings- og behandlingsreformen og Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, har uttrykt et tydelig ønske om å prioritere evidensbaserte tiltak. Flertallet mener derfor at det er skuffende at budsjettet ikke gir en større satsing på inkluderende og forebyggende tiltak som dokumentert gir gode resultater. Flertallet understreker at kriminalitetsforebygging blant barn og unge må ses i et familieperspektiv. Det handler om å styrke barnet, foreldrene og familien. Tidlig forebygging sparer barn og familier for store belastninger og samfunnet for betydelige kostnader. Flertallet mener tiltak som Blå Kors Barnas Stasjon er eksempel på lavterskeltilbud som gir dokumenterte resultater. Barnas Stasjon når familier med flere samtidige sårbarhetsfaktorer, og tilbyr kurs og mestringsprogram som styrker beskyttelsesfaktorene i hjemmet. I 2024 deltok 1 915 foreldre på kurs, og i første kvartal 2025 har over 700 foreldre deltatt på mestrings- og nettverksbyggende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi, og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det gjøres flere budsjettgrep for å muliggjøre slik deltakelse. Økonomiske barrierer skal ikke hindre barn i å være en del av fellesskapet, oppleve mestring eller være sammen med venner i trygge rammer. Fritidsaktiviteter spiller en viktig rolle i å forebygge utenforskap og gir barn og unge et positivt alternativ til negative miljøer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 25 mill. kroner for å sikre om lag 30 000 flere barn og unge fritidsaktiviteter.

3.13.4 Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er bekymret for at stadig flere kommuner nå er tvunget til å redusere eller kutte i lovpålagte tjenester som følge av en svært presset økonomi. Flertallet mener at dette går direkte ut over familier og barn som trenger oppfølging tidlig i livet, og at situasjonen derfor er uholdbar.

Flertallet vil spesielt peke på de stadig mer uregelmessige eller bortfalte hjemmebesøkene etter fødsel. Hjemmebesøket er en av de mest sentrale kontaktflatene det offentlige har med nybakte familier. Det er ofte i dette møtet man kan identifisere sårbarhet, behov for støtte, psykiske utfordringer, vold, rus eller andre forhold som påvirker barnets omsorgssituasjon. Når slike besøk nå reduseres i mange kommuner, er det svært bekymringsfullt.

Flertallet viser til forskningen om «de første 1 001 dagene», som understreker at barnets aller første leveår er avgjørende for utvikling av hjernen, psykisk helse, trygghet, tilknytning og livsmestring. Tidlig innsats i denne perioden kan forebygge store utfordringer senere i livet, både for barnet, familien og samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at kommunens økonomiske utfordringer ikke må føre til svekkede tilbud innen forebygging og tidlig innsats. Når kommunene kutter i grunnleggende tjenester, rammer det de barna som trenger samfunnet mest.

Disse medlemmer mener også at det er behov for en tydeligere nasjonal forventning til kommunenes prioriteringer, og at tidlig innsats må sikres som et kjerneområde uavhengig av økonomiske svingninger.

3.13.5 Post 63 Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne legger til grunn at omleggingen av tilskuddsordningen for helsestasjoner og skolehelsetjenester ikke vil føre til en reduksjon i årsverk/kapasitet i disse tjenestene, men at omleggingen i stedet vil legge til rette for styrking og mer målretting av slike tilbud til det beste for brukerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår å flytte midler fra tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten til en ny programfinansiering, uten at den totale rammen økes. Flertallet deler bekymringen til Norsk sykepleierforbund, Barneombudet, Landsforeningen 1001 dager, Stine Sofies Stiftelse og andre aktører som er bekymret for at når flere formål skal dekkes innenfor samme bevilgning, er det en reell risiko for at sentrale forebyggende tjenester i kommunene svekkes. Disse tjenestene er avgjørende for tidlig innsats og for å sikre barns helse og utvikling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor har valgt å beholde potten i den opprinnelige posten under Helse- og omsorgsdepartementet for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets merknader i Innst. 11 S (2025–2026) i Stortingets helse- og omsorgskomité, vedrørende helsestasjons- og skolehelsetjenesten og regjeringens omlegging til en ny tverrsektoriell programfinansiering.

3.13.6 Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.13.7 Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid m.m.,kan nyttes under post 21 og 62

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.13.8 Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.14 Kap. 847 EUs ungdomsprogram

3.14.1 Post 1 Driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.15 Kap. 3847 EUs ungdomsprogram

3.15.1 Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.16 Kap. 848 Barneombudet

3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.17 Kap. 853 Barneverns- og helsenemndene

3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.18 Kap. 3853 Barneverns- og helsenemndene

3.18.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.19 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

