Søk

Innhold

2. Regjeringens hovedprioriteringer – Sammendrag fra Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok

2.1 Barne- og familiedepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

  • kvalitetsløftet i barnevernet

  • det statlige institusjonstilbudet i barnevernet

  • arbeid mot barne- og ungdomskriminalitet

  • kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

Hoveddelen av Barne- og familiedepartements samlede budsjett går til stønadsordningene til barnefamilier, hvorav foreldrepenger ved fødsel og barnetrygden utgjør de største utgiftspostene. Barnevernet er også en vesentlig del av departementets budsjett og omfatter blant annet drift av det statlige barnevernet og utviklings- og kompetansehevingstiltak. Departementets budsjett omfatter i tillegg tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, samt bevilgninger til forbrukerpolitikken.

Regjeringen vil i 2026 iverksette tiltak for å styrke kvaliteten i barnevernet, jf. Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet). Tiltakene skal særlig bedre tilbudet til barn som ikke kan bo hjemme hos sine foreldre.

De overordnede målene på institusjonsområdet i barnevernet er ivaretakelse av bistandsplikten og god kostnadskontroll. I tillegg vil oppfølging av områdegjennomgangen av institusjonsbarnevernet og kvalitetsløftet med en ny retning for institusjonstilbudet være hovedprioriteringer fremover. Det er anslått at flere barn vil ha behov for institusjonsplassering i 2026. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kjøp av private institusjonsplasser med nesten 550 mill. kroner for å ivareta bistandsplikten.

På familie- og oppvekstområdet har regjeringen prioritert 90 mill. kroner til økt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet i kommunene. Midlene vil i hovedsak gå til én-til-én-oppfølging av barn og unge som har begått kriminalitet, eller som en er alvorlig bekymret for. Målet er at hvert enkelt barn og ungdom, og deres familier, skal følges tett opp.

På familie- og oppvekstområdet er det også foreslått å redusere engangsstønaden til 60 000 kroner med virkning fra 1. juli. Den foreslåtte satsen knytter ytelsen nærmere til anslåtte utgifter ved å ha barn det første året.

På forbrukervernområdet foreslår regjeringen midler til digitale tilsynsverktøy for å styrke tilsynet med barn og unges forbrukervern i sosiale medier.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddsbevilgningen til bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg fra 300 mill. kroner til 400 mill. kroner i 2026. Forslaget følger opp tilsagnsfullmakten til kirkebygg i planperioden for bevaringsstrategien fra 2024 til 2054.

2.2 Kultur- og likestillingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kultur- og likestillingsdepartementet:

  • gode rammevilkår for frivillig sektor

  • økte tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner

  • tiltak mot desinformasjon

Regjeringen vil sørge for gode rammevilkår for frivillig sektor i form av forutsigbar finansiering og treffsikre støtteordninger. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt full merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 429 mill. kroner.

Musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer utgjør et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv. Den landsdekkende strukturen av kulturinstitusjoner er avgjørende for at befolkningen i hele landet skal ha tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. Regjeringen foreslår økte tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner. Nær 6,3 mrd. kroner foreslås fordelt til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer i 2026.

Regjeringens mål for mediepolitikken er å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet gjennom en åpen og opplyst samtale. Spredning av desinformasjon svekker den opplyste samtalen. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 37,5 mill. kroner til tiltak mot desinformasjon. Økningen er et ledd i arbeidet med å følge opp strategien om økt motstandskraft mot desinformasjon som regjeringen la frem våren 2025.