3.19.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den store utfordringen som ligger i et manglende nasjonalt register i barnevernet. VG har den siste tiden på nytt avslørt at et stort antall familier kan flytte fra kommune til kommune uten at barnevernet får tilgang til eller kjenner til kontakt med barnevernet der de flytter fra. Flertallet er bekymret for at det ikke er godt nok at barnevernstjenestene i ulike kommuner har krav på seg til å samarbeid og varsle hverandre. Viktig informasjon glipper, barn må fortelle historien sin mange ganger og i for mange tilfeller får ikke kommunalt barnevern mulighet til å sette inn tidlige tiltak eller følge opp barns behov. Flertallet viser til Stene-utvalgets nylige rapport NOU 2023:24 Med barnet hele vegen, som også tydelig peker på behovet for et nasjonalt register og forventer at regjeringen nå raskt utreder og iverksetter dette. Flertallet er opptatt av at oppfølging må følge barnet, ikke kommunegrensene. Samtidig må personvernet tas på største alvor – med strenge tilgangsregler og klare rammer for hva som deles. Som på andre samfunnsområder med sensitive personopplysninger må et nasjonalt register for barnevernet beskytte barna og opplysningene deres.

Flertallet viser til skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:3075 (2024–2025), hvor det påpekes manglende nasjonal statistikk over barn som flytter mellom kommuner eller til utlandet i barnevernssaker. Flertallet mener det er avgjørende med oversikt over slike flyttinger, for å kunne sikre oppfølging og beskytte barn i sårbare situasjoner. Det er behov for et samlet nasjonalt barnevernsregister som fanger opp slike bevegelser.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et nasjonalt register som gir oversikt over flyttinger mellom kommuner og til utlandet i barnevernssaker, inkludert saker som avsluttes.»

3.19.2 Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.19.3 Post 23 Kompetansehevingstiltak i barnevernet,kan nyttes under post 72

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.19.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.19.5 Post 61 Utvikling i kommunene,kan nyttes under post 72

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret over at regjeringen har fjernet kompetansekravene i barnevernet. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til utfordringer i barnevernet (Dokument 3:10 (2024–2025)). På side 23 i rapporten står det:

«Undersøkelsen viser at både barnevernsledere og ansatte i det kommunale barnevernet ser verdien av masterutdanning, som vil gi kompetanse innenfor metode, analyse og dokumentasjon. Deltakerne i videreutdanningene opplever gjennomgående å ha fått et individuelt kompetanseløft, og de opplever at dette bidrar til at arbeidet de gjør i barnevernstjenesten blir bedre og mer grundig.»

I forbindelse med rapporten utførte Riksrevisjonen en spørreundersøkelse som viser at både ansatte og ledere i kommunalt barnevern ser verdien av masterutdanning, som vil gi kompetanse innen metode, analyse og dokumentasjon. Disse medlemmer merket seg at de som svarte, mener at utdanningen de har fått, medvirker til at de gir bedre og riktigere tjenester til barn og familier. Disse medlemmer mener dette tydelig viser at krav om kompetanse er riktig vei å gå, og at regjeringens reversering i ytterste fall kan ha alvorlige konsekvenser for kvaliteten i barnevernets vurdering, arbeid og rekruttering. Disse medlemmer viser til behandlingen av Innst. 524 L (2024–2025), hvor komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslo følgende:

«Barnevernsloven § 15-6 skal lyde:

§ 15-6 Krav til kompetanse for barnevernstjenestens personell

Personell i barnevernstjenesten som skal utføre oppgaver etter § 15-3 tredje ledd, skal fra 1. januar 2040 oppfylle ett av følgende vilkår:

a. barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå

b. relevant bachelorutdanning dersom det innen 1. januar 2040 kan dokumenteres minst tre års arbeidserfaring fra barnevernet i tillegg til at det er gjennomført en barnevernsfaglig eller annen rele vant videreutdanning.

Bestemmelsen gjelder også for barnevernstjenestens leder og lederens stedfortreder, for sakkyndige som barnevernstjenesten har engasjert etter § 2-2, og for personell som bistår barnevernstjenesten med ut redning som barne-, ungdoms- og familieetaten tilbyr etter § 16-3 fjerde ledd bokstav a.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som anses som relevant utdanning etter første ledd bokstav a og b.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne mener det er nødvendig å tenke helhetlig rundt kompetanse i barnevernet. Høy formell utdanning er viktig, men disse medlemmer er også opptatt av at man samtidig bør vektlegge erfaring og personlig egnethet hos ansatte som skal ivareta de mest sårbare barna i vårt samfunn og familier som står i krise.

Disse medlemmer mener det var riktig å opprettholde kravet om relevant mastergrad for barnevernslederne, som har det overordnede ansvaret for den faglige virksomheten i barnevernstjenestene, men at et masterkrav for alle ansatte i barnevernstjenestene kan føre til at barnevernet går glipp av dyktige ansatte som ikke oppfyller dette enkeltstående kravet til kompetanse. Disse medlemmer er samtidig opptatt av å sikre ansattes muligheter til kompetansepåfyll gjennom hele yrkeslivet.

3.19.6 Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning,kan nyttes under post 23

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.19.7 Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.19.8 Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.20 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

3.20.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 22

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til det viktige arbeidet som gjøres ved Sentre for foreldre og barn over hele landet. Disse sentrene er et barnevernstiltak for familier med barn i alderen 0–6 år der det foreligger alvorlig bekymring for omsorgssituasjonen. Flertallet har merket seg at noen sentre har utvidet aldersgruppen til også å omfatte barn opp til 12 år. For noen familier er et tilbud ved sentre for foreldre og barn det beste fordi det kan styrke foreldrenes mulighet til å gi god omsorg. Rammene i et senter er med på å sikre barnas trygghet i en usikker omsorgssituasjon. I tilfeller der det er nødvendig med omsorgsovertakelse, kan avklaringen komme raskere, noe som er til barnets beste. Utredningen som gjøres på sentrene er også mer omfattende og gir et bedre grunnlag for videre oppfølging av barnevernstjenesten. Vurdering av omsorgssituasjonen til sped- og småbarn krever spisskompetanse og mengdetrening. Tilbudet er et viktig supplement til kommunenes generelle forebyggende arbeid og barnevernstjenestenes undersøkelser. Flertallet viser til en nylig Menon-rapport, «Menon-publikasjon nr. 168 Evaluering av sentre for foreldre og barn», som finner stor samfunnsgevinst i bruken av slike sentre, men at det er geografiske forskjeller og praktiske barrierer som hindrer mange familier fra å få tilgang til tilbudet.

Flertallet viser til at det har vært en nedgang i bruken av sentrene for foreldre og barn siden 2017, spesielt for de yngste barna, og mener dette er alvorlig fordi døgnutredning ved sentrene gir et viktig grunnlag for vurderinger i komplekse barnevernssaker. Flere av disse sentrene er drevet av ideelle aktører, og flertallet forventer at regjeringen ivaretar disse viktige fagmiljøene og sørger for at barnevernstjenestene benytter kompetansen de står for. I 2025 er det tre ideelle sentre igjen: CRUX Solstrand, Sebbelows Stiftelse og Blå Kors Familiesenter Aglo. Sentre for foreldre og barn omfattes ikke av Bufetats bistandsplikt.

Flertallet mener at det er viktig å unngå videre nedbygging av tilbudet. For å sikre et mer likeverdig tilbud i hele landet, ber Stortinget samtidig om at bistandsplikt vurderes.

Flertallet ser også med stor bekymring på at barnevernet i Oslo er systematisk underfinansiert sammenliknet med resten av landet. I 2025 er nettotilskuddet per barn i Oslo 3 573 kroner, omtrent halvparten av beløpet som går til barn under det statlige barnevernet, som er 7 013 kroner per barn. Dette utgjør etter kommunens beregning en underfinansiering på i overkant av 454 mill. kroner i inneværende år alene.

Manglende ressurser kan føre til svekket kapasitet, redusert kvalitet og i verste fall at barn som trenger hjelp, ikke får forsvarlige tiltak til rett tid. I lys av stadig mer press på barnevern, inkludert økende press på hjelpetiltak, plassbehov i institusjoner og fosterhjem, og kompleksitet i saker med omsorgsbehov, er det uakseptabelt at underfinansiering videreføres.

Flertallet viser til at Oslo og hovedstadsområdet har særegne storbyutfordringer, og det er uforståelig at ikke regjeringen ser behovet for å rette opp i dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, hvor det settes av 225 mill. kroner for å starte dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer styrking av barnevernet, blant annet med 78 mill. kroner for å sikre likebehandling av Oslo og resten av landet, samt midler til tverrfaglige team i foreldretvistsaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i forslag til statsbudsjett for 2026 er satt av 859,4 mill. kroner i tilskudd til barnevernet i Oslo, og at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt er foreslått ytterligere 50 mill. kroner.

Disse medlemmer har forståelse for at Oslo kommune opplever den økonomiske situasjonen som krevende på lik linje med flere andre kommuner. Disse medlemmer viser til at andrelinjetjenesten i barnevernet siden 2004 har vært lagt til staten ved Bufetat. Før 2004 lå den til fylkeskommunen. Ved den statlige overtakelsen ble Oslo holdt utenfor reformen. Det ble vurdert at Oslo kommune hadde en godt etablert barneverntjeneste med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og kommunen ønsket å fortsette å ha denne oppgaven. Oslo kommune har i dag fortsatt det helhetlige ansvaret for barnevernet ved Barne- og familieetaten (BFE) og har selv ansvar for å etablere og drive institusjoner.

Disse medlemmer registrerer at Høyre-byrådet siden 2023 har kuttet 600 mill. kroner i eiendomsskatt. Kuttet finansieres blant annet ved et nedtrekk på 500 mill. til bydelene som rapporterer at dette vil få direkte konsekvenser for barnevernet. Disse medlemmer stiller seg derfor undrende til at Høyre viser til en underfinansiering av Oslo-barnevernet, samtidig som de lokalt velger å kutte i tjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener en av samfunnets viktigste oppgaver er å sikre at institusjonsbarnevernet sikrer trygghet, forutsigbarhet og omsorg for barn og unge som trenger dette i korte eller lange perioder av livet. Barn og unge som trenger barnevernets omsorg, har allerede opplevd svikt minst én gang, og må ikke oppleve at staten svikter dem igjen. Disse medlemmer har derfor med stor bekymring lest Stene-utvalgets rapport, som oppsiktsvekkende konkluderer med at staten ikke har kontroll på kostnader, kvalitet eller kapasitet i institusjonsbarnevernet. Disse medlemmer viser til at dette kommer på toppen av en rekke tidligere rapporter som viser omfattende brudd på bistandsplikten, den grunnleggende plikten til å stille med et trygt tilbud når et barn trenger hjelp. Disse medlemmer viser til at vi dessverre i det siste har sett hvor dramatisk det kan bli når systemet ikke fungerer. Barn har forsvunnet fra barnevernet, svært unge barn er involvert i alvorlige kriminelle handlinger, barn i barnevernets omsorg har mistet livet, og en ansatt ble drept på jobb i en ettervernsbolig. Disse medlemmer mener dette er alvorlige varsellamper om et statlig barnevern som må reformeres.

Disse medlemmer er svært bekymret over at brudd på bistandsplikten har skutt i været siden 2022, og at staten ikke klarer å skaffe institusjonsplasser når kommunene ber om hjelp. Disse medlemmer har forståelse for at dette er svært krevende for kommunene som står i frontlinjen med barnevernansatte som opplever å stå maktesløse når de vurderer at et barn må tas ut av hjemmet, men ingen institusjonsplass finnes. Når både barn og fagfolk tvinges inn i nødløsninger som å sove på glattcelle eller andre midlertidige steder, er det et tydelig tegn på at regjeringen mangler kontroll over kapasiteten i institusjonsbarnevernet. Disse medlemmer viser videre til at samtidig har regjeringen brukt enorme summer på å fase ut private aktører, før de snudde og igjen begynte å kjøpe tjenester fra de samme aktørene. Det har kostet store beløp uten å gi bedre tilbud til barna. Disse medlemmer beklager at i stedet for å styrke kvalitet og kapasitet har ideologi fått veie tyngre for regjeringen Støre siden 2021 enn barns behov for stabilitet og trygghet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne viser til at det over flere år har blitt prioritert helt nødvendinger økninger i bevilgning til barnevernet.

Disse medlemmer mener de ideelle har en viktig rolle i institusjonsbarnevernet, og viser til at de ideelles andel var på vei ned da regjeringen Støre overtok i 2021. Nå er utviklingen snudd. Disse medlemmer viser til viktigheten av arbeidet med å bygge opp statlig og ideell kapasitet. Disse medlemmer viser til Stene-utvalgets rapport, som foreslår store endringer i det statlige institusjonsbarnevernet. Disse medlemmer mener det er kritisk at rapporten følges opp på en ansvarlig og grundig måte, slik at man treffer tiltak som virker, og som bidrar til en organisering av det statlige institusjonsbarnevernet til det beste for barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen har sendt Stene-utvalgets ekspertrapport ut på høring med frist i januar 2026, og mener at regjeringen raskt bør følge opp utvalgets anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det bør igangsettes arbeid med å dele Bufdir og Bufetat i to selvstendige organisasjoner, i tråd med ekspertutvalgets tydelige budskap om behov for klarere ansvars- og rolledeling og mer oversikt. Disse medlemmer mener også det må skje en samling nasjonalt av statens innkjøp av institusjonsplasser, fordi dagens system med fem regioner fragmenterer statens innkjøpskraft og mulighet til å utvikle gode anbud og avtaler for å sikre kvalitet, kapasitet og kostnader. Det bør også innføres nasjonale standarder for innhold, kvalitet og kostnad, slik at barn får et forutsigbart og likeverdig tilbud, og ikke møter store forskjeller avhengig av hvor de bor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne viser til at det over flere år har blitt prioritert økt bevilgning til det statlige barnevernet. Disse medlemmer viser til at regjeringen, sammen med det rødgrønne flertallet på Stortinget, har snudd en utvikling der de ideelle aktørenes andel av institusjonsbarnevernet var på vei ned.

3.20.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at ikke alle barn opplever familien som et trygt sted, og at samfunnet har et ansvar for å gripe inn når barns helse og utvikling står i fare. Barnas beste skal alltid ligge til grunn, og må være styrende i alle vurderinger av alternativ omsorg.

Flertallet peker på behovet for bedre samarbeid mellom helsetjenester, familievern, politi og barnevern for å komme tidligere inn, og for å sikre stabilitet og færre flyttinger for barn under omsorg. Det må rekrutteres flere fosterhjem, styrkes ettervern og sikres god opplæring og veiledning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil også øke andelen institusjonsplasser drevet av ideelle aktører, og styrke rammevilkårene for disse.

Dette medlem mener at ideelle aktører må inkluderes i utviklingen og driften av tjenester for barn og unge. Ideell sektor har tjenester på tvers av sektorer og nivåer, og dermed færre siloutfordringer enn offentlig sektor. Dette medlem mener ideell sektor skal inkluderes i utviklingen av modell for samarbeid mellom barnevernet og helsetjenesten.

Disse medlemmer prioriterer styrking av barnevernet i sitt alternative budsjett.

3.20.3 Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester,kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er tydelig at regjeringen fører en ideologisk kampanje mot private og kommersielle leverandører av barnevernstjenesten. Regjeringens politikk innebærer i praksis en drastisk reduksjon i tilgangen på spesialiserte tiltak og fosterhjem, som ofte er helt nødvendige alternativer for barn med de største og mest sammensatte behovene.

Det er allerede stor mangel på spesialiserte fosterhjem og institusjonsplasser, og regjeringens innstramminger vil etter disse medlemmers vurdering forsterke krisen i barnevernet, da allerede flere hundre barn står i kø for å få et nytt hjem. Når regjeringen tidligere har vært skeptisk til og aktivt forsøkt å fase ut private aktører fremfor å sikre kapasitet, kompetanse og kvalitet, betyr det færre tilgjengelige tiltak for barn som trenger hjelp, og det resulterer i dårligere beskyttelse for de mest utsatte barna.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 60 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at krisen i barnevernet ikke kan løses ved å redusere antall tilbydere, men ved å øke kapasiteten og styrke kvaliteten. Det er et stort behov for investeringer i både offentlige og private tilbud for å sikre tilstrekkelig kompetanse, fleksibilitet og tilgjengelighet. Private aktører har i mange år bidratt med spesialisert kompetanse og tiltak som det offentlige ikke har vært i stand til å levere selv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er svært alvorlig at barn risikerer å stå utenfor tilbud som følge av politiske prioriteringer som ikke handler om kvalitet, men om motstand mot private aktører. Barnevernet må styres etter barnets beste, ikke regjeringens ideologi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er økt omsorgsbehov, alvorlig utagering, rusproblematikk og psykisk uhelse hos ungdommer på institusjoner. Disse erfaringene gjør at noen avdelinger trenger å styrke bemanningen om natten. Dagens avtaler gir ikke rom for nødvendige tilpasninger ved økte behov i ungdomsgruppen. Flertallet mener at det er avgjørende å ha nok bemanning på jobb for å sikre forsvarlig omsorg og ivareta sikkerheten til både ungdom og ansatte. Dette kan bidra til å hindre alvorlige hendelser og potensielt unødvendige flyttinger og brudd for ungdommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener derfor at det bør åpnes for fleksibilitet i avtaleverket slik at institusjoner kan tilpasse seg endrede behov uten å måtte inngå avtaler om enkeltkjøp på plasser som i utgangspunktet er garantikjøpsavtaler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne er grunnleggende uenig med Fremskrittspartiet i beskrivelsen av dagens politikk på barnevernsfeltet og viser til at regjeringen, sammen med det rødgrønne flertallet på Stortinget, har jobbet målrettet for å øke kapasiteten i institusjonsbarnevernet. Dette har vært nødvendig basert på økt etterspørsel fra kommunene og fordi flere ungdommer med større behov ga en økning i antall brudd på bistandsplikten. Dette arbeidet har gitt resultater og antall brudd på bistandsplikten er nå redusert med to tredjedeler sammenlignet med i fjor. Disse medlemmer viser til Institusjonsutvalgets rapport som er et viktig bidrag til videreutvikling av kvalitet, kompetanse og kapasitet i institusjonsbarnevernet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til departementets forslag om å øke bevilgningen på post 22 med 534 mill. kroner for å kunne oppfylle bistandsplikten og sikre et forsvarlig tilbud i barnevernet. Bakgrunnen er økt aktivitet, høyere priser og større behov hos barna, samt flere enkeltkjøp fra private leverandører av institusjonsplasser.

Dette medlem ønsker å presisere at ekstra midler kan brukes til justering av eksisterende garantikjøpavtaler der endrede rammevilkår og økte behov gjør dagens avtaler utilstrekkelige.

Dette medlem har fått tilbakemeldinger fra flere virksomheter som forteller om økte omsorgsbehov, alvorlig utagering, rusproblematikk og psykisk uhelse hos ungdommer på institusjoner. Disse erfaringene gjør at noen avdelinger trenger å styrke bemanningen på natt fra en til to våkne nattevakter. Dagens avtaler gir ikke nødvendigvis rom for tilpasninger ved økte behov i ungdomsgruppen. Dette medlem mener at det er avgjørende å ha nok bemanning på jobb for å sikre forsvarlig omsorg og ivareta sikkerheten til både ungdom og ansatte. Dette kan bidra til å hindre alvorlige hendelser og potensielt unødvendige flyttinger og brudd for ungdommer.

3.21 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

3.21.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.21.2 Post 2 Barnetrygd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.21.3 Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.22 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.22.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.22.2 Post 22 Kjøp av plasser i private omsorgssentre,kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.23 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.23.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.23.2 Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.24 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

3.24.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.24.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.25 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i barne-, ungdoms- og familieetaten

3.25.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.26 Kap. 860 Forbrukerrådet

3.26.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 860 post 50 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Forbrukerrådet.

3.26.2 Post 51 Markedsportaler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.27 Kap. 862 Stiftelsen Miljømerking i Norge

3.27.1 Post 70 Driftstilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.28 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

3.28.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.28.2 Post 50 Forskning og undervisning,kan nyttes under post 21

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.28.3 Post 70 Tilskudd,kan nyttes under post 21

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.28.4 Post 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.29 Kap. 868 Forbrukertilsynet

3.29.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 868 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Forbrukertilsynet.

3.30 Kap. 3868 Forbrukertilsynet

3.30.1 Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.30.2 Post 2 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.31 Kap. 880 Den norske kirke

3.31.1 Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av viktigheten av en tilstedeværende norsk folkekirke i hele landet og at kirken kan fortsette å være samlingspunkt i byer og bygder. I tillegg er Den norske kirke en viktig kulturaktør og en sentral del av mange kommuner og lokalmiljøers beredskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser samtidig til at medlemstallet i Den norske kirke er nedadgående. Andre tros- og livssynssamfunn som er i vekst, «har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem». Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. Dette er ikke bærekraftig på sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at partiet på denne bakgrunn har varslet behov for en gjennomgang av finansieringsordningen til Den norske kirke og tros- og livssynsorganisasjonene ved at en større andel av midlene som Den norske kirke mottar, trekkes ut av beregningsmodellen. Dette vil igjen medføre at støtten til andre tros- og livssynssamfunn ikke vil øke like mye som foregående år.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Den norske kirke har en viktig rolle i lokalsamfunn over hele landet, både som kultur- og verdiformidler og som en aktør som skaper fellesskap og trygghet i alle livsfaser. Dette medlem mener at det er naturlig og riktig at staten finansierer tros- og livssynssamfunn i tråd med Grunnloven, og at ordningene skal være forutsigbare og likebehandle alle.

Dette medlem understreker at Den norske kirke som landsdekkende folkekirke må sikres rammer som gjør det mulig å ivareta sitt oppdrag i hele landet og møte mennesker i ulike livssituasjoner.

3.31.2 Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet – har en viktig rolle for nordmenn som bor eller oppholder seg i utlandet, og for beredskap i ulykkes- og krisesituasjoner. Flertallet mener at staten bør bidra til å opprettholde og styrke denne virksomheten. Sjømannskirken gir omsorg og trygghet til nordmenn i utlandet og er særlig viktig for norske barn som vokser opp i utlandet, gjennom tilbud om trygge fellesskap, og ikke minst støtte i situasjoner med omsorgssvikt, rus og andre krevende familiesituasjoner. Flertallet understreker at tilskuddet til Sjømannskirken må videreføres på et nivå som sikrer organisasjonens drift og beredskap.

Videre viser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det gjøres flere grep for å styrke frivilligheten, som disse medlemmer også mener burde tilfalle Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet.

3.32 Kap. 881 Tilskudd til trossamfunn m.m.

3.32.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at tros- og livssynssamfunn har stor betydning for enkeltmennesker og lokalsamfunn over hele landet. Menigheter over hele landet bidrar til fellesskap, omsorg og verdiformidling, og er en viktig del av det norske samfunnet.

3.32.2 Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at medlemstallet i Den norske kirke er nedadgående. Andre tros- og livssynssamfunn som er i vekst, «har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem». Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. Dette er ikke bærekraftig på sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at partiet på denne bakgrunn har varslet behov for en gjennomgang av finansieringsordningen til Den norske kirke og tros- og livssynsorganisasjonene ved at en større andel av midlene som Den norske kirke mottar trekkes ut av beregningsmodellen. Dette vil igjen medføre at støtten til andre tros- og livssynssamfunn ikke vil øke like mye som foregående år.

3.32.3 Post 77 Nasjonaljubileet 2030

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra ArbeiderpartietSosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 881 post 77 foreslås økt med 3 mill. kroner for å øke tilskuddet til Nasjonaljubileet 2030 (FOU). Hovedformålet er å styrke forskningskoordineringen gjennom «Nettverk for forskning og kunnskapsformidling», som er etablert i forbindelse med Nasjonaljubileet 2030. 2,6 mill. kroner av bevilgningen går til dette formålet, mens 0,4 mill. kroner går til å styrke arbeidet med nasjonaljubileet generelt, gjennom Museene Arven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at Nasjonaljubileet 2030 blir svært viktig. Jubileet markerer tusen år siden slaget på Stiklestad, en hendelse som ble avgjørende for kristningen av Norge og for riksdannelsen. Olav Haraldsson, senere Olav den hellige, har hatt stor betydning for vår historie, kultur og verdigrunnlag. Flertallet mener jubileet gir en unik anledning til å løfte frem kristendommens rolle i utviklingen av Norge og verdiene som har formet vårt samfunn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett bevilger 10 mill. kroner til Nasjonaljubileet 2030 for å sikre gode rammer for markeringen.

3.32.4 Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.33 Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser

3.33.1 Post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.33.2 Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.34 Kap. 883 Kirkebevaringsfondet

3.34.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.34.2 Post 60 Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre ber regjeringen vurdere om prioriteringskriteriene og -rekkefølgen bør kunne fravikes dersom kirkebygg står i akutt fare for å påføres ugjenopprettlig skade eller er i en tilstand hvor de utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet.

3.34.3 Post 70 Driftstilskudd bevaringsstrategi

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.35 Kap. 2530 Foreldrepenger

3.35.1 Post 70 Foreldrepenger ved fødsel,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 2530 post 70 foreslås redusert med 1 mill. kroner i forbindelse med å reversere kutt i engangsstønaden.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår å kutte engangsstønaden med over 30 000 kroner. Dette medlem er kritisk til dette direkte kuttet til familier og særlig unge mødre med sårbar økonomi. Trygg økonomi i barnets første leveår gir både mor og barn en bedre start på livet og er avgjørende for å forebygge belastninger senere. Dette medlem vil trekke frem at dårlig økonomi fortsatt er en av årsakene til at mange unge kvinner velger abort. Dette medlem mener regjeringens forslag derfor svekker både sosial trygghet og barns beste. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer å erstatte engangsstønaden med rett til foreldrepenger for alle, og å innføre et minstenivå på 3 G. Dette medlem mener det er behov for en tydelig prioritering av barn og familier.

3.35.2 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 2530 post 71 foreslås økt med 135 mill. kroner for å reversere kutt i engangsstønaden. Disse medlemmer viser også til forslag til vedtak VII under rammeområde 2.

3.35.3 Post 72 Feriepenger av foreldrepenger,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.35.4 Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.36 Kap. 2531 Bidragsforskudd

3.36.1 Post 70 Forskudd til utbetaling

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.37 Kap. 5706 Bidragsforskudd

3.37.1 Refusjon fra bidragspliktige

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

3.38 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S(2025–2026) Gul bok	A, SV, Sp, R og MDG	FrP	H	SV	MDG	KrF
Utgifter rammeområde 2 (i tusen kroner)
800		Barne- og familiedepartementet
	1	Driftsutgifter	182 114	181 514(-600)	182 114(0)	182 114(0)	182 114(0)	182 114(0)	182 114(0)
	70	Norges forskningsråd	50 500	50 500(0)	45 500(-5 000)	50 500(0)	50 500(0)	50 500(0)	50 500(0)
840		Tiltak mot vold og overgrep
	60	Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg	20 740	20 740(0)	20 740(0)	20 740(0)	40 740(+20 000)	39 240(+18 500)	20 740(0)
	61	Tilskudd til incest- og voldtektssentre	132 795	132 795(0)	142 795(+10 000)	132 795(0)	140 795(+8 000)	157 795(+25 000)	132 795(0)
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.	163 915	165 915(+2 000)	203 915(+40 000)	163 915(0)	173 915(+10 000)	178 915(+15 000)	163 915(0)
	73	Tilskudd til senter for voldsutsatte barn	42 189	42 189(0)	72 189(+30 000)	42 189(0)	42 189(0)	52 189(+10 000)	47 189(+5 000)
842		Familievern
	1	Driftsutgifter	437 625	437 625(0)	437 625(0)	437 625(0)	437 625(0)	462 625(+25 000)	462 625(+25 000)
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.	285 394	285 394(0)	285 394(0)	285 394(0)	285 394(0)	285 394(0)	290 394(+5 000)
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd	724 600	724 600(0)	724 600(0)	724 600(0)	724 600(0)	897 123(+172 523)	926 600(+202 000)
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd	29 700 000	30 309 000(+609 000)	29 700 000(0)	30 309 000(+609 000)	31 015 000(+1 315 000)	59 498 000(+29 798 000)	32 775 000(+3 075 000)
846		Familie- og oppveksttiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	59 183	52 483(-6 700)	59 183(0)	59 183(0)	59 183(0)	69 183(+10 000)	59 183(0)
	61	Tilskudd til inkludering av barn og unge	758 356	758 356(0)	758 356(0)	783 356(+25 000)	963 356(+205 000)	828 356(+70 000)	858 356(+100 000)
	62	Utvikling i kommunene	153 020	153 020(0)	153 020(0)	153 020(0)	153 020(0)	153 020(0)	158 020(+5 000)
	63	Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge	519 796	519 796(0)	519 796(0)	519 796(0)	47 796(-472 000)	1 519 796(+1 000 000)	519 796(0)
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	220 959	220 959(0)	220 959(0)	220 959(0)	230 959(+10 000)	225 959(+5 000)	220 959(0)
	71	Utviklings- og opplysningsarbeid mv.	8 229	8 229(0)	8 229(0)	8 229(0)	8 229(0)	18 229(+10 000)	8 229(0)
848		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	25 843	25 843(0)	25 843(0)	25 843(0)	25 843(0)	30 843(+5 000)	25 843(0)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	60	Kommunalt barnevern	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	127 300(+127 300)	0(0)
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter	5 068 777	5 068 777(0)	5 108 777(+40 000)	5 068 777(0)	5 068 777(0)	5 088 777(+20 000)	5 146 777(+78 000)
	22	Kjøp av private barnevernstjenester	4 829 300	4 829 300(0)	4 889 300(+60 000)	4 829 300(0)	4 849 300(+20 000)	4 829 300(0)	4 829 300(0)
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter	181 439	181 439(0)	181 439(0)	181 439(0)	308 439(+127 000)	2 098 439(+1 917 000)	181 439(0)
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	101 483	100 483(-1 000)	101 483(0)	101 483(0)	101 483(0)	101 483(0)	101 483(0)
862		Stiftelsen Miljømerking i Norge
	70	Driftstilskudd	17 830	17 830(0)	14 830(-3 000)	17 830(0)	17 830(0)	17 830(0)	17 830(0)
868		Forbrukertilsynet
	1	Driftsutgifter	158 250	157 250(-1 000)	158 250(0)	158 250(0)	158 250(0)	161 250(+3 000)	158 250(0)
880		Den norske kirke
	70	Rammetilskudd til Den norske kirke	2 756 412	2 756 412(0)	2 356 412(-400 000)	2 756 412(0)	2 756 412(0)	2 756 412(0)	2 756 412(0)
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	70	Tilskudd til tros- og livssynssamfunn	1 284 542	1 284 542(0)	614 942(-669 600)	1 284 542(0)	1 284 542(0)	1 284 542(0)	1 284 542(0)
	77	Nasjonaljubileet 2030	9 000	12 000(+3 000)	9 000(0)	9 000(0)	9 000(0)	9 000(0)	19 000(+10 000)
	78	Ymse faste tiltak	24 800	24 800(0)	20 000(-4 800)	24 800(0)	26 800(+2 000)	24 800(0)	24 800(0)
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel	29 270 000	29 269 000(-1 000)	29 270 000(0)	29 270 000(0)	29 370 000(+100 000)	29 245 004(-24 996)	29 682 000(+412 000)
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon	595 000	730 000(+135 000)	595 000(0)	595 000(0)	595 000(0)	1 255 000(+660 000)	367 000(-228 000)
		Sum utgifter rammeområde 2	82 075 305	82 814 005(+738 700)	81 172 905(-902 400)	82 709 305(+634 000)	83 420 305(+1 345 000)	115 941 632(+33 866 327)	85 764 305(+3 689 000)
Inntekter rammeområde 2 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 2	3 558 825	3 558 825(0)	3 558 825(0)	3 558 825(0)	3 558 825(0)	3 558 825(0)	3 558 825(0)
		Sum netto rammeområde 2	78 516 480	79 255 180(+738 700)	77 614 080(-902 400)	79 150 480(+634 000)	79 861 480(+1 345 000)	112 382 807(+33 866 327)	82 205 480(+3 689 000)

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

3. Rammeområde 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn

3.1 Regjeringens forslag til bevilgninger, jf. Prop. 1 S (2025–2026) Barne- og familiedepartementet. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

3.3.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

3.3.3 Generelle merknader fra Høyre

3.3.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

3.3.5 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

3.3.6 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

3.4 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

3.4.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens merknader

3.5 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

3.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens merknader

3.5.2 Post 60 Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg

Komiteens merknader

3.5.3 Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.5.4 Post 70 Tilskudd til voldsforbyggende tiltak mv.,kan benyttes under post 21, post 61 og kap. 858 post 1

Komiteens merknader

3.5.5 Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn,kan overføres

Komiteens merknader

3.6 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

3.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.6.2 Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens merknader

3.6.3 Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.7 Kap. 3841 Samliv og konfliktløsning

3.7.1 Post 1 Gebyrinntekter for fastsetting av bidrag

Komiteens merknader

3.8 Kap. 842 Familievern

3.8.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 70

Komiteens merknader

3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

3.8.3 Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.,kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

3.9 Kap. 3842 Familievern

3.9.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

3.10 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

3.10.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.11 Kap. 844 Kontantstøtte

3.11.1 Post 70 Tilskudd,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.12 Kap. 845 Barnetrygd

3.12.1 Post 70 Tilskudd,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

3.13 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

3.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

Komiteens merknader

3.13.2 Post 22 Forskning

Komiteens merknader

3.13.3 Post 61 Tilskudd til å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

Komiteens merknader

3.13.4 Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens merknader

3.13.5 Post 63 Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge

3.13.6 Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens merknader

3.13.7 Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid m.m.,kan nyttes under post 21 og 62

Komiteens merknader

3.13.8 Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.m.

Komiteens merknader

3.14 Kap. 847 EUs ungdomsprogram

3.14.1 Post 1 Driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

3.15 Kap. 3847 EUs ungdomsprogram

3.15.1 Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen